Om moteklær og merker

[avidi]

Våre unger har vokst opp med merker som et ukjent begrep og shopping som et nødvendig onde. De har et av landets minst klesbevisste foreldrepar.

Datteren vår lærte likevel hva som var "in". Først av de store jentene i barnehagen, senere av de andre jentene på skolen, først og fremst av de som hadde eldre søstre. Spesielt i 7. klasse var det mange historier om hva man måtte ha når man gikk på ungdomsskolen, for det hadde storesøstrene til "Kaja og Maja" fortalt.

I løpet av 8. klasse fant hun selv ut hvordan spillet foregår: At det ikke nødvendigvis hjelper å ha kule merkeklær, fordi de ultrakule bertene vil omdefinere reglene dersom de "vanlig dødelige" begynner å gå i de samme klærne som de selv gjør. Så den epoken ble kort og rimelig for vårt vedkommende.

Jeg var nok "flinkest" til å følge opp da hun var hekta på Sesam Stasjon og deretter Løvenes Konge. Men de lekene og klærne ble brukt til siste trevl - jeg har fortsatt noen Lion King-plagg jeg ikke får lov å kaste, i tilfelle hun skulle få egne barn.

Lillebroren (snart 11 år) bryr seg ikke så mye, bare han får OK sportsutstyr, spesielt fotballdrakter. Han har oppdaget at det finnes stilige og dyre boxershorts, ellers tror jeg ikke han vet noe om merkeklær. Får han også en "periode" som ung tenåring, skal vi nok klare det også.

Vi er ikke spesielt pedagogiske eller bevisste på denslags, det faller bare ikke naturlig for oss å tenke merker eller mote.

HAr samme erfaring som deg dateren min Laban, de er jo jevngamle. Det var mye løvenes konge og sesam stasjon for henne også da hun var liten. Nå betyr komfort og kvalitet mer enn merke for henne.

Junior derimot har ikke brydd seg om slike ting og ikke vært så nøye på hva han har hatt på seg av klær. Men nå er han snart 12 og jeg begynner å merke at han ikke vil gå alle slags klær. Nå skal det helst være DC og swag for det har de andre guttene i gata.

Han får et slikt plagg av og til til jul eller bursdag, men vi har ikke råd til å henge med på merkekarusellen

[morsan]

Veldig bra innlegg.

Enig.

[morsan]

Når det gjelder klær og "bruksprodukter" er jeg ikke særlig opptatt av merker og det kan godt hende det smitter over på ungene.

Men jeg innrømmer at de jo har en del ting og tang med f.eks. Pokemon, Hannah Montana og sånt... Har ikke satt det i sammenheng egentlig, spesielt fordi omtrent alt Snuppa har av Pet SHop-ting har hun spart til selv. )

''Når det gjelder klær og "bruksprodukter" er jeg ikke særlig opptatt av merker ''

Ergo intet poeng i å kjøpe dyre Devold ulltrøyer når det fonnes så mange billige trøyer av mer ukjent merke? ;-)

[jubalong70]

Jeg tror absolutt at du er inne på noe veldig riktig...

[morsan]

Jeg begynner med det siste du skrev:

''Vi har liksom så lett for å "skylde på" de andre ungdommene (og foreldrene deres som er så teite og kjøper noe vi ikke har råd til å matche), men er vi ikke egentlig med på å skape merke-hysteri i barna våre helt fra før de er født?''

Ja, jeg tror helt klart at foreldrenes innstilling til slik kan ha stor betydning, selv om jeg antar presset fra jevnaldrede er størst. Har man vokst opp i en familie der det fra fødselen av har vært lagt veldig stor vekt på merker, tror jeg dette smitter over på barna også, allurat som mye annet foreldrene er opptatt av.

Jeg prøver å være bevisst på min innflytelse både når det gjelder dette og på andre felter, men svært mye sniker seg selvsagt ubevisst inn i et ungt og påvirkelig barnesinn.

Jeg er ganske lite opptatt av merkeklær selv, det viktigste er at klærne ser bra ut. Og for enkelte plagg er også kvaliteten ekstra viktig, og da kan et bestemt merke borge for kvalitet. Men jeg synes det er artig med enkelte designerobjekter, som f eks en veske eller to. :-)

Jeg kan nok være mye mer bestemt på at det kun er ett bestemt merke som "går an" når det gjelder mat enn klær, som f eks at det er helt uaktuelt med noe annet enn Mills kaviar eller Stabburets makrell i tomat. (Mens maiskorn kan være fra hvilket merke som helst)

''Har dere kjøpt merkeklær til barna da de var små? ''

Vi har ihvertfall IKKE kjøpt LaCoste o.l. da han var liten. Folk får gjøre som de vil, men jeg stusser litt når jeg ser babyer i dyre merkeklær.... Men et par litt dyrere parkdresser har han hatt, og vi har alltid prøvd å kjøpe kvalitetssko (typisk Gore-Tex om vinteren osv), skinnsko i gode barnemerker til sommerbruk.

