er ti dagers sykemelding nok ved sorg?

[Gjest jul med din glede]

Hvis man kan kalle sorg en sykdom, så er hun svært syk akkurat nå.

Man kaller ikke sorg for sykdom, men sorg kan forårsake sykdom. Det er feil å snakke om sykemelding pga. sorg. Hvis hun er fremdeles så syk etter ti dager at hun har ingen muligheter til å gå på jobb så vil nok legen vurdere videre sykemelding, men jeg synes det blir helt feil å sykemelde et menneske fordi hun ønsker å stenge seg inne pga. sorg.

Jeg har sørget og vært lærer så jeg vet litt hva jeg snakker om. Jeg fikk fri til etter begravelsen, men ikke sykemelding. Senere ble jeg syk og fikk sykemelding pga. sykdommen.

[Gjest venninna til M]

Jeg har opplevd uforventet og traumatisk dødsfall av meget kjær person. H*n ramlet sammen foran øynene på meg. Jeg gjorde alt som stod i min makt for å forsøke redde h*n, uten hell.

Jeg fikk 10 dagers 100% sykemelding da jeg gikk til legen. Etter de 10 dagene gikk jeg tilbake i 100% jobb. Det var godt å få tankene på noe annet, og få PAUSE fra sorgen.

I blant kunne jeg synes 100% jobb var altfor mye, og jeg tenkte flere ganger om jeg burde redusere til 50-70% jobb en periode. Men det ble egentlig bare med tanken.

Så jeg vil råde henne til å tenk på jobben som PAUSE fra den enorme smerten. Kanskej er 100% som lærer for mye etter 10 dager- og kanskje bør hun starte i 50%. Men dette er noe hun selv bare må kjenne på.

Men hva jobber du med`? og er det rom for å gråte på din arbeidsplass? Hvis det var jeg som hadde mistet samboeren og jeg fortsatt jobbet på min gamle arbeidsplass ville jeg fått store problemer. Det var det ingen arbeidskultur i det hele tatt. Ingen snakket med hverandre. Tror det ville vært veldig ubehagelig å jobbe der og samtidig være i sorg.

[Gjest Venninna til M]

Man kaller ikke sorg for sykdom, men sorg kan forårsake sykdom. Det er feil å snakke om sykemelding pga. sorg. Hvis hun er fremdeles så syk etter ti dager at hun har ingen muligheter til å gå på jobb så vil nok legen vurdere videre sykemelding, men jeg synes det blir helt feil å sykemelde et menneske fordi hun ønsker å stenge seg inne pga. sorg.

Jeg har sørget og vært lærer så jeg vet litt hva jeg snakker om. Jeg fikk fri til etter begravelsen, men ikke sykemelding. Senere ble jeg syk og fikk sykemelding pga. sykdommen.

Men er det ikke unødvendig å diskutere om dette er sykdom eller ikke. Problemet er at hun er såpass utafor at hun ikke føler at hun har noe på jobben å gjøre. Og hva skal elevene med en lærer som er helt utafor? Lærer de noe da?

Jeg er helt enig i at man ikke bør isolere seg for mye. Likevel er det store individuelle forskjeller på sorg. Noen er lengre i sjokk-fasen og trenger bare å være for seg selv og forstå at partneren er borte. Andre er i stand til å gå tilbake til jobb rimelig kjapt. Mennesker er forskjellige og det bør vi vel tenke på når det gjelder sorg også. Ikke alt passer for alle.

[hidi, the scorpion]

Men er det ikke unødvendig å diskutere om dette er sykdom eller ikke. Problemet er at hun er såpass utafor at hun ikke føler at hun har noe på jobben å gjøre. Og hva skal elevene med en lærer som er helt utafor? Lærer de noe da?

Jeg er helt enig i at man ikke bør isolere seg for mye. Likevel er det store individuelle forskjeller på sorg. Noen er lengre i sjokk-fasen og trenger bare å være for seg selv og forstå at partneren er borte. Andre er i stand til å gå tilbake til jobb rimelig kjapt. Mennesker er forskjellige og det bør vi vel tenke på når det gjelder sorg også. Ikke alt passer for alle.

Synes du har en flott innstilling i forhold til din venninne! All sykemelding er personlig, om man er statsminister eller mannen i gata...

[Gjest sjøstjerna]

Men hva jobber du med`? og er det rom for å gråte på din arbeidsplass? Hvis det var jeg som hadde mistet samboeren og jeg fortsatt jobbet på min gamle arbeidsplass ville jeg fått store problemer. Det var det ingen arbeidskultur i det hele tatt. Ingen snakket med hverandre. Tror det ville vært veldig ubehagelig å jobbe der og samtidig være i sorg.

Jeg gråt aldri på jobb.

Helt i starten spurte folk meg forsiktig hvordan det gikk, og jeg kunne selv velge hvor nøye jeg svarte. Jeg fortalte hva som hadde skjedd- og fikk bearbeidet hendelsesforløpet på den måten. I det samtalen ble vanskelig- dvs at jeg ble på gråten, så skiftet jeg tema.

Etter hvert spør ikke folk mer.

