Om moteklær og merker

[Gjest også en mamma]

I lys av trådenunder her om moteklær kom jeg til å tenke på noe.

Er dere som foreldre bevisst på den innflytelsen dere har i forhold til dette? Bruker dere merkeklær selv? Har dere kjøpt merkeklær til barna da de var små? Hva med vogner, bilstoler, PC, mobiltelefon? Kjøper du "hva som helst" eller er det viktig at det er et bestemt merke?

Og når barnet kommer hjem og har "dilla" på Hannah Montana - oppmuntrer du "dillen" gjennom å kjøpe alt du kommer over med Hannah Montana på? (Sokker, adventskalender, filmer, penal...) Eller når den lille gutten blir hekta på Kaptein Sabeltann - får han sverd, hatt, filmer, t-skjorte...?

Jeg anser meg selv som rimelig bevisst på dette. Jeg er litt nøye på merker selv. Ikke på klær, hvis jeg skal være ærlig, men på mange andre ting. Og dette vet jo ungene, selvsagt.

Vi har liksom så lett for å "skylde på" de andre ungdommene (og foreldrene deres som er så teite og kjøper noe vi ikke har råd til å matche), men er vi ikke egentlig med på å skape merke-hysteri i barna våre helt fra før de er født?

Meninger?

[Katt-ja]

Føler meg ikke skyldig her - har aldri selv vært opptatt av klær og merker. Nesten tvert imot - litt anti-snobb.

Likevel har nok ungene kommet dit etterhvert som de vokste til - men det kan jo være unntaket som bekrefter regelen...:-)

[Gjest Elextra]

Jeg må innrømme at jeg er bevisst på merker selv, og jeg er nok litt "snobb" på den måten at jeg liker ting fra noen merker bedre enn fra andre. Liker imidlertid ikke (snarere misliker) synlige merker på klær, jeg liker mer "kvalitetsbeskjeden" som ligger i neon merker.

Imidlertid er jeg bevisst på ikke å fremheve merker og merkebevissthet overfor barna. Det kan dog hende at jeg ubevisst overfører noe av dette likevel. Men om de blir kvalitetsbevisste, og foretrekker kvalitet fremfor kvantitet, er det ikke meg i mot, så lenge det ikke blir for mye snobberi.

[Speak]

Selvsagt er vi foreldre viktige forbilder her.

Jeg kjøper jeg ofte billigere merkeklær (Jean Paul) til meg selv. De er holdbare og klassiske. Og ettersom jeg kjøper lite klær, så synes jeg det er greit.

Jeg ser på snuppa at ho har nok lært bedre å handle på salg enn å handle merkeklær. Ho får bittelitt av slike "moteklær" som Hannah Montana osv., men ikke mye.

Jeg fokuserer også på at det skal være praktiske klær. Altså at sko, yttertøy osv. skal være Goretex o.l. Det ser det også ut som ho har fått med seg og legger vekt på selv.

Spennende å se når ho blir eldre. Ho er jo bare 10 nå.

[Gjest Elextra]

Forøvrig tror jeg venner og omgangskrets har langt mer å si når det gjelder ungdommers merkebevissthet enn foreldrene.

[Glimtipper]

Jeg er totalt uinteressert i merker, enten jeg kjøper en TV eller joggesko. Det eneste jeg er opptatt av i forhold til klær er om de bruker barnearbeid eller ikke. Bortsett fra det forholder jeg meg til forbrukertester når det kommer til MP3-spillere, laptopper osv.

Jeg vet ennå ikke om guttungen kommer til å bli merkebevisst. Han har ingen merkeleker, bortsett fra noe Ben10 som farfaren og farmoren kjøper til han.

[Gjest også en mamma]

Forøvrig tror jeg venner og omgangskrets har langt mer å si når det gjelder ungdommers merkebevissthet enn foreldrene.

Nja. At andre ungdommer har større påvirkning enn foreldrene er det vel ingen tvil om. Men de andre ungdommene har også foreldre, og i alle fall under 15-16 års alder er det ikke mange av barna / ungdommene som selv kan finansiere egne klær. Så det må jo være noen foreldre som kjøper merkeklær til barna / ungdommene sine?

