Frafall fra videregående og ufør

[Gjest avisleser]

For ikke lenge siden sto det i min lokalavis at 1 av 5 i byen min har søkt om ekstraundervisning i ungdomsskolen. Er det virkelig så mange elever som har behov for det? Nå skal det jo også være tilrettelagt for hver enkelt elev etter nivå i tillegg. Blir vi "sykere" i dagens samfunn, eller tåler vi ikke at ikke alle er like? Vi er ulike og generelt skal man vel ikke få ekstraundervisning fordi man får en 2'er i et fag? Noen er rett og slett ikke på et høyere nivå. Eller er det sånn at det finnes så mange med bokstavdiagnoser og hva det nå er, med behov for ekstraundervisning? 20%, det er mye det!

[Bookworm]

For ikke lenge siden sto det i min lokalavis at 1 av 5 i byen min har søkt om ekstraundervisning i ungdomsskolen. Er det virkelig så mange elever som har behov for det? Nå skal det jo også være tilrettelagt for hver enkelt elev etter nivå i tillegg. Blir vi "sykere" i dagens samfunn, eller tåler vi ikke at ikke alle er like? Vi er ulike og generelt skal man vel ikke få ekstraundervisning fordi man får en 2'er i et fag? Noen er rett og slett ikke på et høyere nivå. Eller er det sånn at det finnes så mange med bokstavdiagnoser og hva det nå er, med behov for ekstraundervisning? 20%, det er mye det!

Ja, det er mye. Jeg er heller ikke noe spesielt for denne enhetsskolen. Jeg er for at alle skal ha de samme muligheter for å gå på skole og få en utdannelse, men jeg synes ikke det skal være noe mål at alle skal prestere like godt.

[Bookworm]

Jeg trekker frem uførheten din, fordi du tross alt selv nyter godt av de velferdsgoder som Norge tilbyr sine innbyggere. Og derfor bør være litt mer ydmyk overfor andre, som heller ikke har det så greit, fremfor å stille deg til doms over dem.

LES IGJEN: Jeg stiller meg ikke til doms over de som faktisk ER syke, det er de menneskene som _utnytter_ det norske velferdssamfunnet ved å motta uføretrygd urettmessig jeg ikke ønsker - du ser at det er en klar forskjell her, ikke sant?

[Gjest høstløv]

LES IGJEN: Jeg stiller meg ikke til doms over de som faktisk ER syke, det er de menneskene som _utnytter_ det norske velferdssamfunnet ved å motta uføretrygd urettmessig jeg ikke ønsker - du ser at det er en klar forskjell her, ikke sant?

Hvilke forutsetninger har du for å dømme om hvem som er berettiget til uførestønad og hvem som ikke er det?

[Bookworm]

Hvilke forutsetninger har du for å dømme om hvem som er berettiget til uførestønad og hvem som ikke er det?

Kjære deg, det er da overhodet ikke overraskende for noen at det finnes opp til flere mennesker i dette landet som har fått innvilget uføretrygd, som ikke har rett på dette. Selv vet jeg om mange (som selv forteller dette og skryter av det), og veldig mange andre kjenner også tilfeller.

Hva er poenget med å dra denne diskusjonen videre, bare for å krangle? Slik er dessverre realiteten, og jeg stiller spørsmålstegn ved dette OG ikke minst, jeg stiller spørsmålstegn til hvor store krav staten og samfunnet setter til mennesker når vi ser at så mange ikke klarer å følge med i dette.

[Gjest avisleser]

Ja, det er mye. Jeg er heller ikke noe spesielt for denne enhetsskolen. Jeg er for at alle skal ha de samme muligheter for å gå på skole og få en utdannelse, men jeg synes ikke det skal være noe mål at alle skal prestere like godt.

Jeg er enig med deg. Jeg er faktisk for nivådeling, der de flinkeste får mer utfordrende oppgaver og de på lavere nivå får oppgaver tilpasset dem. Da får alle følelsen av å mestre noe. Det vil ikke si at de fleste generelt er dårlig, eller genrelt flinke. Jeg tror at alle har noe de er spesialister på og noe de ikke er fullt så flinke i. Vi må begynne å innse at noen rett og slett er flinkere enn andre. Etter min mening får de flinke elevene for lite oppmerksomhet fordi det skal tilrettelegges så enormt for de svakeste elevene at de flinke faller utenom. Jeg kjenner til mange dyktige elever som kjeder seg sånn på skolen at de ikke henger med på høyere utdanning fordi de ikke har vært vandt til å slite for karakterene. De har sågar blitt brukt som hjelpelærere for svakere elever. Hvorfor skal ikke de ha de samme mulighetene som de svakeste? Hvis vi skal fortsette å la 20% eller flere i den norske skole få ekstraundervisning gjør vi mange mer hjelpeløse enn de er.

