Samlivsbrudd og barnefordeling

[Gjest Barnefordelingssak]

Jeg kan sikkert finne det ut ved å søke, men jeg er så trøtt... Så jeg spør, og håper dere vet:

Dette handler om to helt normale voksne mennesker, altså, ikke vold og slikt i heimen, men to vanlige mennesker som ikke lenger kan bo sammen, og som har havnet i "krig" over så og si alt. Begge er gode omsorgspersoner for barna.

Når man går fra hverandre, og har 2 barn - hva er argumentet for at man ikke bør ha ett barn "hver"? Altså, at barna har bostedsadresse hvert sitt sted? I dette tilfellet vil den ene ha begge, mens den andre vil at de skal ha hovedansvaret for hvert sitt barn.

Hvis den som har hovedomsorgen for et barn ønsker å flytte langt unna, kan den som "bare" har samvær si noe på det? (Har forstått det slik at de må dele på reiseutgiftene for barnet uansett.)

Noen kloke hoder her i kveld?

[mariaflyfly]

''

Når man går fra hverandre, og har 2 barn - hva er argumentet for at man ikke bør ha ett barn "hver"? Altså, at barna har bostedsadresse hvert sitt sted? I dette tilfellet vil den ene ha begge, mens den andre vil at de skal ha hovedansvaret for hvert sitt barn.

''

Skal barna bo like mye hos begge foreldrene? I så fall er det ingenting i veien for at barna har delt fast bosted etter barnelovens § 36, men har bostedsadresse på hvert sitt sted.

''Hvis den som har hovedomsorgen for et barn ønsker å flytte langt unna, kan den som "bare" har samvær si noe på det? (Har forstått det slik at de må dele på reiseutgiftene for barnet uansett.)

''

Slike ting kan være lurt å kontraktsfeste i en samværsavtale. I denne avtalen skal dere være enige om hva som står, begge skriver under, og den juridisk bindende.

Det er sikkert ikke dumt å få med seg en advokat på å lage en samværsavtale dersom klimaet er anspent.

[Gjest majas mamma]

I utgangspunktet ville jeg være veldig skeptisk til å ha et barn hver. Søsken skal bo sammen. Om man velger en omsorgsperson og samværsordning for den andre, eller en 50/50 ordning bør man ikke dele søsken. Mener jeg!

[Gjest Barnefordelingssak]

I utgangspunktet ville jeg være veldig skeptisk til å ha et barn hver. Søsken skal bo sammen. Om man velger en omsorgsperson og samværsordning for den andre, eller en 50/50 ordning bør man ikke dele søsken. Mener jeg!

Den som ønsker å at de skal ha ett barn hver (altså at barna skal ha fast bostedadresse hvert sitt sted) vil at barna skal bo halve tiden hos hver. Altså slik at barna er sammen hele tiden allikevel.

[Dorthe]

Den som ønsker å at de skal ha ett barn hver (altså at barna skal ha fast bostedadresse hvert sitt sted) vil at barna skal bo halve tiden hos hver. Altså slik at barna er sammen hele tiden allikevel.

Men da er man på kanten av loven, man skal ha ungene 60/40 hvis man skal få støtte og bli skattet i klasse to.

[Gjest Barnefordelingssak]

''

Når man går fra hverandre, og har 2 barn - hva er argumentet for at man ikke bør ha ett barn "hver"? Altså, at barna har bostedsadresse hvert sitt sted? I dette tilfellet vil den ene ha begge, mens den andre vil at de skal ha hovedansvaret for hvert sitt barn.

''

Skal barna bo like mye hos begge foreldrene? I så fall er det ingenting i veien for at barna har delt fast bosted etter barnelovens § 36, men har bostedsadresse på hvert sitt sted.

''Hvis den som har hovedomsorgen for et barn ønsker å flytte langt unna, kan den som "bare" har samvær si noe på det? (Har forstått det slik at de må dele på reiseutgiftene for barnet uansett.)

''

Slike ting kan være lurt å kontraktsfeste i en samværsavtale. I denne avtalen skal dere være enige om hva som står, begge skriver under, og den juridisk bindende.

Det er sikkert ikke dumt å få med seg en advokat på å lage en samværsavtale dersom klimaet er anspent.

''Skal barna bo like mye hos begge foreldrene? I så fall er det ingenting i veien for at barna har delt fast bosted etter barnelovens § 36, men har bostedsadresse på hvert sitt sted.''