[laban]

Våre unger har vokst opp med merker som et ukjent begrep og shopping som et nødvendig onde. De har et av landets minst klesbevisste foreldrepar.

Datteren vår lærte likevel hva som var "in". Først av de store jentene i barnehagen, senere av de andre jentene på skolen, først og fremst av de som hadde eldre søstre. Spesielt i 7. klasse var det mange historier om hva man måtte ha når man gikk på ungdomsskolen, for det hadde storesøstrene til "Kaja og Maja" fortalt.

I løpet av 8. klasse fant hun selv ut hvordan spillet foregår: At det ikke nødvendigvis hjelper å ha kule merkeklær, fordi de ultrakule bertene vil omdefinere reglene dersom de "vanlig dødelige" begynner å gå i de samme klærne som de selv gjør. Så den epoken ble kort og rimelig for vårt vedkommende.

Jeg var nok "flinkest" til å følge opp da hun var hekta på Sesam Stasjon og deretter Løvenes Konge. Men de lekene og klærne ble brukt til siste trevl - jeg har fortsatt noen Lion King-plagg jeg ikke får lov å kaste, i tilfelle hun skulle få egne barn.

Lillebroren (snart 11 år) bryr seg ikke så mye, bare han får OK sportsutstyr, spesielt fotballdrakter. Han har oppdaget at det finnes stilige og dyre boxershorts, ellers tror jeg ikke han vet noe om merkeklær. Får han også en "periode" som ung tenåring, skal vi nok klare det også.

Vi er ikke spesielt pedagogiske eller bevisste på denslags, det faller bare ikke naturlig for oss å tenke merker eller mote.

[Gjest J31!]

Nei, er ikke opptatt av det.

Men vil at det skal se ok ut da, noe datteren min ikke alltid er så enig i.. Hun blir nok litt påvirket av det som er in, men hun er kreativ, og "setter sammen" div antrekk fra det hun har.

Barna mine er forøvrig født med "tilbud" i panna, og de godtar at vi ikke kjøper dyre klær, eller venter til et ønskelig klesplagg kommer på salg:-)

[laban]

Nja. At andre ungdommer har større påvirkning enn foreldrene er det vel ingen tvil om. Men de andre ungdommene har også foreldre, og i alle fall under 15-16 års alder er det ikke mange av barna / ungdommene som selv kan finansiere egne klær. Så det må jo være noen foreldre som kjøper merkeklær til barna / ungdommene sine?

Selvfølgelig er det noen som får de merkeklærne de ønsker seg. Mange kjøper f.eks. heller en jakke i det merket ungdommen vil ha, framfor en jakke som ikke vil bli brukt.

Det er nok også mange som gir etter for press dersom det gis inntrykk av at sosial aksept i venneflokken har med klærne å gjøre. Har man råd til det, er det ikke alltid så lett å holde igjen av prinsipielle årsaker hvis datteren din påstår hun vil bli utstøtt hvis hun ikke får den buksa.

[cecily]

Jeg har bare en treåring enda, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli en teit mamma, som kjøper "alt".

[Gjest Elextra]

Nja. At andre ungdommer har større påvirkning enn foreldrene er det vel ingen tvil om. Men de andre ungdommene har også foreldre, og i alle fall under 15-16 års alder er det ikke mange av barna / ungdommene som selv kan finansiere egne klær. Så det må jo være noen foreldre som kjøper merkeklær til barna / ungdommene sine?

Hvilke klær foreldrene kjøper til barna og hvilke klær og merker barna ønsker seg er to ulike ting.

Selv var jeg temmelig merkebevisst allerede i 14-15-årsalderen og ønsket meg ofte dyrere klær eller penger til klær til jul og bursdager. Hadde også vaskejobb ved siden av skole som tildels gikk til å kjøpe de klærne jeg ville ha (var ikke store mengdene, men ting var jo forholdsmessig enda dyrere da). Fra foreldrene mine fikk jeg stort sett bare rimelige ting, så jeg måtte eventuelt spe på selv.

Var nok sterkt påvirket av skolemiljøet, ja.

