Frafall fra videregående og ufør

[Gjest togli]

kanskje unnasluntrerne har en del mentale eller faglige problemer , men kamuflerer det som unnasluntring? I den alderen der er det jo tabu å si at man har faglige vansker, eller sliter psykisk. Kanskje det er lettere for selvbildet å bli sett på som "den som ikke gadd"?

Det er godt mulig, ja... Jeg tror allikevel at vi nordmenn begynner p bli et ganske så bortskjemt folk. Det skulle vært mer av de som bretter opp ermene og bestemmer seg for å fikse livet. Altfor mange gir bare opp og gidder ikke....

[Colette]

Du har rett i alt du skriver. Det er trist å se friske og sterke døve som har all verdens ressurser, men som ikke får jobb bare fordi de ikke har et godt talespråk :-(

Det holder jo egentlig med en annen hudfarge enn oss da:-(

[Gjest togli]

Det holder jo egentlig med en annen hudfarge enn oss da:-(

Sant nok :-/

[Colette]

Sant nok :-/

Ja..Gud vet hvor mange ressurssterke mennesker som aldri får en sjangse pga av våre fordommer.

[Gjest togli]

Ja..Gud vet hvor mange ressurssterke mennesker som aldri får en sjangse pga av våre fordommer.

Det er rett og slett trist :-(

[Gjest høstløv]

En kan ikke bare se på hva folk får i trygd sammenlignet med hva de ville fått i lønn med gjennomsnittelig brutto inntekt når en vurderer økonomien. En må også se på andre velferdsordninger som omfatter denne gruppen som gunstigere boliglånsbetingelser, bostøtte, lavere skatt, sletting av studielån osv. Du sammenligner jo bruttoinntekt her og tar ikke med det jeg nevner.

Det som er interessant å se på om en skal sammeligne folk sin økonomi er å se på hva de har igjen når boutgifter er betalt. En uføretrygdet som er enslig og bor i en dyr leilighet i byen har det ofte trangt økonomisk, mens en enslig uføretrygdet som bor på bygda og har nedbetalt mye på boligen pga tilskudd og egenbetalt boliglån kanskje kan reise på mange sydenturer i løpet av året..

Dette oppveier ikke 60% av normal lønn.

[Gjest carryn27]

Kanskje de har frafall fra videregående på grunn av sykdommen sin som siden fører til uførhet?

Jeg tror jeg kommer til å bli ufør i en alder av 27 år, og jeg ble ikke ferdig med videregående før jeg jeg 24, fant ikke ut at jeg hadde studiekompetanse før året etter, så der kastet jeg bort et år på tiltak via nav.

Man har jo ingen rettigheter til å få fullført videregående når man er syk og må bruke lenger tid enn andre, så det er et såre styr for å få fullført vgs!

De får ikke gå på vanlig vgs, det er bare rettighetselever som får det, så blir du sendt på skole for folk med psykisk sykdom, og de tilbyr ikke alle fagene du trenger en gang. Så må du bruke 30 tusen på privat skole for å få fagene du mangler osv, eller hoppe til en annen linje for å få generell studiekompetanse.

Hadde man bare fått rettighetene til å få fullføre videregående selv om man er et par år eldre enn rettighetseleven, så hadde man ikke behøvd å bruke så mye ressurser med å styre med dette, og kunne begynt i jobb eller høgskole tidligere.

Men så mister man rett til attføring fordi høyskolen tar lenger tid også, fordi man faktisk har en kronisk disposisjon for sykdom! Og så er det faen meg like greit å bare uføretrygde seg til slutt.

Man mister jo evnen til å stå opp om mogenen og holde en normal døgnrytmen når man går årevis uten.

[Gjest sosialarbeideren]

Dette oppveier ikke 60% av normal lønn.

Mener du at trygden bør være tilsvarende gjennomsnittelig lønn?

I tillegg til de offentlige ordningene er det en del som har pensjon fra pensjonskasser.

I følge denne artikkelen her så er ikke trygdene så lave i forhold til arbeidsinntekt som du skal ha det til. http://www.nho.no/files/1779116.pdf

[Gjest DOLine]

I følge denne artikkelen så er forskjellen mellom det man mottar i ytelser ved uførhet så enorme som du og høstløv skal ha det til.

http://www.nho.no/files/1779116.pdf

"

Uføretrygdens størrelse står i et visst forhold

til det lønnsnivå man har før man går

ut i uførhet. Av trygd betaler man lavere

folketrygdavgift, 3,0 prosent mot 7,8 prosent

som vanlig lønnsmottaker. Man får et

særfradrag for uførhet på 17.640 kroner.

I tillegg gjelder en skattebegrensningsregel

som gjør at man skal komme skattefritt ut

ved minstepensjon. For inntekt utover

grensen er marginalskatten 55 prosent til

man har kommet opp på et inntektsnivå

der skatten blir det den ville blitt utregnet

uten skattebegrensningsregelen.

