Oppfølging av lekser - 4. klasse

[caprice]

Om ikke vi sitter ved siden av vår 4. klassing når lekser skal gjøres blir det ikke gjort, eller det blir gjort så slurvete, dårlig at det rett og slett ikke kan leveres på skolen. Helt katastrofe er det om hun gjør lekser sammen med venninner. Vi bruker minst en time på dette hver dag. Vi må også sitte og høre på at hun leser leseleksen høyt. Bruker dere andre foreldre like mye tid på dette? Nå har vi en i førsteklasse også, og jeg begynner å bekymre meg over at dette etterhvert kan ta fryktelig mye tid for oss foreldre... Helt krise er det når en av oss voksne feks er bortreist. Vi har jo liksom litt andre ting vi skulle gjort også... Kan aldri huske at mine foreldre hjalp meg på barneskolen, og det kan ikke de heller. Har jeg fryktelig uselvstendige barn tro?

[Lillemus]

4. klassingen her insisterer på at jeg må sitte med henne hele tiden mens hun gjør lekser. Hun insisterer også på å gjøre alt på mandagskveld så hun er ferdig for uka, bortsett fra leseleksene da.

Jeg har nå etter nyttår begynt å fjerne meg litt forsiktig innimellom ved å si f.eks. "Nå gjør du den oppgaven, den klarer du fint uten at jeg sitter her og ser på deg så kan jeg henge opp klesvasken imens, jeg kommer tilbake etterpå." Hun sitter på stua så jeg er der hele tiden, men det begynner å bli nok av å måtte sitte sammen med henne hele tiden. Satser på at hun blir mer og mer selvstendig utover våren og at hun klarer seg mer på egenhånd neste skoleår. )

Jeg fikk heller aldri en oppfølging som var i noe i nærheten av det jeg selv gir mine barn med leksene.

[Gjest Kayia]

Vi brukte en del tid på å følge lekser opp fra tredje, fjerde ja, men det var nok med en drøy time hver mandag (de hadde ukeplan). Jr var u t r o l i g slurvete, så rett som det var visket vi ut deler av uforståelige setninger og ba han gjøre det på nytt. Vi rettet også språkfeil selv om lærerne ikke fokuserte på det, og i tillegg til leksene drillet vi han i gangetabellen selv om lærerne mente at "det ville komme etterhvert". Etter vår mening var det meningsløst å skulle innføre deling før ungne var sikre på gangetabellen. Nå går jr i 9., og jeg er ikke i tvil om at vi har gjort riktig. Til gutt å være har han grei orden (bob-bob), han mer enn henger med faglig, og ikke minst har han gode arbeidsvaner.

[Gjest Tatjana]

Min fjerdeklassing trenger ikke så mye oppfølging egentlig. H*n sitter ved kjøkkenbordet, og spør meg hvis det er noe h*n lurer på.

Her har de dag-til-dag-lekser, det vil si, leksene står på ukeplanen men det er ikke mulig å få gjort dem før den dagen de skal gjøres. Så vi har en liten økt hver ettermiddag. Noen ganger er leksene gjort når jeg kommer hjem fra jobb, andre ganger minner jeg om dem, men stort sett går det av seg selv.

De har leselekser som skolen forutsetter at de voksne skal høre på, og da må vi signere på at de har lest, så der må en voksen sitte og høre på. Det hender også at h*n leser for husets tenåring, og vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger fra skolen på det.

Fjerdeklassingen jobber helt greit med leksene selv om jeg for eksempel lager middag eller henger opp klesvask eller gjør andre ting, men som sagt, jeg liker å være i nærheten i tilfelle det er noe h*n lurer på. Men det trengs egentlig ikke.

[laban]

Jeg "overvåker" også til en viss grad, men ikke leseleksa. Det har blitt bedre nå, etter at junior kom over i 5. klasse har han blitt mer selvstendig og bruker ikke så lang tid på å klage og grue seg.

Tidsforbruket kommer an på hva slags lekser det er. Dessuten er jeg litt nøye på at ting skal føres ordentlig - f.eks. får han stort sett til mattestykkene, men jeg vil det skal være leselig. Tror det er lurt å ta dette fra starten, ikke vente til han "må".