[Gjest avisleser]

Det er det heller ingen som blir i dag.

Hva vet du om hvilke plager de som blir ufør i dag lider av?

Du er jo selv ufør og forteller åpent om dine plager. Mange av de som er regelmessig på psykiatriforum, er også åpne om sine plager. Hva er forskjellen på om du har vondt i kroppen eller de har vondt i sinnet? Kan du sette deg til doms over alle andre enn deg selv?

''Du er jo selv ufør og forteller åpent om dine plager. Mange av de som er regelmessig på psykiatriforum, er også åpne om sine plager. Hva er forskjellen på om du har vondt i kroppen eller de har vondt i sinnet? Kan du sette deg til doms over alle andre enn deg selv?''

Jeg tror de aller fleste uføretrygdede ønsker å jobbe og bidra til samfunnet. En del av problemet må være holdningen til dagens ungdom.

[Gjest høstløv]

Jeg er enig med deg. Jeg er faktisk for nivådeling, der de flinkeste får mer utfordrende oppgaver og de på lavere nivå får oppgaver tilpasset dem. Da får alle følelsen av å mestre noe. Det vil ikke si at de fleste generelt er dårlig, eller genrelt flinke. Jeg tror at alle har noe de er spesialister på og noe de ikke er fullt så flinke i. Vi må begynne å innse at noen rett og slett er flinkere enn andre. Etter min mening får de flinke elevene for lite oppmerksomhet fordi det skal tilrettelegges så enormt for de svakeste elevene at de flinke faller utenom. Jeg kjenner til mange dyktige elever som kjeder seg sånn på skolen at de ikke henger med på høyere utdanning fordi de ikke har vært vandt til å slite for karakterene. De har sågar blitt brukt som hjelpelærere for svakere elever. Hvorfor skal ikke de ha de samme mulighetene som de svakeste? Hvis vi skal fortsette å la 20% eller flere i den norske skole få ekstraundervisning gjør vi mange mer hjelpeløse enn de er.

Det var kloke ord.

[Bookworm]

Jeg er enig med deg. Jeg er faktisk for nivådeling, der de flinkeste får mer utfordrende oppgaver og de på lavere nivå får oppgaver tilpasset dem. Da får alle følelsen av å mestre noe. Det vil ikke si at de fleste generelt er dårlig, eller genrelt flinke. Jeg tror at alle har noe de er spesialister på og noe de ikke er fullt så flinke i. Vi må begynne å innse at noen rett og slett er flinkere enn andre. Etter min mening får de flinke elevene for lite oppmerksomhet fordi det skal tilrettelegges så enormt for de svakeste elevene at de flinke faller utenom. Jeg kjenner til mange dyktige elever som kjeder seg sånn på skolen at de ikke henger med på høyere utdanning fordi de ikke har vært vandt til å slite for karakterene. De har sågar blitt brukt som hjelpelærere for svakere elever. Hvorfor skal ikke de ha de samme mulighetene som de svakeste? Hvis vi skal fortsette å la 20% eller flere i den norske skole få ekstraundervisning gjør vi mange mer hjelpeløse enn de er.

Kan bare signere på det du skriver her.

[Gjest høstløv]

''Du er jo selv ufør og forteller åpent om dine plager. Mange av de som er regelmessig på psykiatriforum, er også åpne om sine plager. Hva er forskjellen på om du har vondt i kroppen eller de har vondt i sinnet? Kan du sette deg til doms over alle andre enn deg selv?''

Jeg tror de aller fleste uføretrygdede ønsker å jobbe og bidra til samfunnet. En del av problemet må være holdningen til dagens ungdom.

Jeg har oppfostret fire ungdommer og alle har hatt ønske om å jobbe.

Å være uføretrygdet gir ikke status.

Dessuten gir uføretrygd veldig lite penger, en ungdom med relativ god utdannelse, kan raskt tjene 3 - 4 ganger mer enn det en får utbetalt i uføretrygd.

[Gjest det er direkte skummelt]

Midt i denne debatten kommer leder for regjeringens ekspertgruppe på sykefravær og sier at økningen i sykefravær antakeligvis kommer av for slappe fraværsregimer på videregående.

