Samlivsbrudd og ny kjæreste

[JogT]

Har gått igjennom et samlivsbrudd, det var samboeren som fant seg en ny kjæreste. vi hadde hanglet og slitt lenge, så jeg var vel egentlig forberedt på det som skulle komme.

Man kjenner jo på seg at det er noe "muffens" som foregår.

Nå har det gått noen mnd, og jeg har blitt kjæreste med en trygg og god mann, har kjent han i 25 år og jeg føler meg som verdens heldigste!

Men, jeg og min tidligere har 2 barn sammen som nå har blitt 16 år.

Det byr på noen utfordringer!!!

De nekter å være hos faren sin mer en sånn dann og vann når dem selv vil, de "hater" min nye kjæreste og nekter meg å be han inn hjemme når dem er tilstede.

Grunnen til det er at under en middag sammen med min nye kjæreste og min ene datter, kom det frem at hun vil være sammen med en gutt på 22 år, jeg synes det er litt feil når hun bare er 16 år, men hun er jo "lovlig" og står på sitt.

Min nye kjærteste kommenterte saken med å si at hvis du hadde vært min datter, hadde jeg nektet å la deg være sammen med en på 22, dere lever på to forskjellige nivåer i livet og mente han på 22 år burde forstå det selv, hvis ikke trenger han en psykolog...litt sterke ord kanskje, men jeg er jo enig...

Det tok min datter så hardt, at nå nekter hun å ha noe som helst med han og gjøre, og meg også så lenge jeg er sammen med han.

Nå begynner jeg å bli sliten! Min datter har heller ikke vært på skolen de siste 2 årene, nekter å gå dit, hvis hun innimellom tar en tur deltar hun ikke i det hele tatt.

Jeg har fått ordnet med psykiatrisk-sykepleier, hun får eget opplegg på skolen os v osv.Men nei,hun gir bar f.. i det meste.

Etter vi ble uvenner ang min kjærestes uttalelse, har hun sagt at hun skal bo hos faren sin. Og det er jo greit, dem trenger også hverandre og jeg et pusterom...

Men, jeg må jo si jeg er lei meg og har dårlig samvittighet også.

Men, jeg har det så godt sammen med min nye kjæreste, han gjør meg gladere og sterkere. Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt med han pga 2 sinte 16 åringer...

Men som sagt får jeg dårlig samvittighet, når jeg må stikke fra dem hver gang jeg skal treffe han.

Nå bor jo hun ene hos faren, har ligget der 1 natt. Får se hvor lenge det varer...Håper vi kan få til en fast ordning snart, slitsomt dette her...

Ikke lett i det hele tatt.Det eneste jeg vet er at jeg har det kjempe bra med min nye kjæreste....

[Gjest mener jeg]

Jeg ville prøvd å snakke ordentlig med datteren din. Hun trenger å få vite at din hovedlojalitet ligger hos barna dine. Men at du selvsagt har lov til å ha en kjæreste.

Uavhengig av hva kjæresten din har sagt, bør du kommunisere tydelig til henne hva du mener om et forhold mellom henne og en seks år eldre voksen mann. Ikke la henne få inntrykk av at du lar deg styre av hva kjæresten din mener. Men hvis du egentlig mener det samme som det kjæresten din sa, så er det feigt at du sier "hun er jo lovlig og må gjøre som hun vil". Din rolle som mor er å fortelle hva du mener er riktig for henne, selv om hun ikke er enig.

Og så bør du si tydelig fra til kjæresten din at når barna dine er så store, og ditt og hans forhold er såpass nytt, så må han finne en annen rolle i forhold til barna dine enn en som opppleves så invaderende og lite hensynsfull som det barna dine opplever ham som.

Han kan være en god samtalepartner for _deg_ i slike spørsmål som det med din datters kjæreste, men han kan ikke være like frittalende overfor datteren din selv om det han sier er helt fornuftig og riktig. Det er utrolig lite gjennomtenkt og lurt av ham å ikke være mer diplomatisk i denne situasjonen, det gjør det bare veldig vanskelig for deg, og hans rolle er å gjøre det lettere for deg!

Jeg ville bedt ham om å ta et skritt tilbake. Slik at barna dine opplever at ditt hovedfokus er dem, selv om du har en kjæreste.

