Jeg finner ikke tid i livet mitt til den nye man

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hei

Etter mange år som gift med en psykisk syk mann (paranoid, sjalu, psykotisk) klarte jeg for ett år siden å gå ifra han og vi er nå separert.

Det har vært flere tøffe, vonde år. Nå har jeg endelig fått det litt greit, men samarbeidet med barnefaren fungerer ikke. Han er lei seg, bitter og har sluttet behandlingen sin, tar heller ikke de medisiner legene vil ha han til å ta. Jeg kan ikke stole på at han er i form til å ha samvær med barna sine (to stk), som er i småskolealder.

Nå har jeg endelig fått litt glede inn i livet; har truffet en snill og god mann som også har barn fra tidligere forhold. Han gir meg gode følelser og får meg til å bli glad, respektert og likt.

Problemet er at jeg ikke finner tid til han! Han bor 1,5 times kjøretur unna. Og siden jeg har barna rundt med 24 t hver dag, er det skikkelig vanskelig. De har vært med og besøkt han en gang mens han hadde sine barn. Vi overnattet (jeg på sofaen), barna lekte (de er ganske jevngamle) og det var veldig koselig.

Problemet er barnevakt. Jeg har jo foreldre og søsken som kan være barnevakter, men jeg redd for å "bruke dem opp". er også litt redd for at den nye mannen vil backe ut når han forstår hvor vanskelig jeg har det, og hvor lite avlastning jeg har.

Jeg har så lite lyst til å gi slipp på han, han er så snill og god og gjør meg så glad.

Må jeg virkelig gi avall på denne gleden? Det er den andre mannen jeg har hatt i hele mitt liv (har vært sammen med barnefaren siden jeg var 16, klarte aldri å bryte med han selv om jeg ønsket det flere ganger), og nå føler jeg på en måte at jeg også fortjener litt kjærlighet....

[Gjest tjing]

Jeg kan ikke se at andre enn deg selv kan besvare dette spørsmålet.

[Rosavina]

Ro nå litt ned, da...

Dere får møtes når det passer.

[Gjest Ta det med ro]

Det er ikke så lenge siden jeg svarte deg i en annen tråd ang. skifteoppgjør, samvær og hvordan du skulle forholde deg til din eks.

Har du kontaktet advokat ennå for å få gjort opp boet og gjennomført skilsmissen?

Såvidt jeg vet er du ennå separert og du har ikke klart å stabilisere ditt og barnas liv pr. dd.

Du bør ikke innlede et altfor seriøst forhold ennå, før du har fått dette på plass.

Du er redd for at den nye skal innse hvor lite avlastning du har, men hva når han da evt. må forholde seg til din ustabile eks og konflikter som måtte oppstå i skilsmisseprosessen?

Det er vel ingen god start på et nytt forhold?

Og det er som regel en fordel å finne seg selv litt, før man stuper inn i et nytt forhold, særlig med din bakgrunn.

Du vil sannsynligvis ikke få så mye mer avlastning i fremtiden heller, men du kan kanskje avtale noe fast med venner/familie, slik at du kanskje kan ha en fast helg pr.mnd.

Men ellers må en eventuell partner forholde seg til at du har barna mer eller mindre 100% og være innstilt på det.

Jeg er også i den situasjonen at jeg er helt alene om omsorgen og sjeldent barnefri. Jeg finner likevel tid til å date innimellom, men da blir det hjemme hos meg etter barnas leggetid, eller vi legger det opp som en aktivitet med barn.

Ikke alt blir som man ønsker, men en voksen partner som er oppriktig interessert tar det med i betraktning og får ta et standpunkt ut fra det.

Jeg er den jeg er, med den pakken som følger med.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes du skal sette deg ned med han og være helt ærlig om situasjonen din.

Hvis han er en voksen mann, tror jeg han vil ha tålmodighet og forståelse for din situasjon.

[Gjest sjokoladeplaten]

Det er ikke så lenge siden jeg svarte deg i en annen tråd ang. skifteoppgjør, samvær og hvordan du skulle forholde deg til din eks.

Har du kontaktet advokat ennå for å få gjort opp boet og gjennomført skilsmissen?

Såvidt jeg vet er du ennå separert og du har ikke klart å stabilisere ditt og barnas liv pr. dd.

Du bør ikke innlede et altfor seriøst forhold ennå, før du har fått dette på plass.