Det må jo være de som gikk på videregående rundt den tiden jeg gjorde det som står for økningen i sykefraværet vi ser nå, og jeg kan ikke på noen måte si at fraværsregimet var slappt, jeg mistet flere av mine karakterer på grunn av kronisk sykdom. Gjorde det bra på prøvene, men fikk ikke nok timeoppmøte til å få karakter i alle fag.

Uten at jeg husker spesifikt var grensen for å få karakter ganske lav, gikk man over dette risikerte man å miste karakteren. Der jeg gikk ble dette praktisert absolutt, uavhengig av grunn til fraværet.

Det høres ut som han mener dette bør strammes kraftig inn på videregående, hva blir da konsekvensen når man ikke klarer stille opp? Når man blir syk?

Det jeg fikk beskjed om var at jeg nå hadde rotet det til så ille at jeg neppe kom til å få jobb, for alle fremtidige arbeidsgivere ville se på vitnemålet mitt. Da jeg argumenterte med at fraværet var gyldig, fikk jeg beskjed om å legge med legeerklæring for hvert eneste tilfelle av fravær - hver gang jeg søkte på jobb. Dette blir jo sikkert flott fremover for arbeidsgivere som ikke vil risikere store utgifter i sykefravær - hvorfor i all verden skulle de finne på å ansette meg?

Jeg er usikker på hva han mener er en bra reaksjonsform når fraværet på videregående blir for høyt. Miste karakterer slik at man ikke får høyere utdannelse uten å få flere år på videregående enn normalt? Bli kastet ut av skolen slik at man ikke får videregående opplæring?

Dette kræsjer jo helt med debatten om at høyere utdanning er viktig for å unngå uføretrygd, men både dette utsagnet og utsagnet om at arbeidsgiver bør betale 20% av lønn langtidssykemelding får det til å høres ut som en oppskrift på hvordan man flytter salderingsposten fra sykepenger - til uføretrygd. Dette kan jo ikke på noen måte øke deltakelsen i arbeidslivet.

Dersom det er holdningene han har tenkt å gjøre noe med må han begynne adskillig tidligere enn videregående, og finne andre metoder enn å bare stramme inn fraværsreglementet.

Selv hadde jeg som sagt massivt fravær på videregående, men jeg klarte karre meg til studiekompetanse etter 23/5-regelen. Det tok noen år, men jeg klarte det, på tross av at skolens rådgivere ba meg droppe hele ideen om videregående.

Jeg tok deretter høyere utdannelse, tjener nå nesten 500 000 i året og har lavt fravær fra jobb. Sykemeldt har jeg vært to ganger i mitt liv, en gang etter en ulykke og en gang i begynnelsen av graviditen hvor jeg var svært dårlig og kastet opp mesteparten av døgnet. Videregående-vitnemålet mitt har jeg aldri vist til noen, langt mindre arbeidsgiver.

Jeg blir svært bekymret dersom dette utvalget skal få gjennom å gjøre både terskelen for videregående utdanning (og med det også høyere utdanning) høyere, og i tillegg heve terskelen for å komme inn i arbeidslivet dersom arbeidsgiver på noen måte ser deg som en risiko mht utgifter til langtidssykemelding.

[tiliti]

Du har nok mye rett i det du skriver, men jeg skjønner likevel ikke sammenhengen med ikke å fullføre videregående skole og å bli ufør - det er mange jobber en kan utføre selv uten videregående utdannelse og en skal da ikke bli vedtatt ufør fordi om en ikke kan få en av de "bedre" jobbene i samfunnet, eller den jobben man helst ønsker?

All mulig forskning viser jo sammenheng mellom helsetilstand og sosial status, og i tillegg sammenheng mellom sosial status og utdanningsnivå.

Det forsker på høygir for å finne årsaken til dette, såvidt jeg vet har man ikke fått et entydig svar enda.

Faktum er allikevel at både lette og alvorlige sykdommer er overrepresentert hos grupper med lav utdanning, og da er det heller ikke spesielt merkelig at disse har en høyere prosent av uføre enn andre grupper.

[Bookworm]

Jeg har oppfostret fire ungdommer og alle har hatt ønske om å jobbe.

Å være uføretrygdet gir ikke status.

Dessuten gir uføretrygd veldig lite penger, en ungdom med relativ god utdannelse, kan raskt tjene 3 - 4 ganger mer enn det en får utbetalt i uføretrygd.

