bare barnets skyld om det ikke får venner?

[Gjest å Juul med din glede]

http://www.dagbladet.no/2010/01/28/magasinet/jesper_juul/barn/relasjoner/10145070/

Må si at jeg reagerte veldig på Jesper Juul sitt ensidige svar her. Det er vel ikke bare barnets skyld at h*n ikke får venner? Hvis barnet ikke har opplevd å være inkludert i klassen på flere år, så skal det vel mer enn en ny selvtillitt for å komme inn i miljøet? De må også lære seg kodene for vennegjengene. Sånne ting kan barnet ha gått glipp av, og det kan slite med å få venner i andre settinger også. Og selvtillitten er vel ikke akkurat så høy, når barnet ikke opplever å bli inkludert? Og de andre barna synes kanskje ikke det er så interessant å henge sammen med en som ikke tror på seg selv.

Hva om barnet bare er en annen personlighet, enn de andre jentene i klassen? å være en guttejente, mens de andre jentene er mest opptatt av klær og sminke kan være nok til at det er vanskelig å få venner. Hun finner kanskje ingen likesinnende

Men hva tenker dere?

[Gjest føler med foreldrene og jenta]

Jeg syns i en del tilfeller at Juul uttaler seg uprofesjonelt og spekulativt... Virker som han synser en del.

I dette tilfellet syns jeg det var rart at han fokuserte så mye på individet og tilnærmet ingenting på omgivelsene. Det var lite løsningsfokusert utover at jenta og familien skulle "gå i seg selv".

Personlig tenker jeg at det kan være en slags kulturell greie at denne jenta er utenfor. Kan hende hun får det helt storveis på feks musikk og drama-linjen, tegn form og farge og i Ten Sing og Speidern. Jeg tenker at det måtte være et forslag til løsning at en prøvde å komme i kontakt med jevnaldrende med lignende interesser utenfor skolen. Dersom hun får fritidsvenner så kan hun kanskje takle å være alene på skolen, eventuelt få opp selvtilliten så hun kommer i bedre posisjon ovenfor de på skolen.

Jeg syns det er rart at det ikke er fokus på skolens ansvar i det hele tatt med tanke på at mobbing og utestengig kan være risikofaktor i forhold til psykiske lidelser, spiseforstyrrelser og i noen tilfeller også rusmisbruk og kriminalitet.

[hidi, the scorpion]

''Må si at jeg reagerte veldig på Jesper Juul sitt ensidige svar her. Det er vel ikke bare barnets skyld at h*n ikke får venner?''

Synes han tar problemet i feil ende. Barn har foreldre, og mange foreldre skremmer meg, med sin uvitenhet, rasistiske uttalelser, idiotiske svar og mangle på både EQ og IQ.

Det iriterer meg mer enn barns stupide uttalelser....(

[Gjest å Juul med din glede]

Jeg syns i en del tilfeller at Juul uttaler seg uprofesjonelt og spekulativt... Virker som han synser en del.

I dette tilfellet syns jeg det var rart at han fokuserte så mye på individet og tilnærmet ingenting på omgivelsene. Det var lite løsningsfokusert utover at jenta og familien skulle "gå i seg selv".

Personlig tenker jeg at det kan være en slags kulturell greie at denne jenta er utenfor. Kan hende hun får det helt storveis på feks musikk og drama-linjen, tegn form og farge og i Ten Sing og Speidern. Jeg tenker at det måtte være et forslag til løsning at en prøvde å komme i kontakt med jevnaldrende med lignende interesser utenfor skolen. Dersom hun får fritidsvenner så kan hun kanskje takle å være alene på skolen, eventuelt få opp selvtilliten så hun kommer i bedre posisjon ovenfor de på skolen.

Jeg syns det er rart at det ikke er fokus på skolens ansvar i det hele tatt med tanke på at mobbing og utestengig kan være risikofaktor i forhold til psykiske lidelser, spiseforstyrrelser og i noen tilfeller også rusmisbruk og kriminalitet.