[Lillemus]

Når det gjelder klær og "bruksprodukter" er jeg ikke særlig opptatt av merker og det kan godt hende det smitter over på ungene.

Men jeg innrømmer at de jo har en del ting og tang med f.eks. Pokemon, Hannah Montana og sånt... Har ikke satt det i sammenheng egentlig, spesielt fordi omtrent alt Snuppa har av Pet SHop-ting har hun spart til selv. )

[Gjest Elextra]

Jeg har bare en treåring enda, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli en teit mamma, som kjøper "alt".

''Jeg har bare en treåring enda, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli en teit mamma, som kjøper "alt".''

Haha, har du ikke engang litt ambisjoner om å motstå kjøpepresset?

[Gjest Tatjana]

''Har dere kjøpt merkeklær til barna da de var små? Hva med vogner, bilstoler, PC, mobiltelefon? Kjøper du "hva som helst" eller er det viktig at det er et bestemt merke?''

Det er to forskjellige ting her, syns jeg. For når det kommer til ting som bilseter da kjøpte vi det mente var best og sikrest, ut i fra tester og tilgjengelig informasjon. Uavhengig av pris og merke, fordi vi hadde råd til det. Jeg går ikke på akkord med sikkerheten kun fordi jeg vil motvirke motepress.

Det samme gjaldt til dels for barnevogner. Jeg kjøpte vogner som jeg mente var solide, trygge og gode. Basert på tester og egen og andres erfaringer. Og så valgte jeg i tillegg noe jeg syntes var fint å se på.

Merkeklær har vi aldri kjøpt. Vi er svært lite merkebevisste. Mine barn hadde klær fra Cubus, H&M og slikt. De har aldri hatt et eneste Reima-plagg en gang.

Pc og mobiltelefon har jeg svært lite greie på. Jeg liker å ha en annerledes mobil, og det har jeg skaffet meg. Den er nå så gammel at den snart er moden for museum, men den fungerer helt fint og jeg har ingen planer om å skifte den ut.

''Og når barnet kommer hjem og har "dilla" på Hannah Montana - oppmuntrer du "dillen" gjennom å kjøpe alt du kommer over med Hannah Montana på? (Sokker, adventskalender, filmer, penal...) Eller når den lille gutten blir hekta på Kaptein Sabeltann - får han sverd, hatt, filmer, t-skjorte...?''

Ja og nei. Mine barn, stakkars, må pent spare penger til det jeg definerer som "unødvendig dilldall", men det er klart at det hender de får noen smågaver. Når en av oss har vært på jobbreise i byen for eksempel. Og da er det greit å kjøpte noe jeg _vet_ de vil bli glade for og ønsker seg, fremfor å bevisst unngå alt som de digger bare fordi jeg ikke vil skape merkepress.

Jeg mener selv at vi har en fornuftig balansegang.

[cecily]

''Jeg har bare en treåring enda, men jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bli en teit mamma, som kjøper "alt".''

Haha, har du ikke engang litt ambisjoner om å motstå kjøpepresset?

Egentlig ikke.

Jeg mener, fjas og tull kjøper jeg ikke, men jeg kommer ikke til å være den som sier nei til ting som kan ikke er fjas eller koster mer enn vi har råd til. Men jeg kan se inn på rommet til småen nå og konstatere at leker, klær og utstyr er på plass allerede. Han blir oppriktig glad for lekene han får og har og så lenge vi har råd til det og glede av det selv, så tror jeg ikke vi vil forandre oss så mye.

Jeg er ikke helt med i anti-kjøpe-klubben, tror jeg.

[Gjest Elextra]

Egentlig ikke.

Jeg mener, fjas og tull kjøper jeg ikke, men jeg kommer ikke til å være den som sier nei til ting som kan ikke er fjas eller koster mer enn vi har råd til. Men jeg kan se inn på rommet til småen nå og konstatere at leker, klær og utstyr er på plass allerede. Han blir oppriktig glad for lekene han får og har og så lenge vi har råd til det og glede av det selv, så tror jeg ikke vi vil forandre oss så mye.

