Ville ikke se barnet

[Maximia]

Enig i at tråder godt kan utvikle seg til generell debatt, men synes du uttaler deg veldig spekulativt om mor, som når du sier at hun ikke har rett til å bli sint og sur over hans reaksjon. For vi vet ingenting om mor til barnet her.

:-)

''du sier at hun ikke har rett til å bli sint og sur over hans reaksjon.'' Det var ment som en generell kommentar fra min side i forbindelse med at det er mors valg å bære frem barnet og når hun velger det må hun se om hun makter og orker å ta på seg en slik byrde uten å bruke energi på hva far gjør og ikke. Grunnen til at jeg er så engasjert i den siste biten, er personlig erfaring med foreldre som møttes på den måten. De giftet seg men det var ingen kjærlighet, men skilte seg da jeg var 3-4år og han døde rett etterpå. Jeg har aldri hørt et positivt ord om min far. Alle mine feil og mangler som barn kom fra min far. Gjorde jeg noe som minnet om min far var det ikke måte på hvor håpløs og gapen jeg var. Kort sagt en oppvekst med en hylende utslitt mor som aldri gjorde noe feil, for all feil kom fra far.

Så jeg blir litt personlig engasjert i en slik tråd. Når man blir uplanlagt gravid på den måten, må mor sette seg ned og finne ut, makter jeg denne omsorgsoppgaven alene. Det er så urettferdig overfor barnet og ikke innse at man er alene med barnet og bruker masse energi på å irritere seg over far som ikke er tilstede og hva han gjør og ikke gjør. Mange kvinner involverer barnet i denne prosessen og ser ikke at man gir barnet en følelse av og være en slitsom byrde man trenger avlastning fra.

[tzatziki1365380058]

Ja? Han er i sin fulle rett til å aldri ville ha noe mer med henne å gjøre.

Om man føler at man har blitt krenket på det groveste, noe han antagelig har følt, så har man ikke noe særlig til overs for den personen i ettertid. Jeg har en sånn episode selv, en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne. Jeg har ingenting positivt å si om henne, jeg uttaler meg lett negativt om henne på bakgrunn av dette, og jeg ønsker henne faktisk alt vondt her i livet. Det er min følelse og opplevelse, at andre mener det er feil får så være - det er det jeg føler.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans oppførsel, men jeg forstår godt at han føler det sånn likevel.

Det å beholde barnet etter en onenight-stand er da for fader ikke å "krenke noens liv på det groveste" eller hva du klarte å lire ut av deg.

Har man sex, VET man hva som kan skje! Denne kvinnen brukte tom prevensjon, og hadde neppe spesielt mer lyst på barn i utgangspunktet enn denne fyren hadde.

Så å beholde barnet er altså krenkende for mannen. Men det å å gjennom en abort, motvillig, og kanskje få problemer senere, det er altså ikke krenkende mot kvinnens liv???

For ikke å snakke om det livet man faktisk ville tatt på veien for å unngå å krenke mannens følelser.

Det er helt utrolig hvor stakkarslig du gjør kjæresten din. Og denne mannen her. Stakkars mannfolk som har sex og som plutselig erfarer at de kan få barn av det.

Det er opp til enhver mann å forhindre svangerskap! Det er bare å tre på seg et kondom. Dersom de velger å ikke gjøre det, må da ta ansvaret selv - uansett hva kvinnen har sagt eller ikke. Her dreier det seg tom om en ONS! Og da har kvinnen skylda for at han ikke tok ansvar og brukte kondom.

At fyren ikke ville ha kontakt med barnet, er helt greit. Det er ingen forpliktelse Umodent, men ingen forpliktelse. Det å snakke dritt om kvinnen som har født barnet hans, er umodent, slemt, egoistisk, barnslig og SPESIELT dårlig gjort overfor barnet, når han nå faktisk velger å ha kontakt med det. Veldig kult å få høre at pappa sier mamman har ødelagt livet hans fordi hun valgte å beholde ham/henne.

Og sånt forsvarer du? Fordi du tydeligvis har en patetisk, ynkeklig kjæreste som ikke tok anvar og forhindret svangerskap når han valgte å ha sex. Og dermed ble "offer" for at kvinnen beholdt barnet...

Straaaaaakkkars kjæresten din!

