Samlivsbrudd og ny kjæreste

[JogT]

Jeg synes ikke 16-åringene skal få bestemme om du har en kjæreste eller ikke.

På den andre side kan du gi dem rett i at din nye kjæreste tråkket over grensen med det han sa. Samme hvor enig du kan være med ham, var han helt på bærtur i forhold til hvordan han bør forholde seg til tenåringene. Fortell dem at dere begge ser at det var galt at han blandet seg inn på den måten og at han ønsker å gjøre det annerledes i framtiden.

_Ikke_ flett inn et ønske, en anmodning eller bønn om at de nå skal akseptere ham. La dem finne ut av det selv. Du ber ikke om tillatelse til å ha kjæreste.

For barnas skyld er det livsviktig at du og faren deres sammerbeider tett og konstruktivt og ikke på noen som helst måte lar barna spille dere ut mot hverandre. Dere må være enige om hva som gjelder og ikke la dem flykte mellom dere hver gang det blåser opp til storm. Dette krever at dere er bunn ærelig med hverandre om hva som foregår mhp barna.

Det vil være en total katastrofe for barna om dere begynner å konkurere om deres gunst.

mvh

Tusen takk for rådene.

Saken er desverre den at faren aldri har engasjert seg i barna,men jeg håper virkelig det kan snu!

[hidi, the scorpion]

Du har sikkert vært altfor snill med barna dine, de var vant til å få viljen sin;)

I et slikt tilfelle hadde ikke jeg heller gitt opp kjæresten min. Hadde nok bedt han dempe seg i forhold til slike uttalelser, men det han sa er jo sant.

Dårlig samvittighet har aldri oppdratt barn, kun kjærlighet og klare regler gjør jobben. Tenåringer er fulle av hormoner, så de vingler gjerne fra den ene dagen til den neste, da er du den stabile faktoren i deres liv sammen med far selvfølgelig.

Ikke la deg lure av en tenårings trusler, ikke ha dårlig samvittighet og for all del ikke gi etter! Hun er sur, fordi noen gikk imot hennes ønsker, det kunne gått utover deg, søsken, faren eller det nyeste tilskuddet i familien; nemlig din kjæreste!

Hun elsker deg, men hun trenger bare tid til å huske det;)

Nyt kjærligheten, uten dårlig samvittighet, så kommer din datter tilbake;)))

Bare ikke mas eller sende hundre txtmld om dagen!

[JogT]

Du har sikkert vært altfor snill med barna dine, de var vant til å få viljen sin;)

I et slikt tilfelle hadde ikke jeg heller gitt opp kjæresten min. Hadde nok bedt han dempe seg i forhold til slike uttalelser, men det han sa er jo sant.

Dårlig samvittighet har aldri oppdratt barn, kun kjærlighet og klare regler gjør jobben. Tenåringer er fulle av hormoner, så de vingler gjerne fra den ene dagen til den neste, da er du den stabile faktoren i deres liv sammen med far selvfølgelig.

Ikke la deg lure av en tenårings trusler, ikke ha dårlig samvittighet og for all del ikke gi etter! Hun er sur, fordi noen gikk imot hennes ønsker, det kunne gått utover deg, søsken, faren eller det nyeste tilskuddet i familien; nemlig din kjæreste!

Hun elsker deg, men hun trenger bare tid til å huske det;)

Nyt kjærligheten, uten dårlig samvittighet, så kommer din datter tilbake;)))

Bare ikke mas eller sende hundre txtmld om dagen!

Hei! Tusen takk for svar. Jeg gleder meg til ting går seg til og dem blir kjent med min kjæreste ...han er en snill og omtenksom mann.

[JogT]

Jeg ville prøvd å snakke ordentlig med datteren din. Hun trenger å få vite at din hovedlojalitet ligger hos barna dine. Men at du selvsagt har lov til å ha en kjæreste.

Uavhengig av hva kjæresten din har sagt, bør du kommunisere tydelig til henne hva du mener om et forhold mellom henne og en seks år eldre voksen mann. Ikke la henne få inntrykk av at du lar deg styre av hva kjæresten din mener. Men hvis du egentlig mener det samme som det kjæresten din sa, så er det feigt at du sier "hun er jo lovlig og må gjøre som hun vil". Din rolle som mor er å fortelle hva du mener er riktig for henne, selv om hun ikke er enig.