''en ungdom med relativ god utdannelse, kan raskt tjene 3 - 4 ganger mer enn det en får utbetalt i uføretrygd.''

Nettopp - med relativ god utdannelse. Nettopp derfor kan det være fristene for en ung person som sluttet skolen etter 9. klasse å forsøke å få uføretrygd.

[Gjest høstløv]

''en ungdom med relativ god utdannelse, kan raskt tjene 3 - 4 ganger mer enn det en får utbetalt i uføretrygd.''

Nettopp - med relativ god utdannelse. Nettopp derfor kan det være fristene for en ung person som sluttet skolen etter 9. klasse å forsøke å få uføretrygd.

Å bli minstepensjonist i dagens samfunn, er bare svelt-i-hjel.

Å få utbetalt kr 143.568 i året å leve for er vel ikke noe å trakte etter.

[Mrs. Wallace]

Midt i denne debatten kommer leder for regjeringens ekspertgruppe på sykefravær og sier at økningen i sykefravær antakeligvis kommer av for slappe fraværsregimer på videregående.

Det må jo være de som gikk på videregående rundt den tiden jeg gjorde det som står for økningen i sykefraværet vi ser nå, og jeg kan ikke på noen måte si at fraværsregimet var slappt, jeg mistet flere av mine karakterer på grunn av kronisk sykdom. Gjorde det bra på prøvene, men fikk ikke nok timeoppmøte til å få karakter i alle fag.

Uten at jeg husker spesifikt var grensen for å få karakter ganske lav, gikk man over dette risikerte man å miste karakteren. Der jeg gikk ble dette praktisert absolutt, uavhengig av grunn til fraværet.

Det høres ut som han mener dette bør strammes kraftig inn på videregående, hva blir da konsekvensen når man ikke klarer stille opp? Når man blir syk?

Det jeg fikk beskjed om var at jeg nå hadde rotet det til så ille at jeg neppe kom til å få jobb, for alle fremtidige arbeidsgivere ville se på vitnemålet mitt. Da jeg argumenterte med at fraværet var gyldig, fikk jeg beskjed om å legge med legeerklæring for hvert eneste tilfelle av fravær - hver gang jeg søkte på jobb. Dette blir jo sikkert flott fremover for arbeidsgivere som ikke vil risikere store utgifter i sykefravær - hvorfor i all verden skulle de finne på å ansette meg?

Jeg er usikker på hva han mener er en bra reaksjonsform når fraværet på videregående blir for høyt. Miste karakterer slik at man ikke får høyere utdannelse uten å få flere år på videregående enn normalt? Bli kastet ut av skolen slik at man ikke får videregående opplæring?

Dette kræsjer jo helt med debatten om at høyere utdanning er viktig for å unngå uføretrygd, men både dette utsagnet og utsagnet om at arbeidsgiver bør betale 20% av lønn langtidssykemelding får det til å høres ut som en oppskrift på hvordan man flytter salderingsposten fra sykepenger - til uføretrygd. Dette kan jo ikke på noen måte øke deltakelsen i arbeidslivet.

Dersom det er holdningene han har tenkt å gjøre noe med må han begynne adskillig tidligere enn videregående, og finne andre metoder enn å bare stramme inn fraværsreglementet.

Selv hadde jeg som sagt massivt fravær på videregående, men jeg klarte karre meg til studiekompetanse etter 23/5-regelen. Det tok noen år, men jeg klarte det, på tross av at skolens rådgivere ba meg droppe hele ideen om videregående.

Jeg tok deretter høyere utdannelse, tjener nå nesten 500 000 i året og har lavt fravær fra jobb. Sykemeldt har jeg vært to ganger i mitt liv, en gang etter en ulykke og en gang i begynnelsen av graviditen hvor jeg var svært dårlig og kastet opp mesteparten av døgnet. Videregående-vitnemålet mitt har jeg aldri vist til noen, langt mindre arbeidsgiver.

Jeg blir svært bekymret dersom dette utvalget skal få gjennom å gjøre både terskelen for videregående utdanning (og med det også høyere utdanning) høyere, og i tillegg heve terskelen for å komme inn i arbeidslivet dersom arbeidsgiver på noen måte ser deg som en risiko mht utgifter til langtidssykemelding.

