Ville ikke se barnet

[PieLill]

Sett utenifra, så virker det selvfølgelig reaksjonen veldig umoden av en mann på 30 år.

Man kan jo argumentere med at han burde ha visst at dette kunne skje, og derfor burde tatt sitt ansvar "som en mann"

Men på en annen side, så kan jeg godt forstå hans reaksjon, og at det ikke er så lett å reagere fornuftig og rasjonellt når man havner i en uønsket situasjon.

I dette tilfelle gikk venninnen din tross alt på p-piller. De hadde sex kun en gang(?), og hadde ingen planer / ønsker om et fremtidig forhold sammen.

Sånn sett kan man nok si at han hadde "maks uflaks" i å skulle bli far under disse omstendighetene.

Jeg vil ikke akkurat si at han har vært uansvarlig, for de fleste av oss har vel hatt lignende seksuelle erfaringer, uten at konsekvensene har blitt så store...

Å "plutselig" skulle bli far, snur jo alt på hodet for ham også. Og når han ikke har noe forhold til barnets mor, så virker det nok tilsynelatende mest som en byrde.

Derfor tror jeg det er en ganske instinktiv reaksjon at man prøver å lete etter en vei ut av situasjonen: Altså ønsker abort, eller tar avstand og reagerer med fornektelse og avvisning.

I slike tilfeller kan jeg godt forstå at men føler seg overkjørt og at de har lite de skulle ha sagt.

Kvinnen har jo rett til å ta et valg som i høyeste grad angår også ham, og hans alternativer virker ved første blikk ganske dårlige:

- Stille opp, ihvertfall økonomisk,men helst også praktisk, for et barn han ikke ønsker, eller stemples som en "drittsekk" hvis han ikke gjør det...

Derfor tar det nok litt tid og omstille seg til den nye situasjonen. Og for mange menn skjer dette først når barnet er født, og det går opp for ham at barnet faktisk er en realitet.

Men 8 år?

Hvordan påvirker det barnet at faren går rundt å sier at livet hans ble ødelagt fordi barnet ble til? En torn i øyet...

Ved å snakke dritt om den andre forelderen til sitt barn skader man først og fremst barnet.

mvh

[løvinne71]

Men 8 år?

Hvordan påvirker det barnet at faren går rundt å sier at livet hans ble ødelagt fordi barnet ble til? En torn i øyet...

Ved å snakke dritt om den andre forelderen til sitt barn skader man først og fremst barnet.

mvh

Jeg tenkte mest på den første reaksjonen hans. At den var ganske forståelig...

Men jeg er enig i at det er tåpelig å snakke slik etter 8 år. Men nå har vi jo bare hørt en side av saken, og det er ikke sikkert han mener det slik det blir fremstillt.

Antagelig er han blitt glad i selve barnet, og mener nok ikke bokstavelig at livet hans er ødelagt fordi dette barnet eksisterer.

Det er vel heller det at han fortsatt er litt "bitter" på moren fordi hun, etter hans mening, "overkjørte" ham den gangen hun beholdt barnet, og sånn sett bestemte en fremtid for ham som kanskje kom i veien for hva han hadde forestillt seg.

[PieLill]

Det var to om å lage barnet som ikke var planlagt, men kvinnen har et privilegiet der hun alene kan avgjøre om hun vil være frem barnet eller ikke, da må hun ta konsekvensen av det. Det er en celleklump som to fremmede har laget sammen, man har sjanse til å få barn senere enn å sette et annet menneske ufrivillig i den situasjonen.

Så om far ønsker å feige fra ansvaret kan han bare kreve abort? Etterkommes ikke kravet bør han slippe alle forpliktelser?

Sex innebærer en viss risiko for at det blir barn av det. Med barn følger ansvar. Vi er på fullstendig ville veier når abortrett blir til abortplikt.

mvh

[PieLill]

Jeg tenkte mest på den første reaksjonen hans. At den var ganske forståelig...