For et lønnsnivå på 200.000 kroner vil en

tilsvarende uføretrygd være på 113.350

kroner beregnet i forhold til gjennomsnittlig

verdi av folketrygdens grunnbeløp

i 2001. På grunn av skattebegrensningsregelen

ville man som enslig ufør i 2001 bli

sittende igjen med 107.050 kroner etter

skatt.

En enslig som ikke er ufør og tjener

200.000 kroner i lønn, sitter igjen med

HORISONT nr. 4/2001 111

147.800 kroner etter skatt. Hvis valget står

mellom fortsatt uførhet eller å frasi seg

uførhetsstatus og skaffe seg en arbeidsinntekt

på 200.000 kroner, får man altså

147.800–107.050 = 40.750 kroner mer

i disponibel inntekt etter skatt ved

å arbeide. Differansen mellom arbeidsinntekten

og økningen i disponibel inntekt

forsvinner i skatt og bortfall av trygd. Den

effektive skatten på arbeidsinntekten (når

man medregner bortfallet av trygdeytelsen)

blir altså 200.000–40.750 = 159.250 kroner,

eller 80 prosent av arbeidsinntekten.

I tillegg vil en som skal være i jobb ofte ha

daglige reiseutgifter som man kan spare

hvis man ikke jobber, slik at netto ekstra til

disposisjon blir enda mindre. Kanskje kan

man som uføretrygdet også få bostøtte. I så

fall blir forskjellen i disponibel inntekt

ytterligere redusert."

Det er nok riktig. Men samtidig er gapet i ferd med å bli større og større mellom de som er "inne" og de som står utenfor.

[Gjest høstløv]

Mener du at trygden bør være tilsvarende gjennomsnittelig lønn?

I tillegg til de offentlige ordningene er det en del som har pensjon fra pensjonskasser.

I følge denne artikkelen her så er ikke trygdene så lave i forhold til arbeidsinntekt som du skal ha det til. http://www.nho.no/files/1779116.pdf

Nei, det var ikke det denne diskusjonen startet med.

Det var problemstillingen om en man som kunne arbeide skulle leve resten av sitt liv på uførepensjon fordi NAV ikke var villig til å gi ham sjanser for å kvalifisere seg til å få en jobb, og at NAV bare så problemene og ikke potensialet i denne mannens arbeidsevne.

[Gjest høstløv]

Det er nok riktig. Men samtidig er gapet i ferd med å bli større og større mellom de som er "inne" og de som står utenfor.

Ja, for trygden justeres i prosent og når utgangspunktet er lavt, vil disse prosentene, bli en forholdsvis mindre og mindre del av kaken i forhold til de prosentene vanlige lønninger stiger med.

[Gjest honnicorn]

Så lenge han har uføretrygd så syns jeg det blir litt sært å si at han "jobber gratis". Han har tross alt bedre utbetalinger enn de fleste som studerer på hans alder. Han vil vel også ha en del andre rettigheter som feks startlån, boligtilskudd, bostøtte osv.

At han har satt i gang egne tiltak er jo kjempe-bra! Hva slags tiltak får han nei til? Det meste skal være mulig å få til innenfor NAV-systemet, men det er nok litt sånn at de som har utsikter til å komme i jobb blir prioritert innsøkt til tiltak og så kommer de uføretrygdede i andre rekke. Har opplevd dette selv når jeg har søkt inn mine klienter i tiltak gjennom NAV.

Ellers fins det mange steder kommunale og frivillige tiltak som feks Grønn omsorg, frivillighetssentral, Fretex og lignende som ofte tilbyr arbeidsaktivitet, men sjelden betaling for det.

Skal en ha betaling i tillegg til tryden må det trolig bli en VTA-plass (Varig Tilrettelagt Arbeid). Usikker på om denne inntekten vil regnes med når en søker Husbankens bostøtte. Vil i så fall være synd.

Jo, han jobber gratis! ikke si noe annet.

[Gjest honnicorn]

Kan du peke på noen land i verden som har bedre velferdsordninger enn Norge?

Sier ikke at ordningene ikke kan bli bedre, men syns at det blir for unyansert å si at uføre alltid er fattige.

Har man feks samboer med en slags inntekt og har uføretrygd så er ikke det ille økonomisk.

Det behøver ikke være ille å være uføretrygdet om man ved hjelp av Startlån eller andre Husbanklån med gode nedbetalingsordning har kjøpt seg en bolig og kanskje i tillegg fått et bra tilskudd til å kjøpe denne boligen. I tillegg har man oftest Husbankens bostøtte. Er man ufør så får man også slettet studielån.