Og det er du og barnas far som bestemmer hvor barna skal bo når, etter å ha hørt grundig på hva barna selv ønsker. Og det er ikke lurt å la barna få lov til å flytte til den forelderen de ikke har kranglet med, alt ettersom hva de vil akkurat den måneden..

Lag en tydelig og god avtale om når de er hos deg og når de er hos faren, så kan du prioritere kjæresteforholdet når de er hos faren, i hvertfall i denne tiden hvor alt er nytt og datteren din sliter.

Og din datters hjemmesituasjon er en stor del av hennes psykiske situasjon, så du og pappaen hennes må også kommunisere med hjelpeapparatet, og tilby til behandleren at dere stiller opp på felles samtaler når behandleren sier at det er lurt.

[Gjest høstløv]

Jeg forstår ikke at du kan prioritere din nye kjæreste fremfor dine to døtre.

Døtrene dine er bare 16 år og trenger en mor i mange år enda. Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste.

[Gjest Annve]

Jeg synes dere håndterte situasjonen med den nye kjæresten til datteren din dårlig. Selv synes jeg ikke at en gutt på 22 år er for gammel til en jente på 16 år. Hadde det spilt noen rolle om han var 19 istedet? Det må vel heller handle om at du/ dere ikke synes hun skal ha kjæreste i det hele tatt.

Når det er sagt, så føler jeg med datteren din. Man skal være veldig forsiktig med å komme inn med ny kjæreste i bli kjent fasen og formane eller mene noe som helst. Det er først når datteren din har blitt godt kjent med og trygg på vedkommende at det er greit. Det kan virke krenkende for henne at en fremmed kommer inn i huset hennes og forteller henne hvordan hun skal leve sitt liv.

Når du først har havnet i denne kinkige situasjonen synes jeg det viktigste er å støtte datteren din. Det er så lett å avfeie følelser til unge mennesker som irrasjonelle.

Bli kjent med kjæresten hennes, kanskje dere finnes ut at han er en veldig kjekk ung mann. Snakk med henne om det som skjedde under middagen. Hadde det vært meg hadde jeg lagt meg helt flat i forhold til det, for

Jeg synes faktisk ikke dette var greit mot henne i det hele tatt.

Når hun føler at du spiller på lag med henne, tror jeg nok hun også strekker seg mot deg og kanskje åpner opp for å gi kjæresten din en ny sjanse også.

[Gjest Elextra]

''Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste.

''

!?

Slik jeg leste det var det overhodet ikke snakk om å skippe barna. Selv om man har barn, som bør prioriteres først, må det også være rom for kjæreste.

[Gjest Elextra]

''Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste.

''

!?

Slik jeg leste det var det overhodet ikke snakk om å skippe barna. Selv om man har barn, som bør prioriteres først, må det også være rom for kjæreste.

ups, skulle til Høstløv.

[Gjest Elextra]

Jeg forstår ikke at du kan prioritere din nye kjæreste fremfor dine to døtre.

Døtrene dine er bare 16 år og trenger en mor i mange år enda. Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste.

''Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste. ''

!?

Slik jeg leste det var det overhodet ikke snakk om å skippe barna. Selv om man har barn, som bør prioriteres først, må det også være rom for kjæreste.

[Gjest Signatura]

Det alvorligste her er vel det at din datter ikke har vært på skolen på to år! At hun har en 22-år gammel kjæreste er heller ikke bra, så lenge han ikke påvirker henne i riktig retning mht skole og andre problemer. Hvis det var slik at hun bare ØNSKER en 22-år gammel kjæreste, er det ikke så farlig.

Du og barnas far må samarbeide om jentas problemer med hjelpeapparat som jeg skjønner er inne i bildet (psykiatrisk sykepleier). Din nye kjæreste må ligge lavt i terrenget, men støtte deg og faren i det dere kommer fram til av tiltak. Siden det bare har gått noen måneder, kan dere vel bare fortsette å være kjærester, så kan da 16-åringer bestemme selv om de vil delta på en middag eller lignende dann og vann der han er tilstede. Du og faren bør få en fast ording med samvær som du sier, slik at det blir forutsigbart for alle parter hvem som er hvor når, selvom det ikke er så lett med viljesterke tenåringer som har sine egne meninger.