Den som ønsker at barna skal ha hver sin bostedsadresse ønsker det slik, mens den som vil ha begge barna vil at den andre foreldren skal ha "vanlig samvær" (hver 2. helg + 1 dag i uka). Foreldrene skal bo nært hverandre, om det har noe å si, og ungene vil lett kunne gå mellom.

''Slike ting kan være lurt å kontraktsfeste i en samværsavtale. I denne avtalen skal dere være enige om hva som står, begge skriver under, og den juridisk bindende.''

Hvis man ikke vil skrive noen juridisk bindende avtale på dette, er det noe allerede i loven som hindrer en i å flytte?

''Det er sikkert ikke dumt å få med seg en advokat på å lage en samværsavtale dersom klimaet er anspent.''

Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. :-( (Begge har advokat, men de må "stå i kø" for å få gjort noe med saken sin.)

[Gjest Barnefordelingssak]

Men da er man på kanten av loven, man skal ha ungene 60/40 hvis man skal få støtte og bli skattet i klasse to.

OK, det tror jeg ingen av dem vet. De har ikke hatt møter med sine advokater enda, det er visst mange som styrer med barnefordeling. :-(

[mariaflyfly]

''Skal barna bo like mye hos begge foreldrene? I så fall er det ingenting i veien for at barna har delt fast bosted etter barnelovens § 36, men har bostedsadresse på hvert sitt sted.''

Den som ønsker at barna skal ha hver sin bostedsadresse ønsker det slik, mens den som vil ha begge barna vil at den andre foreldren skal ha "vanlig samvær" (hver 2. helg + 1 dag i uka). Foreldrene skal bo nært hverandre, om det har noe å si, og ungene vil lett kunne gå mellom.

''Slike ting kan være lurt å kontraktsfeste i en samværsavtale. I denne avtalen skal dere være enige om hva som står, begge skriver under, og den juridisk bindende.''

Hvis man ikke vil skrive noen juridisk bindende avtale på dette, er det noe allerede i loven som hindrer en i å flytte?

''Det er sikkert ikke dumt å få med seg en advokat på å lage en samværsavtale dersom klimaet er anspent.''

Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. :-( (Begge har advokat, men de må "stå i kø" for å få gjort noe med saken sin.)

''Den som ønsker at barna skal ha hver sin bostedsadresse ønsker det slik, mens den som vil ha begge barna vil at den andre foreldren skal ha "vanlig samvær" (hver 2. helg + 1 dag i uka). Foreldrene skal bo nært hverandre, om det har noe å si, og ungene vil lett kunne gå mellom.''

I en eventuell barnefordelingssak kan det ikke idømmes en 50/50 løsning, og retten vil i så fall gi den ene foreldren den daglige omsorgen. Om dette blir fordelt 70/30 (som er annenhver helg og en dag i uka), 60/40 eller hva, er opp til retten.

''Hvis man ikke vil skrive noen juridisk bindende avtale på dette, er det noe allerede i loven som hindrer en i å flytte?''

Jeg er ikke jurist, men mener det ikke er lov for den ene forelderen å "stikke av" med ungene på den måten. Sjekk med advokaten din. Og få forhandlet på plass en samværsavtale snarest. Denne undertegner du selvfølgelig ikke før du har drøftet den med advokaten.

''Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen.''

Velkommen i klubben.

''Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. :-( (Begge har advokat, men de må "stå i kø" for å få gjort noe med saken sin.)''

Bruk advokaten når situasjonen er slik. Det koster litt, men det er svært lite gunstig å gå med på noe man angrer på i etterkant.

Jeg gikk med på en 50/50 løsning og delt fast bosted for mine unger, da jeg hadde en oppriktig intensjon om at det ville være det beste. Det har imidlertid vært så mye trøbbel i etterkant, at jeg ikke ville gjort dette om jeg hadde visst hva jeg gikk til.

Jeg har stor tro på at en løsning med delt fast bosted kan være en god løsning, men ikke for alle. Det er en forutsetning at samarbeidsklimaet foreldra i mellom fungerer, og jeg kan med hånda på hjertet si at det gjør det ikke i vårt tilfelle.

Lykke til!

[mariaflyfly]

Men da er man på kanten av loven, man skal ha ungene 60/40 hvis man skal få støtte og bli skattet i klasse to.

''Men da er man på kanten av loven,''

Nei. Barna kan fint ha bostedsadresse på hvert sitt sted selv om de har delt fast bosted.

'' man skal ha ungene 60/40 hvis man skal få støtte og bli skattet i klasse to.''