Jeg synes det er et helt annet spørsmål å kjøpe kjente merker når det gjelder "vogner, bilstoler, PC, mobiltelefon" osv, da kvalitet er veldig viktig her. Men det er ikke noe poeng i seg selv at det skal være _dyrt_, men ofte er det sammenheng mellom det du betaler og det du får når det gjelder slike type varer.

Om ulike "diller" som barn har: Vi har nok lettere skaffet ting dersom dette er noe som brukes i lek og som stimulerer barns fantasi, enn klær og "pynt". Derfor er f eks et sverd til en gutt som vil leke Sabeltann noe vi ikke har hatt betenkeligheter med å kjøpe ut fra et merkepress-synspunkt. Men han fikk ikke fullt originalt Sabeltann-kle-seg-ut-klær: Jeg sydde selv en hatt av filt, og dekorerte med gullbånd og gullmaling, og moren min sydde gullbånd på en gammel selskapsjakke i taft og vips så hadde han "Sabeltann-frakk". Funket like bra i leken:-)

Det er først det siste året, fra han var ca 11,5 år, at han har fått enkelte merkeplagg som blandes opp med plaggene fra H&M, Cubus osv.

Ellers tar jeg med en historie om en venn av meg som da vi var ca 18-20 år var såååå opptatt av å ta avstand fra merkeklær. Men selv hadde han brukt en liten formue på fjellklær, sekk osv fra Fjällräven mm...;-) Det er noen som ikke ser skogen for bare trær! :-)

[Axcia]

''Når det gjelder klær og "bruksprodukter" er jeg ikke særlig opptatt av merker ''

Ergo intet poeng i å kjøpe dyre Devold ulltrøyer når det fonnes så mange billige trøyer av mer ukjent merke? ;-)

*hehe*

[Axcia]

Jeg begynner med det siste du skrev:

''Vi har liksom så lett for å "skylde på" de andre ungdommene (og foreldrene deres som er så teite og kjøper noe vi ikke har råd til å matche), men er vi ikke egentlig med på å skape merke-hysteri i barna våre helt fra før de er født?''

Ja, jeg tror helt klart at foreldrenes innstilling til slik kan ha stor betydning, selv om jeg antar presset fra jevnaldrede er størst. Har man vokst opp i en familie der det fra fødselen av har vært lagt veldig stor vekt på merker, tror jeg dette smitter over på barna også, allurat som mye annet foreldrene er opptatt av.

Jeg prøver å være bevisst på min innflytelse både når det gjelder dette og på andre felter, men svært mye sniker seg selvsagt ubevisst inn i et ungt og påvirkelig barnesinn.

Jeg er ganske lite opptatt av merkeklær selv, det viktigste er at klærne ser bra ut. Og for enkelte plagg er også kvaliteten ekstra viktig, og da kan et bestemt merke borge for kvalitet. Men jeg synes det er artig med enkelte designerobjekter, som f eks en veske eller to. :-)

Jeg kan nok være mye mer bestemt på at det kun er ett bestemt merke som "går an" når det gjelder mat enn klær, som f eks at det er helt uaktuelt med noe annet enn Mills kaviar eller Stabburets makrell i tomat. (Mens maiskorn kan være fra hvilket merke som helst)

''Har dere kjøpt merkeklær til barna da de var små? ''

Vi har ihvertfall IKKE kjøpt LaCoste o.l. da han var liten. Folk får gjøre som de vil, men jeg stusser litt når jeg ser babyer i dyre merkeklær.... Men et par litt dyrere parkdresser har han hatt, og vi har alltid prøvd å kjøpe kvalitetssko (typisk Gore-Tex om vinteren osv), skinnsko i gode barnemerker til sommerbruk.

Jeg synes det er et helt annet spørsmål å kjøpe kjente merker når det gjelder "vogner, bilstoler, PC, mobiltelefon" osv, da kvalitet er veldig viktig her. Men det er ikke noe poeng i seg selv at det skal være _dyrt_, men ofte er det sammenheng mellom det du betaler og det du får når det gjelder slike type varer.