[PieLill]

''du sier at hun ikke har rett til å bli sint og sur over hans reaksjon.'' Det var ment som en generell kommentar fra min side i forbindelse med at det er mors valg å bære frem barnet og når hun velger det må hun se om hun makter og orker å ta på seg en slik byrde uten å bruke energi på hva far gjør og ikke. Grunnen til at jeg er så engasjert i den siste biten, er personlig erfaring med foreldre som møttes på den måten. De giftet seg men det var ingen kjærlighet, men skilte seg da jeg var 3-4år og han døde rett etterpå. Jeg har aldri hørt et positivt ord om min far. Alle mine feil og mangler som barn kom fra min far. Gjorde jeg noe som minnet om min far var det ikke måte på hvor håpløs og gapen jeg var. Kort sagt en oppvekst med en hylende utslitt mor som aldri gjorde noe feil, for all feil kom fra far.

Så jeg blir litt personlig engasjert i en slik tråd. Når man blir uplanlagt gravid på den måten, må mor sette seg ned og finne ut, makter jeg denne omsorgsoppgaven alene. Det er så urettferdig overfor barnet og ikke innse at man er alene med barnet og bruker masse energi på å irritere seg over far som ikke er tilstede og hva han gjør og ikke gjør. Mange kvinner involverer barnet i denne prosessen og ser ikke at man gir barnet en følelse av og være en slitsom byrde man trenger avlastning fra.

Men i henhold til tråstarter er det jo i dette tilfellet _faren_ som holder på med en slik adferd. Syter, hyler og beklager seg over den grusomme moren som gjorde ham til far.

Så i denne sammenhengen blir det ganske skjevt å hakke løs på moren/mødre i vildens sky.

Forstår godt at slike diskusjoner vekker sterke følelser hos deg. Men du går kanskje vel langt i å tillegge mødre generelt din mors negative adferd.

Om abort ikke skal bli en plikt, har en hver far ansvar for de barn han er med på å lage, samme hvor mye han heller ønsket at moren tok abort. Løper han fra sitt ansvar, er dette først og fremst et svik mot barnet, ikke moren.

En mor eller far som opplever at den andre foreldren egotripper ut, gjør selvsagt klokt i å gjøre det beste av situasjonen, ikke minst av hensyn til barnet.

Å snakke dritt til et barn om barnet mor og/eller far skader først og fremst barnet. Det er ikke på noen som helst måte akseptabelt. Og etter som barn har lange ører og rykter har raske føtter, bør man gjøre sitt aller ytterste for å ikke rakke ned på den andre forelderen til ens eget barn.

mvh

[løvinne71]

Det har jo vært mye annen "kommunikasjon" med mor i disse åtte årene, på et eller annet vis, og jeg vil tro det er denne som er grobunn til et eventuelt dårlig forhold. Det som opprinnelig var kan kanskje fremstå som problemet for mor eller venninne, men pr. i dag er det ikke usannsynlig at noe annet ligger mer under..

Ja nettopp. Det var noe sånt jeg prøvde å si..

[Gjest segunda]

Kall det hva du vil.

Hun har endret livet hans, og alle hans forutsetninger for å planlegge det videre.

Hun kunne jo valgt å få barnet uten å si noe til ham? Det var hennes valg å få barn med en fremmed mann, det er faktisk begrenset hva hun kan kreve fra ham i ettertid når hun har tatt valget for dem begge, og mot hans vilje.

Man kan ikke tvinge henne til abort mot hennes vilje, men man kan tvinge en mann til å bli far mot hans vilje.

Jeg forsto det ikke slik at hun voldtok han.

[Gjest segunda]

Det er umulig å svare på slikt. Han har god kontakt med barnet og det er veldig positivt. Siden jeg ikke vet sammenhengen dvs. når og hvor han snakket nedlatende om moren så kan jeg ikke dømme han for det. Hvis han gjør det foran barnet er det forkastelig, men jeg er ikke sikker på det etter som du forteller.

Hvis han har snakket slik om moren på en fest til noen som kjenner noen du kjenner som siden fortalte det til deg så er det veldig lite tak i det.

[Gjest segunda]

Ja? Han er i sin fulle rett til å aldri ville ha noe mer med henne å gjøre.