Men jeg er enig i at det er tåpelig å snakke slik etter 8 år. Men nå har vi jo bare hørt en side av saken, og det er ikke sikkert han mener det slik det blir fremstillt.

Antagelig er han blitt glad i selve barnet, og mener nok ikke bokstavelig at livet hans er ødelagt fordi dette barnet eksisterer.

Det er vel heller det at han fortsatt er litt "bitter" på moren fordi hun, etter hans mening, "overkjørte" ham den gangen hun beholdt barnet, og sånn sett bestemte en fremtid for ham som kanskje kom i veien for hva han hadde forestillt seg.

''Antagelig er han blitt glad i selve barnet, og mener nok ikke bokstavelig at livet hans er ødelagt fordi dette barnet eksisterer. ''

Da burde han, voksne mannen, ha mye bedre vett enn å snakke som om barnet var en katastrofe.

''Det er vel heller det at han fortsatt er litt "bitter" på moren fordi hun, etter hans mening, "overkjørte" ham den gangen hun beholdt barnet, og sånn sett bestemte en fremtid for ham som kanskje kom i veien for hva han hadde forestillt seg.''

Det er mange harde skjebner. Stakkars mann.... På tide at han blir voksen og innrømmer at når han lager et barn, får han ansvaret for et barn.

All den tid han 8 år senere tillater seg å fortsatt barnslig surmule fordi han ikke fikk avlivet ungen i tide, vil det påvirke barnet.

Ville det vært så mye riktigere om moren ble presset til abort?

mvh

[Gjest Niccola]

Man vet det kan bli barn av sex, samme hvor mye man forsøker å forhindre det.

En kvinne skal ikke ha plikt til å ta abort fordi barnefaren vil løpe fra ansvaret sitt.

Å syte og bære seg 8 år etterpå er i høyeste grad både umodent og egoistisk og vil påvirke forholdet til barnet negativt.

mvh

Nemlig.

[Gjest Niccola]

Nei, det er privilegiet vårt som kvinner, derfor må man selv ta konsekvensen av å oppdra barnet alene og håpe på at far vil ha kontakt med barnet sitt tross omstendighetene, men ingenting man kan bli sint, bitter og sur for om han uteblir.

''derfor må man selv ta konsekvensen av å oppdra barnet alene og håpe på at far vil ha kontakt med barnet sitt tross omstendighetene, men ingenting man kan bli sint, bitter og sur for om han uteblir.''

Dette står det jo overhodet ingenting om.

[Gjest Elextra]

Man vet det kan bli barn av sex, samme hvor mye man forsøker å forhindre det.

En kvinne skal ikke ha plikt til å ta abort fordi barnefaren vil løpe fra ansvaret sitt.

Å syte og bære seg 8 år etterpå er i høyeste grad både umodent og egoistisk og vil påvirke forholdet til barnet negativt.

mvh

Enig.

[Gjest Elextra]

Nei, man kan ikke presse henne til det - og hun må respektere at hun verken kan presse noen til å like henne, eller bli far.

''Nei, man kan ikke presse henne til det - og hun må respektere at hun verken kan presse noen til å like henne, eller bli far.''

Denne var tvetydig - sier du at ingen kan presse henne til abort og hun kan ikke presse ham til å bli far?

At han blir far er en konsekvens av hans handlinger (sex), ikke av hennes press.

[Maximia]

''derfor må man selv ta konsekvensen av å oppdra barnet alene og håpe på at far vil ha kontakt med barnet sitt tross omstendighetene, men ingenting man kan bli sint, bitter og sur for om han uteblir.''

Dette står det jo overhodet ingenting om.

Jeg vet ikke hva som er tilfellet her, men det var ment som en forklaring hva jeg mener med konsekvenser av å ta valget om å bære frem barnet. Jeg er enig i at det er en kvinnes valg og at ingen skal tvinges til abort, men å bruke masse energi i etterkant for å få far til å stille opp ser jeg ingen hensikt med. I de tilfellene jeg kjenner er fokuset på mors behov for fri fra omsorgsoppgaven sin 99% av motivasjonen til å få far inn i bildet og ikke nødvendigvis barnets behov for en far. Når far ikke stiller slik mor har tenkt, blir gjerne barnet innvolvert i det og mors sorg blir overført til barnet.

