Hvor mange kameler skal man svelge for barna?

[Gjest Vil ikke ha noen eks]

Jeg har en gutt på 6 år fra et tidligere forhold som absolutt ikke var noe bra for meg. Snart fire år siden vi gikk fra hverandre. Vi har delt omsorg. Jeg har hittil funnet meg i mye rart for at guttungen ikke skal merke at faren hans ikke er noe særlig "snill" mot meg. Vil ikke si mannen er psykopat men han har en veldig sterk personlighet og må alltid ha rett. Kan bli dominerende og krenkende hvis han føler at han ikke har styringen.

På topp av alt det har han en sexlyst som ikke er helt normal. Han var utro et par ganger i forholdet. Han har alltid vært veldig opptatt av meg som et sexuelt objekt også etter det ble slutt. Selv etter han møtte en ny dame kom han til meg for å " få seg litt". Det triste er jo at jeg ga etter bare for at han skulle fortsette å være lett å samarbeide med. For 1,5 år siden møtte jeg en ny mann (som forresten er helt fantastisk). Hele det første året sendte eksen meldinger å spurte om nakenbilder, om han kunne få ta på meg eller om jeg ville ha sex med han for penger. Dette ble jo ikke min nye kjæreste noe glad for så han presset meg til slutt til å ta en skikkelig oppvask med eksen.

Jeg var veldig lite glad for å måtte ta tak i probleme. Ville helst bare overse det å la det dø ut av seg selv. Eksen er nemlig veldig god til å vri ting til å være min skyld. Han er fryktelig manipulerende. Har aldri sagt noe stygt til meg direkte men stiller spørsmål ved alt jeg gjør som til slutt ender opp med at jeg føler meg som verdens værste menneske. Jeg lider fortsatt av sterk angst etter det 5 år lange forholdet. Ingen selvtillit lenger. Gikk fra å være en med nesten helt kurert lett sosialangst til nå å være helt ufør.

Nå har det seg sånn at den nye mannen i mitt liv og jeg kunne tenke oss å flytte. Han reiser mye i jobben og sønnen hans bor såpass langt unna at han må fly dit to helger i mnd for å være sammen med sønnen. Derfor kunne vi tenkt oss å flytte nærmere flyplasser og offentlig transport. Vi har funnet drømmehuset og venter bare på at lån skal gå i orden så vi kan by på huset.

Jeg er livredd for å si noe til eksen for jeg vet han kommer til å lage bråk fordi jeg vil flytte igjen. Har allerede nevnt for han en gang at vi har sett på hus og da fikk jeg beskjed om at han ville at vi skal bli boende der vi er. Vi bor over to timer unna hverandre og vil komme nærmere han hvis vi flytter. Han vil bare ha kontrollen over hva jeg gjør og når.

Nå kommer vel egentlig spørsmålet. Jeg blir så mye dårligere av å ha med eksen å gjøre, Han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på for å få "kue" meg. Som å bruke angsten min mot meg. Noe som gir meg mer angst. Har jeg rett til å kutte denne mannen ut av livet mitt?? Vi har et barn sammen og vi samarbeider bra når det gjelder guttungen, men er det viktigere enn at jeg får blitt meg selv igjen?? Jeg kommer aldri til å bli bra så lenge jeg har kontakt med eksen.

[Gjest familievern]

''Har jeg rett til å kutte denne mannen ut av livet mitt?? Vi har et barn sammen og vi samarbeider bra når det gjelder guttungen, men er det viktigere enn at jeg får blitt meg selv igjen?? Jeg kommer aldri til å bli bra så lenge jeg har kontakt med eksen.''

Jeg kunne skrevet mye av dette innlegget selv. Jeg skulle ønske jeg ikke trengte forholde meg til min eks, men har også barn med han. Det er dog eldre enn ditt. Nei, jeg mener at du dessverre ikke kan kutte han helt ut av livet ditt når dere har et så lite barn sammen. Jeg føler også at det ødelegger meg litt å måtte ha minimumskontakt med min eks, men man må legge noen rammer å samarbeide gjennom når man har barn. Dette kan likevel settes inn i veldig faste rammer, og familiekontoret hjalp meg til dette.

Alt fra hvordan vi skulle kommunisere, hva det skulle kommuniseres rundt, hva som eventuelt kunne tas på familievernkontoret. Min eks kan ikke komme til min dør til eksempel. Smskontakten skal gjelde visse områder og kun disse, enkel beskjedgiving. Jeg vil ikke ha mailkontakt. Klare rammer rundt overlevering, dette med klær osv.

Jeg går ikke inn i dialog. For det nytter ikke, men når det gjelder barnet kommer det før eller siden situasjoner hvor en må forholde seg til en eks hvis begge har samvær med barnet. Det hjelper veldig med svært klare rammer, og mitt råd er å legge dem, få de skriftlig ned på papiret hos terapeuten, så sendt ut til dere begge.

Følges det ikke opp, innkall til nytt møte. Skriv ned episoder som ikke har fungert.