Og så bør du si tydelig fra til kjæresten din at når barna dine er så store, og ditt og hans forhold er såpass nytt, så må han finne en annen rolle i forhold til barna dine enn en som opppleves så invaderende og lite hensynsfull som det barna dine opplever ham som.

Han kan være en god samtalepartner for _deg_ i slike spørsmål som det med din datters kjæreste, men han kan ikke være like frittalende overfor datteren din selv om det han sier er helt fornuftig og riktig. Det er utrolig lite gjennomtenkt og lurt av ham å ikke være mer diplomatisk i denne situasjonen, det gjør det bare veldig vanskelig for deg, og hans rolle er å gjøre det lettere for deg!

Jeg ville bedt ham om å ta et skritt tilbake. Slik at barna dine opplever at ditt hovedfokus er dem, selv om du har en kjæreste.

Og det er du og barnas far som bestemmer hvor barna skal bo når, etter å ha hørt grundig på hva barna selv ønsker. Og det er ikke lurt å la barna få lov til å flytte til den forelderen de ikke har kranglet med, alt ettersom hva de vil akkurat den måneden..

Lag en tydelig og god avtale om når de er hos deg og når de er hos faren, så kan du prioritere kjæresteforholdet når de er hos faren, i hvertfall i denne tiden hvor alt er nytt og datteren din sliter.

Og din datters hjemmesituasjon er en stor del av hennes psykiske situasjon, så du og pappaen hennes må også kommunisere med hjelpeapparatet, og tilby til behandleren at dere stiller opp på felles samtaler når behandleren sier at det er lurt.

Er enig i mye av det du skriver!

[hidi, the scorpion]

Hei! Tusen takk for svar. Jeg gleder meg til ting går seg til og dem blir kjent med min kjæreste ...han er en snill og omtenksom mann.

Vær konsekvent overfor barna dine = ditt ord er lov, så kommer de til å oppføre seg;))

Kos deg med kjærligheten og barna;))

[JogT]

Jeg synes at hele innlegget oser av at hun prioriterer kjæresten framfor barna.

Dessuten beskrev hun flere vanskelige forhold i forbindelse med barna, som hun ikke orket å gjøre noe med, men bare la det skure og gå.

Mens kjæresten får 1. prioritet mht tid og oppmerksomhet.

Vil barna ikke godta det, så samme for henne liksom, de kan bare flytte til faren.

Kjæresten min får ikke 1. pri og jeg lar ikke ting skure og gå. Du leser helt feil mellom linjene.

Jeg setter aldri noen foran barna mine, men synes det er lov for meg å ha en kjæreste, som jeg får treffe noen få timer i uka... og det gir meg dårlig samvittighet fordi jentene kommer i 2.rekke hos faren sin.

Noe dem har gjort hele livet.

Derfor klamrer dem seg ekstra til meg nå. Datteren min som truet med å bo hos faren sin lå der 1 natt.

Ja, jeg ser at det var en dum uttalelse fra kjæresten min, men han vil hennes og oss andres beste.

jeg har stått ved mine barns side i 16 år, mens faren dems har levd sånn han har hatt lyst, og det er ikke mest tid med familien sin for å si det sånn.

Jeg har kost meg disse årene sammen med barna mine, og gjør det fortsatt!!!!

[PieLill]

Tusen takk for rådene.

Saken er desverre den at faren aldri har engasjert seg i barna,men jeg håper virkelig det kan snu!

Ingen enkel situasjon.

Ønsker deg og dine alt godt i prosessen med å finne gode og varige løsninger.

mvh

[JogT]

Vær konsekvent overfor barna dine = ditt ord er lov, så kommer de til å oppføre seg;))

Kos deg med kjærligheten og barna;))

Du har helt rett! Tusen takk

[JogT]

Ingen enkel situasjon.

Ønsker deg og dine alt godt i prosessen med å finne gode og varige løsninger.

mvh

Tusen takk! Ønsker deg og dine alt godt også