Skole - trenger råd før møte (langt)

[Glimtipper]

Kort oppsummering: Vi bor i England. Sønnen min er fire år, begynte nettopp på skole (denne uka) og har spesifiserte språkvansker (som betyr at han ikke har andre områder hvor utviklingen henger etter).

På tirsdag skal vi ha første møte med læreren, koordinator og andre som er involvert i apparatet rundt han. Hovedmålet med møtet er å få enighet om å søke ekstra hjelp til han i en periode og eventuelt starte en evaluering for ekstra hjelp på mer permanent basis. Vi skal også snakke om hvordan det går.

Den delen med "hvordan det går" er jeg litt usikker på hva jeg skal si om. Vi ble nektet både overgangsordning fra barnehagen og presset bort fra halve dager de første to ukene, slik at han måtte starte rett på 9 - 15.15. Det er ikke det at dagene er så lange, men han har tidligere aldri gått full dag i barnehage, i tillegg til at han blir mye mer sliten enn andre av å følge med på beskjeder osv. På toppen av dette er han en følsom gutt.

Hver eneste dag denne uka har han kommet hjem og grått for det meste. I går brøt han sammen i gråt i det han så meg utenfor klasserommet, fordi noen av de andre barna hadde skremt han. I dag ble han hysterisk fordi jeg tok matboksen og vannflaska ut av veska, fordi da kom han til å miste de (sikkert en beskjed fra skolen). Det tok meg tjue minutter å roe han ned igjen. Slik har vi, som nevnt, hatt det hver ettermiddag siden han begynte. Han er forøvrig ikke negativ til å gå på skolen på morgenen.

I tillegg til at han tydeligvis er veldig sliten, har jeg også stusset på noen av "leksene" han har fått. Blant annet en lekse hvor han skal skrive en historie om sitt drømmekjæledyr og en annen hvor vi skulle lese om øyer. Sønnen min vet knapt hva en elv eller et fjell er og har ingen forutsetning for å forstå mer abstrakte konsepter - som en øy. Vi gjorde vårt beste med begge oppgavene, naturligvis, men jeg følte definitivt det var bortkastet tid og hadde lite med "tilpasset opplegg" å gjøre.

Jeg reagerte allerede første dagen på at de rett og slett virket litt kunnskapsløse i forhold til språkproblemer. Hjelpelæreren som viste sønnen vår rundt snakket fort, brukte vanskelige ord og ga mange beskjeder på en gang. Dette på tross av at barnehagen hadde laget en mappe på han som de aktuelle lærerene fikk på forhånd. Der sto det meste i forhold til hva han har behov for, hva diagnosen er og hvilket nivå han ligger på.

Skolen han går på er kjent for å være av god kvalitet. Mange betaler i dyre dommer bare for å bo i dette skoledistriktet, så vi er selvfølgelig takknemlige for at han har fått plass. Samtidig er jeg altså litt oppgitt allerede og synes ikke de gir han den beste starten han kunne fått.

Min første innskytelse er at vi burde vente og se en stund. Problemet er at neste møte kan være om fire måneder og det er mye bortkastet tid for guttungen. Jeg vet jo at gjort er gjort i forhold til halv skoledag de første to ukene eller en mer glidende overgang, men jeg har også lyst til å påpeke at det var langt fra ideelt at de valgte å gjøre det slik. Forhåpentligvis vil de da tenke seg om to ganger før de gjør det på samme måte med neste barn som har spesielle behov.

Men jeg vet ikke... Synes dere jeg burde bite det i meg for nå eller burde jeg lufte bekymringen i forhold til opplegget og gi kritikk på den tøffe oppstarten?

[frosken]

Du bør helt klart lufte bekymringen, og fortelle konkret hvordan han har hatt det etter skoletid siste uken. En fordel om dine synspunkter ikke fremstår som kritikk, men kun som informasjonsdeling.

Har du mulighet til å få bistand fra de som vurderte ham mens han gikk i barnehagen? Jeg tenker på de som diagnostiserte ham med spesifikke språkvansker? Det hadde vært en fordel om de kunne være med på møter med skolen, men det fungerer kanskje ikke slik i England? Jeg ville i det minste ha prøvd å kontakte dem for å fortelle om din frustrasjon og undring i forhold til skoleopplegget.