Jeg er ikke helt med i anti-kjøpe-klubben, tror jeg.

''Jeg er ikke helt med i anti-kjøpe-klubben, tror jeg.

''

Nei, det er ikke jeg heller, men jeg har visse ambisjoner om ikke å bidra unødvendig til kjøpepresset når barna mine blir litt større.

[cecily]

''Jeg er ikke helt med i anti-kjøpe-klubben, tror jeg.

''

Nei, det er ikke jeg heller, men jeg har visse ambisjoner om ikke å bidra unødvendig til kjøpepresset når barna mine blir litt større.

Jeg derimot skal prakke på dem ny laptop og mobil hvert år c",)

Alt med måte, tenker jeg, men jeg er ærlig og sier at jeg ikke er av dem som skal kjøpe alt brukt, billigst mulig, minst mulig og alt skal være så fornuftig. Men jeg kommer ikke til å blakke meg på dem.

Jeg kjøper ikke merkeklær i hverdagsklær, men av dresser og sko og luer så er det Reima, Kivat, Geox, Ecco, Superfit som gjelder. Jeg sparer heller ikke på vogner, poser, bilseter og slikt. Og leker kjøper vi langt oftere enn til jul og bursdag. Det er mer slik jeg tenker.

[3jentemor]

Der er vel ingen som kan fri sig fra at vi som forældre påvirker ungerne med det vi synes er vigtigt.

De som er glad i skoven, fjellet, søen etc prioriterer friluftsudstyr højt og køber mere/bedre/dyrere/mere avanceret udstyr og tøj af den type udstyr end andre.

De som er glad i fodbold priorieterer ofte fodboldklær, fodboldbilletter etc.

De som er glad i film prioriterer at købe film, gå på kino, se film på TV senere kvelden end andre.

De som driver gårdsbrug prioriterer dyr, har ofte flere kjæledyr etc end andre.

De som er glad i rejser, prioriterer det.

Problemstillingen kommer jo gerne op når barnet ønsker at få noget prioriteret højere end forældrene har tænkt sig. Enten det er at få hund, når forældrene ikke har tid/lyst/energi/plads/økonomi - eller det er at få Peak Performance softshell fordi den er fin og veninden har fået den.

Med undtag af nogle ganske få herinde, som har problemer med at få økonomien til at hænge sammen så er det mit indtryk at de allerfleste har såpas god økonomi at de har et eller andet område som de prioriterer at bruge sine penge på. Enten det er tøj, mobil, gps eller noget helt andet.

Hos os varierer det hvad ungerne ønsker at få prioriteret højere end vi forældre, men alle har hvert sit område hvor de ønsker sig lidt mere end vi vil strække os til.

[Axcia]

Der er vel ingen som kan fri sig fra at vi som forældre påvirker ungerne med det vi synes er vigtigt.

De som er glad i skoven, fjellet, søen etc prioriterer friluftsudstyr højt og køber mere/bedre/dyrere/mere avanceret udstyr og tøj af den type udstyr end andre.

De som er glad i fodbold priorieterer ofte fodboldklær, fodboldbilletter etc.

De som er glad i film prioriterer at købe film, gå på kino, se film på TV senere kvelden end andre.

De som driver gårdsbrug prioriterer dyr, har ofte flere kjæledyr etc end andre.

De som er glad i rejser, prioriterer det.

Problemstillingen kommer jo gerne op når barnet ønsker at få noget prioriteret højere end forældrene har tænkt sig. Enten det er at få hund, når forældrene ikke har tid/lyst/energi/plads/økonomi - eller det er at få Peak Performance softshell fordi den er fin og veninden har fået den.

Med undtag af nogle ganske få herinde, som har problemer med at få økonomien til at hænge sammen så er det mit indtryk at de allerfleste har såpas god økonomi at de har et eller andet område som de prioriterer at bruge sine penge på. Enten det er tøj, mobil, gps eller noget helt andet.

Hos os varierer det hvad ungerne ønsker at få prioriteret højere end vi forældre, men alle har hvert sit område hvor de ønsker sig lidt mere end vi vil strække os til.

Veldig bra innlegg.