Leksemengden varierer veldig. Jeg har fått ett barn gjennom skolegangen, og spesielt ungdomsskolen var forferdelig. (Jeg har linket hit før, og det er satt på spissen, men allikevel: http://barndom.net/artikler/prove.htm ) Jeg tror nok jeg brukte 1,5 timer i snitt (7 dager i uka) på lekser de årene, selv om hun var skoleflink. Det ble faktisk bedre på vgs, fordi de da brukte tiden på skolen mer fornuftig. Hun har en jevnaldrende fetter på en annen skole i samme by, og de hadde mye mindre lekser.

Ett av problemene er at mange lekser er blitt så "ulne". Det er ikke raske utfyllingsoppgaver som i min tid. De skal analysere / sammenlikne kunstverk, skrive selvstendig, bruke andre informasjonskilder, kontakte fagfolk, osv. Ofte står det til og med i klartekst at de skal gjøre det "sammen med en voksen".

Hvis du synes de får altfor mye dilldall-lekser, kan du ta det opp med lærerne. Som regel mener de ikke at man skal holde på i all evighet.

[Gjest togli]

Skjønner at dette er slitsomt for dere.

Jeg har en fjerdeklassing som er veldig selvstendig mht leksene, så hos oss går det heldigvis veldig fint!

Problemene hos dere trenger ikke å henge sammen med uselvstendighet, men mer med hvordan hun er som type? Jeg tror slike ting kan være ganske så tilfeldig (med andre ord ikke alltid foreldrenes feil ;-))

Hva med å bruke det neste halve skoleåret på å jobbe med denne saken? Lag en avtale med henne (gjerne skriftlig, pynta ark som henger på kjøleskapdøra ) om hvordan leksene skal gjøres og hva som skjer dersom de ikke blir gjort godt nok.

Dere sørger for å hjelpe henne med å legge fram bøkene hun trenger til dagens lekser (etterhvert greier hun det selv). Åpne bøkene på riktig side og legg dem klare for leksegjøring. Da får hun mer oversikt over hva som skal gjøres og leksene føles ikke uoverkommelige.

Hun skal trenes på å skrive oppgavenummer på et bestemt sted på arket, riktig avstand mellom tekst/oppgaver etc. Hun skal skrive pent. Dere sjekker f.eks. hvert femte minutt. Er det for slurvete, så visker dere ut og hun starter på nytt (hvor strenge dere er der avhenger litt av hvor stor kapasitet hun faktisk har). For hver lekse hun er ferdig med skal dere se over før hun begynner på en ny lekse. Etterhvert som hun blir flinkere, kan dere slippe tøylene litt og fortelle at dere stoler på henne nå som hun har blitt så dyktig på leksegjøring - så da trenger dere kanskje ikke dobbeltsjekke leksene hver eneste dag lengre (belønning i seg selv ;-))

Det er også mulig å lage et skjema for hver dag hun skal gjøre lekser. Gi henne smilefjes de dagene leksene er godt gjennomført og etter tre smilefjes på rad skal dere på kino e.l.(etterhvert som hun blir flinkere og flinkere, kan det ta ti smilefjes på rad før hun får belønning etc.). Jeg vil tro dette kan motivere henne til å ta et tak selv

[Speak]

Det høres mye ut. Kan det fungere "å gi fra seg" litt av styringa her? Altså at du ikke kommenterer om det ikke er pent osv.? De vil jo sikkert finne ut av det selv etter hvert eller at lærer kommenterer det. (Dette kan gjerne gjøres i samarbid med lærer som da kan være litt ekstra oppmerksom en kort periode)

Har selv en 5. klassing som jeg omtrent ikke følger opp lenger. Vi har nyttårsforsett om at jeg ikke skal mase på lekser/ranselpakking. Men dersom ho ikke følger opp selv så blir det innstramminger. (Med vennebesøk osv.) Ho er superfornøyd med ordningen, og det er jeg også. Så får vi se om ho følger opp på sikt.

Jeg synes ikke 4. klassinger skal sitte en time daglig med lekser.

[brulla]

Vi må også sitte med vår 3. klassing når hun gjør lekser. Hvis hun sitter alene blir det mye surr og det tar en evighet. Jeg vet at venninnene hennes gjør leksene alene og ganske raskt. Min jente er bare ikke sånn... Hun er flink men det blir så mye annet surr og rør :-/ Leksene kan fort ta en time...