Spesifikke språkvansker er ikke blant de mer allment kjente lærevansketypene, så det er ikke overraskende om skolen ikke har særlig kompetanse på dette. Hvis du har god og informerende litteratur om emnet, så kan det hende at de vil sette pris på å få låne den.

[Glimtipper]

Du bør helt klart lufte bekymringen, og fortelle konkret hvordan han har hatt det etter skoletid siste uken. En fordel om dine synspunkter ikke fremstår som kritikk, men kun som informasjonsdeling.

Har du mulighet til å få bistand fra de som vurderte ham mens han gikk i barnehagen? Jeg tenker på de som diagnostiserte ham med spesifikke språkvansker? Det hadde vært en fordel om de kunne være med på møter med skolen, men det fungerer kanskje ikke slik i England? Jeg ville i det minste ha prøvd å kontakte dem for å fortelle om din frustrasjon og undring i forhold til skoleopplegget.

Spesifikke språkvansker er ikke blant de mer allment kjente lærevansketypene, så det er ikke overraskende om skolen ikke har særlig kompetanse på dette. Hvis du har god og informerende litteratur om emnet, så kan det hende at de vil sette pris på å få låne den.

Takk for gode råd som vanlig, frosken

De sakkyndige fra sykehuset er med på møter om det bes spesielt om det, men jeg har liten kontroll over når det er (koordinator avgjør til enhver tid hvem som er med på de forskjellige møtene). Jeg skal ringe koordinator på mandag og få klarhet i nøyaktig hvem som skal være tilstede på dette møtet.

De rapportene skolen har fått er svært spesifikke i forhold til hva sønnen vår forstår, må ha hjelp til og hvilke hull han har. Jeg skal spørre om de i tillegg ønsker en god bok om emnet. Tenker det er best å tilby, ikke presse på. I teorien er skolen (og læreren spesielt) kjent for å være flink med barn med språkvansker.

Jeg ser at i dag har han fått med seg en bok med kun bilder for å stimulere til samtale. Så da har jeg i alle fall noe jeg kan skryte av og be om mer av

[Gjest Liza i London]

Jeg beveger meg langt bort fra mitt kompetanse område nå, men for meg ringer det noen varselbjeler mht skolens policy. Du er sikkert oppmerksom på det selv, men det kan være verdt å ha en del data i bakhodet.

Har sønnen din en diagnose som kvalifiserer for ekstra bevilgninger til skoen? Hvis ikke, kan den elendiige oppstarten (fra skolens side) skyldes at de vil ha ham til å fremstå som verre enn han er?

Hva er skolens policy mht lever med spesielle behov?

Med det tenker jeg på bl a innvirkningen slike elever vil ha på Ofsted rapporten. Dessverre er det ganske mange skoler som prøver å få barn over på andre skoler, lovstridig selvsagt..

BAre noen tanker jeg fikk, en anerkjent skole burde være istand til en laaangt bedre tilrettelegging enn det du beskriver her

[Gjest ventetid]

Er litt trøtt akkurat nå, så det blir bare en litt kjapp kommentar fra meg.

Aldri vente og se.

Studerer språklig utvikling osv for tiden, og dette kunne ikke foreleseren understreke sterkt nok.

Tiden jobber aldri for en, ikke uten de rette stimuli. Ingen tid å miste med andre ord.

Så stå på!

[grot]

Huff, nå ble jeg veldig lei meg på vegne av lillegutt her. Dette var en ingen god start på skolehverdagen. Det er nok helt normalt å bli sliten, men ikke i den grad som du beskriver. Men veldig positivt at han tross alt dette ikke har blitt negativ i forhold til skolen.

Jeg aner ingenting om tilpasset opplæring i England. Hvordan det fungerer med tilrettelegging, om det er innenfor normale rammer (altså ingen ekstra ressurser) eller om han har en pedagog som lager planer spesifikt for han.

Jeg tror at det første du må gjøre er å spørre hvordan det fungerer på skolen med tilrettelagt undervisning. Ikke prøv å "sette dem til veggs" på noen måte men vær positiv og vis interesse. Spør hva det er meningen at du skal bidra med.

Fortell dem litt om hvordan du har opplevd at de ulike typer lekser har fungert for han. At noen ble altfor abstrakte og at billedboka fungerte fint.