Om man føler at man har blitt krenket på det groveste, noe han antagelig har følt, så har man ikke noe særlig til overs for den personen i ettertid. Jeg har en sånn episode selv, en jente gjorde noe som var grovt, helt utilgivelig og på grensen til ulovlig mot meg - jeg kommer aldri til å tilgi henne. Jeg har ingenting positivt å si om henne, jeg uttaler meg lett negativt om henne på bakgrunn av dette, og jeg ønsker henne faktisk alt vondt her i livet. Det er min følelse og opplevelse, at andre mener det er feil får så være - det er det jeg føler.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans oppførsel, men jeg forstår godt at han føler det sånn likevel.

Du virker utrolig umoden når du sier at du snakker negativt om noen og ønsker vedkommende alt vondt her i livet.

Vi er mange som har blitt krenket av noen og vil ikke ha noe med vedkommende å gjøre. Vanligvis så snakker vi aldri om vedkommende fordi det bare rammer oss selv, dvs unntatt til våre nærmeste. Hvem kan vite hva som er hva i slike tilfeller?

Jeg hater da ingen så inderlig at jeg ønsker vedkommende alt vondt, men jeg må innrømme at det var en liten djevel på skulderen min som hoppet og lo da jeg hørte at en tidligere sjef hadde fått tilsvarende problemer som hun hadde skapt for meg.

[tzatziki1365380058]

Sett utenifra, så virker det selvfølgelig reaksjonen veldig umoden av en mann på 30 år.

Man kan jo argumentere med at han burde ha visst at dette kunne skje, og derfor burde tatt sitt ansvar "som en mann"

Men på en annen side, så kan jeg godt forstå hans reaksjon, og at det ikke er så lett å reagere fornuftig og rasjonellt når man havner i en uønsket situasjon.

I dette tilfelle gikk venninnen din tross alt på p-piller. De hadde sex kun en gang(?), og hadde ingen planer / ønsker om et fremtidig forhold sammen.

Sånn sett kan man nok si at han hadde "maks uflaks" i å skulle bli far under disse omstendighetene.

Jeg vil ikke akkurat si at han har vært uansvarlig, for de fleste av oss har vel hatt lignende seksuelle erfaringer, uten at konsekvensene har blitt så store...

Å "plutselig" skulle bli far, snur jo alt på hodet for ham også. Og når han ikke har noe forhold til barnets mor, så virker det nok tilsynelatende mest som en byrde.

Derfor tror jeg det er en ganske instinktiv reaksjon at man prøver å lete etter en vei ut av situasjonen: Altså ønsker abort, eller tar avstand og reagerer med fornektelse og avvisning.

I slike tilfeller kan jeg godt forstå at men føler seg overkjørt og at de har lite de skulle ha sagt.

Kvinnen har jo rett til å ta et valg som i høyeste grad angår også ham, og hans alternativer virker ved første blikk ganske dårlige:

- Stille opp, ihvertfall økonomisk,men helst også praktisk, for et barn han ikke ønsker, eller stemples som en "drittsekk" hvis han ikke gjør det...

Derfor tar det nok litt tid og omstille seg til den nye situasjonen. Og for mange menn skjer dette først når barnet er født, og det går opp for ham at barnet faktisk er en realitet.

''Jeg vil ikke akkurat si at han har vært uansvarlig, for de fleste av oss har vel hatt lignende seksuelle erfaringer, uten at konsekvensene har blitt så store... ''

Det at de fleste av oss har handlet på samme måte, betyr ikke at han ikke var uansvalig. Han var det, vi var det.

Det fikk konsekvenser for ham, som det fleste slipper. Det fikk konsekvenser for denne kvinnen også, som de fleste slipper.

Når situasjonen er som den var, sier det seg selv at det ville være en mye større inngripen i en persons liv å bli tvunget til en abort, enn det er for en person å måtte svi økonomisk i noen år. Hensyn til samvittighet og "sjela", vinner alltid over hensyn til økonomi, i alle fall i min "bok".

Det å ha ubeskyttet sex er uansvarlig, dersom man absolutt ikke vil ha barn. Det er spesielt uansvarlig når det er en ONS - ubeskyttet sex kan få flere konsekvenser enn graviditet.Det at mange gjør det, og vi alle "har vært der", gjør det ikke mer ansvarlig.

Det er en sterk tendens til å frita mennesker for ansvar i samfunnet i dag. Alt er lov, alle har rett til å gjøre det som behager dem mest....Jeg tror ikke det gjør verden bedre i lengden.

Det å snakke stygt om sine barns mor eller far, er uansett alltid uansvarlig, slemt og dumt. Det gjelder like mye i slike situasjoner, som det gjør etter skilsmisser. Det er å la barn lide for voksnes handlinger. Og det er lettvint å skylde på andre for noe man selv sannsynligvis kunne forhindret.

