2 timer med lekser hver dag

[AAA]

Her er det noe som er riv ruskende galt! Ingen av mine har hatt lekser som har krevd mer enn 15-30 min en dag i uka i 2. trinn.

Enten har læreren gitt alt for mye lekser eller

barnet er en perfeksjonist som synes det aldri blir bra nok og derfor aldri blir ferdig eller

foreldrene synes at barnet ikke gjør det bra nok og derfor forlanger det gjort om og om igjen til de synes det er greit

evt. barnet har eller skulle hatt en diagnose som kvalifiserer til ekstra hjelp i skolen?

Det hørtes ut til å være veldig lite lekser for andre trinn.

Andreklassingen vår har ukeslekser. En typisk ukelekse kan være å skrive en historie i finskriftboka, evnt to sider med øverord å skrive. Så er det 4 sider i lese/bokstavboka (Tuba Luba), 4 sider i matematikkboka (Multi) og så å lese i ukens lånebok, helst et kvarter til dagen.

I fjor slet vi virkelig med lekser, men i år går det heldigvis mye bedre.

[laban]

Det er jo ikke nødvendigvis sånn at man lærer mindre hvis man gjør mindre lekser. Det er varierende - eh - kvalitet på leksene også, akkurat som på det som foregår i timene.

I utgangspunktet synes jeg to timer hver dag (dvs. noe sånt som 8 timer pr. uke?) er for mye i første klasse. Hvordan skal det da gå på høyere klassetrinn? Men det kommer an på så mye. Noen diller leeenge før de gjør noe fornuftig i noen minutter, andre er aaaltfor nøye på at det f.eks. skal være pent skrevet, og er svært lite effektive. Noen lekser kan også være helt meningsløse.

Det er også slik at lekser i utgangspunktet skal være drill / repetisjon, lekser skal ikke bestå av masse nytt lærestoff. Her syndes det en god del, men i første klasse burde det være mulig å få til.

Jeg synes hun i første omgang skulle snakke med noen andre foreldre og høre om de holder på like mye. Er mengden altfor høy eller leksene består av altfor mye dilldall, kan de ta en felles front på foreldremøte. Men er det vanskelighetsgraden som er for høy eller det at eleven har fått med seg for lite på skolen, må det jo andre tiltak til.

Når de har lært lesing og skriving slik at leksene får litt annet innhold, er det blitt vanlig mange steder at det gis graderte lekser - ikke til enkeltelever, men til hele gruppa. Man kan f.eks. velge "grønn løype" i et fag man strever med, men likevel ta "rød løype" i fag man får til. Det er en enkel og ikke-stigmatiserende måte å ordne sånt på

synes

[Gjest kjenner meg igjen]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Problemstillingen er vanskelig.

Hva gjør man når:

- barnet har evner rent faglig, men ikke får gjort skolearbeidet på skolen? (dagdrømmer, følger ikke med)

- barnet sakker akterut faglig, blir hengende etter de andre?

- barnet har ikke og får ikke diagnose

Jeg kan si hva vi gjorde. Vi krevde at lærer skulle gi så mye lekser at vårt barn kom faglig sett på høyde med de andre igjen. Tilpasset opplæring i skolen er bare prat, og eksisterer kun i liten grad (for de barna som greier å tilpasse seg selv til opplæringen, eller for de som har ekstra ressurs).

Alle de barna som havner mellom stoler, og de er mange, får i realiteten og på de fleste skoler minimalt med oppfølging og tilrettelegging.

Og når man tar opp saken med skolen og har oppvask-møte etter oppvask-møte, så konkluderer skolen at foreldrene har hovedansvaret for opplæringen uansett.

Så derfor lar man barnet ta ut sin "fritid" på skolen, sitte og se ut av vinduet og leke med fargeblyanter og viskelær - og så bedriver man hjemmeundervisning på kveldstid.

Og jada, det er vannvittig slitsomt for foreldrene, og for barnet. Men tross alt er dette minste motstands vei, fordi man kan avslutte årelange krangler med skolen. Foreldrene tar ansvaret. Punktum.