Er helt enig. det som reddet meg i oppveksten var at jeg var med på fritidsaktiviteter utenom skolen, og opplevde vennskap og selvtilitt der. På den første skolen jeg gikk på så følte jeg meg så anderledes enn de andre jentene. De var veldig dillete, mens jeg mere nerd, og ville være sammen med guttene. Barbidukker, og nytt penal syntes jeg ikke var så interessant, heller ikke praten jentene i mellom. Jeg forsto den rett og slett ikke.

Da jeg byttet skole fant jeg en venninne som også hadde sære interesser, og vi satt og så på Romfartvideoer og mye annet rart.

Barn trenger å finne noen som er like seg selv. Det blir nærmest en umulig oppgave å skulle bli venn sammen med en man ikke har kjemi med.

[Gjest]

Er helt enig. det som reddet meg i oppveksten var at jeg var med på fritidsaktiviteter utenom skolen, og opplevde vennskap og selvtilitt der. På den første skolen jeg gikk på så følte jeg meg så anderledes enn de andre jentene. De var veldig dillete, mens jeg mere nerd, og ville være sammen med guttene. Barbidukker, og nytt penal syntes jeg ikke var så interessant, heller ikke praten jentene i mellom. Jeg forsto den rett og slett ikke.

Da jeg byttet skole fant jeg en venninne som også hadde sære interesser, og vi satt og så på Romfartvideoer og mye annet rart.

Barn trenger å finne noen som er like seg selv. Det blir nærmest en umulig oppgave å skulle bli venn sammen med en man ikke har kjemi med.

Det du sier om kjemi er riktig og viktig, og det er nettopp dette som gjør mobbing/utestengelse så vanskelig i skolen. Lærere kan kreve at elever samarbeider på skolen, men de kan ikke skape vennskap.

[Liliaceae]

Jeg har mistet mer og mer sansen for Jesper Juul og ser ikke på han som en autoritet innen barneoppdragelse.

At han nærmest legger skyld på jenta og hennes personlighet, for at hun ikke har venner synes jeg er å gå alt for langt.

Å få klassekamerater til å komme med personkarakteristikker av henne, slik at hun kan på en måte vurdere/evaluere seg selv, er jo helt feil taktikk! Jenta har tidligere blitt mobbet, noe hun bærer med seg, også skal hun risikere å få nye slag i trynet på nytt av klassekamerater?

Hva med å få henne med på kurs som hun har interesse og talent for? Kanskje hun vil utvikle seg og ha det litt sosialt med likesinnede, få nye venner?

Om ikke annet, må det jo være lettere å holde ut skolehverdagen, om hun har gode venner på andre arenaer.

Synes heller ikke skolen burde "fritas" helt. Det må da kunne gjøres noe fra skolen sin side, selv om jenta er 14 år?

[Gjest mora2]

Jeg tenker at det var et godt svar, og tror han har mye rett i det han skriver.

:0)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

[Gjest å juul med din glede]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

Ok, så årsaken kan ikke ligge i dårlig klassemiljø altså? Jeg vet om barn, hvor eneste " feil" er at de er litt anderledes enn de andre jentene eller guttene i klassen. De er kanskje sårbare, og derfor kan de bli et lett offer for mobbing og utestenging. Mener du virkelig at det er deres personlighet vi skal endre på? Har ikke de som mobber og utestenger noe som helst ansvar her?riktignok kan man ikke forvente at barn skal bli venn med alle, men det er vel ikke dermed sagt at de skal utestenge et annet barn fra leken/samtalen?

[Gjest føler med foreldrene og jenta]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

Hvis du hadde måttet skifte jobb i morgen til å jobbe ved et samlebånd i en fabrikk og du ble utfryst, ville du tenkt at det var deg det var noe galt med? Eller ville du tenkt at du kanskje var på feil plass sammen med feil personer? At dere var for forskjellige?

Greit nok at en mener det kan være noe med jenta som gjør at hun ikke får venner, men det gir ingen andre løsninger enn at hun må endre seg. En går liksom ut i fra at hun ikke er bra nok. Kan det tenkes at hun er bra nok, men annerledes? Og at det fins andre areaner og andre mennesker der hun ikke vil oppleve dette?

