" jeg beklager at du opplevde det slik"

[cecily]

Noen ganger er det slik at en ikke beklager uttalelsen, men tolkningen. Det finnes uttalelser som er gode og nødvendige, men som enkelte tar meget ille opp.

Er det da ikke bedre å si rett ut at en syns personen har overreagert enn å kommentere dennes respons? Å beklage andres reaksjon er jo ingen ekte beklagelse, mer tilnærmet en ytterligere kritikk.

Dersom en ber om unnskyldning gjør en det på egne vegne, ikke på andres, som når en sier dette.

Å beklage at noen har tatt noe ille opp er heller ikke det samme som å spørre seg om en kunne sagt det en sa eller gjorde på en annen måte.

[cecily]

Er enige med de andre at dette er en beklagelse der man fraskriver seg skyld, men er likevel uenig i at man ikke kan si noe ala dette i en gitt situasjon.

Av og til kan man jo komme til å såre noen til tross for at man mener at man selv ikke har gjort noen stor bommert, og da syns jeg man kan si noe ala "jeg er lei meg for at dette har såret deg, men jeg kunne likevel ikke gjort det annerledes". Man annerkjenner den andres reaksjon, men er tydelig på at man selv ikke mener å ha skyld. Helt streit det.

Da ville jeg heller sagt noen som dette: "Jeg hører at du tok dette ille opp, men jeg står for det jeg sier og beklager det ikke."

[Gjest Nilje]

Da ville jeg heller sagt noen som dette: "Jeg hører at du tok dette ille opp, men jeg står for det jeg sier og beklager det ikke."

Kan man ikke heller si " Det var aldri min intensjon å såre noen" så jeg er lei meg for at situasjonen oppsto

[Gjest Nilje]

Noen ganger er det slik at en ikke beklager uttalelsen, men tolkningen. Det finnes uttalelser som er gode og nødvendige, men som enkelte tar meget ille opp.

Kan det være en god grunn til at de tar det lille opp også?

I en del tilfeller må en også akseptere at andre tenker anderledes enn en selv, og kanskje har andre ting i baggasjen fra før som gjør at de reagerer.

[Gjest Elextra]

''" jeg beklager at du opplevde det slik"

''

Det er hva jeg kaller en Valla-unnskyldning! Lite verd, med andre ord. Man angrer jo ikke at man sa det man sa.

[Gjest J31!]

Kan det være en god grunn til at de tar det lille opp også?

I en del tilfeller må en også akseptere at andre tenker anderledes enn en selv, og kanskje har andre ting i baggasjen fra før som gjør at de reagerer.

Jeg tror ikke det er alle som tenker over og/eller forstår det du skriver på slutten her..?

:-)

[Gjest Nilje]

Jeg tror ikke det er alle som tenker over og/eller forstår det du skriver på slutten her..?

:-)

Var det uklart?

Jeg mente at kan fort komme til å såre andre hvis man rører borti noen såre punkter som man ikke visste var der. På den måten kan den andres reaksjon være veldig forståelig selv om den ikke er det for en selv.

Jeg har et eksempel:

Jeg er med i en dramagruppe. Før en forestilling var jeg veldig stressa og spurte en av mine medspillere hvordan det var med en konkret replikk. Hun hadde en tendens til å glemme den. og jeg måtte vite om hun trodde at hun ville huske den eller ikke, hvis ikke måtte jeg endre den replikken som kom etterpå. Det resulterte i at hun ble veldig lei seg da jeg påpekte dette. Jeg tror nok at hun følte at hun kom til kort med ting. Det hadde ikke jeg tenkt, Hvis jeg tenkte at hun hadde et generelt problem med å huske så hadde ikke jeg tatt det opp slik tror jeg Jeg var nok veldig stressa, derfor hørtes jeg kanskje litt sur ut.. Det var bare for å vite om jeg burde endre replikken min, siden de to hang sammen., Det endte at jeg beklaget det jeg hadde sagt og at det ikke var min intensjon å såre henne. Noen ganger må en bare beklage selv om jeg innerst inne tenkte at hun var nok veldig sårbar på ting.

[Gjest hilsen en psykolog]

Jeg er helt enig med trådstarter.

Jeg er helt uenig med Nils Håvard Dahl.

[frosken]

Noen ganger er det slik at en ikke beklager uttalelsen, men tolkningen. Det finnes uttalelser som er gode og nødvendige, men som enkelte tar meget ille opp.

Det er jeg enig med deg i, men i såfall bør man uttrykke dette tydelig. Det bør kunne være mulig å begrunne hvorfor man mener at det man har gjort ikke er klanderverdig.

Denne typen formuleringer brukes ofte som et alternativ til å realitetsbehandle innholdet i en klage, og er en ubehagelig hersketeknikk å bli utsatt for.

[Gjest hypnotika]

Jeg hadde tatt dette positivt. Kan ikke forvente at alle andre reagerer likt på noe som jeg gjør.

[cecily]

Kan man ikke heller si " Det var aldri min intensjon å såre noen" så jeg er lei meg for at situasjonen oppsto

Eller det. Det kommer an på om en faktisk visste om en kom til å såre personen eller ikke.

[frosken]

Er det da ikke bedre å si rett ut at en syns personen har overreagert enn å kommentere dennes respons? Å beklage andres reaksjon er jo ingen ekte beklagelse, mer tilnærmet en ytterligere kritikk.

Dersom en ber om unnskyldning gjør en det på egne vegne, ikke på andres, som når en sier dette.

Å beklage at noen har tatt noe ille opp er heller ikke det samme som å spørre seg om en kunne sagt det en sa eller gjorde på en annen måte.

Enig med deg.