[Axcia]

Min 4.klassing er utrolig skoleflink, nøyaktig og petimeter. Jeg pleier å se på leksene når han setter i gang, evt. får jeg et eller annet spørsmål underveis. Forrige uke måtte jeg forklare ham noe i matematikken, som de ikke hadde gjennomgått på skolen. Utregning av omkrets av sirkel (han vil gjerne gjøre alle lekser på mandager, de har ukeplan).

2.klassingen er et annet kapittel *sukk* Ikke videre ivrig, leser treeegt, er ikke nøyaktig, og må helst gjetes med det meste.

M.a.o., de er forskjellige ;-/

[fargeklatten]

Helt vanlig at man sitter lenge med lekselesing for barna sine.

Vi har sittet langt mer enn en time om dagen pr. barn på flere klassetrinn. Fra 4. til 7 trinn blir det mer avanserte lekser og vi ser at barna klarer seg bedre når de er større, selvom leksene blir mer avanserte. Men matte og engelsk gramatikk er store tidstyver her hos oss.

Samtidig skjønner jeg ikke at foreldre skal klage så innmari mye på å hjelpe sine barn? Det er jo en intim situasjon og man kan kose seg sammen og kanskje spise litt frukt m.m for å gjøre læringsituasjonen gøyere for barnet.Opplever også at våre barn forteller mye fra skolehverdagen sin i denne stunden som gjør at man som forelder følger bedre med og som sjelden ville blitt fortalt senere på kvelden fordi man da har så mye annet å bry seg om. Med tv titting og leking og leggestund.

Dessuten har vi som foreldre godt av å¨repetere mye av fagene som vi hadde glemt for lenge siden. Jeg er ikke god i geografi med navn på byer og land og fjell og hav. Er faktisk veldig gøy få litt inputt. Samme med matte og alle de spesielle ordene som betegner de forskjellige tingene.

Når barnet ser at vi voksne synes leksene er gøye så smitter dette over til barnet. Holdning som sier at jeg har ikke tid til dette eller du er sein med leksene eller ...er forferdelig for barna .De er ikke dumme og sanser din halvdårlige sinstemning med en gang. Er det dette vi vil for våre barn?

[grot]

Noen få barn er _veldig_ uselvstendige og trenger all den oppfølging vi kan gi dem for å i det hele tatt få gjort noe, Andre barn blir uselvstendige av at vi som foreldre heletiden skal følge opp 100%, og at vi ikke gir barna ansvar.

Jeg aner ikke hvordan dine barn er, men vil råde deg til å ikke starte den samme oppfølgingen av 1.klassingen som du nå gjør med 4.klassingen. Det er slett ikke flertallet av barn som trenger så tett oppfølging og vi må i første rekke få barna til å ta ansvar for dette selv.

Jeg har en gutt i 2. som ikke trenger særlig med oppfølging. Han gjør leksene ved spisebordet mens jeg lager middag, da er jeg tilstede og kan hjelpe om det trengs, men jeg sitter ikke ved siden av han hele tiden. Dette tror jeg gjør barna lite selvstendige og det blir en vane for dem at noen hele tiden skal fortelle hva de skal gjøre. Når det gjelder leselekse så må gutten min lese en gang for seg selv først og så leser han høyt for meg etterpå. Jeg sitter ikke ved han da heller. Men hører jeg at han strever med flere av ordene så setter jeg meg ved siden av han og vi tar det enda en gang..

Min konklusjon er altså at man må være forsiktig med å gi barna vanen med at det hele tiden er noen som følger opp. De skal kunne gjøre det meste på egenhånd. Man setter selvsagt krav til kvalitet og er det ikke skikkelig gjort så må man gjøre det en gang til...

[Gjest togli]

Helt vanlig at man sitter lenge med lekselesing for barna sine.

Vi har sittet langt mer enn en time om dagen pr. barn på flere klassetrinn. Fra 4. til 7 trinn blir det mer avanserte lekser og vi ser at barna klarer seg bedre når de er større, selvom leksene blir mer avanserte. Men matte og engelsk gramatikk er store tidstyver her hos oss.