Denne utrettelige kampen går år etter år og barnet får hele tiden påminnelse om at far ikke vil ha kontakt, isteden for at barnet venner seg til at man bare har en mamma og hennes kjærlighet er nok til et fullkomment godt liv.

[Gjest Niccola]

Jeg vet ikke hva som er tilfellet her, men det var ment som en forklaring hva jeg mener med konsekvenser av å ta valget om å bære frem barnet. Jeg er enig i at det er en kvinnes valg og at ingen skal tvinges til abort, men å bruke masse energi i etterkant for å få far til å stille opp ser jeg ingen hensikt med. I de tilfellene jeg kjenner er fokuset på mors behov for fri fra omsorgsoppgaven sin 99% av motivasjonen til å få far inn i bildet og ikke nødvendigvis barnets behov for en far. Når far ikke stiller slik mor har tenkt, blir gjerne barnet innvolvert i det og mors sorg blir overført til barnet.

Denne utrettelige kampen går år etter år og barnet får hele tiden påminnelse om at far ikke vil ha kontakt, isteden for at barnet venner seg til at man bare har en mamma og hennes kjærlighet er nok til et fullkomment godt liv.

''men å bruke masse energi i etterkant for å få far til å stille opp ser jeg ingen hensikt med.''

men igjen - det står jo ingen steder at moren gjør dette..?

[Maximia]

''men å bruke masse energi i etterkant for å få far til å stille opp ser jeg ingen hensikt med.''

men igjen - det står jo ingen steder at moren gjør dette..?

Innlegget mitt forgreiner seg fra hovedinnlegget om det er umodent, slemt, håpløst av en mann å ikke ville stille opp for barnet sitt etter å ha gjort en kvinne gravid på one night stand. I et slikt tilfelle har ingen av partene påvirkning på hverandre hun bestemmer om hun vil bære frem barnet og han bestemmer om han vil være til stede eller ikke. Siden ingen av de har noen mulighet til å påvirke hverandres valg, er det ikke noe å bruke energi på enn å innse realiteten. Du får barn med en fremmed kanskje stiller han opp, kanskje ikke og slik er det når man lager barn med fremmede folk.

[PieLill]

Innlegget mitt forgreiner seg fra hovedinnlegget om det er umodent, slemt, håpløst av en mann å ikke ville stille opp for barnet sitt etter å ha gjort en kvinne gravid på one night stand. I et slikt tilfelle har ingen av partene påvirkning på hverandre hun bestemmer om hun vil bære frem barnet og han bestemmer om han vil være til stede eller ikke. Siden ingen av de har noen mulighet til å påvirke hverandres valg, er det ikke noe å bruke energi på enn å innse realiteten. Du får barn med en fremmed kanskje stiller han opp, kanskje ikke og slik er det når man lager barn med fremmede folk.

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.

mvh

[hidi, the scorpion]

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.

mvh

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

''Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.''

Ser ikke en farsfigur her en plass.

Hadde likevel holdt edder og galle tilbake.Sønnen, kommer til å vite sannheten, hvem har da renest samvittighet?

[PieLill]

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

''Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.''

Ser ikke en farsfigur her en plass.

Hadde likevel holdt edder og galle tilbake.Sønnen, kommer til å vite sannheten, hvem har da renest samvittighet?

Vet ikke helt hva du mener?

mvh

[Maximia]

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.

mvh

Jeg fortstår heller ikke dette at far snakker stygt om mor, for han har jo tatt barnet inn i livet sitt og mer trenger ikke han og mene og føle for mor til barnet sitt. Han har akseptert situasjonen sin og sett nytten av å være en del av sønnen sitt liv, så jeg forstår ikke hvorfor han dveler ved omstendighetene rundt unnfangelsen.