''Gjorde det bra på prøvene, men fikk ikke nok timeoppmøte til å få karakter i alle fag. ''

Den regelen eksisterer ikke lenger i vgs, det finnes ikke noen grense for sånt. Med nåtidens regler ville du med andre ord fått karakterer. Og det er jo flott for de som er syke, men etter at grensen ble fjernet, har fraværet eksplodert i vgs, og vi som ser dette tett på, vet at sykdom er årsaken til bare en liten brøkdel av fraværet. Tmefraværet er f.eks skyhøyt, sammenliknet med heldagsfraværet.

Dette er et stort problem, og jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for hva slags arbeidsmoral vi lærer dem, med så slappe fraværsregler.

[Gjest det er direkte skummelt]

''Gjorde det bra på prøvene, men fikk ikke nok timeoppmøte til å få karakter i alle fag. ''

Den regelen eksisterer ikke lenger i vgs, det finnes ikke noen grense for sånt. Med nåtidens regler ville du med andre ord fått karakterer. Og det er jo flott for de som er syke, men etter at grensen ble fjernet, har fraværet eksplodert i vgs, og vi som ser dette tett på, vet at sykdom er årsaken til bare en liten brøkdel av fraværet. Tmefraværet er f.eks skyhøyt, sammenliknet med heldagsfraværet.

Dette er et stort problem, og jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for hva slags arbeidsmoral vi lærer dem, med så slappe fraværsregler.

Men disse reglene var ikke på plass da nåtidens sykemeldte arbeidstakere gikk på vgs. Det kan med andre ord ikke forklare dagens økning i sykefraværet.

Det bør jo ikke være enten eller, hadde man hatt det samme (udokumenterte) fraværet i en jobb ville man jo mistet jobben.

Med hensyn til timefravær vs dagsfravær så hadde jeg selv skyhøyt timefravær siden jeg forsøkte å være på skolen de timene jeg klarte, og ofte måtte gå etter 1-2 timer. En favorisering av 100% sykemelding fremfor delvis sykemelding vil ikke være heldig hverken på videregående eller i arbeidslivet. Kanskje man burde hatt de samme reglene for sykemelding/egenmelding på videregående som i arbeidslivet dersom man skulle innføre større oppmøteplikt?

Allikevel kan jeg ikke se at man uten videre kan sette likhetstegn mellom videregående skolegang og jobbmoral.

På jobben er det faktisk behov for deg, du vet at det går ut over andre (det være seg kolleger eller kunder) dersom du er borte. På videregående er det "et fett", det er som regel ikke vanskelig å henge med selv om man ikke sitter i alle timene med en lærer som leser høyt fra boken du uansett har hjemme, og det går ikke ut over noen andre at du ikke er der. Det vil bli en helt annen situasjon.

I tillegg skal jo disse ungdommene (ofte) videre til høyere utdanning rett etter videregående, med totalt ansvar for egen læring - blir arbeidsmoralen deres mer ødelagt av høyere utdanning siden det ikke er oppmøteplikt?

[Mrs. Wallace]

Men disse reglene var ikke på plass da nåtidens sykemeldte arbeidstakere gikk på vgs. Det kan med andre ord ikke forklare dagens økning i sykefraværet.

Det bør jo ikke være enten eller, hadde man hatt det samme (udokumenterte) fraværet i en jobb ville man jo mistet jobben.

Med hensyn til timefravær vs dagsfravær så hadde jeg selv skyhøyt timefravær siden jeg forsøkte å være på skolen de timene jeg klarte, og ofte måtte gå etter 1-2 timer. En favorisering av 100% sykemelding fremfor delvis sykemelding vil ikke være heldig hverken på videregående eller i arbeidslivet. Kanskje man burde hatt de samme reglene for sykemelding/egenmelding på videregående som i arbeidslivet dersom man skulle innføre større oppmøteplikt?

Allikevel kan jeg ikke se at man uten videre kan sette likhetstegn mellom videregående skolegang og jobbmoral.

På jobben er det faktisk behov for deg, du vet at det går ut over andre (det være seg kolleger eller kunder) dersom du er borte. På videregående er det "et fett", det er som regel ikke vanskelig å henge med selv om man ikke sitter i alle timene med en lærer som leser høyt fra boken du uansett har hjemme, og det går ikke ut over noen andre at du ikke er der. Det vil bli en helt annen situasjon.

I tillegg skal jo disse ungdommene (ofte) videre til høyere utdanning rett etter videregående, med totalt ansvar for egen læring - blir arbeidsmoralen deres mer ødelagt av høyere utdanning siden det ikke er oppmøteplikt?