Samtidig skjønner jeg ikke at foreldre skal klage så innmari mye på å hjelpe sine barn? Det er jo en intim situasjon og man kan kose seg sammen og kanskje spise litt frukt m.m for å gjøre læringsituasjonen gøyere for barnet.Opplever også at våre barn forteller mye fra skolehverdagen sin i denne stunden som gjør at man som forelder følger bedre med og som sjelden ville blitt fortalt senere på kvelden fordi man da har så mye annet å bry seg om. Med tv titting og leking og leggestund.

Dessuten har vi som foreldre godt av å¨repetere mye av fagene som vi hadde glemt for lenge siden. Jeg er ikke god i geografi med navn på byer og land og fjell og hav. Er faktisk veldig gøy få litt inputt. Samme med matte og alle de spesielle ordene som betegner de forskjellige tingene.

Når barnet ser at vi voksne synes leksene er gøye så smitter dette over til barnet. Holdning som sier at jeg har ikke tid til dette eller du er sein med leksene eller ...er forferdelig for barna .De er ikke dumme og sanser din halvdårlige sinstemning med en gang. Er det dette vi vil for våre barn?

Et godt innlegg og kjempefint om man greier å gjøre leksestunden til en kosestund. Tror jeg skal prøve å bli litt flinkere der jeg også

En time lekser hver dag er lenge for barneskoleelever og mer enn nok for ungdomsskoleelever (mener jeg), men dersom ungene koser seg med det, så er det jo ikke noe problem.

Problemet for oss er vel at ettermiddagstida er så kort at det ofte er vanskelig å gjøre en kosestund ut av leksetiden (der vi voksne deltar hele tiden). Begge jobber ute, så når vi kommer hjem ved 16-tida må det lages middag som spises mellom 16 og 17. Deretter ryddes middagen av bordet mens de to skoleungene våre gjør leksene (de vil helst gjøre dem på spisebordet der vi har spist middag). Fritidsaktiviteter er også tidstyver som gjør at tida blir knapp og våre unger må alltid kjøres til og fra venner, fritidsaktiviteter osv. Med andre ord kan det være vanskelig å få til slikt i praksis :-( Iallefall hver dag... Men det høres utrolig koselig ut

[Else]

Vi har det likt med vår 4 klassing. Men ser jo at andre foreldre ikke følger opp lekser når de blir gjort hos venner. Da kommer hun hjem med feil og slurv som må rettes....

Vi sitter minst en time daglig med lekser. Det er de faste leksene. Utenom dette kommer øving på engelske gloser, norske øveord og gangetabell. (Vi må øve hele uka for at det skal sitte) Leksene tar knekken på både liten og stor til tider....

Heldigvis ser det ut som om 1 klassingen tar ting lettere og krever mye mindre. Hun kan sitte for seg selv, eller jeg kan lage middag mens hun leser og skriver.

Jeg tror dette handler mer om hvordan barna er enn hvordan vi voksne oppdrar dem til å være. Jeg gjør det samme med den mer selvstendige 1 klassingen som jeg gjorde med eldste. Hun har bare hatt et stort behov for tett oppføling med skolearbeidet.

[Ino1365381263]

Barn er veldig forskjellige.

Vår eldste måtte følges opp med alle lekser. Vi satt ikke sammen med ham, men var tilstede og passet på at alt ble gjort.

Yngstemann er 11 og de første årene så vi på leksene, og har selvfølgelig fulgt opp "lese høyt"-lekser. Men siden tja jul i 3. klasse tror jeg, har jeg sluppet det helt. Vi spør han om han har gjort lekser, og han sier ja/nei.

Vi har snakket med skolen og de er helt enige i at han skal gjøre dette selv da alle lekser alltid blir gjort og han styrer dette selv. Tror aldri han har sittet en time om dagen .... det høres mye ut hvis det er hver dag.

[Gjest kan bli for mye]

Av og til så tror jeg det er lurt og ikke rette på de i det hele tatt. Hvis eleven skal få hjelp av læreren så må også læreren se hvor slurvete arbeidet blir gjort og sette inn tiltak. Så lenge vi pirker på de så vil læreren tro at alt er greit. Men hvis de får se hvor i landet det egentlig ligger så må de gjøre noe. Noen ganger så lar jeg min sønn få levere inn uten at jeg har rettet på noe så ikke læreren skal tro han er bedre enn han er.. Jeg tror også at barna kanskje synes det er bedre å bli rettet på av læreren enn oss foreldre.