Du er redd for at den nye skal innse hvor lite avlastning du har, men hva når han da evt. må forholde seg til din ustabile eks og konflikter som måtte oppstå i skilsmisseprosessen?

Det er vel ingen god start på et nytt forhold?

Og det er som regel en fordel å finne seg selv litt, før man stuper inn i et nytt forhold, særlig med din bakgrunn.

Du vil sannsynligvis ikke få så mye mer avlastning i fremtiden heller, men du kan kanskje avtale noe fast med venner/familie, slik at du kanskje kan ha en fast helg pr.mnd.

Men ellers må en eventuell partner forholde seg til at du har barna mer eller mindre 100% og være innstilt på det.

Jeg er også i den situasjonen at jeg er helt alene om omsorgen og sjeldent barnefri. Jeg finner likevel tid til å date innimellom, men da blir det hjemme hos meg etter barnas leggetid, eller vi legger det opp som en aktivitet med barn.

Ikke alt blir som man ønsker, men en voksen partner som er oppriktig interessert tar det med i betraktning og får ta et standpunkt ut fra det.

Jeg er den jeg er, med den pakken som følger med.

Nei, det er ingen god måte å starte et nytt forhold på. Det er jeg smertelig klar over. Jeg hadde jo ikke planlagt å bli forelsket, heller...det bare skjedde.

Har heller ikke ordnet opp i skiftet, men det håper jeg får til nå i nærmestet fremtid. det hadde vært mye lettere hvis min eks hadde vært i bedre form. Jeg får dårlig samvittighet for å jobbe med skiftet mens han er dårlig (selv om han med viten og vilje selv har sluttet med medisiner).

Får vel bare se hva som skjer fremover, må nesten gi den nye en anledning til å velge selv hva han vil.

[Mandolaika]

Nei, det er ingen god måte å starte et nytt forhold på. Det er jeg smertelig klar over. Jeg hadde jo ikke planlagt å bli forelsket, heller...det bare skjedde.

Har heller ikke ordnet opp i skiftet, men det håper jeg får til nå i nærmestet fremtid. det hadde vært mye lettere hvis min eks hadde vært i bedre form. Jeg får dårlig samvittighet for å jobbe med skiftet mens han er dårlig (selv om han med viten og vilje selv har sluttet med medisiner).

Får vel bare se hva som skjer fremover, må nesten gi den nye en anledning til å velge selv hva han vil.

Jeg unner deg virkelig en kjæreste nå og i slike tilfeller som her så må det være lov å legge _litt_ av fornuften til side og bare få kjenne på følelsen av å være lykkelig og ha det bra. Det er sikkert ungene dine tjent med også!

Noen ganger klarer man ikke vente, selv om man vet man rent fornuftsmessig burde gjort det. Kan være lov å følge hjertet av og til også.

[Gjest J31!]

Nei, det er ingen god måte å starte et nytt forhold på. Det er jeg smertelig klar over. Jeg hadde jo ikke planlagt å bli forelsket, heller...det bare skjedde.

Har heller ikke ordnet opp i skiftet, men det håper jeg får til nå i nærmestet fremtid. det hadde vært mye lettere hvis min eks hadde vært i bedre form. Jeg får dårlig samvittighet for å jobbe med skiftet mens han er dårlig (selv om han med viten og vilje selv har sluttet med medisiner).

Får vel bare se hva som skjer fremover, må nesten gi den nye en anledning til å velge selv hva han vil.

Hei,

Ikke noe svar på det du spør om, men ville bare si til deg at det er viktig at du tenker på deg selv og barna. Ikke bruk energien din på han..

Og som du sier selv - han har selv valgt å slutte med medisinene for så å bli dårlig igjen.

Vet det er vanskelig, og vel så det. Men det er svært viktig.

[Gjest sjokoladeplaten]

Hei,

Ikke noe svar på det du spør om, men ville bare si til deg at det er viktig at du tenker på deg selv og barna. Ikke bruk energien din på han..

Og som du sier selv - han har selv valgt å slutte med medisinene for så å bli dårlig igjen.

Vet det er vanskelig, og vel så det. Men det er svært viktig.

Hei

og takk :-)

Jeg vet det, og jeg synes jeg klarer det bedre enn før, å tenke på barna og meg selv.

Jeg vet at det er litt ufornuftig å tenke så mye på den nye fyren, men han er så snill og jeg blir glad av å snakke med han, så jeg klarer ikke la vær.