Jeg er enig med det i at man ikke kan skylde på dagens fraværssystem for at nåtidas arbeidtakere evt har for mye fravær, altså. Og jeg er helt enig i at mange som sluntrer unna på skolen, gjerne kan utvise utmerket arbeidsmoral i en ordentlig jobb.

Men jeg mener fremdeles at det er et problem at elevrettighetene er så mange, mens elevpliktene er så få. Vi som ser dette daglig, vet at det er soleklar sammenheng mellom økende fravær og frafall fra skolen, for ikke å snakke om sammenhengen mellom høyt fravær og resultater. Noen klarer å få gode karakterer selv om de er mye borte, men det er de aller, aller færreste.

Det største problemet finner man for øvrig i yrkesfagene, hvor de altså (som regel) ikke går videre til høyere utdanning, men rett ut i jobb. Og de som tar imot lærlinger og nyutdannede sliter ofte veldig med å forklare dem forskjellen mellom skole og jobb. Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.

[Katt-ja]

Jeg er enig med det i at man ikke kan skylde på dagens fraværssystem for at nåtidas arbeidtakere evt har for mye fravær, altså. Og jeg er helt enig i at mange som sluntrer unna på skolen, gjerne kan utvise utmerket arbeidsmoral i en ordentlig jobb.

Men jeg mener fremdeles at det er et problem at elevrettighetene er så mange, mens elevpliktene er så få. Vi som ser dette daglig, vet at det er soleklar sammenheng mellom økende fravær og frafall fra skolen, for ikke å snakke om sammenhengen mellom høyt fravær og resultater. Noen klarer å få gode karakterer selv om de er mye borte, men det er de aller, aller færreste.

Det største problemet finner man for øvrig i yrkesfagene, hvor de altså (som regel) ikke går videre til høyere utdanning, men rett ut i jobb. Og de som tar imot lærlinger og nyutdannede sliter ofte veldig med å forklare dem forskjellen mellom skole og jobb. Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.

''Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.''

Jeg synes fraværsreglementet på vgs er rimelig strengt? Nesten rigid, vil jeg si. Har opplevd at noen jeg kjenner med trussel om ikke å kunne få karakter (og derved miste et år) har måttet gå på skole med høy feber - og derved ødelagt flere uker etterpå. Pga. uheldig kombinasjon av blokkdager og hvilke ukedager man har vært syk på.

[Gjest høstløv]

''Gjorde det bra på prøvene, men fikk ikke nok timeoppmøte til å få karakter i alle fag. ''

Den regelen eksisterer ikke lenger i vgs, det finnes ikke noen grense for sånt. Med nåtidens regler ville du med andre ord fått karakterer. Og det er jo flott for de som er syke, men etter at grensen ble fjernet, har fraværet eksplodert i vgs, og vi som ser dette tett på, vet at sykdom er årsaken til bare en liten brøkdel av fraværet. Tmefraværet er f.eks skyhøyt, sammenliknet med heldagsfraværet.

Dette er et stort problem, og jeg må innrømme at jeg er litt bekymret for hva slags arbeidsmoral vi lærer dem, med så slappe fraværsregler.

Det stemmer ikke med reglene i vgs her på stedet. Regelen er at du må møte opp og du må delta aktivt i undervisningen, dvs du kan ikke sove og sløve i timene.

En får alt fravær notert på vitnesbyrdet, de med kroniske sykdommer kan få fraværet redusert hvis de kan skaffe legeerklæring. Til og med fravær for å kjøre opp til sertifikat, blir notert.

En skal ha en viss oppmøteandel for at læreren kan ha danne seg et grunnlag for å sette standpunktkarakterer. Det er læreren som avgjør om eleven har deltatt såpass i timene og har nok oppmøte til timene for at han kan sette karakter.

[Gjest høstløv]

''Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.''

Jeg synes fraværsreglementet på vgs er rimelig strengt? Nesten rigid, vil jeg si. Har opplevd at noen jeg kjenner med trussel om ikke å kunne få karakter (og derved miste et år) har måttet gå på skole med høy feber - og derved ødelagt flere uker etterpå. Pga. uheldig kombinasjon av blokkdager og hvilke ukedager man har vært syk på.

Ja, det "Mrs. Wallace" og "det er direkte skummelt" skriver er ikke praktisert på samme måten på vgs her i distriktet. Her er blir fraværet meget nøye kontrollert.

Se mitt innlegg til "Mrs. Wallace" høyere oppe i tråden.