[PieLill]

Jeg ville prøvd å snakke ordentlig med datteren din. Hun trenger å få vite at din hovedlojalitet ligger hos barna dine. Men at du selvsagt har lov til å ha en kjæreste.

Uavhengig av hva kjæresten din har sagt, bør du kommunisere tydelig til henne hva du mener om et forhold mellom henne og en seks år eldre voksen mann. Ikke la henne få inntrykk av at du lar deg styre av hva kjæresten din mener. Men hvis du egentlig mener det samme som det kjæresten din sa, så er det feigt at du sier "hun er jo lovlig og må gjøre som hun vil". Din rolle som mor er å fortelle hva du mener er riktig for henne, selv om hun ikke er enig.

Og så bør du si tydelig fra til kjæresten din at når barna dine er så store, og ditt og hans forhold er såpass nytt, så må han finne en annen rolle i forhold til barna dine enn en som opppleves så invaderende og lite hensynsfull som det barna dine opplever ham som.

Han kan være en god samtalepartner for _deg_ i slike spørsmål som det med din datters kjæreste, men han kan ikke være like frittalende overfor datteren din selv om det han sier er helt fornuftig og riktig. Det er utrolig lite gjennomtenkt og lurt av ham å ikke være mer diplomatisk i denne situasjonen, det gjør det bare veldig vanskelig for deg, og hans rolle er å gjøre det lettere for deg!

Jeg ville bedt ham om å ta et skritt tilbake. Slik at barna dine opplever at ditt hovedfokus er dem, selv om du har en kjæreste.

Og det er du og barnas far som bestemmer hvor barna skal bo når, etter å ha hørt grundig på hva barna selv ønsker. Og det er ikke lurt å la barna få lov til å flytte til den forelderen de ikke har kranglet med, alt ettersom hva de vil akkurat den måneden..

Lag en tydelig og god avtale om når de er hos deg og når de er hos faren, så kan du prioritere kjæresteforholdet når de er hos faren, i hvertfall i denne tiden hvor alt er nytt og datteren din sliter.

Og din datters hjemmesituasjon er en stor del av hennes psykiske situasjon, så du og pappaen hennes må også kommunisere med hjelpeapparatet, og tilby til behandleren at dere stiller opp på felles samtaler når behandleren sier at det er lurt.

Tiltredes.

mvh

[Gjest høstløv]

''Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste. ''

!?

Slik jeg leste det var det overhodet ikke snakk om å skippe barna. Selv om man har barn, som bør prioriteres først, må det også være rom for kjæreste.

Sitat: "Men, jeg har det så godt sammen med min nye kjæreste, han gjør meg gladere og sterkere. Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt med han pga 2 sinte 16 åringer.."

Dette sto i hovedinnlegget.

[PieLill]

Jeg synes ikke 16-åringene skal få bestemme om du har en kjæreste eller ikke.

På den andre side kan du gi dem rett i at din nye kjæreste tråkket over grensen med det han sa. Samme hvor enig du kan være med ham, var han helt på bærtur i forhold til hvordan han bør forholde seg til tenåringene. Fortell dem at dere begge ser at det var galt at han blandet seg inn på den måten og at han ønsker å gjøre det annerledes i framtiden.

_Ikke_ flett inn et ønske, en anmodning eller bønn om at de nå skal akseptere ham. La dem finne ut av det selv. Du ber ikke om tillatelse til å ha kjæreste.

For barnas skyld er det livsviktig at du og faren deres sammerbeider tett og konstruktivt og ikke på noen som helst måte lar barna spille dere ut mot hverandre. Dere må være enige om hva som gjelder og ikke la dem flykte mellom dere hver gang det blåser opp til storm. Dette krever at dere er bunn ærelig med hverandre om hva som foregår mhp barna.

Det vil være en total katastrofe for barna om dere begynner å konkurere om deres gunst.

mvh

[jubalong70]

Jeg synes ikke 16-åringene skal få bestemme om du har en kjæreste eller ikke.

På den andre side kan du gi dem rett i at din nye kjæreste tråkket over grensen med det han sa. Samme hvor enig du kan være med ham, var han helt på bærtur i forhold til hvordan han bør forholde seg til tenåringene. Fortell dem at dere begge ser at det var galt at han blandet seg inn på den måten og at han ønsker å gjøre det annerledes i framtiden.

