Frafall fra videregående og ufør

[Gjest Nilje]

De jeg kjenner som jobber i nav, sier at det nå i alle sammenhenger blir sagt at diagnoser i seg selv er uvesentlige, det skal gjøres konkrete funksjonsvurderinger.

jeg håper du har rett, men de jeg har snakket med taler for det motsatte.

[frosken]

Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis". Han har tross alt bedre utbetalinger enn de fleste som studerer på hans alder. Han vil vel også ha en del andre rettigheter som feks startlån, boligtilskudd, bostøtte osv.

At han har satt i gang egne tiltak er jo kjempe-bra! Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systemet, men det er nok litt sånn at de som har utsikter til å komme i jobb blir prioritert innsøkt til tiltak og så kommer de uføretrygdede i andre rekke. Har opplevd dette selv når jeg har søkt inn mine klienter i tiltak gjennom NAV.

Ellers fins det mange steder kommunale og frivillige tiltak som feks Grønn omsorg, frivillighetssentral, Fretex og lignende som ofte tilbyr arbeidsaktivitet, men sjelden betaling for det.

Skal en ha betaling i tillegg til tryden må det trolig bli en VTA-plass (Varig Tilrettelagt Arbeid). Usikker på om denne inntekten vil regnes med når en søker Husbankens bostøtte. Vil i så fall være synd.

Jeg har fulgt noen saker på nært hold som har forundret meg. I utgangspunktet er det jo slik du sier, det finnes en haug med muligheter og mange engasjerte sosialarbeidere. Men det virker som det av og til skorter på evnen og viljen til å gjøre konkrete henvendelser rettet mot potensielle arbeidsgivere? Tror du det er svært personavhengig (og da tenker jeg på saksbehandleren) hvor mye arbeidsformidling som reelt sett blir utført?

[frosken]

jeg håper du har rett, men de jeg har snakket med taler for det motsatte.

Jeg har forstått det som at det for tiden er et ganske stort press på å få endret mer "gammeldags" tankegang rundt dette i nav-systemet.

[Gjest Nilje]

Jeg har forstått det som at det for tiden er et ganske stort press på å få endret mer "gammeldags" tankegang rundt dette i nav-systemet.

Det håper jeg det er. Har selv snakket med folk som syntes de nærmest fikk uføreytelsen rett i fanget, uten å ha gjort for mye for den. Jeg kan selvfølgelig ikke sette meg inn i andres situasjon men i de tilfellene stusser jeg veldig over at uføretrygden skulle komme såpass fort. Jeg ville trodd at det var en lengre prosess, og at arbeidsevnen deres kunne brukes, i hvertfall noe av den når man er fysisk frisk. Jeg håper likevel NAV har hatt en god begrunnelsen for vedtakene.

[Gjest høstløv]

Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis". Han har tross alt bedre utbetalinger enn de fleste som studerer på hans alder. Han vil vel også ha en del andre rettigheter som feks startlån, boligtilskudd, bostøtte osv.

At han har satt i gang egne tiltak er jo kjempe-bra! Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systemet, men det er nok litt sånn at de som har utsikter til å komme i jobb blir prioritert innsøkt til tiltak og så kommer de uføretrygdede i andre rekke. Har opplevd dette selv når jeg har søkt inn mine klienter i tiltak gjennom NAV.

Ellers fins det mange steder kommunale og frivillige tiltak som feks Grønn omsorg, frivillighetssentral, Fretex og lignende som ofte tilbyr arbeidsaktivitet, men sjelden betaling for det.

Skal en ha betaling i tillegg til tryden må det trolig bli en VTA-plass (Varig Tilrettelagt Arbeid). Usikker på om denne inntekten vil regnes med når en søker Husbankens bostøtte. Vil i så fall være synd.

Stakkars mann, mener du virkelig at han skal leve på minstepensjon resten av sitt liv.