[Gjest chrissi28]

Kall det hva du vil.

Hun har endret livet hans, og alle hans forutsetninger for å planlegge det videre.

Hun kunne jo valgt å få barnet uten å si noe til ham? Det var hennes valg å få barn med en fremmed mann, det er faktisk begrenset hva hun kan kreve fra ham i ettertid når hun har tatt valget for dem begge, og mot hans vilje.

Man kan ikke tvinge henne til abort mot hennes vilje, men man kan tvinge en mann til å bli far mot hans vilje.

HUN har endret livet hans? HUN har tatt valget?

HAN valgte å ha sex uten kondom med henne. Og må/bør ta konsekvensene av det like mye som hun må.

At hun har det "privilegiet" å måtte ta et valg som er å enten gå igjennom en abort, eller å bære frem et barn med fremmed mann som far gjør ikke akkurat hennes situasjon lettere...

Er jo nettopp sånne utsagn som du kommer med som gjør at "de fleste" menn driter i kondom. De ser ikke alvoret i det før det er for sent. Og da blir damen en dritt ja..At han også har fortalt barnet at det ikke var planlagt sier også sitt..

[Persille1365381127]

Du virker utrolig umoden når du sier at du snakker negativt om noen og ønsker vedkommende alt vondt her i livet.

Vi er mange som har blitt krenket av noen og vil ikke ha noe med vedkommende å gjøre. Vanligvis så snakker vi aldri om vedkommende fordi det bare rammer oss selv, dvs unntatt til våre nærmeste. Hvem kan vite hva som er hva i slike tilfeller?

Jeg hater da ingen så inderlig at jeg ønsker vedkommende alt vondt, men jeg må innrømme at det var en liten djevel på skulderen min som hoppet og lo da jeg hørte at en tidligere sjef hadde fått tilsvarende problemer som hun hadde skapt for meg.

''Jeg hater da ingen så inderlig at jeg ønsker vedkommende alt vondt''

Det er bra

Men det kan jo hende at noen har opplevd noe som får dem til å føle det sånn - og da bør man kanskje ikke sjokkeres over at man ikke vil ha kontakt med vedkommende...

[Persille1365381127]

Det å beholde barnet etter en onenight-stand er da for fader ikke å "krenke noens liv på det groveste" eller hva du klarte å lire ut av deg.

Har man sex, VET man hva som kan skje! Denne kvinnen brukte tom prevensjon, og hadde neppe spesielt mer lyst på barn i utgangspunktet enn denne fyren hadde.

Så å beholde barnet er altså krenkende for mannen. Men det å å gjennom en abort, motvillig, og kanskje få problemer senere, det er altså ikke krenkende mot kvinnens liv???

For ikke å snakke om det livet man faktisk ville tatt på veien for å unngå å krenke mannens følelser.

Det er helt utrolig hvor stakkarslig du gjør kjæresten din. Og denne mannen her. Stakkars mannfolk som har sex og som plutselig erfarer at de kan få barn av det.

Det er opp til enhver mann å forhindre svangerskap! Det er bare å tre på seg et kondom. Dersom de velger å ikke gjøre det, må da ta ansvaret selv - uansett hva kvinnen har sagt eller ikke. Her dreier det seg tom om en ONS! Og da har kvinnen skylda for at han ikke tok ansvar og brukte kondom.

At fyren ikke ville ha kontakt med barnet, er helt greit. Det er ingen forpliktelse Umodent, men ingen forpliktelse. Det å snakke dritt om kvinnen som har født barnet hans, er umodent, slemt, egoistisk, barnslig og SPESIELT dårlig gjort overfor barnet, når han nå faktisk velger å ha kontakt med det. Veldig kult å få høre at pappa sier mamman har ødelagt livet hans fordi hun valgte å beholde ham/henne.

Og sånt forsvarer du? Fordi du tydeligvis har en patetisk, ynkeklig kjæreste som ikke tok anvar og forhindret svangerskap når han valgte å ha sex. Og dermed ble "offer" for at kvinnen beholdt barnet...

Straaaaaakkkars kjæresten din!

Nå tror jeg ikke du har lest det jeg skrev godt nok....

For det første; det er en eks, ikke kjæresten min.

For det andre; jeg sier ikke at jeg er enig, jeg sier jeg kan forstå det - det er to ganske forskjellige ting.