_Ikke_ flett inn et ønske, en anmodning eller bønn om at de nå skal akseptere ham. La dem finne ut av det selv. Du ber ikke om tillatelse til å ha kjæreste.

For barnas skyld er det livsviktig at du og faren deres sammerbeider tett og konstruktivt og ikke på noen som helst måte lar barna spille dere ut mot hverandre. Dere må være enige om hva som gjelder og ikke la dem flykte mellom dere hver gang det blåser opp til storm. Dette krever at dere er bunn ærelig med hverandre om hva som foregår mhp barna.

Det vil være en total katastrofe for barna om dere begynner å konkurere om deres gunst.

mvh

*Signeres*

[jubalong70]

Det alvorligste her er vel det at din datter ikke har vært på skolen på to år! At hun har en 22-år gammel kjæreste er heller ikke bra, så lenge han ikke påvirker henne i riktig retning mht skole og andre problemer. Hvis det var slik at hun bare ØNSKER en 22-år gammel kjæreste, er det ikke så farlig.

Du og barnas far må samarbeide om jentas problemer med hjelpeapparat som jeg skjønner er inne i bildet (psykiatrisk sykepleier). Din nye kjæreste må ligge lavt i terrenget, men støtte deg og faren i det dere kommer fram til av tiltak. Siden det bare har gått noen måneder, kan dere vel bare fortsette å være kjærester, så kan da 16-åringer bestemme selv om de vil delta på en middag eller lignende dann og vann der han er tilstede. Du og faren bør få en fast ording med samvær som du sier, slik at det blir forutsigbart for alle parter hvem som er hvor når, selvom det ikke er så lett med viljesterke tenåringer som har sine egne meninger.

*Signeres*

[Gjest Elextra]

Sitat: "Men, jeg har det så godt sammen med min nye kjæreste, han gjør meg gladere og sterkere. Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt med han pga 2 sinte 16 åringer.."

Dette sto i hovedinnlegget.

''Sitat: "Men, jeg har det så godt sammen med min nye kjæreste, han gjør meg gladere og sterkere. Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt med han pga 2 sinte 16 åringer.."

Dette sto i hovedinnlegget.''

Hun lar altså ikke barna bestemme om hun skal ha kjæreste eller ikke, jeg synes ikke det betyr at hun lar barna i stikken.

[Gjest høstløv]

''Sitat: "Men, jeg har det så godt sammen med min nye kjæreste, han gjør meg gladere og sterkere. Jeg kommer ikke til å gjøre det slutt med han pga 2 sinte 16 åringer.."

Dette sto i hovedinnlegget.''

Hun lar altså ikke barna bestemme om hun skal ha kjæreste eller ikke, jeg synes ikke det betyr at hun lar barna i stikken.

Jeg synes at hele innlegget oser av at hun prioriterer kjæresten framfor barna.

Dessuten beskrev hun flere vanskelige forhold i forbindelse med barna, som hun ikke orket å gjøre noe med, men bare la det skure og gå.

Mens kjæresten får 1. prioritet mht tid og oppmerksomhet.

Vil barna ikke godta det, så samme for henne liksom, de kan bare flytte til faren.

[Gjest Elextra]

Jeg synes at hele innlegget oser av at hun prioriterer kjæresten framfor barna.

Dessuten beskrev hun flere vanskelige forhold i forbindelse med barna, som hun ikke orket å gjøre noe med, men bare la det skure og gå.

Mens kjæresten får 1. prioritet mht tid og oppmerksomhet.

Vil barna ikke godta det, så samme for henne liksom, de kan bare flytte til faren.

''Dessuten beskrev hun flere vanskelige forhold i forbindelse med barna, som hun ikke orket å gjøre noe med, men bare la det skure og gå.''

Enig i det, noen grep må til.

[mariaflyfly]

Det alvorligste her er vel det at din datter ikke har vært på skolen på to år! At hun har en 22-år gammel kjæreste er heller ikke bra, så lenge han ikke påvirker henne i riktig retning mht skole og andre problemer. Hvis det var slik at hun bare ØNSKER en 22-år gammel kjæreste, er det ikke så farlig.