Ja, det er riktig. Man kan ikke få skatte- og trygdefordelen med en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 dersom man velger en 50/50 løsning. Men man får en ekstra barnetrygd på deling.

[Dorthe]

''Men da er man på kanten av loven,''

Nei. Barna kan fint ha bostedsadresse på hvert sitt sted selv om de har delt fast bosted.

'' man skal ha ungene 60/40 hvis man skal få støtte og bli skattet i klasse to.''

Ja, det er riktig. Man kan ikke få skatte- og trygdefordelen med en ekstra barnetrygd og skatteklasse 2 dersom man velger en 50/50 løsning. Men man får en ekstra barnetrygd på deling.

Men det er det mange tror. At man har rett på alle trygdefordeler når man har ungene 50/50 og adressen på to forskjellige steder.

Beklager at jeg uttrykte meg dårlig, jeg har ikke sovnet enda ;o)

[mariaflyfly]

Men det er det mange tror. At man har rett på alle trygdefordeler når man har ungene 50/50 og adressen på to forskjellige steder.

Beklager at jeg uttrykte meg dårlig, jeg har ikke sovnet enda ;o)

[Atene]

''Skal barna bo like mye hos begge foreldrene? I så fall er det ingenting i veien for at barna har delt fast bosted etter barnelovens § 36, men har bostedsadresse på hvert sitt sted.''

Den som ønsker at barna skal ha hver sin bostedsadresse ønsker det slik, mens den som vil ha begge barna vil at den andre foreldren skal ha "vanlig samvær" (hver 2. helg + 1 dag i uka). Foreldrene skal bo nært hverandre, om det har noe å si, og ungene vil lett kunne gå mellom.

''Slike ting kan være lurt å kontraktsfeste i en samværsavtale. I denne avtalen skal dere være enige om hva som står, begge skriver under, og den juridisk bindende.''

Hvis man ikke vil skrive noen juridisk bindende avtale på dette, er det noe allerede i loven som hindrer en i å flytte?

''Det er sikkert ikke dumt å få med seg en advokat på å lage en samværsavtale dersom klimaet er anspent.''

Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. :-( (Begge har advokat, men de må "stå i kø" for å få gjort noe med saken sin.)

''Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. ''

Hvis det er sånn, er delt omsorg en veldig dårlig idé. Skal barna dele hverdagen sin 50/50 mellom foreldre som aktivt går inn for å knekke hverandre, kommer det garantert til å gå ut over dem.

[Gjest Kayia]

Nå er ikke jeg fagperson på dette, men jeg tror at fordelingsspørsmålet bør gjenspeile de fraskiltes evne til å samarbeide. En 50/50 fordeling kan være svært belastende for ungene dersom mor og far har en pågående konflikt ungene føler de må megle mellom. Jeg syns å se rundt meg at den tradisjonelle 70/30-fordelingen er det beste for ungene i slike tilfeller.

Ut over det er det ingenting i vegen for at hver barn har hver sin adresse, og heller ikke noe i vegen for å avtalefeste at foreldrene forplikter seg til å bosette seg innenfor skolekretsen f.eks.

[Gjest Barnefordelingssak]

''Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. ''

Hvis det er sånn, er delt omsorg en veldig dårlig idé. Skal barna dele hverdagen sin 50/50 mellom foreldre som aktivt går inn for å knekke hverandre, kommer det garantert til å gå ut over dem.

Det tror jeg så gjerne du har rett i, dessverre.

Har registrert at du kan mye om dette fra tidligere innlegg også, så jeg spør direkte:

- Den som har barnet, altså den som bor på samme adresse som barnet, har den noen rettigheter i forhold til barnet, bestemmelsesrett i forhold til barnets gjøren og laden som den andre foreldren ikke har?

[Atene]

Det tror jeg så gjerne du har rett i, dessverre.

Har registrert at du kan mye om dette fra tidligere innlegg også, så jeg spør direkte:

- Den som har barnet, altså den som bor på samme adresse som barnet, har den noen rettigheter i forhold til barnet, bestemmelsesrett i forhold til barnets gjøren og laden som den andre foreldren ikke har?

Den som har barnet boende hos seg kan flytte hvor som helst i Norge med barnet. Det er også den som har barnet boende hos seg som bestemmer om barnet skal gå i barnehage, og hvilken barnehage det skal gå i.

[Gjest Barnefordelingssak]

''Den som ønsker at barna skal ha hver sin bostedsadresse ønsker det slik, mens den som vil ha begge barna vil at den andre foreldren skal ha "vanlig samvær" (hver 2. helg + 1 dag i uka). Foreldrene skal bo nært hverandre, om det har noe å si, og ungene vil lett kunne gå mellom.''

