redd han vil kreve 50/50

[Gjest Sjokoladeplaten]

Litt usikker på om dette passer her eller på psykiatri. Prøver her først.

Beklager: litt langt.

Min eks som jeg er separert fra, snart skilt fra, sier nå at han kan tenke seg å overta vårt felles rekkehus. Dvs kjøpe meg ut.

Dette har jeg ingen problemer med, det må han gjerne gjøre.

Men jeg er ganske overbevist over at han vil komme til å kreve delt samvær med barna. Dette for å slippe å betale bidrag.

Litt forhistorie:

Jeg gikk ifra han etter at han hadde fått sitt andre psykotiske anfall. Han var før det svært sjalu, kontrollende og mistenksom. Det var ikke bra hverken for meg eller barna å bo sammen med han.

Han fulgte ikke opp medisinering og behandling. Nå har han sluttet med dette for 3 gang, og jeg bare venter på å se at han blir dårlig snart. Usikkerheten er enorm, jeg tør ikke stole på at det er bra å la han være sammen med barna alene.

I løpet av separasjonsåret har han omtrent ikke sett barna (som er i småskolealder), med unntak av 1 overnatting, samt i ferien da de var på hyttetur (men da var farmor med også). Han har sett dem mer, men da sammen med meg, hjemme hos oss.

Noen samværsavtale har han ikke vært interessert i å lage. Tro meg, jeg har prøvd.

Nå som skilsmissen nærmer seg med stormskritt MÅ vi ordne opp i det økonmiske skiftet. Jeg lurer på:

kan han på noen måte kreve delt samvær?

vil det at han kjøper meg ut av det som nå er barnas hjem tale hans fordel?

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil klare å følge dem opp på skolen/i firtidsaktiviterer. Og hva om han blir syk igjen?

Og til slutt: han vil ta dem med til utlandet på ferie i juni. Jeg er skptisk. Da vi var gift og vi var i utlandet var det jeg som måtte passe på alt det praktiske, mens han gikk rundt og var overnærvøs for tyveri mm og trodde at det var terrorister på flyet (en del av sykdomsbildet hans er å være paranoid). Hvordan jeg kan evnt nekte han dette?

[Gjest ta det med ro]

Kjære deg, jeg får helt vondt av deg så mye som du grubler på alle eventuelle problemer som måtte komme.

Har svart deg flere ganger før og jeg må bare si det igjen!

Slutt å gruble, start å handle!

Ta nå for guds skyld kontakt med en advokat og få ordnet opp i dette. At du blir skilt på papiret ordner hverken skifte eller samvær.

Du trenger å virkelighetsorientere deg litt.

Det er ikke en sjanse i havet for du og din eksmann skal praktisere 50/50. Det håper jeg virkelig du innser!

Han har jo tross alt vært psykotisk, innlagt og langt fra frisk, slik du beskriver situasjonen pr.idag.

Hvis du ikke har tenkt eller har råd til å kjøpe ham ut, så finn deg et sted å bo straks og fortgang i et evt. salg/oppgjør.

Advokaten vil ordne dette for deg.

Glem å diskutere dette med din eks, dere kommer ingen vei allikevel.

Samværet er det pr. idag du som styrer. Gjør det som er best for barna. Vil han noe mer, ja så får han rettens vei. Og da bør han kunne dokumentere at han er frisk.

Det er en lang prosess og vil uansett ikke være aktuelt for deg å tenke på i dette året.

Innen det skjer, så kan mye annet hende og situasjonen være helt annerledes.

[fyrlykt]

Hans sykdom er sikkert godt dokumentert, så med en advokats hjelp bør du kreve at han har samvær med sine barn under tilsyn. Man kan ikke la en med en alvorlig psykisk sykdom ha ansvar for små barn.

Tror ikke du behøver å bekymre deg.

[Atene]

For det første er det ingen som kan tvinges til en delt omsorgsløsning. Hvis du ikke er enig, blir det ikke noe 50/50. I så fall må han gå for omsorgen alene, og det får han aldri. Så den bekymringen kan du la ligge.

Utenlandsreise er verre. Så lenge han har samvær, og dere har felles foreldreansvar, kan det bli vanskelig å nekte. Men jeg skjønner godt at du ikke liker tanken, og jeg ville ha kontaktet en advokat for se hvilke muligheter som fantes.

[mariaflyfly]

Igjen: Finn deg en god advokat og la vedkommende ta seg av sakken rundt ferieturen. Dersom han er skikkelig syk, er dette kanskje ikke tid og sted for å ta med seg ungene på tur.

En 50/50 løsning trenger du ikke bekymre deg over, som Atene sier.

[Gjest Jeg grubler også]

Kjære deg, jeg får helt vondt av deg så mye som du grubler på alle eventuelle problemer som måtte komme.

Har svart deg flere ganger før og jeg må bare si det igjen!

Slutt å gruble, start å handle!

Ta nå for guds skyld kontakt med en advokat og få ordnet opp i dette. At du blir skilt på papiret ordner hverken skifte eller samvær.

Du trenger å virkelighetsorientere deg litt.

Det er ikke en sjanse i havet for du og din eksmann skal praktisere 50/50. Det håper jeg virkelig du innser!

Han har jo tross alt vært psykotisk, innlagt og langt fra frisk, slik du beskriver situasjonen pr.idag.

Hvis du ikke har tenkt eller har råd til å kjøpe ham ut, så finn deg et sted å bo straks og fortgang i et evt. salg/oppgjør.

Advokaten vil ordne dette for deg.

Glem å diskutere dette med din eks, dere kommer ingen vei allikevel.

Samværet er det pr. idag du som styrer. Gjør det som er best for barna. Vil han noe mer, ja så får han rettens vei. Og da bør han kunne dokumentere at han er frisk.

Det er en lang prosess og vil uansett ikke være aktuelt for deg å tenke på i dette året.

Innen det skjer, så kan mye annet hende og situasjonen være helt annerledes.

Synest det er helt naturlig med grubling i denne saken.

[Gjest da det med ro]

Synest det er helt naturlig med grubling i denne saken.

Jeg skjønner det men det hjelper liksom ikke på problemet og man blir stående på stedet hvil!

Som voksen og ansvarlig forelder, må man gjerne ta noen beslutninger som er vanskelige, fordi situasjonen krever det.

I hennes tilfelle, er det helt klart på tide å gjøre noe istedenfor for å grave seg ned i all slags mulig elendighet.

Jeg sier det ikke for å være slem, ser bare ikke hensikte med å pakke det inn i bomull.