Du og barnas far må samarbeide om jentas problemer med hjelpeapparat som jeg skjønner er inne i bildet (psykiatrisk sykepleier). Din nye kjæreste må ligge lavt i terrenget, men støtte deg og faren i det dere kommer fram til av tiltak. Siden det bare har gått noen måneder, kan dere vel bare fortsette å være kjærester, så kan da 16-åringer bestemme selv om de vil delta på en middag eller lignende dann og vann der han er tilstede. Du og faren bør få en fast ording med samvær som du sier, slik at det blir forutsigbart for alle parter hvem som er hvor når, selvom det ikke er så lett med viljesterke tenåringer som har sine egne meninger.

''Det alvorligste her er vel det at din datter ikke har vært på skolen på to år! ''

Enig, det reagerte jeg også på.

[JogT]

Jeg forstår ikke at du kan prioritere din nye kjæreste fremfor dine to døtre.

Døtrene dine er bare 16 år og trenger en mor i mange år enda. Det er egoistisk gjort av deg å skippe dem til fordel for en nåværende kjæreste.

I all verden...hvordan kan du innbille deg at jeg skipper barna mine for en ny kjæreste???

her er det snakk om helt andre ting

[JogT]

Jeg synes dere håndterte situasjonen med den nye kjæresten til datteren din dårlig. Selv synes jeg ikke at en gutt på 22 år er for gammel til en jente på 16 år. Hadde det spilt noen rolle om han var 19 istedet? Det må vel heller handle om at du/ dere ikke synes hun skal ha kjæreste i det hele tatt.

Når det er sagt, så føler jeg med datteren din. Man skal være veldig forsiktig med å komme inn med ny kjæreste i bli kjent fasen og formane eller mene noe som helst. Det er først når datteren din har blitt godt kjent med og trygg på vedkommende at det er greit. Det kan virke krenkende for henne at en fremmed kommer inn i huset hennes og forteller henne hvordan hun skal leve sitt liv.

Når du først har havnet i denne kinkige situasjonen synes jeg det viktigste er å støtte datteren din. Det er så lett å avfeie følelser til unge mennesker som irrasjonelle.

Bli kjent med kjæresten hennes, kanskje dere finnes ut at han er en veldig kjekk ung mann. Snakk med henne om det som skjedde under middagen. Hadde det vært meg hadde jeg lagt meg helt flat i forhold til det, for

Jeg synes faktisk ikke dette var greit mot henne i det hele tatt.

Når hun føler at du spiller på lag med henne, tror jeg nok hun også strekker seg mot deg og kanskje åpner opp for å gi kjæresten din en ny sjanse også.

Du har rett i det meste, tusen takk for dine synspunkter. Det jeg ikke liker er at en som nettopp har avsluttet et forhold til ei på 32 skal innlede et forhold til min datter på 16. Hun er ikke klar til å henge med på livet som en 22 åring lever. Det er enda 2 år til hun har lov til å drikke alkohol og komme inn på festene han er på hver helg. Det er en hyggelig kar, men dem er på helt forskjellige stadier i livet.

Har vært igjennom dette selv, og unner ikke min datter det samme!

[JogT]

Det alvorligste her er vel det at din datter ikke har vært på skolen på to år! At hun har en 22-år gammel kjæreste er heller ikke bra, så lenge han ikke påvirker henne i riktig retning mht skole og andre problemer. Hvis det var slik at hun bare ØNSKER en 22-år gammel kjæreste, er det ikke så farlig.

Du og barnas far må samarbeide om jentas problemer med hjelpeapparat som jeg skjønner er inne i bildet (psykiatrisk sykepleier). Din nye kjæreste må ligge lavt i terrenget, men støtte deg og faren i det dere kommer fram til av tiltak. Siden det bare har gått noen måneder, kan dere vel bare fortsette å være kjærester, så kan da 16-åringer bestemme selv om de vil delta på en middag eller lignende dann og vann der han er tilstede. Du og faren bør få en fast ording med samvær som du sier, slik at det blir forutsigbart for alle parter hvem som er hvor når, selvom det ikke er så lett med viljesterke tenåringer som har sine egne meninger.

Tusen takk for et saklige og gode råd!