Ville ikke se barnet

[Gjest Siljemoren]

En venninne av meg ble gravid etter en kveld på byn..hun gikk på p-piller men ble allikevel gravid. Faren på 30 år ble rasende for at hun ikke ville ta abort og ville ikke se barnet sin før det var gått over ett år.

Hva syned dere om det? er det "ok" å reagere slik eller utrolig umodent?

Det har nå gått åtte år, han har god kontakt med barnet, men fremdeles snakker han svært nedlatende om moren til andre fordi hun fikk barnet for åtte år siden. Og "ødela" hans liv.

Jeg har jo mine tanker om dette. Men lurer på hva andre synes?

[Gjest Niccola]

Har man sex risikerer man å bli mamma/pappa. Du nevner ordet umodent, og jeg slenger meg lett på her.

Greit å reagere med sjokk i begynnelsen, men så lenge etterpå? Ærlig talt.

[jubalong70]

Definitivt umodent. Godt han besinnet seg.

[Gjest majas mamma]

En venninne av meg fikk etter en kveld et barn. Barnet er i dag godt voksent og har fått egne barn. Barnefaren har aldri sett barnet, eller barnebarna.

[løvinne71]

Sett utenifra, så virker det selvfølgelig reaksjonen veldig umoden av en mann på 30 år.

Man kan jo argumentere med at han burde ha visst at dette kunne skje, og derfor burde tatt sitt ansvar "som en mann"

Men på en annen side, så kan jeg godt forstå hans reaksjon, og at det ikke er så lett å reagere fornuftig og rasjonellt når man havner i en uønsket situasjon.

I dette tilfelle gikk venninnen din tross alt på p-piller. De hadde sex kun en gang(?), og hadde ingen planer / ønsker om et fremtidig forhold sammen.

Sånn sett kan man nok si at han hadde "maks uflaks" i å skulle bli far under disse omstendighetene.

Jeg vil ikke akkurat si at han har vært uansvarlig, for de fleste av oss har vel hatt lignende seksuelle erfaringer, uten at konsekvensene har blitt så store...

Å "plutselig" skulle bli far, snur jo alt på hodet for ham også. Og når han ikke har noe forhold til barnets mor, så virker det nok tilsynelatende mest som en byrde.

Derfor tror jeg det er en ganske instinktiv reaksjon at man prøver å lete etter en vei ut av situasjonen: Altså ønsker abort, eller tar avstand og reagerer med fornektelse og avvisning.

I slike tilfeller kan jeg godt forstå at men føler seg overkjørt og at de har lite de skulle ha sagt.

Kvinnen har jo rett til å ta et valg som i høyeste grad angår også ham, og hans alternativer virker ved første blikk ganske dårlige:

- Stille opp, ihvertfall økonomisk,men helst også praktisk, for et barn han ikke ønsker, eller stemples som en "drittsekk" hvis han ikke gjør det...

Derfor tar det nok litt tid og omstille seg til den nye situasjonen. Og for mange menn skjer dette først når barnet er født, og det går opp for ham at barnet faktisk er en realitet.

[Ysah]

Sett utenifra, så virker det selvfølgelig reaksjonen veldig umoden av en mann på 30 år.

Man kan jo argumentere med at han burde ha visst at dette kunne skje, og derfor burde tatt sitt ansvar "som en mann"

Men på en annen side, så kan jeg godt forstå hans reaksjon, og at det ikke er så lett å reagere fornuftig og rasjonellt når man havner i en uønsket situasjon.

I dette tilfelle gikk venninnen din tross alt på p-piller. De hadde sex kun en gang(?), og hadde ingen planer / ønsker om et fremtidig forhold sammen.

Sånn sett kan man nok si at han hadde "maks uflaks" i å skulle bli far under disse omstendighetene.

Jeg vil ikke akkurat si at han har vært uansvarlig, for de fleste av oss har vel hatt lignende seksuelle erfaringer, uten at konsekvensene har blitt så store...

Å "plutselig" skulle bli far, snur jo alt på hodet for ham også. Og når han ikke har noe forhold til barnets mor, så virker det nok tilsynelatende mest som en byrde.

Derfor tror jeg det er en ganske instinktiv reaksjon at man prøver å lete etter en vei ut av situasjonen: Altså ønsker abort, eller tar avstand og reagerer med fornektelse og avvisning.

I slike tilfeller kan jeg godt forstå at men føler seg overkjørt og at de har lite de skulle ha sagt.

Kvinnen har jo rett til å ta et valg som i høyeste grad angår også ham, og hans alternativer virker ved første blikk ganske dårlige:

- Stille opp, ihvertfall økonomisk,men helst også praktisk, for et barn han ikke ønsker, eller stemples som en "drittsekk" hvis han ikke gjør det...

Derfor tar det nok litt tid og omstille seg til den nye situasjonen. Og for mange menn skjer dette først når barnet er født, og det går opp for ham at barnet faktisk er en realitet.