For det tredje; du mener ikke dette er en krenkelse, han kan fint mene det. Verken du eller jeg kan sette oss til dommer over hans følelser, og om han føler det slik - så er det hans følelse uansett hva du eller hvermansen måtte mene om det.

For det fjerde; ettersom han har kontakt med barnet, så antar jeg han ikke lar sin vrede gå utover barnet - men at moren/venninnen har fått høre dette via andre kanaler.

[Persille1365381127]

Dette handler verken om kvinnen eller mannen, men om et uskyldig barn.

Det er jeg helt enig i.

Og nettopp derfor synes jeg forventningene bør justeres til et minimum - så man heller kan fokusere på å gjøre det beste ut av situasjonen.

[Persille1365381127]

Barn er en mulig konsekvens av sex.

En mann som har sex må være beredt til å ta sin del av ansvaret.

Han har ingen ting å hyle og bære seg for.

mvh

Det kan vi si om alt her i livet.

Å bli livsvarig handicappet kan være et resultat av å havne i en bilulykke. Om man har sittet som passasjer og føreren gjorde noe uansvarlig - så kan man godt være bitter/såret/skuffet over utfallet, selv om man vet at en ulykke kan være konsekvensen av å sette seg i en bil og kjøre på veien.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans reaksjon, men jeg kan forstå at det ikke var slik han ville ha det - og at han føler seg overkjørt.

I mine øyne har kvinnen et like stort (om ikke større?) ansvar en mannen, dersom hun sier hun bruker prevensjon men så blir gravid - har hun ikke tatt sin del av ansvaret.

Jeg lurer på om dere hadde sagt det samme om en mann sa til en kvinne at han brukte kondom - men ikke gjorde det likevel slik at hun ble gravid? Hadde vi sympatisert med henne og kalt ham en dritt da? Eller hadde vi sagt; takk det selv, du burde ha brukt annen prevensjon i tillegg!

[tzatziki1365380058]

Nå tror jeg ikke du har lest det jeg skrev godt nok....

For det første; det er en eks, ikke kjæresten min.

For det andre; jeg sier ikke at jeg er enig, jeg sier jeg kan forstå det - det er to ganske forskjellige ting.

For det tredje; du mener ikke dette er en krenkelse, han kan fint mene det. Verken du eller jeg kan sette oss til dommer over hans følelser, og om han føler det slik - så er det hans følelse uansett hva du eller hvermansen måtte mene om det.

For det fjerde; ettersom han har kontakt med barnet, så antar jeg han ikke lar sin vrede gå utover barnet - men at moren/venninnen har fått høre dette via andre kanaler.

''For det andre; jeg sier ikke at jeg er enig, jeg sier jeg kan forstå det - det er to ganske forskjellige ting.''

OK, da misforsto jeg deg. Jeg kan forsåvidt også forstå, men mener folk bør strekke seg etter håret og skjerpe seg i slike tilfeller!

''For det tredje; du mener ikke dette er en krenkelse, han kan fint mene det. Verken du eller jeg kan sette oss til dommer over hans følelser, og om han føler det slik - så er det hans følelse uansett hva du eller hvermansen måtte mene om det.''

OK, dette har du naturligvis rett i.

Når det gjelder det med å snakke stygt om moren, så synes jeg det er umodent og slemt gjort, mest av alt overfor barnet. Får håpe barnet ikke får høre noe av det.

[Persille1365381127]

''Nei, man kan ikke presse henne til det - og hun må respektere at hun verken kan presse noen til å like henne, eller bli far.''

Denne var tvetydig - sier du at ingen kan presse henne til abort og hun kan ikke presse ham til å bli far?

At han blir far er en konsekvens av hans handlinger (sex), ikke av hennes press.

Rent biologisk ja, men hun kan jo ikke presse ham til å delta.

Vil han ikke delta i barnets liv, så trenger han faktisk ikke det - det er ingen lover el som gjør at han straffes for å holde seg unna f.eks.

[Sør]

Det kan vi si om alt her i livet.

Å bli livsvarig handicappet kan være et resultat av å havne i en bilulykke. Om man har sittet som passasjer og føreren gjorde noe uansvarlig - så kan man godt være bitter/såret/skuffet over utfallet, selv om man vet at en ulykke kan være konsekvensen av å sette seg i en bil og kjøre på veien.