Slik jeg har forstått det så følger gutten ordinær undervisning i klassen. Selv med språkvansker så kan han selvsagt ha utbytte av dette. Men for å få dratt det ned på et språklig nivå der også han kan få en utvikling, så kan man f.eks ha et opplegg hvor man blir enige om x antall ukesord. Dvs ord knyttet til temaet som klassen jobber med og som han kan lære. For selv om det ikke kan ventes at han skal forstå alle ord som blir brukt så kan han også lære noen i forbindelse med hvert tema. Ordene må være konkrete og lette å visualisere (med ordkort o.l)

Jeg håper virkelig at du kan senke skuldrene litt etter møtet med skolen og at dere kan få en felles forståelse for det videre opplegget til gutten din. Slik usikkerhet er ikke godt å leve med. Jeg synest du er sterk. Hadde trolig fått hetta i en lignende situasjon jeg. Å ikke vite hvordan opplegget i skolen for de små førsteklassingene er(og spesielt når de også har spesielle behov)er ikke noen god situasjon.

Du må oppdater oss på hvordan dette går.

Lykke til på møtet:-)

[Glimtipper]

Jeg beveger meg langt bort fra mitt kompetanse område nå, men for meg ringer det noen varselbjeler mht skolens policy. Du er sikkert oppmerksom på det selv, men det kan være verdt å ha en del data i bakhodet.

Har sønnen din en diagnose som kvalifiserer for ekstra bevilgninger til skoen? Hvis ikke, kan den elendiige oppstarten (fra skolens side) skyldes at de vil ha ham til å fremstå som verre enn han er?

Hva er skolens policy mht lever med spesielle behov?

Med det tenker jeg på bl a innvirkningen slike elever vil ha på Ofsted rapporten. Dessverre er det ganske mange skoler som prøver å få barn over på andre skoler, lovstridig selvsagt..

BAre noen tanker jeg fikk, en anerkjent skole burde være istand til en laaangt bedre tilrettelegging enn det du beskriver her

Takk for svar

Så vidt jeg har forstått er skolen kjent for å være flink med elever med spesielle behov. Den ligger i midtsiktet når det kommer til resultater, men framstår ikke som de higer etter akademisk annerkjennelse i større grad enn som så.

Om vi og de ønsker det så vil det blir gjort en såkalt "statutory assessment" med tanke på plassering i "special unit" som omhandler spesifiserte språkvansker. Dette er ikke noe vi eventuelt ville motsatt oss, så for nå må vi bare anta at starten rett og slett bare er litt uheldig fra skolens side. Det er læreren som først og fremst har presset på for full oppstart med en gang, tydeligvis en personlig filosofi han har av et eller annet slag...

[Glimtipper]

Er litt trøtt akkurat nå, så det blir bare en litt kjapp kommentar fra meg.

Aldri vente og se.

Studerer språklig utvikling osv for tiden, og dette kunne ikke foreleseren understreke sterkt nok.

Tiden jobber aldri for en, ikke uten de rette stimuli. Ingen tid å miste med andre ord.

Så stå på!

Takk for rådet

[frosken]

Takk for gode råd som vanlig, frosken

De sakkyndige fra sykehuset er med på møter om det bes spesielt om det, men jeg har liten kontroll over når det er (koordinator avgjør til enhver tid hvem som er med på de forskjellige møtene). Jeg skal ringe koordinator på mandag og få klarhet i nøyaktig hvem som skal være tilstede på dette møtet.

De rapportene skolen har fått er svært spesifikke i forhold til hva sønnen vår forstår, må ha hjelp til og hvilke hull han har. Jeg skal spørre om de i tillegg ønsker en god bok om emnet. Tenker det er best å tilby, ikke presse på. I teorien er skolen (og læreren spesielt) kjent for å være flink med barn med språkvansker.

Jeg ser at i dag har han fått med seg en bok med kun bilder for å stimulere til samtale. Så da har jeg i alle fall noe jeg kan skryte av og be om mer av

Jeg ser for meg at du er flink til å håndtere slike møter, så det er sikkert litt unødvendig av meg å påpeke betydningen av balansen mellom det å formidle at dere har tillitt til at skolen skal gjøre en god jobb (blant annet som følge av sitt gode rykte), men samtidig formidle hvordan Squishy reagerer på skolehverdagen sin.

Det kan hende at de primært er dårlige på å håndtere mottaksfasen, og at de når de får bedre oversikt vil vise litt andre tendneser.

