Frafall fra videregående og ufør

[Gjest majas mamma]

Og så har vi den ungdommen, da, som på tross av sin sykdom _fullfører_ videregående skole, og som IKKE får jobb. Full utbetaling av uføretrygd måneden etter skoleslutt. Og ikke en "kjeft" som gidder å løfte en finger for å få vedkommende ut i en eller annen form for jobb, selv om det er hans største ønske!!

[Gjest høstløv]

Klart jeg kjenner mine beste venner så godt at jeg vet hva som er grunnen til uføretrygden

Dette diskuteres hyppig i døvemiljøet og jeg kjenner flere døve som strever hardt for å slippe unna uføretrygd, men som tilslutt må gi etter fordi de rett og slett ikke får jobb og etterhvert nektes både arbeidsledighetstrygd eller attføring. Jeg har faktisk selv blitt oppfordret til å redusere stillingen min fra 80-70 % slik at jeg kan få 30 % uføretrygd (jeg makter ikke full stilling, men 80 % passer meg perfekt).

Hvis målet er å begrense uføretrygden, så bør man også endre på regelen som sier at man kan jobbe maks 70 % for å kunne motta delvis uføretrygd. Målet må være at de som har krav på uføretrygd kan jobbe mest mulig. For min del ville det vært perfekt om jeg fikk 20 % uføretrygd, men det går altså ikke....

Jeg kjenner forøvrig også til rullestolbrukere som ikke ønsker annet enn å jobbe, men som tvinges inn i uføretrygd :-(

Sitat: "Jeg kjenner forøvrig også til rullestolbrukere som ikke ønsker annet enn å jobbe, men som tvinges inn i uføretrygd :-("

Det har flere momenter i seg.

For tiden er det helt umulig å komme frem med rullestol, hverken med elektrisk stol eller med den manuelle selv om mannen dytter. Og slik har det vært siden den 24. desember.

Heisen på bilen streiker også når det er så mange kuldegrader. Det er for mange kontaktpunkter i heisen, som hver for seg fryser fast. Døren går også bare halvveis opp. Så da får vi ikke kjørt noe sted.

Hittil i vinter har det ikke vært mulig å ha en jobb utenfor hjemmet, uansett om jeg har restarbeidsevne eller ei.

[Gjest VGS er ikke for alle]

''_handicap_ ''

Voldsomt til understreking av det, da. Det er da mange som ikke nødvendigvis ser på det å være f eks døv som et handicap i tilværelsen.

Catt Zahl Pedersen sa at han kan snu pølser på grillen uten å bruke pølseklype - det at du ikke kan det samme, betyr det at DU er handicappet? ;-)

Njæ, jeg mente bare å understreke at det var snakk om noe annet enn psykisk sykdom, som ikke synes eller nødvendigvis er hemmende for selve utførelsen av et stykke arbeid (f.eks. er det vanskelig for en uten armen å sitte i kassa på RIMI, mens det rent praktisk er helt mulig for en med psykisk sykdom siden det da er snakk om andre hindringer).

Cato ZP er jo et eksempel på en som lett kunne blitt uføretrygda, men som har noe annet i seg enn folk flest og har lykkes med det han har satt seg fore.

I forhold til hans pølseklyper blir jeg fullstendig handicapet, ja. He-he.

[Gjest togli]

Uførhet handler stort sett alltid om mer enn sykdom. Det vet jo nettopp mange av de døve noe om. Tilpasningen til arbeidslivet fungerer ikke alltid - noe skyldes individet og noe skyldes arbeidsmarkedet.

Det var nettopp det jeg ønsket å formidle til Solfryd

[Gjest det er direkte skummelt]

Jeg er enig med det i at man ikke kan skylde på dagens fraværssystem for at nåtidas arbeidtakere evt har for mye fravær, altså. Og jeg er helt enig i at mange som sluntrer unna på skolen, gjerne kan utvise utmerket arbeidsmoral i en ordentlig jobb.

Men jeg mener fremdeles at det er et problem at elevrettighetene er så mange, mens elevpliktene er så få. Vi som ser dette daglig, vet at det er soleklar sammenheng mellom økende fravær og frafall fra skolen, for ikke å snakke om sammenhengen mellom høyt fravær og resultater. Noen klarer å få gode karakterer selv om de er mye borte, men det er de aller, aller færreste.

Det største problemet finner man for øvrig i yrkesfagene, hvor de altså (som regel) ikke går videre til høyere utdanning, men rett ut i jobb. Og de som tar imot lærlinger og nyutdannede sliter ofte veldig med å forklare dem forskjellen mellom skole og jobb. Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.

Ja, forsåvidt enig i det.

