Gravid :)

[Gjest lukkeleg]

Når kan jeg fortelle det?

Nå er det kun mannen min som vet... men har så lyst til å fortelle hele verden

Men det er jo litt tidlig ennå. Siste mens var i begynnelsen av desember...

Jeg skal til legetime om et par uker.

For å bekrefte graviditet og få henvisning til ultralyd.

Jeg sa ikke fra hva timen gjaldt da jeg bestilte da hun som tok imot timesbestillingen var så kjapp i praten, er det nødvendig, kan legen ta sånt på sparket?

Må jeg ha med urinprøve alt nå eller er det for senere kontroller?

[Lillemus]

Ta med urinprøve du. ) Du kan jo fortelle det når du vil, mange velger å vente til etter uke 12 fordi faren for spontanabort da avtar ganske mye. Jeg fortalte det rundt uke 5-6 begge gangene, om det hadde gått galt var det like greit at familien visste om det også syntes jeg.

Gratulerer så masse og lykke til! )

[Dorthe]

Du kan fortelle det akkurat når du vil. Jeg har aldri klart å vente, men fortalt det til alle med en gang.

[Gjest togli]

Du kan fortelle det akkurat når du vil. Jeg har aldri klart å vente, men fortalt det til alle med en gang.

Me too

Tror mora mi syntes det var litt drøyt. Tenk om det gikk galt lissom... Hva så? Det er jo ingen skam å miste, noe det tydligvis var for noen år siden (husker en slektning som aborterte når jeg var liten..Da var det mye hysj, hysj, ja...)

Det som er så bra nå er at alle kjenner noen som har mistet et foster og det gjør det lettere å akseptere dersom man selv skulle oppleve det samme. Før følte man seg nok veldig alene om sånt.

[Gjest Elextra]

Det er ganske vanlig å vente til 12 uker, fordi en da er over den verste faren for spontanabort.

Som de andre sier er det jo ingen skam om man skulle spontanabortere, og en kan si det så tidlig en vil.

Selv valgte jeg å holde på hemmeligheten så lenge jeg klarte, dvs. til ca. 10 uker. Dels fordi det var litt spennende med denne store hemmeligheten, men kanskje mest fordi jeg ville slippe å forholde meg til hele omverdenens sympati om det skulle gå galt. Synes i grunnen også det var mer enn nok med at kolleger og kjente ellers var opptatt av min mage i seks måneder. Men slik er man jo forskjellig.

[Gjest lukkeleg]

Det er ganske vanlig å vente til 12 uker, fordi en da er over den verste faren for spontanabort.

Som de andre sier er det jo ingen skam om man skulle spontanabortere, og en kan si det så tidlig en vil.

Selv valgte jeg å holde på hemmeligheten så lenge jeg klarte, dvs. til ca. 10 uker. Dels fordi det var litt spennende med denne store hemmeligheten, men kanskje mest fordi jeg ville slippe å forholde meg til hele omverdenens sympati om det skulle gå galt. Synes i grunnen også det var mer enn nok med at kolleger og kjente ellers var opptatt av min mage i seks måneder. Men slik er man jo forskjellig.

Jeg lurer på å vente helt til april, da har min svigermor bursdag.. tenk deg den "gaven" å få vite at hun skal bli bestemor

Men føler det er litt lenge å vente, om jeg klarer å holde meg. Begynner vel så vidt å vise rundt de tider...

Er litt sånn jeg og tenker, med tanke på spontanabort og greier, det vil føles som et stort nederlag om "alle" vet det, også går det galt... orker ikke all den sympatigreia fra alle...

[laban]

Dere velger selvfølgelig selv om dere vil gå ut med det til familien osv. Men forteller man det tidlig, kan det være lurt å be folk holde det sånn omtrent for seg selv.

Det er greit nok at OM man skulle være så uheldig å miste, får man støtte fra sine nærmeste. Men dersom de har spredd nyheten i hytt og vær, kan man få spørsmål om svangerskapet og babyen fra mer perifere bekjentskaper "i evigheter" etter aborten. Det kan bli litt slitsomt.

Jeg er helt for åpenhet rundt spontanaborter, bare så det er sagt. Og de aller fleste går det jo bra med.

Lykke til!

[uvitende......!]

Gratulerer så masse!!! Kjempekoslig :-)

[Spirello]

Gratulerer! Jeg fortalte det tl familien min i uke 6 allerede, hadde risikosvangerskap og ville at de skulle vite uansett om jeg mistet. Graviditeten var planlagt. Til mine nærmeste overordnede og venninner fortalte jeg det i uke 8, siden jeg var ekstra trøtt osv, men de fikk beskjed om å ikke fortelle det videre for ville fortelle det selv. Resten av kollegaene mine fikk vite det i uke 15, skulle på personalfest og alle lurte på hvorfor jeg ikka drakk og ble tilbudt øl og vin, så da måtet jeg jo fortelle det

Ville ikke at folk som ikke står meg nære skulle vite om det tilfelle jeg mistet barnet. Hadde vært vondt å få spørsmål om hvordan det gikk med spira hvis jeg ikke lenger var gravid.. Derfor valgte jeg å gjøre det sånn. I uke 15 hadde jeg vært på 3 ultralyder, så alt så bra ut.. Uke 17 kom magen, så da hadde de sett det uansett.

[Glimtipper]

Jeg fortalte det til mamma dagen etter positiv test begge gangene. Det samme til de aller beste vennene våre. Brødrene mine en liten stund etter det. Etter uke 12 fortalte vi det til svigerfamilien. Alle andre måtte vente til etter ultralyden i uke 20 (naboer, barnehagepersonell, perifere bekjente). Jobben til sambo fikk nylig beskjed, jeg er nå i uke 25 Men han hadde delt det med noen av de nærmeste kollegaene en gang etter uke 12, da

Så jeg sprer det litt ut, men passer på at kun de nærmeste får vite det før den største abortfaren er over.