SFO-personell som spiser i tide og utide

[tzatziki1365380058]

Selvsagt var de det. Og helt greit at de tok med seg noe til kvelden.

Men måtte de ha biff og brus foran oss? De betalte kanskje for maten selv, det er ikke det som er poenget mitt. Derimot syns jeg at de signalene de sendte ut om at som voksne kunne de bevilge seg mer og bedre enn oss føltes ugreit.

Nå er jeg voksen selv, men jeg ville ikke syntes det var greit å stelle i stand festmiddag på skoletur om elevene ble holdt utenfor mens de var våkne. Jobber man med unger, så jobber man med unger.

Om lærere spiser vafler på lærerrommet i pausene sine er noe annet, syns jeg. Da gjør de det på sitt eget sted.

''Derimot syns jeg at de signalene de sendte ut om at som voksne kunne de bevilge seg mer og bedre enn oss føltes ugreit.''

Jeg kan bevilge meg mer enn barna mine. Jeg får bestemme mer enn barna mine. Jeg får til og med kjøre bil, stemme ved valg, ha sex. Det er forskjell på barn og voksne, og det har barn ikke noe vondt av å lære. Det er jo faktisk derfor de gleder set til å bli voksne.

Dersom du ikke mener det, så lever vi nok på forskjellig "planet".

At lærerne skulle spise middag i 22 - tida eller noe sånt, for å skåne ungene, synes jeg er et utrolig "krav".

Dessuten - barn vet hva som foregår, selv om det blir gjort på pauserom og andre voksensteder. Barn blir like sure om det foregår på pauserom osv. Det er i voksnes hode stedet har så mye å si.

Vi syntes det var kjempeurettferdig at lærerne koste seg med ditt og datt vi også. En eller annen var alltid innom lærerværlse når det skjedde, og kunne spre ryktene til alle oss andre. Som voksen, skjønner jeg at det var helt, helt greit. Det kommer disse sfo_barna også til å skjønne.

Det dreier seg ikke om å "tråkke på" barn, eller at de skal tåle alt mulig. Det dreier seg om å akseptere at det er forskjell på barns og voksnes rettigheter, og gi barna tillit nok til å tro at de klarer å håndtere denne forskjellsbehandlingen.

[tzatziki1365380058]

Å spise noe foran ungene og på pause er da to vidt forskjellige ting for meg.

For deg, er det en stor forskjell. For barna spiller det ingen forskjell dersom de finner ut at det foregår "urettferdig" spising et eller annet sted. Og det gjør de alltid. Enten på lukta eller noe annet.

[black wealch]

På mitt barns skole, har ikke lærerne eget pauserom. De spiser i aulaen, som barna har fullt innsyn til, både utenfra og innenfra.

Da skulle altså lærerne aldri kunne spise fredagsvafler eller andre ting, da - barn skal for all del skånes fra å få vite at arbeidsliv er noe annet enn skole, altså. Barn skal læres opp til at voksne og barn har like rettigheter?

SKAL barn og voksne ha like rettigheter? Det synes absolutt ikke jeg, og det plager meg veldig lite at barna mine lærer seg det.

Bortsett fra det, er jeg enig i at det beste for alle parter hadde vært at denne personen ikke spiste foran barna. Det er ikke vits å lage problemer av ting, dersom man ikke må. Men dersom det ikke er noen annnen muilighet, det vet vi jo ikke noe om, må personen naturligvis få spise.

Dette handler ikke om hvordan man ser på barn. Det handler om hvordan man ser på voksnes rettigheter på arbeidsplassen. Barn går på skole et begrenset tidsrom av livet sitt. Folk jobber i 40 år! Skulle bare mangle om man ikke skulle ha andre rettigheter for de 40 årene, enn for de 4 årene barn går på SFO eller de 10 årene de går i obligatorisk skole.

Veldig enig med deg i denne tråden.

Barn må lære seg at alt ikke alltid er likt.

Vi har f.eks nabobarn som "alltid" spiser is eller gotteri. Det får ikke mine barn, og det aksepterer de. Men kunne ikke falle meg inn å nekte nabobarna og spise gotteriet sitt, eller si fra til foreldrene at de må slutte å gi barna sine dette for mine blir misunnelige..