[løvinne71]

''Antagelig er han blitt glad i selve barnet, og mener nok ikke bokstavelig at livet hans er ødelagt fordi dette barnet eksisterer. ''

Da burde han, voksne mannen, ha mye bedre vett enn å snakke som om barnet var en katastrofe.

''Det er vel heller det at han fortsatt er litt "bitter" på moren fordi hun, etter hans mening, "overkjørte" ham den gangen hun beholdt barnet, og sånn sett bestemte en fremtid for ham som kanskje kom i veien for hva han hadde forestillt seg.''

Det er mange harde skjebner. Stakkars mann.... På tide at han blir voksen og innrømmer at når han lager et barn, får han ansvaret for et barn.

All den tid han 8 år senere tillater seg å fortsatt barnslig surmule fordi han ikke fikk avlivet ungen i tide, vil det påvirke barnet.

Ville det vært så mye riktigere om moren ble presset til abort?

mvh

Som sagt, vi har bare hørt en kortversjon fra en tredjepart, og aner ingenting om hvilket omfang det dreier seg om.

Vi aner ikke om dette kan være bruddstykker fra en fortrolig samtale der han har luftet tankene sine for noen.

Om det er et flåsete utsagn sagt i et fuktig "guttelag" eller om dette er noe han stadig vekk slenger rundt seg til kjente og ukjente.

Det er vesentlige nyanse-forskjeller på dette. Og som kjent kan en fjær fort bli til 5 høns ettersom ting blir sagt videre, eller tatt ut av sammenheng.

Hun skriver at han har et godt forhold til barnet nå. Og dette tolker jeg som at han har akseptert sin ansvar/rolle som far og antagelig heller ikke oppfatter barnet som en "katastrofe"

Forøvrig kan man jo tenke at moren også gjorde et litt uvanlig valg da hun beholdt barnet under slike omstendigheter. (litt avhengig av hennes alder og livssituasjon, selvfølgelig.)

Men å gå inn i en alenemor-tilværelse med en "fremmed" som far til barnet, er vel vanligvis ikke ønskedrømmen for en kvinne heller..

[hidi, the scorpion]

Vet ikke helt hva du mener?

mvh

Alt:(

Jeg er målløs... ønsker ikke at noen skal ha det slik.

[Maximia]

Så fars rett til ansvarsfraskrivelse er altså viktigere enn barnets rett til å kjenne sin far...

''Og når en kald og fraværende far plutselig bestemmer seg for at nå vil han ha kontakt med barnet,... Skal alle juble, hoppe og logre for ham da?

Denne tråden handlet for øvrig om en far som etter hvert har valgt å ha kontakt med barnet sitt, men som fortsatt etter 8 år syter og bærer seg som en liten dritt fordi han må ta ansvar for det barnet han har laget.''

Ser ikke en farsfigur her en plass.

Hadde likevel holdt edder og galle tilbake.Sønnen, kommer til å vite sannheten, hvem har da renest samvittighet?

Dette er en mann som er kommet i en vanskelig livssituasjon som han strever med å takle. Far og sønn har jo kontakt med hverandre tross omstendighetene og han er faren moren har valgt til barnet sitt og ingenting å få gjort med det.

[hidi, the scorpion]

Dette er en mann som er kommet i en vanskelig livssituasjon som han strever med å takle. Far og sønn har jo kontakt med hverandre tross omstendighetene og han er faren moren har valgt til barnet sitt og ingenting å få gjort med det.

Unnskyld, men hæ?

[Gjest togli]

Min eks har en sånn situasjon, og jeg fulgte ham gjennom hele.

Jeg henger meg på alt Løvinne71 skriver, venninnen din har tatt en avgjørelse som er en grov inngripen i en annens liv - en fremmed, og hun kan ikke forvente noe annet enn at han reagerer på det.

Gosh....