Men det bør være en mer gjennomtenkt og større endring enn bare å sette en grense.

[Gjest togli]

Akkurat når det gjelder _handicap_ tror jeg situasjonen er litt annerledes, for selv om arbeidsevnen ikke nødvendig er redusert sånn akkurat i forhold til å utføre et arbeide, så er det mange andre omstendigheter som er "ødeleggende". Som du sier - mer sliten, rett og slett fordi man har et handicap.

Også tror jeg det er veldig avgjørende hvor man bor, hvilke mennesker man kommer borti (av arbeidsgivertypen, altså) og hva man har fått med seg av holdninger til livet hjemmefra.

Og som for alle andre, så skal man ikke se bort fra at det er noen som rett og slett ikke vil jobbe av de døve også. :-/

Ingen problemer med å være enig med deg;)

Det er synd at man ikke heller bruker penger på å opprette arbeidsplasser som kan passe for alle, uansett funksjonshemning eller ei. Jeg vil tro det ville vært mer lønnsomt enn å uføretrygde f.eks. funksjonshemmede? I tillegg til å spare inn på utgifter til uføretrygd ville man nok tjent på at færre trengte psykiatrisk hjelp også...

[frosken]

Og så har vi den ungdommen, da, som på tross av sin sykdom _fullfører_ videregående skole, og som IKKE får jobb. Full utbetaling av uføretrygd måneden etter skoleslutt. Og ikke en "kjeft" som gidder å løfte en finger for å få vedkommende ut i en eller annen form for jobb, selv om det er hans største ønske!!

Slike historier er utrolig triste. Selv om nav har som intensjon å være gode på arbeidsformidling, så er det fortsatt stor avstand mellom intensjon og realitet på dette området.

[Gjest togli]

Sitat: "Jeg kjenner forøvrig også til rullestolbrukere som ikke ønsker annet enn å jobbe, men som tvinges inn i uføretrygd :-("

Det har flere momenter i seg.

For tiden er det helt umulig å komme frem med rullestol, hverken med elektrisk stol eller med den manuelle selv om mannen dytter. Og slik har det vært siden den 24. desember.

Heisen på bilen streiker også når det er så mange kuldegrader. Det er for mange kontaktpunkter i heisen, som hver for seg fryser fast. Døren går også bare halvveis opp. Så da får vi ikke kjørt noe sted.

Hittil i vinter har det ikke vært mulig å ha en jobb utenfor hjemmet, uansett om jeg har restarbeidsevne eller ei.

Jeg forstår at det er mange ting vi andre ikke tenker over, men samtidig blir jeg så forbausa over at de med rullestol ikke har samme rettigheter som oss døve f.eks. Vi har en tolketjeneste som sender ut tolker ved behov. Dere burde hatt en assistenttjeneste som sendte ut assistenter ved behov!

[Gjest høstløv]

Jeg forstår at det er mange ting vi andre ikke tenker over, men samtidig blir jeg så forbausa over at de med rullestol ikke har samme rettigheter som oss døve f.eks. Vi har en tolketjeneste som sender ut tolker ved behov. Dere burde hatt en assistenttjeneste som sendte ut assistenter ved behov!

Jeg har jo mannen min som kan være assistent, og når han ikke klarer det, så greier andre det heller ikke

[Gjest Nilje]

Så hvorfor er det mange døve som er uføretrygdet?

Det har vel noe med at norsk er et fremmedspråk for døve, og at det kan bli vanskelig med en del jobber hvis man ikke behersker godt nok skriftlig norsk. Så tenker jeg at det kan bli veldig sosialt isolerende for døve å være eneste døve på arbeidsplassen, og at det tærer på psyken.samt nakke, øyne og kjeve pga munnavlesning.

Men derifra til full uføretrygd har jeg litt vansker med å se sammenhengen med. Selv om man mangler en sans og hva det innebærer så er det jobber man kan få likevel, om det så ikke blir fulltid. Men NAV har kanskje for dårlig kompetanse på kunnskap om døve?

[Mrs. Wallace]

Ja, forsåvidt enig i det.

Men det bør være en mer gjennomtenkt og større endring enn bare å sette en grense.

Det er jeg selvfølgelig enig i. En rigid grense for timetall vil slå ut veldig urettferdig. Men det er mange andre ting man kan gjøre.

[Gjest Nilje]

Sitat: "Jeg kjenner forøvrig også til rullestolbrukere som ikke ønsker annet enn å jobbe, men som tvinges inn i uføretrygd :-("

Det har flere momenter i seg.

For tiden er det helt umulig å komme frem med rullestol, hverken med elektrisk stol eller med den manuelle selv om mannen dytter. Og slik har det vært siden den 24. desember.