I en eventuell barnefordelingssak kan det ikke idømmes en 50/50 løsning, og retten vil i så fall gi den ene foreldren den daglige omsorgen. Om dette blir fordelt 70/30 (som er annenhver helg og en dag i uka), 60/40 eller hva, er opp til retten.

''Hvis man ikke vil skrive noen juridisk bindende avtale på dette, er det noe allerede i loven som hindrer en i å flytte?''

Jeg er ikke jurist, men mener det ikke er lov for den ene forelderen å "stikke av" med ungene på den måten. Sjekk med advokaten din. Og få forhandlet på plass en samværsavtale snarest. Denne undertegner du selvfølgelig ikke før du har drøftet den med advokaten.

''Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen.''

Velkommen i klubben.

''Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. :-( (Begge har advokat, men de må "stå i kø" for å få gjort noe med saken sin.)''

Bruk advokaten når situasjonen er slik. Det koster litt, men det er svært lite gunstig å gå med på noe man angrer på i etterkant.

Jeg gikk med på en 50/50 løsning og delt fast bosted for mine unger, da jeg hadde en oppriktig intensjon om at det ville være det beste. Det har imidlertid vært så mye trøbbel i etterkant, at jeg ikke ville gjort dette om jeg hadde visst hva jeg gikk til.

Jeg har stor tro på at en løsning med delt fast bosted kan være en god løsning, men ikke for alle. Det er en forutsetning at samarbeidsklimaet foreldra i mellom fungerer, og jeg kan med hånda på hjertet si at det gjør det ikke i vårt tilfelle.

Lykke til!

Jeg har bare snakket med den ene parten, og jeg forstår det slik at de begge har advokater men at det går veldig sakte. Jeg kan veldig lite om dette, har vel faktisk ikke opplevd denne typen samlivsbrudd i omgangskretsen før, og egentlig har jeg ikke så lyst til å være veldig involvert... Tror dette kan bli rett og slett stygt...

Takk for svar!

[mariaflyfly]

Den som har barnet boende hos seg kan flytte hvor som helst i Norge med barnet. Det er også den som har barnet boende hos seg som bestemmer om barnet skal gå i barnehage, og hvilken barnehage det skal gå i.

''Den som har barnet boende hos seg kan flytte hvor som helst i Norge med barnet.''

Ja, men dersom det kontraktfestes i samværsavtalen at slik ikke kan skje, er vel det juridisk bindende? Det er da ganske vanlig å legge inn slike ting i en kontrakt?

[mariaflyfly]

''Det er ikke bare anspent, her snakker vi Den Kalde Krigen. Forferdelig trist, og begge foreldrene legger seg i selen for å knekke den andre. ''

Hvis det er sånn, er delt omsorg en veldig dårlig idé. Skal barna dele hverdagen sin 50/50 mellom foreldre som aktivt går inn for å knekke hverandre, kommer det garantert til å gå ut over dem.

Støttes!

[Atene]

''Den som har barnet boende hos seg kan flytte hvor som helst i Norge med barnet.''

Ja, men dersom det kontraktfestes i samværsavtalen at slik ikke kan skje, er vel det juridisk bindende? Det er da ganske vanlig å legge inn slike ting i en kontrakt?

Hvem skal håndheve den kontrakten, da?

Det er folkeregisteret som godkjenner flyttinger, og de godkjenner det så lenge den som har omsorgen har signert. Så kan den andre selvsagt gå til sak fordi kontrakten er brutt, men hvor lang tid tar det? I mellomtiden er barnet etablert på det nye stedet, og sjansene er store for at det blir boende der.

[frosken]

Hvem skal håndheve den kontrakten, da?

Det er folkeregisteret som godkjenner flyttinger, og de godkjenner det så lenge den som har omsorgen har signert. Så kan den andre selvsagt gå til sak fordi kontrakten er brutt, men hvor lang tid tar det? I mellomtiden er barnet etablert på det nye stedet, og sjansene er store for at det blir boende der.

Dersom en av foreldrene har brutt en inngått avtale om å ikke flytte langt bort, og flyttingen ikke fremstår som noe som tjener barnet, så er det grunn til å tro at retten ved en evt. sak kan komme til å gi den andre foreldren daglig omsorg dersom foreldrenes omsorgsevne vurderes som noenlunde like god og barnet ikke har sterk egenoppfatning eller er for ung til å uttale seg.