[Gjest J31!]

Hei

og takk :-)

Jeg vet det, og jeg synes jeg klarer det bedre enn før, å tenke på barna og meg selv.

Jeg vet at det er litt ufornuftig å tenke så mye på den nye fyren, men han er så snill og jeg blir glad av å snakke med han, så jeg klarer ikke la vær.

Jeg forstår deg. Hadde sikkert vært lettere for deg om dere ikke hadde barn sammen. Men prøv å ta avstand så godt du kan..

Tenker ofte på dere :-)

[Gjest sjokoladeplaten]

Jeg unner deg virkelig en kjæreste nå og i slike tilfeller som her så må det være lov å legge _litt_ av fornuften til side og bare få kjenne på følelsen av å være lykkelig og ha det bra. Det er sikkert ungene dine tjent med også!

Noen ganger klarer man ikke vente, selv om man vet man rent fornuftsmessig burde gjort det. Kan være lov å følge hjertet av og til også.

Hei

Ja, det er veldig vanskelig å la være når han er så søt og hyggelig - jeg liker han kjempegodt. Synes på en måte jeg fortjener å kjenne på gode gode følelsene etter at det kjipe som har vært også.

men om han backer ut pga alle problemene, det har jeg ingen garanti imot. Det må bli hans valg. I så fall kommer jeg til å bli ganske trist, tror jeg, for han har allerede gjort et ganske sterkt inntrykk på meg. Det er så deilig å snakke med en mann som respekterer meg, som er snill og gir så mye fint tilbake...

[Gjest sjokoladeplaten]

Jeg forstår deg. Hadde sikkert vært lettere for deg om dere ikke hadde barn sammen. Men prøv å ta avstand så godt du kan..

Tenker ofte på dere :-)

Takk igjen!

Ja, alt hadde vært lettere om ikke det var barn inne i bildet. De savner han også, han har ikke gitt lyd fra seg siden romjulen. Han er bare såret og bitter, og slett ikke frisk :-( Så jeg kan ikke regne med han som noen fullverdig forelder nå.

Egentlig synes jeg barna har taklet alt dette overraskende bra, men det er klart at de savner han!

[Mandolaika]

Hei

Ja, det er veldig vanskelig å la være når han er så søt og hyggelig - jeg liker han kjempegodt. Synes på en måte jeg fortjener å kjenne på gode gode følelsene etter at det kjipe som har vært også.

men om han backer ut pga alle problemene, det har jeg ingen garanti imot. Det må bli hans valg. I så fall kommer jeg til å bli ganske trist, tror jeg, for han har allerede gjort et ganske sterkt inntrykk på meg. Det er så deilig å snakke med en mann som respekterer meg, som er snill og gir så mye fint tilbake...

Ja, jeg forstår det godt og tror jeg ville tenkt likt.

[Gjest J31!]

Takk igjen!

Ja, alt hadde vært lettere om ikke det var barn inne i bildet. De savner han også, han har ikke gitt lyd fra seg siden romjulen. Han er bare såret og bitter, og slett ikke frisk :-( Så jeg kan ikke regne med han som noen fullverdig forelder nå.

Egentlig synes jeg barna har taklet alt dette overraskende bra, men det er klart at de savner han!

Vet ikke hvorvidt han kan velge å styre dette selv eller ikke - eller om det rett og slett er sykdommen som styrer han.. men at det er en vanskelig situasjon - ja, det har jeg forståelse for. Det er nå iallfall en trøst håper jeg, at barna takler det bra.

[Gjest ta det med ro]

Nei, det er ingen god måte å starte et nytt forhold på. Det er jeg smertelig klar over. Jeg hadde jo ikke planlagt å bli forelsket, heller...det bare skjedde.

Har heller ikke ordnet opp i skiftet, men det håper jeg får til nå i nærmestet fremtid. det hadde vært mye lettere hvis min eks hadde vært i bedre form. Jeg får dårlig samvittighet for å jobbe med skiftet mens han er dårlig (selv om han med viten og vilje selv har sluttet med medisiner).

Får vel bare se hva som skjer fremover, må nesten gi den nye en anledning til å velge selv hva han vil.

Selv om det ikke er en ideellt tidspunkt,så kan du likevel legge til rette for at det kan vokse.

Det er derfor jeg råder deg til å ta tak i det gamle gruffet snarest, slik at du kan rydde disse problemene av veien og lage plass til noe nytt.