[Gjest føler med foreldrene og jenta]

Jeg har mistet mer og mer sansen for Jesper Juul og ser ikke på han som en autoritet innen barneoppdragelse.

At han nærmest legger skyld på jenta og hennes personlighet, for at hun ikke har venner synes jeg er å gå alt for langt.

Å få klassekamerater til å komme med personkarakteristikker av henne, slik at hun kan på en måte vurdere/evaluere seg selv, er jo helt feil taktikk! Jenta har tidligere blitt mobbet, noe hun bærer med seg, også skal hun risikere å få nye slag i trynet på nytt av klassekamerater?

Hva med å få henne med på kurs som hun har interesse og talent for? Kanskje hun vil utvikle seg og ha det litt sosialt med likesinnede, få nye venner?

Om ikke annet, må det jo være lettere å holde ut skolehverdagen, om hun har gode venner på andre arenaer.

Synes heller ikke skolen burde "fritas" helt. Det må da kunne gjøres noe fra skolen sin side, selv om jenta er 14 år?

Jeg har ei datter som går i barnehage. Der er sosial kompetanse noe de jobber mye med. Det handler om empati og inkludering blant annet. Kanskje noe å få på timeplanen på ungdomsskolen også?

Syns du har mange gode poenger!!

[PieLill]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

''Ingen vil chatte med henne, og de blir sure hvis hun kommer bort til dem og de overhører henne når hun snakker til dem. De gir hverandre ofte klemmer, og avtaler kino og shopping, men hun blir aldri spurt.''

Dette handler ikke bare om hva jenta selv klarer å prestere, men om jente-mobbemetode nummer en, utfrysing.

mvh

[PieLill]

Jeg har mistet mer og mer sansen for Jesper Juul og ser ikke på han som en autoritet innen barneoppdragelse.

At han nærmest legger skyld på jenta og hennes personlighet, for at hun ikke har venner synes jeg er å gå alt for langt.

Å få klassekamerater til å komme med personkarakteristikker av henne, slik at hun kan på en måte vurdere/evaluere seg selv, er jo helt feil taktikk! Jenta har tidligere blitt mobbet, noe hun bærer med seg, også skal hun risikere å få nye slag i trynet på nytt av klassekamerater?

Hva med å få henne med på kurs som hun har interesse og talent for? Kanskje hun vil utvikle seg og ha det litt sosialt med likesinnede, få nye venner?

Om ikke annet, må det jo være lettere å holde ut skolehverdagen, om hun har gode venner på andre arenaer.

Synes heller ikke skolen burde "fritas" helt. Det må da kunne gjøres noe fra skolen sin side, selv om jenta er 14 år?

Herr Juul skriver blant annet at jenta ikke blir mobbet lengre, bare utestengt.

Hallo!

Utfrysing er førstevalget av mobbetaktikk blant jenter.

mvh

[Colette]

Ok, så årsaken kan ikke ligge i dårlig klassemiljø altså? Jeg vet om barn, hvor eneste " feil" er at de er litt anderledes enn de andre jentene eller guttene i klassen. De er kanskje sårbare, og derfor kan de bli et lett offer for mobbing og utestenging. Mener du virkelig at det er deres personlighet vi skal endre på? Har ikke de som mobber og utestenger noe som helst ansvar her?riktignok kan man ikke forvente at barn skal bli venn med alle, men det er vel ikke dermed sagt at de skal utestenge et annet barn fra leken/samtalen?

Det er ikke lov å være "annerledes" i dagens samfunn, vet du...Da får man kjapt en diagnose som skal medisineres og dermed kureres.

Alle skal være A-4:-)

[Gjest J31!]

Ok, så årsaken kan ikke ligge i dårlig klassemiljø altså? Jeg vet om barn, hvor eneste " feil" er at de er litt anderledes enn de andre jentene eller guttene i klassen. De er kanskje sårbare, og derfor kan de bli et lett offer for mobbing og utestenging. Mener du virkelig at det er deres personlighet vi skal endre på? Har ikke de som mobber og utestenger noe som helst ansvar her?riktignok kan man ikke forvente at barn skal bli venn med alle, men det er vel ikke dermed sagt at de skal utestenge et annet barn fra leken/samtalen?