Er det slik en sosialarbeider tenker? Ja, da er det jo ikke underlig at uføre ikke kommer i jobb.

[Gjest majas mamma]

Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis". Han har tross alt bedre utbetalinger enn de fleste som studerer på hans alder. Han vil vel også ha en del andre rettigheter som feks startlån, boligtilskudd, bostøtte osv.

At han har satt i gang egne tiltak er jo kjempe-bra! Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systemet, men det er nok litt sånn at de som har utsikter til å komme i jobb blir prioritert innsøkt til tiltak og så kommer de uføretrygdede i andre rekke. Har opplevd dette selv når jeg har søkt inn mine klienter i tiltak gjennom NAV.

Ellers fins det mange steder kommunale og frivillige tiltak som feks Grønn omsorg, frivillighetssentral, Fretex og lignende som ofte tilbyr arbeidsaktivitet, men sjelden betaling for det.

Skal en ha betaling i tillegg til tryden må det trolig bli en VTA-plass (Varig Tilrettelagt Arbeid). Usikker på om denne inntekten vil regnes med når en søker Husbankens bostøtte. Vil i så fall være synd.

''Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis".''

Han jobber jo gratis. Han får ingen økonomisk påskjønnelse for de jobbene han gjør.

''Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systeme''

Han søkte bl.a om støtte til å få datakortet: Ja, det var jo kjempebra, det kunne han få. Hvem har ansatt deg? Nei, han trengte jo datakortet for å kunne få en jobb. Men nei, han måtte ha en arbeidsgiver før de kunne ordne det. Så da var han like langt der. Han har foreslått å være med Parkvesenet om sommeren. Klippe plener, ordne med blomster i byens anlegg. Men da var svaret at han var for lite mobil, bl.a kunne han ikke klatre i trær for beskjæring! Han har også søkt om å få begynne på vernet bedrift, men das fikk han beskjed om at han var for klok (!) . Da måtte han være psykisk utviklingshemmet. Dette er bare eksempler på noen av de rare avslagene han har fått. Til slutt har han gått lei.

I utgangspunktet er det jo ikke betalingen i seg selv som det er det viktigste Men en jobb og kunne forsørge seg selv. og også kunne kanskje få en noe romsligere økonomi enn i dag.

[Gjest trise]

Jeg er fullstendig med deg i det du skriver, MEN - de er ikke SYKE, de skal ikke få innvilget noen uføretygd...

Det er sikkert mange ,som i utangspunktet er helt friske,så her trenges mye hjelp fra samfunnet til å motivere de unge som ikke passer i systemet.

Men å anklage ungdommen for latskap..udugelighet, det går virkelig ikke an! Skolepolitikerne kan takke seg selv,Rapporten som viste , at ca 50% av norske elever ikke kunne lese...sier jo veldig mye om, hvorfor ungdom frafaller.Det er ikke lærernes feil ...men den 3 års tvangen som ikke passer for alle.

Dessuten nekter jeg å tro...at så mange går på uførstrygd...så lett er det ikke!

[Gjest sosialarbeideren]

''Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis".''

Han jobber jo gratis. Han får ingen økonomisk påskjønnelse for de jobbene han gjør.

''Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systeme''

Han søkte bl.a om støtte til å få datakortet: Ja, det var jo kjempebra, det kunne han få. Hvem har ansatt deg? Nei, han trengte jo datakortet for å kunne få en jobb. Men nei, han måtte ha en arbeidsgiver før de kunne ordne det. Så da var han like langt der. Han har foreslått å være med Parkvesenet om sommeren. Klippe plener, ordne med blomster i byens anlegg. Men da var svaret at han var for lite mobil, bl.a kunne han ikke klatre i trær for beskjæring! Han har også søkt om å få begynne på vernet bedrift, men das fikk han beskjed om at han var for klok (!) . Da måtte han være psykisk utviklingshemmet. Dette er bare eksempler på noen av de rare avslagene han har fått. Til slutt har han gått lei.