Heisen på bilen streiker også når det er så mange kuldegrader. Det er for mange kontaktpunkter i heisen, som hver for seg fryser fast. Døren går også bare halvveis opp. Så da får vi ikke kjørt noe sted.

Hittil i vinter har det ikke vært mulig å ha en jobb utenfor hjemmet, uansett om jeg har restarbeidsevne eller ei.

Det som hadde vært ideelt var om du hadde en jobb hvor du også kunne jobbe hjemme hvis du ikke kom deg ut. En mobil jobb.

[Gjest majas mamma]

Slike historier er utrolig triste. Selv om nav har som intensjon å være gode på arbeidsformidling, så er det fortsatt stor avstand mellom intensjon og realitet på dette området.

''Selv om nav har som intensjon å være gode på arbeidsformidling, så er det fortsatt stor avstand mellom intensjon og realitet på dette området''

Det er nesten det verste av alt. Han har blitt oppfordret til å komme med forslag selv, og undersøke litt. Og hver gang han har kommet med ett forslag er det: Nei, dessverre. Det kan vi ikke hjelpe deg med!

Han har gitt opp. Og jobber frivillig (og gratis) på ett av kommunens tiltak for ungdom. Og ett utested i byen hvor han rydder vekk glass, tømmer askebegre, fyller peanøttskåler og snakker med gjestene. Gratis det også, selvfølgelig. Men som han sier: Jeg kommer meg iallefall ut.

Jegblir litt oppgitt over politkernes "alle mann i jobb" tenkning, og så kan man ikke klare å finne en fornuftig ting å gjøre for de som vil. Og satser på en "livslang" uføretrygd for en 23åring.

[Gjest Nilje]

Ok, jeg skjønner...

Men jeg innrømmer at jeg tenkte litt av det samme som bookworm her... Hvorfor er det unnasluntrerne fra videregående som blir uføretrygda? Det er jo lett å tro at dette kan ha noe med latskap å gjøre, men jeg tenker at det like gjerne kan være naturlige årsaker som kan ligge til grunn..

kanskje unnasluntrerne har en del mentale eller faglige problemer , men kamuflerer det som unnasluntring? I den alderen der er det jo tabu å si at man har faglige vansker, eller sliter psykisk. Kanskje det er lettere for selvbildet å bli sett på som "den som ikke gadd"?

[Gjest Nilje]

Jeg skjønner hva du vil frem til, og synes det er i underkant naivt og tro at ALLE som er uføretrygd i Norge, virkerlig trenger det.

Med uføretrygd, mener du da varig uføretrygd, eller inkluderer du også tidsbegrenset ufør?

Jeg har fått høre at NAV forholder seg veldig til diagnoser. Noen diagnoser har de veldig stor respekt for. Og da er det enkelte for innvilget uførestønad uten at det sjekker nærmere hva denne personen kan gjøre og ikke gjøre av arbeid. Selv om mennesker har samme diagnose, kan det være stor forskjell på fungeringen.

[Gjest sosialarbeideren]

''Selv om nav har som intensjon å være gode på arbeidsformidling, så er det fortsatt stor avstand mellom intensjon og realitet på dette området''

Det er nesten det verste av alt. Han har blitt oppfordret til å komme med forslag selv, og undersøke litt. Og hver gang han har kommet med ett forslag er det: Nei, dessverre. Det kan vi ikke hjelpe deg med!

Han har gitt opp. Og jobber frivillig (og gratis) på ett av kommunens tiltak for ungdom. Og ett utested i byen hvor han rydder vekk glass, tømmer askebegre, fyller peanøttskåler og snakker med gjestene. Gratis det også, selvfølgelig. Men som han sier: Jeg kommer meg iallefall ut.

Jegblir litt oppgitt over politkernes "alle mann i jobb" tenkning, og så kan man ikke klare å finne en fornuftig ting å gjøre for de som vil. Og satser på en "livslang" uføretrygd for en 23åring.

Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis". Han har tross alt bedre utbetalinger enn de fleste som studerer på hans alder. Han vil vel også ha en del andre rettigheter som feks startlån, boligtilskudd, bostøtte osv.

At han har satt i gang egne tiltak er jo kjempe-bra! Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systemet, men det er nok litt sånn at de som har utsikter til å komme i jobb blir prioritert innsøkt til tiltak og så kommer de uføretrygdede i andre rekke. Har opplevd dette selv når jeg har søkt inn mine klienter i tiltak gjennom NAV.

