Skiftet dere etternavn da dere giftet dere?

[Gjest Helst anonym nå]

''Noen som har skiftet navn etter å ha vært gift noen år?''

Ja, og det er jeg visst alene om i denne tråden... Hverken mannen min eller jeg ønsket å forandre etternavn da vi giftet oss, så da gjorde vi ikke det. Men da vi etter noen år fikk barn, så ønsket vi begge å ha samme etternavn som barnet. Som et kompromiss byttet både mannen min og jeg til et tredje navn som vi nå har hele familien.

Jeg har aldri angret på det byttet. Jeg er mye sterkere knyttet til mitt nåværende etternavn enn til mitt opprinnelige.

[Gro123]

''Dette er ikke 50-tallet.''

Så vi som har skifta navn lever på 50-tallet?

''Ser ikke noe problem med at familiemedlemmer har ulikt navn.''

Da har du ikke prøvd å kalle inn begge foreldrene til dugnad noen gang...!

:-)

Holdningen om at kvinner bør ha mannens etternavn og at hele familien bør ha samme navn, synes jeg er nokså 50-talls. Eller gammeldags, kall det hva du vil.

Jeg kjenner meg i hvert fall ikke forplikta til å skifte navn fordi det skal være enklere å kalle inn til foreldremøte. Det er vel et litt oppkonstruert problem.

[Gjest Elextra]

''Noen som har skiftet navn etter å ha vært gift noen år?''

Ja, og det er jeg visst alene om i denne tråden... Hverken mannen min eller jeg ønsket å forandre etternavn da vi giftet oss, så da gjorde vi ikke det. Men da vi etter noen år fikk barn, så ønsket vi begge å ha samme etternavn som barnet. Som et kompromiss byttet både mannen min og jeg til et tredje navn som vi nå har hele familien.

Jeg har aldri angret på det byttet. Jeg er mye sterkere knyttet til mitt nåværende etternavn enn til mitt opprinnelige.

Høres ut som en fin løsning! En får håpe dere holder dere gift ;P.

Sier ikke at skilsmisse vil skje dere, men må være pussig å beholde et slikt navn i så fall. På den annen side - det må være mindre pussig å beholde et slikt navn enn å beholde mannens (som jeg kjenner til noen som gjør, for få ha samme navn som barna (+kanskje slippe å gå til bake til å hete -sen)).

[Dorthe]

Nei, jeg skiftet ikke, men ungene hadde hans navn. Så da jeg ble skilt så skiftet jeg deres etternavn til mitt slik at vi skulle hete det samme.

Men minstemann har farens etternavn, vi har aldri vært gift da

[Gjest Helst anonym nå]

Høres ut som en fin løsning! En får håpe dere holder dere gift ;P.

Sier ikke at skilsmisse vil skje dere, men må være pussig å beholde et slikt navn i så fall. På den annen side - det må være mindre pussig å beholde et slikt navn enn å beholde mannens (som jeg kjenner til noen som gjør, for få ha samme navn som barna (+kanskje slippe å gå til bake til å hete -sen)).

Vi har alt vært gift i mange år, så det ser ut til å vare. Og skulle det bli skilsmisse, vil jeg fortsatt ønske å hete det samme som barna, så jeg ville nok ikke ta tilbake mitt gamle etternavn i så fall.

[Gjest Elextra]

Nei, jeg skiftet ikke, men ungene hadde hans navn. Så da jeg ble skilt så skiftet jeg deres etternavn til mitt slik at vi skulle hete det samme.

Men minstemann har farens etternavn, vi har aldri vært gift da

''Så da jeg ble skilt så skiftet jeg deres etternavn til mitt slik at vi skulle hete det samme.

''

Et navnebytte får du vel ikke til uten farens samtykke?

[Gjest Elextra]

Holdningen om at kvinner bør ha mannens etternavn og at hele familien bør ha samme navn, synes jeg er nokså 50-talls. Eller gammeldags, kall det hva du vil.

Jeg kjenner meg i hvert fall ikke forplikta til å skifte navn fordi det skal være enklere å kalle inn til foreldremøte. Det er vel et litt oppkonstruert problem.

''Holdningen om at kvinner bør ha mannens etternavn og at hele familien bør ha samme navn, synes jeg er nokså 50-talls.''

Helt enig i at det føles gammeldags at kvinnen skal ta mannens navn. Det henger igjen fra den tiden det var mannen som betød noe ute i samfunnet, det var han som hadde karriere og var talerøret utad. Konas ansvar dreide seg mer om hus og hjem, og ute i verden var hun på mange måter mer et vedheng til mannen - og de ble jo også gjerne presentert f.eks. som "Doktor Holm og frue".