I utgangspunktet er det jo ikke betalingen i seg selv som det er det viktigste Men en jobb og kunne forsørge seg selv. og også kunne kanskje få en noe romsligere økonomi enn i dag.

Det med avslag på datakortet og parkvesenet var sært... Datakortet som aktivitet og sosial arena burde telle noe. At parkvesenet ikke kan ha ikke-klatrende folk oppå den vanlige driften i parkvesenet er dårlig, spesielt med tanke på at de fleste kommuner er IA-bedrifter og skal tilrettelegge.

Jeg har vært og sett på en vernet bedrift og syns nok dessverre at det virket lite fristende for en noenlunde normalfungerende person. Men mulig det er forskjellige tilbud rundt omkring i kommunene som er bedre...

Rema, Telenor, Stormberg og sikkert en del andre private bedrifter er merkelig nok bedre enn kommunene på å integrere arbeidstakere som ikke er 100 % A4. Kanskje er det mulig å inngå avtaler om jobb på slike steder, med svært lav timesbetaling og enkle og forutsigbare arbeidsoppgaver.

Han har lov til å tjene litt attåt trygden så det bør være mulig å få til det.

Om NAV skal være inne i bildet i forhold til noe slikt så tror jeg det er "Arbeid med bistand" som er tiltaksnavnet.

Det med avslag på datakort hadde det vært interessant å se begrunnelse for avslag på. Spørs om det var mange om beinet og at de med konkrete jobbmuligheter ble prioritert først.

[Gjest sosialarbeideren]

Stakkars mann, mener du virkelig at han skal leve på minstepensjon resten av sitt liv.

Er det slik en sosialarbeider tenker? Ja, da er det jo ikke underlig at uføre ikke kommer i jobb.

Har jeg sagt at jeg syns han skal leve av minstepensjon resten av sitt liv?

Han har antagelig ung ufør og bostøtte, samt får trolig startlån med bra betingelser og kanskje tilskudd til kjøp av bolig også.

Om han får en liten jobb så kan han også tjene litt siden av trygden.

Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett. Mener at det skorter mer på det sosiale og i forhold til inkludering i arbeidslivet.

Enslige uføre sliter ofte med å greie seg økonomisk, dette mener jeg må løses ved å gjøre det billigere for dem å bo - noe Husbankens ordninger bidrar til. Trolig kan disse bli bedre slik at folk kan få bedre råd.

[Gjest DOLine]

"INGEN får uføretrygd på de premisser du lister opp her, Bookworm.

Uføretrygd er for de som er for syke til å få seg utdannelse og jobb."

Guriland, så naiv går det virkerlig ikke ann å være. Jeg VET om tilfeller der folk utnytter systemet, er uføretrygdet men jobber svart, og ler av hvor "dumt" systemet er.

Slike drittsekker bør du tyste på.

[Gjest høstløv]

Har jeg sagt at jeg syns han skal leve av minstepensjon resten av sitt liv?

Han har antagelig ung ufør og bostøtte, samt får trolig startlån med bra betingelser og kanskje tilskudd til kjøp av bolig også.

Om han får en liten jobb så kan han også tjene litt siden av trygden.

Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett. Mener at det skorter mer på det sosiale og i forhold til inkludering i arbeidslivet.

Enslige uføre sliter ofte med å greie seg økonomisk, dette mener jeg må løses ved å gjøre det billigere for dem å bo - noe Husbankens ordninger bidrar til. Trolig kan disse bli bedre slik at folk kan få bedre råd.

Sitat: "Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett."

Det er det ikke. De får ikke mer i trygd enn 40% av det en med en vanlig lønn får.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008 fra http://www.ssb.no/lonn/.

[Gjest DOLine]

Sitat: "Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett."

Det er det ikke. De får ikke mer i trygd enn 40% av det en med en vanlig lønn får.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008 fra http://www.ssb.no/lonn/.