Å kjøre dette parallellt er ikke å anbefale.

Det blir ikke lettere å hanskes med skilmissen ved å fortrenge det, som jeg opplever at du gjør. Du utsetter denne prosessen fordi du finner det ubehagelig og vondt å ta tak i.

Men før eller siden må du, og nå er vel bedre enn siden?

Jeg føler med deg og skjønner at du er i en vanskelig situasjon og forstår dillemmaet ditt.

Men jeg tror ikke det er rikig å pakke det inn i bomull, så jeg er ganske direkte med deg.

Som jeg også så tidligere, fokuser på hva som gavner deg og barn før du sliter deg ut. Det er slitsomt å være forelsket også, som om du rydder opp med din eks, så frigjør du krefter til å pleie forelskelsen :-)

[Gjest jul med din glede]

Ikke tenk for mye på hva som kommer til å skje. Uansett så er dette ikke så lett i en slik situasjon, og om han velger å trekke seg så trenger det ikke å være pga. din livssituasjon.

At du er usikker er normalt og helt vanlig. Prøv så godt du kan å nyte følelsene og la alle bekymringer flyte i luften. Gi dere tid begge to til å bli kjent med hverandre. Dere har ikke hastverk.

[Gjest sjokoladeplaten]

Selv om det ikke er en ideellt tidspunkt,så kan du likevel legge til rette for at det kan vokse.

Det er derfor jeg råder deg til å ta tak i det gamle gruffet snarest, slik at du kan rydde disse problemene av veien og lage plass til noe nytt.

Å kjøre dette parallellt er ikke å anbefale.

Det blir ikke lettere å hanskes med skilmissen ved å fortrenge det, som jeg opplever at du gjør. Du utsetter denne prosessen fordi du finner det ubehagelig og vondt å ta tak i.

Men før eller siden må du, og nå er vel bedre enn siden?

Jeg føler med deg og skjønner at du er i en vanskelig situasjon og forstår dillemmaet ditt.

Men jeg tror ikke det er rikig å pakke det inn i bomull, så jeg er ganske direkte med deg.

Som jeg også så tidligere, fokuser på hva som gavner deg og barn før du sliter deg ut. Det er slitsomt å være forelsket også, som om du rydder opp med din eks, så frigjør du krefter til å pleie forelskelsen :-)

Takk for gode råd! egentlig vet jeg det jo allerede, men det er jo veldig fint med et spark bak ;-)

Skal ta tak i det til uka, ringe nødvendige personer som kan hjelpe meg ut av knipa.

Og ja, det er slitsomt å være forelsket. Det gjør det vanskelig å tenke rasjonelt, konsentrere seg på jobb og være mentalt til stede...rare greier.

[Gjest sjokoladeplaten]

Ikke tenk for mye på hva som kommer til å skje. Uansett så er dette ikke så lett i en slik situasjon, og om han velger å trekke seg så trenger det ikke å være pga. din livssituasjon.

At du er usikker er normalt og helt vanlig. Prøv så godt du kan å nyte følelsene og la alle bekymringer flyte i luften. Gi dere tid begge to til å bli kjent med hverandre. Dere har ikke hastverk.

Takk. Skal prøve å ikke analysere så mye. Ta dagene litt etter som de kommer.

Først må jeg ordne opp i det gamle forholdet mitt. "Ferdigstille" bruddet på en måte....

[Gjest sjokoladeplaten]

Jeg synes du skal sette deg ned med han og være helt ærlig om situasjonen din.

Hvis han er en voksen mann, tror jeg han vil ha tålmodighet og forståelse for din situasjon.

Ja, han har jo fått det med seg. Og har ikke backet ut enda, heldigvis. får vel bare se hvordan det går, og la vær å analysere så mye...

[fargeklatten]

Hvis din nye mann mener å ha et alvorlig forhold til deg, ja, så godtar han at barna er tilstede.

Det er jo det samme som om man var samboere. Ungene er der og man legger opp de intime stundene etter det.

Vil han ha mer fritid uten barn med deg så får han finne seg en annen kvinne. Men siden du sier at han er så snill og god, så må du også tro på ham at han godtar hele din pakkeløsning.

Hvorfor ikke kommunisere med ham istedenfor oss her inne? Si rett ut hva du tenker og føler og er redd for? Gi nå litt mannfolk litt kredit for at de faktisk forstår problemer !