I dag har de fleste av oss en litt annen rolle - båte ute og hjemme :-).

Likevel ser jeg at det i noen situasjoner er praktisk at familien har samme navn. Har selv måtte forklare at jeg er mor til barna - det slipper far. Men dette blir småtteri og ikke vanskelig å komme rundt.

[Dorthe]

''Så da jeg ble skilt så skiftet jeg deres etternavn til mitt slik at vi skulle hete det samme.

''

Et navnebytte får du vel ikke til uten farens samtykke?

Jeg trengte ikke det for jeg hadde foreldreansvaret alene. Han ville ikke ha noe foreldreansvar eller samvær og det hadde vi skriftelig. Vi har ikke sett ham etterpå heller, ungene så ham litt i begynnelsen, men nå har ingen av oss sett ham på 22 år. Om de voksne ungene har noen kontakt vet jeg ikke, men jeg tviler på det.

[Gjest Elextra]

Jeg trengte ikke det for jeg hadde foreldreansvaret alene. Han ville ikke ha noe foreldreansvar eller samvær og det hadde vi skriftelig. Vi har ikke sett ham etterpå heller, ungene så ham litt i begynnelsen, men nå har ingen av oss sett ham på 22 år. Om de voksne ungene har noen kontakt vet jeg ikke, men jeg tviler på det.

Ok, takk for oppklaring.

[Gjest Skiftanavn]

Holdningen om at kvinner bør ha mannens etternavn og at hele familien bør ha samme navn, synes jeg er nokså 50-talls. Eller gammeldags, kall det hva du vil.

Jeg kjenner meg i hvert fall ikke forplikta til å skifte navn fordi det skal være enklere å kalle inn til foreldremøte. Det er vel et litt oppkonstruert problem.

Du, jeg prøvde å ta en litt humoristisk tone, da...

Å bytte navn er en privatsak, og det er ulike årsaker til at folk (i hovedsak kvinner, men stadig flere menn gjør det også) velger å gjøre det. Det er neppe noens ønske om å bli "Jan Jensens frue" som er sterkest motivasjon, men derimot et ønske om å framstå som en enhet utad. Kall det hva du vil, men det ER praktisk å ha samme etternavn for ektefeller, men det betyr ikke at det er et gigaproblem å ha ulike etternavn.

Du kan kalle det et oppkonstruert problem å innkalle til foreldremøte (jeg snakket om dugnad, da, f.eks. i idrettslaget eller korpset eller speider'n - det er litt annerledes enn i skolesystemet), men faktum er at det ikke er så helt enkelt å gjette seg til hvilke kvinner som er barnas mor i enhver sammenheng. Det er allikevel ikke noe jeg ligger våken og gråter over om natta, altså, jeg klarer meg helt fint. :-)

[Gjest Skiftanavn]

''Holdningen om at kvinner bør ha mannens etternavn og at hele familien bør ha samme navn, synes jeg er nokså 50-talls.''

Helt enig i at det føles gammeldags at kvinnen skal ta mannens navn. Det henger igjen fra den tiden det var mannen som betød noe ute i samfunnet, det var han som hadde karriere og var talerøret utad. Konas ansvar dreide seg mer om hus og hjem, og ute i verden var hun på mange måter mer et vedheng til mannen - og de ble jo også gjerne presentert f.eks. som "Doktor Holm og frue".

I dag har de fleste av oss en litt annen rolle - båte ute og hjemme :-).

Likevel ser jeg at det i noen situasjoner er praktisk at familien har samme navn. Har selv måtte forklare at jeg er mor til barna - det slipper far. Men dette blir småtteri og ikke vanskelig å komme rundt.

Du tror vel ikke på ramme alvor at vi som har skifta navn da vi giftet oss fortsatt lever som "Herr Jan Jensen og frue" - slik som i gamle dager?

[zellica]

Jeg skiftet etternavn da jeg giftet meg for 19 år siden. Den gang var det forholdsvis vanlig å gjøre det.

Men siden jeg nektet å helt oppgi min gamle identitet, tok jeg tilbake det navnet jeg ble født med, som er navnet til min mors slekt. Da hadde jeg i 10 år hatt etternavnet til min stefar, men følte at det ble feil å føre videre.

Mine barn igjen, bærer begge våre etternavn som hver for seg er svært sjeldne, og sammen er det kun vår familie som har dette navnet.

Nå tenker den eldste på å få barn og navnediskusjonen kommet til å bli intens, da også hennes forlovede har to svært sjeldne navn.