Bra skrevet!

[Persille1365381127]

Min eks har en sånn situasjon, og jeg fulgte ham gjennom hele.

Jeg henger meg på alt Løvinne71 skriver, venninnen din har tatt en avgjørelse som er en grov inngripen i en annens liv - en fremmed, og hun kan ikke forvente noe annet enn at han reagerer på det.

[Gjest Niccola]

Min eks har en sånn situasjon, og jeg fulgte ham gjennom hele.

Jeg henger meg på alt Løvinne71 skriver, venninnen din har tatt en avgjørelse som er en grov inngripen i en annens liv - en fremmed, og hun kan ikke forvente noe annet enn at han reagerer på det.

Jo, for en periode, men 8 år etterpå..?

[Maximia]

Min eks har en sånn situasjon, og jeg fulgte ham gjennom hele.

Jeg henger meg på alt Løvinne71 skriver, venninnen din har tatt en avgjørelse som er en grov inngripen i en annens liv - en fremmed, og hun kan ikke forvente noe annet enn at han reagerer på det.

Helt enig. Og vi kvinner har fått det privilegiet å bestemme om man vil ha barn eller ikke, da må man også ta konsekvensen av det. At en mann i den situasjonen greier å ha kontakt og følge opp barnet sitt selv om far trenger litt tid til å komme over sjokket er en flott handling som både far og barn tjener på. Det at far er sin på mor har ingenting med forholdet mellom far og barn å gjøre.

[Persille1365381127]

Jo, for en periode, men 8 år etterpå..?

Ja? Han er i sin fulle rett til å aldri ville ha noe mer med henne å gjøre.

Om man føler at man har blitt krenket på det groveste, noe han antagelig har følt, så har man ikke noe særlig til overs for den personen i ettertid. Jeg har en sånn episode selv, en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne. Jeg har ingenting positivt å si om henne, jeg uttaler meg lett negativt om henne på bakgrunn av dette, og jeg ønsker henne faktisk alt vondt her i livet. Det er min følelse og opplevelse, at andre mener det er feil får så være - det er det jeg føler.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans oppførsel, men jeg forstår godt at han føler det sånn likevel.

[Gjest Siljemoren]

Ja? Han er i sin fulle rett til å aldri ville ha noe mer med henne å gjøre.

Om man føler at man har blitt krenket på det groveste, noe han antagelig har følt, så har man ikke noe særlig til overs for den personen i ettertid. Jeg har en sånn episode selv, en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne. Jeg har ingenting positivt å si om henne, jeg uttaler meg lett negativt om henne på bakgrunn av dette, og jeg ønsker henne faktisk alt vondt her i livet. Det er min følelse og opplevelse, at andre mener det er feil får så være - det er det jeg føler.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans oppførsel, men jeg forstår godt at han føler det sånn likevel.

Krenket på det groveste? Det synes jeg var en smule feil sagt. Hvis man har sex med en villt fremmed dame uten å bruke kondom så tar man en stor sjans. Dette er noe denne mannen har gjort hundre ganger med forskjellige damer. Hun sa at hun gikk på p-piller og gjorde det. Men for han var hun en fremmed person som han ikke noen grunn til å stole på. Det var ikke akkurat en lett situasjon for venninnen min å havne i heller, men når det er skjedd synes jeg ikke at HUN har krenket han på det groveste.

[Maximia]

Krenket på det groveste? Det synes jeg var en smule feil sagt. Hvis man har sex med en villt fremmed dame uten å bruke kondom så tar man en stor sjans. Dette er noe denne mannen har gjort hundre ganger med forskjellige damer. Hun sa at hun gikk på p-piller og gjorde det. Men for han var hun en fremmed person som han ikke noen grunn til å stole på. Det var ikke akkurat en lett situasjon for venninnen min å havne i heller, men når det er skjedd synes jeg ikke at HUN har krenket han på det groveste.

Det var to om å lage barnet som ikke var planlagt, men kvinnen har et privilegiet der hun alene kan avgjøre om hun vil være frem barnet eller ikke, da må hun ta konsekvensen av det. Det er en celleklump som to fremmede har laget sammen, man har sjanse til å få barn senere enn å sette et annet menneske ufrivillig i den situasjonen.

[Gjest Niccola]

Ja? Han er i sin fulle rett til å aldri ville ha noe mer med henne å gjøre.

Om man føler at man har blitt krenket på det groveste, noe han antagelig har følt, så har man ikke noe særlig til overs for den personen i ettertid. Jeg har en sånn episode selv, en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne. Jeg har ingenting positivt å si om henne, jeg uttaler meg lett negativt om henne på bakgrunn av dette, og jeg ønsker henne faktisk alt vondt her i livet. Det er min følelse og opplevelse, at andre mener det er feil får så være - det er det jeg føler.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans oppførsel, men jeg forstår godt at han føler det sånn likevel.