[Gjest på den måten]

Er det da ikke bedre å si rett ut at en syns personen har overreagert enn å kommentere dennes respons? Å beklage andres reaksjon er jo ingen ekte beklagelse, mer tilnærmet en ytterligere kritikk.

Dersom en ber om unnskyldning gjør en det på egne vegne, ikke på andres, som når en sier dette.

Å beklage at noen har tatt noe ille opp er heller ikke det samme som å spørre seg om en kunne sagt det en sa eller gjorde på en annen måte.

Det trenger ikke være en overreaksjon heller. Det kan være en feilslutning eller "feilreaksjon" som i; Når du kan si noe slikt til meg føler jeg at du ikke er glad i meg.

Det trenger slett ikke være sant. Av og til må en si ubehagelige ting som kan såre. Noen ganger trenger vi å korrigere atferd, og de nærmeste må kanskje være den som formidler dette. Da kan en stå for det en har sagt, men forstå og synes det er naturlig at vedkommende reagerer, og likevel beklage slutninger som blir tatt i forbindelse med reaksjonen.

Eksempel; jeg synes du kan være veldig selvsentrert...

[cecily]

Det trenger ikke være en overreaksjon heller. Det kan være en feilslutning eller "feilreaksjon" som i; Når du kan si noe slikt til meg føler jeg at du ikke er glad i meg.

Det trenger slett ikke være sant. Av og til må en si ubehagelige ting som kan såre. Noen ganger trenger vi å korrigere atferd, og de nærmeste må kanskje være den som formidler dette. Da kan en stå for det en har sagt, men forstå og synes det er naturlig at vedkommende reagerer, og likevel beklage slutninger som blir tatt i forbindelse med reaksjonen.

Eksempel; jeg synes du kan være veldig selvsentrert...

Men om en mener å korrigere en annens atferd i beste hensikt og denne personen blir lei seg og i følge deg selv misforstår intensjon og innhold, da beklager en jo ikke responsen, men forsøker å formidle seg på en annen og bedre måte? (Puh! Lang setning.)

Mer i retning, "nei, jeg tror du misforstod meg. Da jeg sa .... , mente jeg ...., ikke at .... "

Og eventuelt legge til: "Jeg skjønner godt at du ble lei deg om du trodde jeg mente ....."

[Gjest Kayia]

Det er jeg enig med deg i, men i såfall bør man uttrykke dette tydelig. Det bør kunne være mulig å begrunne hvorfor man mener at det man har gjort ikke er klanderverdig.

Denne typen formuleringer brukes ofte som et alternativ til å realitetsbehandle innholdet i en klage, og er en ubehagelig hersketeknikk å bli utsatt for.

Jeg skjønner ikke hvorfor du tenker dette som hersketeknikk? La oss si at det er snakk om ubegrunnet sjalusi, der A blir sur for at ektefelle B danser med felles venn C, og A lager en scene og anklager B for å være promiskøs.

B ønsker ikke å beklage sin atferd, men ønsker å svare på tiltale, og kanskje også dempe konflikten. Om B da sier til A at

"jeg er lei meg for at du føler det slik, men jeg kan likevel ikke gjøre det annerledes i framtiden"

så syns jeg B har klargjort at det er to ulike fortolkninger av hendelsesforløpet, og at B ikke mener å kunne bære skyld. B kan likevel være - og meddele - at B er lei seg for at A oppfatter situasjonen som A gjør. Jeg syns ikke B utøver hersketeknikk, men derimot setter grenser uten å overse at dette er emosjonelt tungt for A.

[Gjest husker ikke nick]

Men om en mener å korrigere en annens atferd i beste hensikt og denne personen blir lei seg og i følge deg selv misforstår intensjon og innhold, da beklager en jo ikke responsen, men forsøker å formidle seg på en annen og bedre måte? (Puh! Lang setning.)

Mer i retning, "nei, jeg tror du misforstod meg. Da jeg sa .... , mente jeg ...., ikke at .... "

Og eventuelt legge til: "Jeg skjønner godt at du ble lei deg om du trodde jeg mente ....."

Jeg tenker ikke at vedkommende misforstår. Man kan forstå, men også legge noe mer i det.

[frosken]

Jeg skjønner ikke hvorfor du tenker dette som hersketeknikk? La oss si at det er snakk om ubegrunnet sjalusi, der A blir sur for at ektefelle B danser med felles venn C, og A lager en scene og anklager B for å være promiskøs.

B ønsker ikke å beklage sin atferd, men ønsker å svare på tiltale, og kanskje også dempe konflikten. Om B da sier til A at

"jeg er lei meg for at du føler det slik, men jeg kan likevel ikke gjøre det annerledes i framtiden"

så syns jeg B har klargjort at det er to ulike fortolkninger av hendelsesforløpet, og at B ikke mener å kunne bære skyld. B kan likevel være - og meddele - at B er lei seg for at A oppfatter situasjonen som A gjør. Jeg syns ikke B utøver hersketeknikk, men derimot setter grenser uten å overse at dette er emosjonelt tungt for A.

Jeg har flere ganger i denne tråden presisert at jeg snakker om situasjoner hvor man i stedet for å realitetsbehandle det som påklages, velger å komme med denne frasen.

[Gjest mener jeg]

Jeg er helt enig med trådstarter.

Jeg er helt uenig med Nils Håvard Dahl.

Hvordan kan du være helt uenig med NHD? Jeg har problemer med å forstå at en kan være utdannet psykolog og være _helt_uenig i det han skriver.

Hva i himmelens navn er det du er uenig i da? At en av og til må si noe til noen som en vet vil såre vedkommende? At enkelte mennesker til tider tolker uttalelser svært "uheldig"? Hvis du mener det, kan du ikke jobbe som klinisk psykolog.

Det er din bastante måte å uttrykke deg på som gjør at jeg reagerer.