Jeg tolker det ikke slik at han mener en skal forandre offerets personlighet. Men at forklaringen ligger der.

Men rettferdig er det ikke :-(

Håper du får oppfølgende svar, for dette ble jeg også nysgjerrig på - bl.a fordi sønnen min ble mobbet.

[Gjest Been there done that]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

Men det handler kanskje like mye om mobbernes maktfølelse? Har du ikke lest Tove Flacks forskning? Hun har sett på usynlig jentemobbing. Hvor offeret sjelden blir trodd, fordi mobberne ofte er så flinke greie jenter, bare ikke mot den de mobber....

[Gjest been there done that]

Jeg tolker det ikke slik at han mener en skal forandre offerets personlighet. Men at forklaringen ligger der.

Men rettferdig er det ikke :-(

Håper du får oppfølgende svar, for dette ble jeg også nysgjerrig på - bl.a fordi sønnen min ble mobbet.

Jeg synes det er en veldig farlig vinkling. Man bør heller fokusere på at mobberne ikke skal mobbe.

[Gjest J31!]

Jeg synes det er en veldig farlig vinkling. Man bør heller fokusere på at mobberne ikke skal mobbe.

Ja, jeg liker den ikke jeg heller.. Men kanskje er det også nødvendig for å komme til bunns i det? Vet ikke. Bare noen tanker..

[Gjest been there done that]

Ikke skyld, men forklaringen ligger hos den enkelte. Hvor ellers?

Her er noen forklaringer på mobberne:

Hvorfor mobber man?

Barn mobber av mange grunner, f.eks. fordi:

- De er sjalu

- De blir selv mobbet

- De vil skape samhold (mest jenter)

- De vil vise seg

- De vil ha oppmerksomhet

- De vil avreagere

- De vil kompensere for nederlag

http://www.foreldrepraten.no/cgi-bin/fug/imaker?id=27239

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok, så årsaken kan ikke ligge i dårlig klassemiljø altså? Jeg vet om barn, hvor eneste " feil" er at de er litt anderledes enn de andre jentene eller guttene i klassen. De er kanskje sårbare, og derfor kan de bli et lett offer for mobbing og utestenging. Mener du virkelig at det er deres personlighet vi skal endre på? Har ikke de som mobber og utestenger noe som helst ansvar her?riktignok kan man ikke forvente at barn skal bli venn med alle, men det er vel ikke dermed sagt at de skal utestenge et annet barn fra leken/samtalen?

Et felles svar til dere som jeg mener har sporet av fra det opprinnelige tema. Temaet var: "Hvorfor er det noen barn som ikke får venner?"

Først et par oppklaringer: Skyld. Skyld forutsetter muligheten for valg. Et barna med ADHD kan oppføre seg slik at det er vanskelig å like det. Det er ikke barnets skyld, fordi barnet ikke har muligheten for å velge en annen oppførsel. Oppførselen kan dog være _årsaken_ til at det ikke får venner. Om barnet blir mobbet, er mobbingen mobbernes skyld - de har muligheten for å velge å ikke mobbe.

Så om relasjoner. Det finnes gode og dårlige negative reaksjoner, og det finnes grader av positive reaksjoner.

Mobbing er en uakseptabel negativ reaksjon. Utestenging er vanligvis også det, men kan forstås om den utestengte mange nok ganger selv har hatt uakseptabel adferd.

Vanlig høflig omgang bør forventes av alle.

Vennskap er noe annet. Det er en meget positiv relasjon som oppstår følelsesmessig melleom to personer som begge føler at de har noe å gi hverandre. En kan ikke forvente eller forlange at en skal "få" vennskap.

Gå så tilbake til overskriften "Hvorfor er det noen barn som ikke får venner?". Her gir jeg forfatteren (som jeg forøvrig ikke er overbegeistret for) rett i hans vurderinger om at det er den som ikke får venner som må se på seg selv utenfra (metaperspektiv) for å se hvordan en fremstår for andre og hvorfor dette ikke fører til vennskap.