"en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne."

Og dette sammenligner du med å få det barnet man er blitt gravid med?

Skulle hun tatt abort fordi han ble hysterisk??

[Gjest Niccola]

Det var to om å lage barnet som ikke var planlagt, men kvinnen har et privilegiet der hun alene kan avgjøre om hun vil være frem barnet eller ikke, da må hun ta konsekvensen av det. Det er en celleklump som to fremmede har laget sammen, man har sjanse til å få barn senere enn å sette et annet menneske ufrivillig i den situasjonen.

Nå er det engang vi jenter som føder barna. Om hun faktisk ikke ønsker å ta abort skal vel ikke han kunne presse henne til det?

[Maximia]

Nå er det engang vi jenter som føder barna. Om hun faktisk ikke ønsker å ta abort skal vel ikke han kunne presse henne til det?

Nei, det er privilegiet vårt som kvinner, derfor må man selv ta konsekvensen av å oppdra barnet alene og håpe på at far vil ha kontakt med barnet sitt tross omstendighetene, men ingenting man kan bli sint, bitter og sur for om han uteblir.

[Persille1365381127]

Nå er det engang vi jenter som føder barna. Om hun faktisk ikke ønsker å ta abort skal vel ikke han kunne presse henne til det?

Nei, man kan ikke presse henne til det - og hun må respektere at hun verken kan presse noen til å like henne, eller bli far.

[Persille1365381127]

Krenket på det groveste? Det synes jeg var en smule feil sagt. Hvis man har sex med en villt fremmed dame uten å bruke kondom så tar man en stor sjans. Dette er noe denne mannen har gjort hundre ganger med forskjellige damer. Hun sa at hun gikk på p-piller og gjorde det. Men for han var hun en fremmed person som han ikke noen grunn til å stole på. Det var ikke akkurat en lett situasjon for venninnen min å havne i heller, men når det er skjedd synes jeg ikke at HUN har krenket han på det groveste.

Kall det hva du vil.

Hun har endret livet hans, og alle hans forutsetninger for å planlegge det videre.

Hun kunne jo valgt å få barnet uten å si noe til ham? Det var hennes valg å få barn med en fremmed mann, det er faktisk begrenset hva hun kan kreve fra ham i ettertid når hun har tatt valget for dem begge, og mot hans vilje.

Man kan ikke tvinge henne til abort mot hennes vilje, men man kan tvinge en mann til å bli far mot hans vilje.

[PieLill]

Man vet det kan bli barn av sex, samme hvor mye man forsøker å forhindre det.

En kvinne skal ikke ha plikt til å ta abort fordi barnefaren vil løpe fra ansvaret sitt.

Å syte og bære seg 8 år etterpå er i høyeste grad både umodent og egoistisk og vil påvirke forholdet til barnet negativt.

mvh

[PieLill]

Min eks har en sånn situasjon, og jeg fulgte ham gjennom hele.

Jeg henger meg på alt Løvinne71 skriver, venninnen din har tatt en avgjørelse som er en grov inngripen i en annens liv - en fremmed, og hun kan ikke forvente noe annet enn at han reagerer på det.

Alle vet at sex kan føre til barn tross prevansjon. Om du over hodet ikke er villig til et slikt ansvar bør du avstå fra tilfeldig sex eller sex i det hele tatt.

Han burde dobbelsikret med kondom om det var så viktig å ikke bli far.

Det er helt urimelig å kreve at noen skal drepe barnet de bærer på for at en selv skal slippe ansvar. Ja, for noen er det slik en abort vil oppleves.

Forskning viser også at de kvinner som blir presset til abort har vesentlig høyere risiko for psykologiske senvirkninger av aborten.

Det aller verste her er at en voksen mann går å sier at hans 8-årige barn har ødelagt livet hans. Hva vil ikke det gjøre mot barnet? Jo, å si at moren ødela livet hans ved å bære fram barnet er det samme som å si at barnet har ødelagt livet hans.

Livet gir går ikke alltid den veien vi ønsker. Et barn er av de minste problemene man kan bli utsatt for.

mvh

[PieLill]

Kall det hva du vil.

Hun har endret livet hans, og alle hans forutsetninger for å planlegge det videre.

Hun kunne jo valgt å få barnet uten å si noe til ham? Det var hennes valg å få barn med en fremmed mann, det er faktisk begrenset hva hun kan kreve fra ham i ettertid når hun har tatt valget for dem begge, og mot hans vilje.

Man kan ikke tvinge henne til abort mot hennes vilje, men man kan tvinge en mann til å bli far mot hans vilje.

Barn er en mulig konsekvens av sex.

En mann som har sex må være beredt til å ta sin del av ansvaret.

Han har ingen ting å hyle og bære seg for.

mvh