[Gjest Nilje]

Er det så viktig at barna aksepterer det, altså?

Jeg synes det er greit at de får vite at det kan være forskjellige regler, uten at de på død og liv skal få vite detaljer om det.

Dersom det er sykdom eller andre, spesielle behov som ligger til grunn for forskjellige regler, så vil det jo også være brudd på taushetsplikt av skolen å gå ut med sånt.

Noen ting må faktisk barn bare finne seg i, uten at det blir forklart i alle bauger og kanter... Det får holde at de får vite noe i retning av "det er en grunn for...."

''Dersom det er sykdom eller andre, spesielle behov som ligger til grunn for forskjellige regler, så vil det jo også være brudd på taushetsplikt av skolen å gå ut med sånt''

Men er dette her virkelig et problem? Selvfølgelig må en ha tillatelse fra foreldre for å gi en informasjon videre men skulle det by på noe stort problem å si at "Aleksander spiser litt annen mat i en periode nå fordi han har hatt en sykdom som har gjort noe med kroppen hans". Så får heller barna spørre, så får man forsøke å forklare hva leukemi er for noe, på barnas premissser. jeg tror nok de fleste barn ville følt det svært urettferdig om et barn fikk lov å spise spesialmat uten at de fikk en forklaring de forsto.

[Gjest Nilje]

Jeg jobber ikke med barn, så da er jeg nok ikke kvalifisert til å mene noe om dette, nei... Egne barn, småsøsken, tantebarn mm teller naturligvis ikke.

Barn må lære seg at folk har grunner for ting uten at de nødvendigvis har rett til å få vite alt om det. Naturligvis blir det enklerere dersom man kan fortelle alt, men det er de voksne det blir enklerer for, ikke barna. Det barna lærer seg av det, er at de alltid skal få all informasjon om alt mulig, uansett om det direkte angår dem eller ikke. Det er ikke sånn livet er. Folk har rett til å ha hemmeligheter, barn har rett til å ha hemmeligheter - ingen har plikt til å utlevere sitt liv.

Jeg har diabetes. Ingen har krav på å få vite det. Det er ikke spesielt gøyal diagnose for meg, det er mange grunner til at jeg ikke ønsker å fortelle det. Det hadde ikke forandret seg om jeg jobbet på SFO. En ting er at barna hadde fått vite det, det hadde egentlig vært greit, men jeg vil ikke at alle foreldrene skulle fått vite det. Har du god erfaring med å pålegge taushetsplikt for barn i småskolealder?

Her synes jeg vi skal skille mellom viktig og uviktig informasjon. Ingen av barna har noen rett til å vite om din sykdom, og antakelig har de ikke så stort behov for det heller. Jeg kan vel heller ikke tenke seg at diabetes er så spennende at alle barna og foreldrene deres fikk vite det. Det stiller seg anderledes om det er ett av barna som forholder seg til andre regler. Da kan det være greit å ha en forklaring. Barna, er vel som oss voksne, de godtar det de forstår. På samme måte har jeg informert noen av kollegaene mine om at jeg har en sykdom som gjør at jeg går oftere på do enn andre. Så da trenger ikke de å undre seg over hvorfor jeg plutselig måtte på do under et møte og ikke kunne vente. I prinsippet har vel ingen noenting med det, med av praktiske og sosiale grunner så er det greit om noen vet det.

[Else]

Jeg jobber ikke med barn, så da er jeg nok ikke kvalifisert til å mene noe om dette, nei... Egne barn, småsøsken, tantebarn mm teller naturligvis ikke.

Barn må lære seg at folk har grunner for ting uten at de nødvendigvis har rett til å få vite alt om det. Naturligvis blir det enklerere dersom man kan fortelle alt, men det er de voksne det blir enklerer for, ikke barna. Det barna lærer seg av det, er at de alltid skal få all informasjon om alt mulig, uansett om det direkte angår dem eller ikke. Det er ikke sånn livet er. Folk har rett til å ha hemmeligheter, barn har rett til å ha hemmeligheter - ingen har plikt til å utlevere sitt liv.