Om ulike "diller" som barn har: Vi har nok lettere skaffet ting dersom dette er noe som brukes i lek og som stimulerer barns fantasi, enn klær og "pynt". Derfor er f eks et sverd til en gutt som vil leke Sabeltann noe vi ikke har hatt betenkeligheter med å kjøpe ut fra et merkepress-synspunkt. Men han fikk ikke fullt originalt Sabeltann-kle-seg-ut-klær: Jeg sydde selv en hatt av filt, og dekorerte med gullbånd og gullmaling, og moren min sydde gullbånd på en gammel selskapsjakke i taft og vips så hadde han "Sabeltann-frakk". Funket like bra i leken:-)

Det er først det siste året, fra han var ca 11,5 år, at han har fått enkelte merkeplagg som blandes opp med plaggene fra H&M, Cubus osv.

Ellers tar jeg med en historie om en venn av meg som da vi var ca 18-20 år var såååå opptatt av å ta avstand fra merkeklær. Men selv hadde han brukt en liten formue på fjellklær, sekk osv fra Fjällräven mm...;-) Det er noen som ikke ser skogen for bare trær! :-)

Enig.

[Lillemus]

''Når det gjelder klær og "bruksprodukter" er jeg ikke særlig opptatt av merker ''

Ergo intet poeng i å kjøpe dyre Devold ulltrøyer når det fonnes så mange billige trøyer av mer ukjent merke? ;-)

Ok, jeg skulle spesifisert "klær til daglig bruk, ikke ulltøy eller sportsklær". ;o)

[fargeklatten]

Jeg kjøper merkevarer når det er handling til huset. Er lei av ikea kvalitet/europris/nille opplegget. Har vært gjennom dette og har nå råd til å kjøpe design som jeg synes er råkult.

Men klær har jeg aldri hatt noe forhold til. Der kjøpes at fra cubus til sparkjøp og andre kjedeforretninger. Vi handler på salg og er ekstra fornøyde når kappahl har halv pris av rød pris. .masse gode varp vi kan gjøre og barna våre er fornøyde siden klærne på salget fortsatt er aktuelle i deres øyne. Jeg liker å kjøpe billige klær som jeg kan få lov til å bli lei av og kjøpe nytt når ny mote blir for fremtredende i forhold til klær jeg har i skapet.

Uansett tror jeg ikke at man kan leve uten å snakke om eller kjøpe noe som er direkte merkebetont. I vår kommersielle verden og all info via tv og pc så vil skolebarn automatisk vite noe om forskjeller. Blant vennegjengen vil det også bli tydeligere når de blir større.

Det viktigste er å bestemme seg for hvor mye penger man vil bruke i et budsjett og forholde seg til dette. Hele familien kan komme med ønsker og så får man en ting eller ti ting avhengig av pris. Men dette valget kan gjøres sammen med ungene og forbereder dem jo bevisst på å bruke penger som man har og samtidig ikke kan ta seg råd til. Prioritering er en god lærdom å ta med seg.

[AAA]

Der er vel ingen som kan fri sig fra at vi som forældre påvirker ungerne med det vi synes er vigtigt.

De som er glad i skoven, fjellet, søen etc prioriterer friluftsudstyr højt og køber mere/bedre/dyrere/mere avanceret udstyr og tøj af den type udstyr end andre.

De som er glad i fodbold priorieterer ofte fodboldklær, fodboldbilletter etc.

De som er glad i film prioriterer at købe film, gå på kino, se film på TV senere kvelden end andre.

De som driver gårdsbrug prioriterer dyr, har ofte flere kjæledyr etc end andre.

De som er glad i rejser, prioriterer det.

Problemstillingen kommer jo gerne op når barnet ønsker at få noget prioriteret højere end forældrene har tænkt sig. Enten det er at få hund, når forældrene ikke har tid/lyst/energi/plads/økonomi - eller det er at få Peak Performance softshell fordi den er fin og veninden har fået den.

Med undtag af nogle ganske få herinde, som har problemer med at få økonomien til at hænge sammen så er det mit indtryk at de allerfleste har såpas god økonomi at de har et eller andet område som de prioriterer at bruge sine penge på. Enten det er tøj, mobil, gps eller noget helt andet.

Hos os varierer det hvad ungerne ønsker at få prioriteret højere end vi forældre, men alle har hvert sit område hvor de ønsker sig lidt mere end vi vil strække os til.

Veldig enig!

[Gjest togli]

Jeg har inntrykk av at det er mye mindre merkepress på skolen mht klær nå for tiden? Det eneste merket ungene mine har villet ha er Wow. Akkurat nå er det niåringen som liker dette merket, men det er altså ikke slik at hun MÅ ha Wowklær. Tolvåringen interesserer seg for klær, men maser aldri om bestemte merker på klærne *puh*

Når det gjelder møbler osv., så er vi heller ikke særlig merkebevisste ;-)

Jeg påvirkes lett av trender, så det ville blitt veldig dyrt om jeg skulle henge meg på bestemte merker. Kjekkere å kjøpe rimelig og heller bytte ut litt oftere (klær)