Så vi går igjennom nytt stoff hjemme, vi foretar første innlæring av ting i både norsk og matte. Dette gjør at barnet får mestringsfølelse på skolen (henger med og kan både spørre og svare fornuftig i timen), barnet blir ikke til "belastning" for læreren, lærer får frigjort tid til de andre elevene - og viktigst av alt: barnet får ikke henge etter faglig! Jeg tillater i alle fall ikke at mine barn skal gå ut av grunnskolen med faglige "hull" så lenge jeg selv er i stand til å gi dem den undervisningen de trenger slik at det kan unngås.

[Gjest kjenner meg igjen]

Dette kjenner jeg meg igjen i. Problemstillingen er vanskelig.

Hva gjør man når:

- barnet har evner rent faglig, men ikke får gjort skolearbeidet på skolen? (dagdrømmer, følger ikke med)

- barnet sakker akterut faglig, blir hengende etter de andre?

- barnet har ikke og får ikke diagnose

Jeg kan si hva vi gjorde. Vi krevde at lærer skulle gi så mye lekser at vårt barn kom faglig sett på høyde med de andre igjen. Tilpasset opplæring i skolen er bare prat, og eksisterer kun i liten grad (for de barna som greier å tilpasse seg selv til opplæringen, eller for de som har ekstra ressurs).

Alle de barna som havner mellom stoler, og de er mange, får i realiteten og på de fleste skoler minimalt med oppfølging og tilrettelegging.

Og når man tar opp saken med skolen og har oppvask-møte etter oppvask-møte, så konkluderer skolen at foreldrene har hovedansvaret for opplæringen uansett.

Så derfor lar man barnet ta ut sin "fritid" på skolen, sitte og se ut av vinduet og leke med fargeblyanter og viskelær - og så bedriver man hjemmeundervisning på kveldstid.

Og jada, det er vannvittig slitsomt for foreldrene, og for barnet. Men tross alt er dette minste motstands vei, fordi man kan avslutte årelange krangler med skolen. Foreldrene tar ansvaret. Punktum.

Så vi går igjennom nytt stoff hjemme, vi foretar første innlæring av ting i både norsk og matte. Dette gjør at barnet får mestringsfølelse på skolen (henger med og kan både spørre og svare fornuftig i timen), barnet blir ikke til "belastning" for læreren, lærer får frigjort tid til de andre elevene - og viktigst av alt: barnet får ikke henge etter faglig! Jeg tillater i alle fall ikke at mine barn skal gå ut av grunnskolen med faglige "hull" så lenge jeg selv er i stand til å gi dem den undervisningen de trenger slik at det kan unngås.

Jeg ble nok litt ivrig i innlegget over her, og glemte å si hvor lang tid vi bruker på lekser.

Barnet går på 3. trinn, og i løpet av en uke bruker vi 6-8 timer på skolearbeid hjemme.

[Gjest Elextra]

''Hmf. Har prøvd å lære barna mine den holdningen der, men mye gjenstår!''

Jeg skulle ønske at Snuppa kunne fordele leksene litt utover så noe ble gjort hjemme hos faren også. ( Det tærer hardt på min allerede tynnslitte tålmodighet å sitte med henne med leksene og prøve å holde oppmerksomheten mot leksene og ikke mot alt annet.

Skjønt, jeg prøver å slippe taket nå ved å forklare at denne oppgaven klarer hun helt utmerket uten at jeg sitter med henne så jeg kan henge opp klær eller noe sånt imens. Det funker litt.

Når det er sagt har tredjeklassingen min mer lekser enn han kan klare på en kveld. Tror svært få i klassen klarer det.

De har gjerne lekser i både engelsk (lesing + skriving), "samfunnsfag" (hva heter det igjen), matte og norsk hver uke. Sistnevnte tar lengst tid, de skal gjerne formulere svar selv, og ofte hele historier, og akkurat det går treeeeegt hjemme hos oss.

[løvinne71]

Og om foreldrene syntes det var greit med tre timer lekser, hadde det vært greit også? Barn har rett på tilpasset opplæring, uavhengig av hvor ambisiøse foreldrene (kanskje?) er.

Jeg skjønner ikke helt hva du vil frem til...

Men poenget mitt var at hvis de bruker 2 timer fordi datteren er litt "somlete og ukonsentrert", og ikke fordi det er MYE lekser, så trenger ikke dette nødvendigvis være negativt hvis man opplever ltiden rundt leksene som en hyggestund og mulighet for kontakt mellom foreldre og barn.

Oppleves det derimot som et slit for å bli ferdig, og som en hindring fra å gjøre andre ting, så er jo saken en helt annen..