Jeg har diabetes. Ingen har krav på å få vite det. Det er ikke spesielt gøyal diagnose for meg, det er mange grunner til at jeg ikke ønsker å fortelle det. Det hadde ikke forandret seg om jeg jobbet på SFO. En ting er at barna hadde fått vite det, det hadde egentlig vært greit, men jeg vil ikke at alle foreldrene skulle fått vite det. Har du god erfaring med å pålegge taushetsplikt for barn i småskolealder?

''Jeg jobber ikke med barn, så da er jeg nok ikke kvalifisert til å mene noe om dette, nei... Egne barn, småsøsken, tantebarn mm teller naturligvis ikke.''

Jeg sa da vitterlig ikke noe om dine kvalifikasjoner til å uttale deg, tenkte mer på hvor du hentet dine erfaringer fra. Det er faktisk litt anderledes å oppdra barn i gruppe enn på hjemmebane:0)

''Har du god erfaring med å pålegge taushetsplikt for barn i småskolealder?''

Kan vel ikke si jeg har vært utsatt for det dilemmaet du skisserer. De gangene vi har fått lov av foreldrene til å fortelle ting om barn, har det heldivs ikke vært med forbehold om å holde det hemmelig for noen :0)

[PieLill]

Vet ikke om jeg hadde orket å lage sak på det.

Men om ungene hadde tatt det opp her hjemme ville jeg sagt at den type oppførsel står til stryk og at jeg håper at de (ungene mine) vet å oppføre seg bedre både nå og når de blir voksne.

Mine barn får ikke lov å spise noe foran venner /andre som de ikke er beredt til å dele. (Mener da ikke nisten som spises i matpausen.)

Så hadde jeg vel tatt en diskusjon på hvor mye/lite vi gadd og henge oss opp i dette ut over å konstatere at slik vil ikke vi være.

Noen ganger kan hyppige måltid ha en solid medisinsk begrunnelse.

mvh

[PieLill]

Veldig enig med deg i denne tråden.

Barn må lære seg at alt ikke alltid er likt.

Vi har f.eks nabobarn som "alltid" spiser is eller gotteri. Det får ikke mine barn, og det aksepterer de. Men kunne ikke falle meg inn å nekte nabobarna og spise gotteriet sitt, eller si fra til foreldrene at de må slutte å gi barna sine dette for mine blir misunnelige..

Men å sitt å gnafse på noe ekstra godt og som også lukter godt lange veier midt foran nesa på andre som ikke får en smule av godsakene... Det er elendig folkeskikk enten man er barn eller voksen.

Jeg ville vært mest bekymret for det dårlige eksempelet en slik adferd er.

mvh

[black wealch]

Men å sitt å gnafse på noe ekstra godt og som også lukter godt lange veier midt foran nesa på andre som ikke får en smule av godsakene... Det er elendig folkeskikk enten man er barn eller voksen.

Jeg ville vært mest bekymret for det dårlige eksempelet en slik adferd er.

mvh

Hender at noen på nabokontoret mitt knasker på noe godt, utenom matpausa.

Jeg kan banke i veggen å si "jeg hører deg", med et smil. Kunne ikke falt meg inn å blitt sur eller klaget til sjefen :-)

[PieLill]

Hender at noen på nabokontoret mitt knasker på noe godt, utenom matpausa.

Jeg kan banke i veggen å si "jeg hører deg", med et smil. Kunne ikke falt meg inn å blitt sur eller klaget til sjefen :-)

Og om kollegaen kom inn på kontoret ditt og satte seg ved pulten din og stappet i seg...

Her er det altså snakk om å sitte ved samme bord som ungene og meske seg med ting som lukter så man kan bli sulten av.

''En annen gang ble det observert at ei annen av de ansatte hadde laget seg en omelett som hun satt og koste seg med ved bordet, med fullt av unger rundt seg som spurte hva det var og syns det så godt ut.''

Dette er elendig folkeskikk og jeg ville ikke ønsket at mine barn skulle ta etter en slik håpløs oppførsel. Ungene mine hadde fint overlevd å ikke få smake. Men det ville nok blitt en diskusjon på hjemmeplan etter som dette er så hinsidiges det de er oppdratt til.

Se for øvrig mitt svar på hovedinnlegget.

mvh