Jepp, vi har et samfunn der de 2/3 som er i full jobb lever fett, mens den 1/3-delen som står utenfor må klare seg med smuler.

[Gjest sosialarbeideren]

Jeg har fulgt noen saker på nært hold som har forundret meg. I utgangspunktet er det jo slik du sier, det finnes en haug med muligheter og mange engasjerte sosialarbeidere. Men det virker som det av og til skorter på evnen og viljen til å gjøre konkrete henvendelser rettet mot potensielle arbeidsgivere? Tror du det er svært personavhengig (og da tenker jeg på saksbehandleren) hvor mye arbeidsformidling som reelt sett blir utført?

Det med formidling av arbeid og tiltaksplasser gjøres nok forskjellig på ulike kontorer. Jeg jobber på et relativt stort NAV-kontor med ca 100 ansatte og vi har et eget team som jobber med å ha kontant med bedrifter som ønsker folk i praksisplasser/lønnstilskudd osv. Dette teamet tar i mot henvendelser fra bedriftene og sender ut lister til oss andre på kontoret over hva bedriften tilbyr og hva bedriften helst vil ha.

Stort sett anbefaler vi folk å kontakte bedriften selv der de ønsker praksis, fordi det ellers blir omtrent som å få sin mor til å ringe og høre om man får jobb.

Vi sier også at det er OK å gjøre avtale med andre bedrifter, med visse forbehold feks at vi ikke kan godkjenne det dersom bedriften nedbemanner og utnytter praksisordningen som en måte å holde driften i gang.

Hvis det er snakk om folk som trenger hjelp til å kontakte praksisplasser så skal de få det. Det kan jo være lurt i forhold til å få en dialog rundt hva en kan forvente og lignende. Alt man sier og gjør avhenger jo av samtykke fra brukeren.

Jeg syns dessverre at det er stor fokus på vellykkethet i forhold til at arbeidsgiver skal bli fornøyd over en effektiv og flink ansatt og litt lite fokus på inkludering av mer "dårligfungerende". De som er dårligere/variabelt-fungerende som feks rusmisbrukere og psykisk syke må vi som regel starte opp i lavterskeltilbud som Grønn omsorg, kommunale arbeidstreningstiltak og attføringsbedrifter. Men også her er det en del terskler! Ikke for mange på ett sted, blant annet. Av hensyn til dem selv og gruppesammensetning.

Jeg mener at NAV har en lang vei å gå i forhold til inkludering av de som er dårligst, det virker som disse brukerne ofte anses som et "kommunalt ansvar", altså noe som helse- og sosialetaten skal balle med på dagsentre og slikt. Det skal sies at det er mye engasjement rundt dette på NAV-kontorene og at det også jobbes med prosjekter i forhold til lavterskel arbeidstilbud, kvalifiseringsprogram og annet som styrker inkludering av de som faller utenfor arbeidslivet. Mye blir gjort av frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, for eksempel.

Jeg må også skryte av Frivillighetssentralen.

[Gjest sosialarbeideren]

Jepp, vi har et samfunn der de 2/3 som er i full jobb lever fett, mens den 1/3-delen som står utenfor må klare seg med smuler.

Kan du peke på noen land i verden som har bedre velferdsordninger enn Norge?

Sier ikke at ordningene ikke kan bli bedre, men syns at det blir for unyansert å si at uføre alltid er fattige.

Har man feks samboer med en slags inntekt og har uføretrygd så er ikke det ille økonomisk.

Det behøver ikke være ille å være uføretrygdet om man ved hjelp av Startlån eller andre Husbanklån med gode nedbetalingsordning har kjøpt seg en bolig og kanskje i tillegg fått et bra tilskudd til å kjøpe denne boligen. I tillegg har man oftest Husbankens bostøtte. Er man ufør så får man også slettet studielån.