På jobb - så var jeg på jobb. Selvsagt falt tankene i perioder på sorgen. Men pga jobben så "hang jeg fast" og hold meg oppe. Når jeg kom hjem så kunne gråten få utløp.

Ja- det var slitsomt. Men jeg tror det hadde vært enda mer slitsomt å ikke få NOE avbrekk i den enorme smerten.

Når alt dette er sagt, så må jeg jo legge til at det sikkert er individuelle forskjeller. Noen har kanskej best av å begynne i redusert stilling en periode.

[Gjest togli]

Fetteren min døde brått for snart tre år siden. Samboeren hans var ikke tilbake i jobb før etter minst et år iallefall. Synes det høres merkelig ut at hun ikke får mer tid på seg...

[Gjest togli]

Man kaller ikke sorg for sykdom, men sorg kan forårsake sykdom. Det er feil å snakke om sykemelding pga. sorg. Hvis hun er fremdeles så syk etter ti dager at hun har ingen muligheter til å gå på jobb så vil nok legen vurdere videre sykemelding, men jeg synes det blir helt feil å sykemelde et menneske fordi hun ønsker å stenge seg inne pga. sorg.

Jeg har sørget og vært lærer så jeg vet litt hva jeg snakker om. Jeg fikk fri til etter begravelsen, men ikke sykemelding. Senere ble jeg syk og fikk sykemelding pga. sykdommen.

Man kan få sykemeldig ved utbrenthet, noe som vel heller ikke kan kalles en sykdom? Jeg tenker at sorgreaksjoner på mange måter kan sammenlignes med denne tilstanden?

[Gjest venninna til M]

Jeg gråt aldri på jobb.

Helt i starten spurte folk meg forsiktig hvordan det gikk, og jeg kunne selv velge hvor nøye jeg svarte. Jeg fortalte hva som hadde skjedd- og fikk bearbeidet hendelsesforløpet på den måten. I det samtalen ble vanskelig- dvs at jeg ble på gråten, så skiftet jeg tema.

Etter hvert spør ikke folk mer.

På jobb - så var jeg på jobb. Selvsagt falt tankene i perioder på sorgen. Men pga jobben så "hang jeg fast" og hold meg oppe. Når jeg kom hjem så kunne gråten få utløp.

Ja- det var slitsomt. Men jeg tror det hadde vært enda mer slitsomt å ikke få NOE avbrekk i den enorme smerten.

Når alt dette er sagt, så må jeg jo legge til at det sikkert er individuelle forskjeller. Noen har kanskej best av å begynne i redusert stilling en periode.

Men for en som bare sitter hjemme og griner så tror jeg ikke at det å møte på jobb med det første er det beste. Hvis man skal være på jobb så må man ha noenting der å gjøre, ellers blir det meningsløst. Jeg er tilhenger av at man må aktiviseres men for henne så tror jeg bare det å gjøre dagligdagse ting som å besøke venner, dra på grava er nok i denne omgang. Hun har også sagt ja til å gå turer med en nabobikkje som er alene hjemme. Kanskje det er nok i denne omgang? Som du sier så er vi jo forskjellige og vi kan ikke ta lengre skritt enn vi har.

[Gjest venninna til M]

Man kaller ikke sorg for sykdom, men sorg kan forårsake sykdom. Det er feil å snakke om sykemelding pga. sorg. Hvis hun er fremdeles så syk etter ti dager at hun har ingen muligheter til å gå på jobb så vil nok legen vurdere videre sykemelding, men jeg synes det blir helt feil å sykemelde et menneske fordi hun ønsker å stenge seg inne pga. sorg.

Jeg har sørget og vært lærer så jeg vet litt hva jeg snakker om. Jeg fikk fri til etter begravelsen, men ikke sykemelding. Senere ble jeg syk og fikk sykemelding pga. sykdommen.

Men hvis denne dama hadde opplevd en voldtekt, noe som er svært traumatisk, mener du at hun ikke skulle hatt sykemelding da? Det går jo for det samme som sorg. Noe må man skrive for å gi dem fri.

[Gjest jul med din glede]

Men hvis denne dama hadde opplevd en voldtekt, noe som er svært traumatisk, mener du at hun ikke skulle hatt sykemelding da? Det går jo for det samme som sorg. Noe må man skrive for å gi dem fri.

Ja jeg mener at en som blir utsatt for voldtekt ikke skal ha sykemelding pga. det, men hvis voldtekten forårsaker sykdom så skal hun ha det.

[Gjest jul med din glede]

Man kan få sykemeldig ved utbrenthet, noe som vel heller ikke kan kalles en sykdom? Jeg tenker at sorgreaksjoner på mange måter kan sammenlignes med denne tilstanden?

Utbrenthet går under kategorien sykdom, men sorg gjør ikke det. For å bli sykemeldt så må det være en sykdom. Legen skriver ikke sorg som sykemeldingsårsak.

[Gjest jul med din glede]

Men er det ikke unødvendig å diskutere om dette er sykdom eller ikke. Problemet er at hun er såpass utafor at hun ikke føler at hun har noe på jobben å gjøre. Og hva skal elevene med en lærer som er helt utafor? Lærer de noe da?