[Gjest hyggelig med felles etternavn]

Jeg synes det er koselig at vi foreldrene har samme etternavn som barna våre.

Vi gjorde det slik at vi begge tok mitt navn som mellomnavn og det andre etternavnet som felles etternavn.

Slik at vi er familien "Lie Heyerdahl".

[Gro123]

Du, jeg prøvde å ta en litt humoristisk tone, da...

Å bytte navn er en privatsak, og det er ulike årsaker til at folk (i hovedsak kvinner, men stadig flere menn gjør det også) velger å gjøre det. Det er neppe noens ønske om å bli "Jan Jensens frue" som er sterkest motivasjon, men derimot et ønske om å framstå som en enhet utad. Kall det hva du vil, men det ER praktisk å ha samme etternavn for ektefeller, men det betyr ikke at det er et gigaproblem å ha ulike etternavn.

Du kan kalle det et oppkonstruert problem å innkalle til foreldremøte (jeg snakket om dugnad, da, f.eks. i idrettslaget eller korpset eller speider'n - det er litt annerledes enn i skolesystemet), men faktum er at det ikke er så helt enkelt å gjette seg til hvilke kvinner som er barnas mor i enhver sammenheng. Det er allikevel ikke noe jeg ligger våken og gråter over om natta, altså, jeg klarer meg helt fint. :-)

Folk gjør mye rart som greit nok er en privatsak, men som henger sammen med mentaliteter, tradisjoner og nedarva forestillinger. Vi liker vel alle å tenke at vi foretar frie valg. De fleste av oss er nok mer smidd inn i gamle former enn vi liker å tenke oss. Vi velger innenfor gitte rammer. Dette med etternavn er bare ett eksempel.

[Gjest Skiftanavn]

Folk gjør mye rart som greit nok er en privatsak, men som henger sammen med mentaliteter, tradisjoner og nedarva forestillinger. Vi liker vel alle å tenke at vi foretar frie valg. De fleste av oss er nok mer smidd inn i gamle former enn vi liker å tenke oss. Vi velger innenfor gitte rammer. Dette med etternavn er bare ett eksempel.

Skjønner ikke helt hvor du vil, for såvidt meg bekjent er dette med å skifte navn noe som er helt "ut" om dagen. De som allikevel gjør det, følger i alle fall ikke strømmen for å si det slik, så kanskje det er de som heller tar et fritt valg?

Jeg synes det ligner veldig på nedrakking det som blir sagt om navneskifte her i tråden, å framstille oss som gammeldagse og uselvstendige blir veldig rart.

[AAA]

Skjønner ikke helt hvor du vil, for såvidt meg bekjent er dette med å skifte navn noe som er helt "ut" om dagen. De som allikevel gjør det, følger i alle fall ikke strømmen for å si det slik, så kanskje det er de som heller tar et fritt valg?

Jeg synes det ligner veldig på nedrakking det som blir sagt om navneskifte her i tråden, å framstille oss som gammeldagse og uselvstendige blir veldig rart.

Tja... Ca like nedsettende og nedrakkende som å si at "Jeg skiftet navn for å markere at vi er en familie." For det er bare de som skifter navn som er en familie må vite.

[Gjest Elextra]

Du tror vel ikke på ramme alvor at vi som har skifta navn da vi giftet oss fortsatt lever som "Herr Jan Jensen og frue" - slik som i gamle dager?

Det var en billedgjøring - skjønner du hva det er?

[Gjest Skiftanavn]

Tja... Ca like nedsettende og nedrakkende som å si at "Jeg skiftet navn for å markere at vi er en familie." For det er bare de som skifter navn som er en familie må vite.

HÆ? Det er vel nettopp derfor mange skifter navn, da, for å markere at man er samme familie. Det er vel ikke å rakke ned på de som ikke gjør det? Hadde jeg skrevet at "De som ikke skifter navn er ikke å regne som familier", da hadde det blitt noe annet og mer i den gata "de som skifter navn er gammeldagse og uselvstendige og bare et vedheng på mannen".

[Gjest Skiftanavn]

Det var en billedgjøring - skjønner du hva det er?

Selvfølgelig skjønner jeg hva det er, Elextra, det var bare ikke så tydelig om du mente at det var slik i gamle dager, eller om du mente det fortsatt var slik. Derfor bare spurte jeg.

[sheba]

Jeg skiftet navn da jeg giftet meg, men hadde mitt etternavn som mellomnavn, ungene fikk det samme.

Da jeg ble skilt endret jeg til mitt gamle navn.

Om jeg skulle gifte meg igjen så hadde jeg nok beholdt mitt navn.