Krysser fingrene for dere:-)

[Glimtipper]

Huff, nå ble jeg veldig lei meg på vegne av lillegutt her. Dette var en ingen god start på skolehverdagen. Det er nok helt normalt å bli sliten, men ikke i den grad som du beskriver. Men veldig positivt at han tross alt dette ikke har blitt negativ i forhold til skolen.

Jeg aner ingenting om tilpasset opplæring i England. Hvordan det fungerer med tilrettelegging, om det er innenfor normale rammer (altså ingen ekstra ressurser) eller om han har en pedagog som lager planer spesifikt for han.

Jeg tror at det første du må gjøre er å spørre hvordan det fungerer på skolen med tilrettelagt undervisning. Ikke prøv å "sette dem til veggs" på noen måte men vær positiv og vis interesse. Spør hva det er meningen at du skal bidra med.

Fortell dem litt om hvordan du har opplevd at de ulike typer lekser har fungert for han. At noen ble altfor abstrakte og at billedboka fungerte fint.

Slik jeg har forstått det så følger gutten ordinær undervisning i klassen. Selv med språkvansker så kan han selvsagt ha utbytte av dette. Men for å få dratt det ned på et språklig nivå der også han kan få en utvikling, så kan man f.eks ha et opplegg hvor man blir enige om x antall ukesord. Dvs ord knyttet til temaet som klassen jobber med og som han kan lære. For selv om det ikke kan ventes at han skal forstå alle ord som blir brukt så kan han også lære noen i forbindelse med hvert tema. Ordene må være konkrete og lette å visualisere (med ordkort o.l)

Jeg håper virkelig at du kan senke skuldrene litt etter møtet med skolen og at dere kan få en felles forståelse for det videre opplegget til gutten din. Slik usikkerhet er ikke godt å leve med. Jeg synest du er sterk. Hadde trolig fått hetta i en lignende situasjon jeg. Å ikke vite hvordan opplegget i skolen for de små førsteklassingene er(og spesielt når de også har spesielle behov)er ikke noen god situasjon.

Du må oppdater oss på hvordan dette går.

Lykke til på møtet:-)

Takk for svar og råd

Jeg har hatt vondt av han, men samtidig som han er følsom, er han også en tøff gutt som tilpasser seg lett. Han elsker at ting skjer og trives best utenfor huset, sammen med mange mennesker, selv om han er stille som en øster i de situasjonene Så da må jeg nesten stole på at han i grunnen har det godt, selv om han er helt utslitt og tar lett til tårene.

Jeg skal forsøke å være positiv og få svar på det jeg lurer på i løpet av møtet. Jeg vil helst ikke komme skjevt ut med læreren allerede den første måneden.

[frosken]

Jeg beveger meg langt bort fra mitt kompetanse område nå, men for meg ringer det noen varselbjeler mht skolens policy. Du er sikkert oppmerksom på det selv, men det kan være verdt å ha en del data i bakhodet.

Har sønnen din en diagnose som kvalifiserer for ekstra bevilgninger til skoen? Hvis ikke, kan den elendiige oppstarten (fra skolens side) skyldes at de vil ha ham til å fremstå som verre enn han er?

Hva er skolens policy mht lever med spesielle behov?

Med det tenker jeg på bl a innvirkningen slike elever vil ha på Ofsted rapporten. Dessverre er det ganske mange skoler som prøver å få barn over på andre skoler, lovstridig selvsagt..

BAre noen tanker jeg fikk, en anerkjent skole burde være istand til en laaangt bedre tilrettelegging enn det du beskriver her

''Hvis ikke, kan den elendiige oppstarten (fra skolens side) skyldes at de vil ha ham til å fremstå som verre enn han er?

'

Ja, eller i det minste at det skal være synlig for utenforstående hvor store vansker han har. Med ekstremt god tilrettelegging, så vil jo problemene fremstå som mindre ressurskrevende enn de egentlig er.

[Glimtipper]

Jeg ser for meg at du er flink til å håndtere slike møter, så det er sikkert litt unødvendig av meg å påpeke betydningen av balansen mellom det å formidle at dere har tillitt til at skolen skal gjøre en god jobb (blant annet som følge av sitt gode rykte), men samtidig formidle hvordan Squishy reagerer på skolehverdagen sin.