Jeg er helt enig i at man ikke bør isolere seg for mye. Likevel er det store individuelle forskjeller på sorg. Noen er lengre i sjokk-fasen og trenger bare å være for seg selv og forstå at partneren er borte. Andre er i stand til å gå tilbake til jobb rimelig kjapt. Mennesker er forskjellige og det bør vi vel tenke på når det gjelder sorg også. Ikke alt passer for alle.

Det er avgjørende for å bli sykemeldt å være syk. Det sier seg selv.

[Bookworm]

Ingen blir sykmeldt for sorg, det er rett og slett ingen diagnose. (Jeg mener ikke nødvendigvis at dette er riktig, men det er dét legene må forholde seg til ). Men hvis denne sorgreaksjonen er kraftig og/eller langvarig kan det gjerne gå inn under betegnelsen depresjon/stressyndrom e.l. og det kan man bli sykmeldt for. Lengden man blir sykmeldt er så individuelt at det er det rett og slett ikke mulig å diskutere. Personlig tror jeg ikke jeg ville ha klart meg med 10 dager hvis jeg hadde mistet min mann.

[Gjest togli]

Utbrenthet går under kategorien sykdom, men sorg gjør ikke det. For å bli sykemeldt så må det være en sykdom. Legen skriver ikke sorg som sykemeldingsårsak.

Ok. Jeg kjenner iallefall flere som har fått sykemelding med sorg som begrunnelse. De har vært for nedtynget av sorg til å greie å konsentrere seg om jobben.

[trollemor;o)]

Utbrenthet går under kategorien sykdom, men sorg gjør ikke det. For å bli sykemeldt så må det være en sykdom. Legen skriver ikke sorg som sykemeldingsårsak.

En kan nok føle seg mer enn syk når man er i sorg...

[Bookworm]

Ok. Jeg kjenner iallefall flere som har fått sykemelding med sorg som begrunnelse. De har vært for nedtynget av sorg til å greie å konsentrere seg om jobben.

Da står det en annen diagnose på sykmeldingen.

[candyqueen_83]

Ok. Jeg kjenner iallefall flere som har fått sykemelding med sorg som begrunnelse. De har vært for nedtynget av sorg til å greie å konsentrere seg om jobben.

Jeg tror jeg fikk med begrunnelse "psykisk sorgarbeid".

[Mrs. Wallace]

Ideelt sett kunne jeg ønsket at det fantes en form for permisjonsordning ved dødsfall i nær familie (barn/partner), slik at det ikke var nødvendig å diskutere dette inn under sykemeldingsreglene.

Jeg tenker også at den enkelte er den som best kan ta stilling til hvorvidt arbeidsplassen er et ok sted å være de første ukene. Dersom noen ønsker å holde seg helt borte fra arbeidsplassen ut over f.eks. et par måneder, bør nok derimot en grundig vurdering gjennomføres. Langvarig fravær vil dessverre for mange gjøre veien tilbake til yrkeslivet uoverkommelig, og passivitet vil også kunne gi økt risiko for depresjon. Så derfor ønsker jeg en permisjonsordning som personen selv kan styre f.eks. i to måneder, mens videre 100% sykemelding nok kun bør gis på grunnlag av omfattende vurdering.

Godt innlegg, frosken.

[mariaflyfly]

Ideelt sett kunne jeg ønsket at det fantes en form for permisjonsordning ved dødsfall i nær familie (barn/partner), slik at det ikke var nødvendig å diskutere dette inn under sykemeldingsreglene.

Jeg tenker også at den enkelte er den som best kan ta stilling til hvorvidt arbeidsplassen er et ok sted å være de første ukene. Dersom noen ønsker å holde seg helt borte fra arbeidsplassen ut over f.eks. et par måneder, bør nok derimot en grundig vurdering gjennomføres. Langvarig fravær vil dessverre for mange gjøre veien tilbake til yrkeslivet uoverkommelig, og passivitet vil også kunne gi økt risiko for depresjon. Så derfor ønsker jeg en permisjonsordning som personen selv kan styre f.eks. i to måneder, mens videre 100% sykemelding nok kun bør gis på grunnlag av omfattende vurdering.

Bra forslag.

[Mrs. Wallace]

Man kan jo starte å gråte i mange år etter en slik forferdelig opplevelse. Det å få støtte fra arbeidskollegaer i starten er ofte veldig godt. Det opplevde ihvertfall jeg.

Er det farlig å gråte?

''Er det farlig å gråte?''

Nei, det er ikke farlig å gråte, men det stor forskjell på hvor man jobber. Om man feks er lærer i tredje klasse på barneskolen, blir det kanskje litt dumt å sitte å gråte foran klassen i utrengsmål? Da hadde jeg satt pris på at ungene hadde fått en vikar en stund, i hvert fall, sånn at læreren fikk kommet litt mer til hektene.

Eller yrker med sikkerhetsrisiko, som krever stor grad av presisjon og konsentrasjon - man kan bli rimelig ufokusert og labil i en ekstrem sorgsituasjon.