Jeg sier ikke at jeg er enig i hans reaksjon, men jeg kan forstå at det ikke var slik han ville ha det - og at han føler seg overkjørt.

I mine øyne har kvinnen et like stort (om ikke større?) ansvar en mannen, dersom hun sier hun bruker prevensjon men så blir gravid - har hun ikke tatt sin del av ansvaret.

Jeg lurer på om dere hadde sagt det samme om en mann sa til en kvinne at han brukte kondom - men ikke gjorde det likevel slik at hun ble gravid? Hadde vi sympatisert med henne og kalt ham en dritt da? Eller hadde vi sagt; takk det selv, du burde ha brukt annen prevensjon i tillegg!

Ingen prevensjon er 100%.

Med vennlig hilsen

[Maximia]

HUN har endret livet hans? HUN har tatt valget?

HAN valgte å ha sex uten kondom med henne. Og må/bør ta konsekvensene av det like mye som hun må.

At hun har det "privilegiet" å måtte ta et valg som er å enten gå igjennom en abort, eller å bære frem et barn med fremmed mann som far gjør ikke akkurat hennes situasjon lettere...

Er jo nettopp sånne utsagn som du kommer med som gjør at "de fleste" menn driter i kondom. De ser ikke alvoret i det før det er for sent. Og da blir damen en dritt ja..At han også har fortalt barnet at det ikke var planlagt sier også sitt..

''At han også har fortalt barnet at det ikke var planlagt sier også sitt..'' Hva sier det. Ingenting galt å fortelle barn at de ikke er planlagt og at mamma/pappa ikke har vært kjærester. Barnet kan føle seg like ønsket og elsket som hvis foreldrene hans var gift. Trenger ikke å være noe sammenheng mellom planlagt og ønsket/elsket.

[morsan]

Ingen prevensjon er 100%.

Med vennlig hilsen

''Ingen prevensjon er 100%.''

Selv ikke avholdenhet! Ryktene vil ha det til at selv det har sviktet én gang...

[Gjest togli]

Det er jeg helt enig i.

Og nettopp derfor synes jeg forventningene bør justeres til et minimum - så man heller kan fokusere på å gjøre det beste ut av situasjonen.

Ikke helt uenig i det.

[Persille1365381127]

''For det andre; jeg sier ikke at jeg er enig, jeg sier jeg kan forstå det - det er to ganske forskjellige ting.''

OK, da misforsto jeg deg. Jeg kan forsåvidt også forstå, men mener folk bør strekke seg etter håret og skjerpe seg i slike tilfeller!

''For det tredje; du mener ikke dette er en krenkelse, han kan fint mene det. Verken du eller jeg kan sette oss til dommer over hans følelser, og om han føler det slik - så er det hans følelse uansett hva du eller hvermansen måtte mene om det.''

OK, dette har du naturligvis rett i.

Når det gjelder det med å snakke stygt om moren, så synes jeg det er umodent og slemt gjort, mest av alt overfor barnet. Får håpe barnet ikke får høre noe av det.

''Når det gjelder det med å snakke stygt om moren, så synes jeg det er umodent og slemt gjort, mest av alt overfor barnet. Får håpe barnet ikke får høre noe av det.''

Det er jeg i prinsippet helt enig.

Men dersom vi antar at han føler det som jeg beskrev da, så må han få tømme det utover sine fortrolige, det er ikke noe han skal måtte brenne inne med. Jeg tror ikke han tar det opp med barnehagepersonalet liksom, eller en tilfeldig på butikken.

Men om det er et lite sted, så kan han ha fortalt noe til sin kompis, som har fortalt det til en til de kjenner - som har fortalt det til kjæresten sin, som har fortalt det til en venninne som er venninne av moren. Osv.

Eller; moren hans kan ha fortalt det til en som tilfeldigvis kjenner moren hennes.

Poenget mitt er at vi har fått én side av historien her - ikke begge.

Da dette skjedde med min eks, så snakket han med meg, familien sin - og én kompis. Konseptet var det samme, fylla, sex, gravid.

Hun derimot, fortalte så mange stygge ting om ham til alle som ville høre - hvordan han ikke ville ha noe med henne å gjøre, ikke fulgte opp graviditeten, ikke ville vedkjenne seg det - osv. Så innen barnet ble født hadde han henne så langt opp i halsen det var mulig å få henne. Han snakker fortsatt ikke om henne, men alle vet hva han mener om saken likevel - fordi hun holdt på sånn.