Det kan hende at de primært er dårlige på å håndtere mottaksfasen, og at de når de får bedre oversikt vil vise litt andre tendneser.

Krysser fingrene for dere:-)

''Det kan hende at de primært er dårlige på å håndtere mottaksfasen, og at de når de får bedre oversikt vil vise litt andre tendneser.''

Jeg håper det samme Koordinator virket positiv til å ta opp reaksjonene til gutten i løpet av møtet, så vi får nok formidlet det på en ok måte.

[Glimtipper]

''Hvis ikke, kan den elendiige oppstarten (fra skolens side) skyldes at de vil ha ham til å fremstå som verre enn han er?

'

Ja, eller i det minste at det skal være synlig for utenforstående hvor store vansker han har. Med ekstremt god tilrettelegging, så vil jo problemene fremstå som mindre ressurskrevende enn de egentlig er.

Dette er en taktikk jeg har sett enkelte lærere/førskolelærere ta i bruk i Norge, men jeg har begrenset erfaring med England. Logisk sett tenker jeg allikevel at dette er noe meningsløst da a) han allerede er fanget opp av systemet og har flere rapporter som påpeker at på tross av hard jobbing viser han fremdeles store mangler i forhold til språk og han vil få en vurdering det øyeblikk skolen ønsker det (uten ytterligere beviser på vanskene) og den vil, uavhengig av hvor ille han framstår, ta seks måneder.

[Gjest snakker du norsk med han?]

Stakkars gutten. Huff, dette er ikke bra for han.

Kom dere hjem til Norge før neste sommer, slik at han kan begynne i vanlig skole her.

[Glimtipper]

Stakkars gutten. Huff, dette er ikke bra for han.

Kom dere hjem til Norge før neste sommer, slik at han kan begynne i vanlig skole her.

Norge er slettes ikke bra for han, nei. For det første snakker gutten kun engelsk og det skal han fortsette med en lang stund ennå. For det andre var det absolutt ingen hjelp å få i Norge, problemene hans ble feid under teppet og både både helsestasjon og utredere hadde en "vente og se" holdning.

Så takk for rådet, men nei takk

[Gjest snakker du norsk med han?]

Norge er slettes ikke bra for han, nei. For det første snakker gutten kun engelsk og det skal han fortsette med en lang stund ennå. For det andre var det absolutt ingen hjelp å få i Norge, problemene hans ble feid under teppet og både både helsestasjon og utredere hadde en "vente og se" holdning.

Så takk for rådet, men nei takk

Synd at du har dårlige erfaringer fra det distrikt dere bodde i.

Jeg vil tro at fagfolk vil være behjelpelige ettersom han nå er eldre med vedvarende problemer, også i Norge. Erfaringene dere har gjort, skriver seg fra da han var yngre, og barn på 2-3 år må naturligvis sees an i lengre tid. Barns språklige modenhet varierer enormt i den alderen, og problemene blir mer tydelige når de er 4-5 år. Det er da ressurser settes inn via ppt og logoped i barnehagen, slik at modning og tilrettelegging blir klart til skolestart.

Jeg tror ikke at gutten din har godt av det han er gjennom nå.

Hvis du virkelig har troen på England, så er det fint. Jeg ønsker dere lykke til, og håper ting retter seg etter det forestående møtet.

[Persille1365381127]

Jeg har ingen gode råd eller meninger, dette er utenfor mitt "fagområde".

Men; stol på magefølelsen din! Du er en grepa jente, du har hatt rett før når ingen har trodd deg - og du kjenner barnet ditt best. Jeg tror på å være ærlig fra første stund, men det betyr også at det ikke kan være viktig for meg å være likt av alle...

Lykke til!! :)

[fillolin]

Synd at du har dårlige erfaringer fra det distrikt dere bodde i.

Jeg vil tro at fagfolk vil være behjelpelige ettersom han nå er eldre med vedvarende problemer, også i Norge. Erfaringene dere har gjort, skriver seg fra da han var yngre, og barn på 2-3 år må naturligvis sees an i lengre tid. Barns språklige modenhet varierer enormt i den alderen, og problemene blir mer tydelige når de er 4-5 år. Det er da ressurser settes inn via ppt og logoped i barnehagen, slik at modning og tilrettelegging blir klart til skolestart.

Jeg tror ikke at gutten din har godt av det han er gjennom nå.