Skriv opp alt som plager deg med kontakten. Da ser du tydeligere hva det er som er belastende. Så tar du for deg hver enkelt ting, og finner levelige løsninger så kontakten kan være på et minimum. Dette kan et familievernkontor hjelpe deg med. Nå kan det gå noen måneder hvor vi har veldig lite kontakt, bare få smser angående småting.

Du føler kanskje det er sent å komme med slikt til familievernkontoret, men det er det ikke. Dere har et lite barn, og kontakten videre er viktig. Det går an å ha veldig lite kontakt, og redselen og makten han har vil minke med årene. Du skal ta vare på deg selv, men barnet har også behov, og man må dessverre svelge noen kameler.

[Gjest Vil ikke ha noen eks]

''Har jeg rett til å kutte denne mannen ut av livet mitt?? Vi har et barn sammen og vi samarbeider bra når det gjelder guttungen, men er det viktigere enn at jeg får blitt meg selv igjen?? Jeg kommer aldri til å bli bra så lenge jeg har kontakt med eksen.''

Jeg kunne skrevet mye av dette innlegget selv. Jeg skulle ønske jeg ikke trengte forholde meg til min eks, men har også barn med han. Det er dog eldre enn ditt. Nei, jeg mener at du dessverre ikke kan kutte han helt ut av livet ditt når dere har et så lite barn sammen. Jeg føler også at det ødelegger meg litt å måtte ha minimumskontakt med min eks, men man må legge noen rammer å samarbeide gjennom når man har barn. Dette kan likevel settes inn i veldig faste rammer, og familiekontoret hjalp meg til dette.

Alt fra hvordan vi skulle kommunisere, hva det skulle kommuniseres rundt, hva som eventuelt kunne tas på familievernkontoret. Min eks kan ikke komme til min dør til eksempel. Smskontakten skal gjelde visse områder og kun disse, enkel beskjedgiving. Jeg vil ikke ha mailkontakt. Klare rammer rundt overlevering, dette med klær osv.

Jeg går ikke inn i dialog. For det nytter ikke, men når det gjelder barnet kommer det før eller siden situasjoner hvor en må forholde seg til en eks hvis begge har samvær med barnet. Det hjelper veldig med svært klare rammer, og mitt råd er å legge dem, få de skriftlig ned på papiret hos terapeuten, så sendt ut til dere begge.

Følges det ikke opp, innkall til nytt møte. Skriv ned episoder som ikke har fungert.

Skriv opp alt som plager deg med kontakten. Da ser du tydeligere hva det er som er belastende. Så tar du for deg hver enkelt ting, og finner levelige løsninger så kontakten kan være på et minimum. Dette kan et familievernkontor hjelpe deg med. Nå kan det gå noen måneder hvor vi har veldig lite kontakt, bare få smser angående småting.

Du føler kanskje det er sent å komme med slikt til familievernkontoret, men det er det ikke. Dere har et lite barn, og kontakten videre er viktig. Det går an å ha veldig lite kontakt, og redselen og makten han har vil minke med årene. Du skal ta vare på deg selv, men barnet har også behov, og man må dessverre svelge noen kameler.

Takk for svar. Skal tenke på det men jeg kan ikke gjøre noe sånt uten at det får følger for meg. Han vil garantert komme med motkrav som vil være veldig vanskelig for meg å følge opp. Han er også veldig flink til å få meg til å virke hysterisk og ustabil. Skummelt.. Vet rett og slett ikke om jeg orker å gjøre noe med det hvis det betyr masse konfrontering. Da tror jeg heller jeg bare lar han styre livet mitt til guttungen er myndig.

Han klarte å få psykologen min til å tro at han var en superkjæreste og at jeg led av vrangforestillinger. Jeg stoler ikke på at noen utenforstående kan hjelpe meg lenger. T.o.m moren hans støtter meg helhjertet og synes ikke jeg bør ha noe med han å gjøre.

[Gjest Aldera]

Jeg mener at du ikke trenger å veksle et ord med han bortsett fra om ting som omhandler barnet. Enten bare overse meninger du ikke er interessert i. Eller gi han beskjed om at nå er nok, nok. Du kan kontakte meg når det gjelder poden ellers er jeg ikke interessert.

Jeg ga min ex alt for mye makt. Den dagen jeg bestemte meg for at nå var det nok. Jeg orket ikke mer og ville anmede han for trakkassering, da stoppet det opp helt av seg selv..... Før dette gikk også til familierådgivning alene, jeg var jo singel. Men jeg tror det hjalp meg å bli sterkere i forhold til min ex, som jeg også hadde barn med. Jeg kan derfor anbefale deg at du tar noen timer på familierådgivningskontoret og snakker ut om denne makten du lar han få over deg. Da blir du sterkere =)

Nå er mitt barn stort, og alle kontakt går mellom far og barn.

[Humatus]

Til han har kommet over din eietrang over deg ville jeg har koblet inn systemet.

Dette fordi barna tross alt merker at noe er galt.

Det går fint an å ha en person i fra barnevernet som overleverer barnet slik at du slipper å ha noe kontakt med han.

[Gjest Ikke noe klart svar]

Send en kopi av dette på psykiatriforum, synes nesten det hører mer hjemme der. Det er jo helt klart en psyk mann du har som far til ditt barn, dessverre.