[Gjest DOLine]

Kan du peke på noen land i verden som har bedre velferdsordninger enn Norge?

Sier ikke at ordningene ikke kan bli bedre, men syns at det blir for unyansert å si at uføre alltid er fattige.

Har man feks samboer med en slags inntekt og har uføretrygd så er ikke det ille økonomisk.

Det behøver ikke være ille å være uføretrygdet om man ved hjelp av Startlån eller andre Husbanklån med gode nedbetalingsordning har kjøpt seg en bolig og kanskje i tillegg fått et bra tilskudd til å kjøpe denne boligen. I tillegg har man oftest Husbankens bostøtte. Er man ufør så får man også slettet studielån.

''Kan du peke på noen land i verden som har bedre velferdsordninger enn Norge?''

Nei.

''Sier ikke at ordningene ikke kan bli bedre, men syns at det blir for unyansert å si at uføre alltid er fattige.''

Det er de ikke. Man vi har et 2/3 samfunn. Og de som står utenfor blir hengende lengre og lengre bak.

''Har man feks samboer med en slags inntekt og har uføretrygd så er ikke det ille økonomisk. ''

Riktig. Men for enslige er det mye vanskelige.

[Gjest sosialarbeideren]

Sitat: "Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett."

Det er det ikke. De får ikke mer i trygd enn 40% av det en med en vanlig lønn får.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle lønnsmottakere var 34 200 kroner i 2008 fra http://www.ssb.no/lonn/.

En kan ikke bare se på hva folk får i trygd sammenlignet med hva de ville fått i lønn med gjennomsnittelig brutto inntekt når en vurderer økonomien. En må også se på andre velferdsordninger som omfatter denne gruppen som gunstigere boliglånsbetingelser, bostøtte, lavere skatt, sletting av studielån osv. Du sammenligner jo bruttoinntekt her og tar ikke med det jeg nevner.

Det som er interessant å se på om en skal sammeligne folk sin økonomi er å se på hva de har igjen når boutgifter er betalt. En uføretrygdet som er enslig og bor i en dyr leilighet i byen har det ofte trangt økonomisk, mens en enslig uføretrygdet som bor på bygda og har nedbetalt mye på boligen pga tilskudd og egenbetalt boliglån kanskje kan reise på mange sydenturer i løpet av året..

[Gjest DOLine]

En kan ikke bare se på hva folk får i trygd sammenlignet med hva de ville fått i lønn med gjennomsnittelig brutto inntekt når en vurderer økonomien. En må også se på andre velferdsordninger som omfatter denne gruppen som gunstigere boliglånsbetingelser, bostøtte, lavere skatt, sletting av studielån osv. Du sammenligner jo bruttoinntekt her og tar ikke med det jeg nevner.

Det som er interessant å se på om en skal sammeligne folk sin økonomi er å se på hva de har igjen når boutgifter er betalt. En uføretrygdet som er enslig og bor i en dyr leilighet i byen har det ofte trangt økonomisk, mens en enslig uføretrygdet som bor på bygda og har nedbetalt mye på boligen pga tilskudd og egenbetalt boliglån kanskje kan reise på mange sydenturer i løpet av året..

''En kan ikke bare se på hva folk får i trygd sammenlignet med hva de ville fått i lønn med gjennomsnittelig brutto inntekt når en vurderer økonomien. En må også se på andre velferdsordninger som omfatter denne gruppen som gunstigere boliglånsbetingelser, bostøtte, lavere skatt, sletting av studielån osv. Du sammenligner jo bruttoinntekt her og tar ikke med det jeg nevner.''

Gjennomsnittslønnen er vel nesten 400.000? Og da ligger man langt etter med en uføretrygd på 150.000, selv med gode vedferddsordninger.