Hvis du virkelig har troen på England, så er det fint. Jeg ønsker dere lykke til, og håper ting retter seg etter det forestående møtet.

Det er fint at du åpenbart har gode erfaringer fra det distriktet du bodde i, men jeg tillater meg å mene at det er naivt å mene at forholdene er så mye bedre i Norge enn i England for barn med spesifikke språkvansker. Min erfaring er tvert imot at dette er en type vanske som det er vanskelig for mange å forstå og tilsvarende vanskelig å tilrettelegge for. Forøvrig er jeg uenig med deg i at en må se ting an til barna blir 4-5 år. Svært mange ting kan og bør en oppdage og gjøre noe med lenge før den tid, dette vil også gjelde spesifikke språkvansker i mange tilfeller.

[fillolin]

Du har allerede fått gode råd, men jeg skriver bare noen tanker så får du se om det er noe nytt/aktuelt for deg:

Hvis det ikke foreligger en klar sakliste for møtet ville jeg bedt om det ved oppstart, altså at dere sammen blir enige om hvilke tema dere skal ta opp/får tid til. Jeg synes det er naturlig at dere sammen evaluerer de første ukene, men i første omgang kan du jo bare fortelle "dette har skjedd" uten nødvendigvis å vurdere det så mye eller si noe om hvordan du synes det burde vært gjort. Det er jo naturlig at dere snakker litt fram og tilbake om det, og da kan du heller putte inn noen mer evaluerende kommentarer. Hvis du altså er usikker på om du kan fremstå som negativ eller som en sånn "hva var det jeg sa"-type.

Ellers er også min erfaring at spesifikke språkvansker er blant de vanskene det ofte er vanskelig å forstå seg på og tilrettelegge for siden disse barna ofte har en enormt skjev evneprofil. Selv om skolen er regnet for å være god på språkvansker vil jeg derfor likevel puttet til dem litt informasjon avogtil, og gjerne noe kortere og mer konkret enn en hel bok... (kopi av artikler, link til nettsider o.l.) Har dere noen strategier som fungerer godt på hjemmebane? Kanskje er det noe du kan dele med dem? Når det gjelder de leksene du nevner: er det mulig å ha en avtale om at du tilpasser leksene dersom du mener at de blir helt feil for ham? Altså, i denne alderen vil jeg anta at poenget er at de skal få erfaring med hjemmearbeid mer enn læringsutbyttet av leksene som sådan (som generelt er omstridt, det kjenner du sikkert til)? Har du kontaktinformasjon til læreren på ettermiddagstid, f.eks. om lekser eller spesielle ting som har skjedd i løpet av dagen? Hvis ikke kan det kanskje være aktuelt å be om. Ellers er det jo en del barn med kommunikasjonsvansker som har en såkalt "kontaktbok", altså en bok som ligger i sekken og som lærer og foreldre skriver i daglig eller ved behov. Erfaringene med dette er vel litt delte, men det kan jo være noe å vurdere.

Jeg "kjenner" ikke barnet ditt fra før (slik jeg forstår at noen andre her gjør), men når du skriver at han er både følsom og tøff, trøtt etter skoledagene, men vil likevel gå neste dag, så tenker jeg at det kan jo også være slik at han blir skikkelig sliten og derfor gråter, men uten at han egentlig er lei seg? Er det en mulighet? Uansett tenker jeg at han etter slike dager trenger å gjøre ting han mestrer, altså som ikke er slitsomme for han og å ha det godt, men uten at dere er bekymret for ham. Da blir det med lekser selvfølgelig et viktig poeng. Så da er vi tilbake der... Ville være interessant å høre hvordan det går, ja. Lykke til, da!

[Glimtipper]

Det er fint at du åpenbart har gode erfaringer fra det distriktet du bodde i, men jeg tillater meg å mene at det er naivt å mene at forholdene er så mye bedre i Norge enn i England for barn med spesifikke språkvansker. Min erfaring er tvert imot at dette er en type vanske som det er vanskelig for mange å forstå og tilsvarende vanskelig å tilrettelegge for. Forøvrig er jeg uenig med deg i at en må se ting an til barna blir 4-5 år. Svært mange ting kan og bør en oppdage og gjøre noe med lenge før den tid, dette vil også gjelde spesifikke språkvansker i mange tilfeller.

Enig med deg.