Ellers fins det mange steder kommunale og frivillige tiltak som feks Grønn omsorg, frivillighetssentral, Fretex og lignende som ofte tilbyr arbeidsaktivitet, men sjelden betaling for det.

Skal en ha betaling i tillegg til tryden må det trolig bli en VTA-plass (Varig Tilrettelagt Arbeid). Usikker på om denne inntekten vil regnes med når en søker Husbankens bostøtte. Vil i så fall være synd.

[frosken]

''Selv om nav har som intensjon å være gode på arbeidsformidling, så er det fortsatt stor avstand mellom intensjon og realitet på dette området''

Det er nesten det verste av alt. Han har blitt oppfordret til å komme med forslag selv, og undersøke litt. Og hver gang han har kommet med ett forslag er det: Nei, dessverre. Det kan vi ikke hjelpe deg med!

Han har gitt opp. Og jobber frivillig (og gratis) på ett av kommunens tiltak for ungdom. Og ett utested i byen hvor han rydder vekk glass, tømmer askebegre, fyller peanøttskåler og snakker med gjestene. Gratis det også, selvfølgelig. Men som han sier: Jeg kommer meg iallefall ut.

Jegblir litt oppgitt over politkernes "alle mann i jobb" tenkning, og så kan man ikke klare å finne en fornuftig ting å gjøre for de som vil. Og satser på en "livslang" uføretrygd for en 23åring.

For meg er det uforståelig at de ikke klarer å finne gode løsninger i slike saker. Men har sett noen tilsvarende tilfeller, og tror at det fortsatt mangler mye på at nav driver med reell arbeidsformidling i forhold til yrkesvalgshemmede.

[Gjest høstløv]

Det som hadde vært ideelt var om du hadde en jobb hvor du også kunne jobbe hjemme hvis du ikke kom deg ut. En mobil jobb.

Ja, jeg har det og er en av de som benytter seg av å kunne tjene opptil 1G.

Men jobben må være veldig fleksibel, for jeg kan være sengeliggende i tre uker i strekk.

Jeg måtte skrive ligningsoppgaver, jeg jobbet et par timer hver dag i en hel uke, før jeg fikk de gjort ferdig.

Men deilig med en jobb, det styrker selvfølelsen.

Egentlig kunne jeg hatt mange flere slike jobber, men jeg har ikke helse til det. Jeg måtte si opp en lukrativ jobb for et par år siden, og det ble jeg lei meg for, men jobbmengden ble for stor, jeg greidde ikke å komme a'jour med bilagene før jeg ble sengeliggende igjen.

[frosken]

Med uføretrygd, mener du da varig uføretrygd, eller inkluderer du også tidsbegrenset ufør?

Jeg har fått høre at NAV forholder seg veldig til diagnoser. Noen diagnoser har de veldig stor respekt for. Og da er det enkelte for innvilget uførestønad uten at det sjekker nærmere hva denne personen kan gjøre og ikke gjøre av arbeid. Selv om mennesker har samme diagnose, kan det være stor forskjell på fungeringen.

De jeg kjenner som jobber i nav, sier at det nå i alle sammenhenger blir sagt at diagnoser i seg selv er uvesentlige, det skal gjøres konkrete funksjonsvurderinger.

[Gjest Nilje]

''Det hadde absolutt vært en ide å ha et fraværsreglement i vgs som forberedte dem på virkeligheten i større grad enn i dag.''

Jeg synes fraværsreglementet på vgs er rimelig strengt? Nesten rigid, vil jeg si. Har opplevd at noen jeg kjenner med trussel om ikke å kunne få karakter (og derved miste et år) har måttet gå på skole med høy feber - og derved ødelagt flere uker etterpå. Pga. uheldig kombinasjon av blokkdager og hvilke ukedager man har vært syk på.

jeg innser at jeg var heldig den gang jeg gikk på vgs. Gikk ut i 99. Ble rammet av alvorlig sykdom i andre gym, og hadde masse timesfravær. Enkelte dager klarte jeg ikke å gå på skolen heller. Men fordi sykdommen ikke ble påvist før senere, så ble det vanskelig skulle få en sykemelding på det. Men jeg haltet meg igjennom videregående, riktignok et halvt ¨år forsinket pga jeg manglet en eksamen. Hadde fraværsreglene vært rigide der jeg gikk, så hadde jeg nok ikke fått fullført artium Da håper jeg i det minste at de ville sett gjennom fingrene på fravær som skyldtes sykdom..

men jeg ser poenget med å ikke være for slapphendte med fraværet. Elever som ikke klarer å stå opp til første time, vil antakelig få store problemer med å møte opp på jobben på samme tidspunkt. Er man vant til å gjøre som man vil, blir arbeidslivet et sjokk.