[Gjest sosialarbeideren]

''En kan ikke bare se på hva folk får i trygd sammenlignet med hva de ville fått i lønn med gjennomsnittelig brutto inntekt når en vurderer økonomien. En må også se på andre velferdsordninger som omfatter denne gruppen som gunstigere boliglånsbetingelser, bostøtte, lavere skatt, sletting av studielån osv. Du sammenligner jo bruttoinntekt her og tar ikke med det jeg nevner.''

Gjennomsnittslønnen er vel nesten 400.000? Og da ligger man langt etter med en uføretrygd på 150.000, selv med gode vedferddsordninger.

I følge denne artikkelen så er forskjellen mellom det man mottar i ytelser ved uførhet så enorme som du og høstløv skal ha det til.

http://www.nho.no/files/1779116.pdf

"

Uføretrygdens størrelse står i et visst forhold

til det lønnsnivå man har før man går

ut i uførhet. Av trygd betaler man lavere

folketrygdavgift, 3,0 prosent mot 7,8 prosent

som vanlig lønnsmottaker. Man får et

særfradrag for uførhet på 17.640 kroner.

I tillegg gjelder en skattebegrensningsregel

som gjør at man skal komme skattefritt ut

ved minstepensjon. For inntekt utover

grensen er marginalskatten 55 prosent til

man har kommet opp på et inntektsnivå

der skatten blir det den ville blitt utregnet

uten skattebegrensningsregelen.

For et lønnsnivå på 200.000 kroner vil en

tilsvarende uføretrygd være på 113.350

kroner beregnet i forhold til gjennomsnittlig

verdi av folketrygdens grunnbeløp

i 2001. På grunn av skattebegrensningsregelen

ville man som enslig ufør i 2001 bli

sittende igjen med 107.050 kroner etter

skatt.

En enslig som ikke er ufør og tjener

200.000 kroner i lønn, sitter igjen med

HORISONT nr. 4/2001 111

147.800 kroner etter skatt. Hvis valget står

mellom fortsatt uførhet eller å frasi seg

uførhetsstatus og skaffe seg en arbeidsinntekt

på 200.000 kroner, får man altså

147.800–107.050 = 40.750 kroner mer

i disponibel inntekt etter skatt ved

å arbeide. Differansen mellom arbeidsinntekten

og økningen i disponibel inntekt

forsvinner i skatt og bortfall av trygd. Den

effektive skatten på arbeidsinntekten (når

man medregner bortfallet av trygdeytelsen)

blir altså 200.000–40.750 = 159.250 kroner,

eller 80 prosent av arbeidsinntekten.

I tillegg vil en som skal være i jobb ofte ha

daglige reiseutgifter som man kan spare

hvis man ikke jobber, slik at netto ekstra til

disposisjon blir enda mindre. Kanskje kan

man som uføretrygdet også få bostøtte. I så

fall blir forskjellen i disponibel inntekt

ytterligere redusert."

[Gjest togli]

Jeg har jo mannen min som kan være assistent, og når han ikke klarer det, så greier andre det heller ikke

Jeg skjønner at jeg vet fint lite om det å sitte i rullestol... Man lærer så lenge man lever

[Gjest togli]

Det har vel noe med at norsk er et fremmedspråk for døve, og at det kan bli vanskelig med en del jobber hvis man ikke behersker godt nok skriftlig norsk. Så tenker jeg at det kan bli veldig sosialt isolerende for døve å være eneste døve på arbeidsplassen, og at det tærer på psyken.samt nakke, øyne og kjeve pga munnavlesning.

Men derifra til full uføretrygd har jeg litt vansker med å se sammenhengen med. Selv om man mangler en sans og hva det innebærer så er det jobber man kan få likevel, om det så ikke blir fulltid. Men NAV har kanskje for dårlig kompetanse på kunnskap om døve?

Du har rett i alt du skriver. Det er trist å se friske og sterke døve som har all verdens ressurser, men som ikke får jobb bare fordi de ikke har et godt talespråk :-(