Har en lignende situasjon her i huset. vårt barn har fått ung uføre, og leter etter et eget sted å bo. men hvordan tror du han kan få hjelp til det? Han får ikke mer hjelp enn andre folk! i banken sa de at han ikke kunne låne en milllion en gang. Hvordan skal han da få kjøpe seg en bolig? i husbanken holder de på og vurdere ham, men det eneste de kan tilby, er husbanklån, kanskje, men vi vet ikke hvor stort lån, men det hadde t.o.m. vi da vi bygde hus. en trenger ikke være ufør for å få det. Bostøtte får han nok, etter så jeg kan se, så kan han få ca 1600 i måneden. Dette kan også mange andre få, det er ikke noe spesielt rettet mot uføre. tilskudd var det ikke, det var ikke alle kommuner som kunne yte noe, fikk vi beskjed om. Så jeg lurer på: hvordan kan han få hjelp til egen bolig, du som er sosialarbeider kan jo svare? og, ikke si at uføre har det så bra. spesielt hvis en er enslig, som vårt barn alltid kommer til å bli. det er heller ingen mulighet for jobb ved siden av.

[Gjest sosialarbeideren]

Har en lignende situasjon her i huset. vårt barn har fått ung uføre, og leter etter et eget sted å bo. men hvordan tror du han kan få hjelp til det? Han får ikke mer hjelp enn andre folk! i banken sa de at han ikke kunne låne en milllion en gang. Hvordan skal han da få kjøpe seg en bolig? i husbanken holder de på og vurdere ham, men det eneste de kan tilby, er husbanklån, kanskje, men vi vet ikke hvor stort lån, men det hadde t.o.m. vi da vi bygde hus. en trenger ikke være ufør for å få det. Bostøtte får han nok, etter så jeg kan se, så kan han få ca 1600 i måneden. Dette kan også mange andre få, det er ikke noe spesielt rettet mot uføre. tilskudd var det ikke, det var ikke alle kommuner som kunne yte noe, fikk vi beskjed om. Så jeg lurer på: hvordan kan han få hjelp til egen bolig, du som er sosialarbeider kan jo svare? og, ikke si at uføre har det så bra. spesielt hvis en er enslig, som vårt barn alltid kommer til å bli. det er heller ingen mulighet for jobb ved siden av.

Han bør i alle fall søke om startlån og boligtiskudd fra Husbanken om han vil kjøpe bolig. Siden dette er en statlig ordning, kan jeg ikke skjønne at det er så stor forskjell fra kommune til kommune.

I min kommune har jeg opplevd at klienter har fått 20-30 % av kjøpesummen som tilskudd. Om boligen ikke er for dyr så er det en ganske bra ordning. Om det er behov for spesiell tilrettelegging fordi han er funksjonshemmet så fins det tilskudd for dette også.

Jeg tror jeg ville bedt om en samtale med saksbehandler på boliglånskontoret i kommunen og søkt om både tilskudd og lån, så må han få et vedtak med begrunnelse.

[Gjest sosialarbeideren]

Jo, han jobber gratis! ikke si noe annet.

Han får ikke lønn for jobben han gjør, men han har penger å leve av. Det er ikke så uvanlig at uføre og pensjonister gjør frivillig arbeid. Ulønnet omsorgsarbeid er det mye av både blant arbeidende og uføre. Det viktigste er vel at han har det godt og er i en aktivitet han trives med samtidig som han har nok penger å leve av? Skjønner godt han heller vil ha en vanlig jobb, eller å få litt betalt, altså. Hvis han fungerer ganske godt og er veldig ivrig til å komme i gang med noe selv så er det synd at han ikke opplever noe støtte i forhold til å komme i arbeidslivet. En er avhengig av at en bedrift vil ta han inn og ofte vil det hjelpe å ha kontakter i eget nettverk dersom det ellers virker å være liten vilje.

[Gjest honnicorn]

Han bør i alle fall søke om startlån og boligtiskudd fra Husbanken om han vil kjøpe bolig. Siden dette er en statlig ordning, kan jeg ikke skjønne at det er så stor forskjell fra kommune til kommune.

I min kommune har jeg opplevd at klienter har fått 20-30 % av kjøpesummen som tilskudd. Om boligen ikke er for dyr så er det en ganske bra ordning. Om det er behov for spesiell tilrettelegging fordi han er funksjonshemmet så fins det tilskudd for dette også.

Jeg tror jeg ville bedt om en samtale med saksbehandler på boliglånskontoret i kommunen og søkt om både tilskudd og lån, så må han få et vedtak med begrunnelse.

Vi har hatt samtale med kommunen, der fyllte vi ut skjema, sånn at han skal vurderes. dvs situasjonen, og hvordan han kan få hjelp. er en stund siden nå, har purret på, men det er under arbeid. men da spurte jeg om det ikke var noe tilskudd han hadde rett på, og de sa bare at det ikke var så mye kommunen hadde fått til å gi til tilskudd, og det var ikke noe min sønn kunne få, forsto jeg. Vet ikke hvor syke noen må være for å få tilskudd...Men takk for at du svarte. Føles bare som at alt ligger på oss foreldre, men vi lever ikke evig! Han kan jo ikke bo hos oss til vi stuper, for å si det sånn... I banken foreslo de bl.a. at vi kunne være kausjonister, eller låne til halve huset selv, men det har vi ingen mulighet for. vi har jo stort lån selv, og håper at vi engang blir gjeldfrie. vi kan ikke hjelpe hvert barn vi har med lån!!

Så folk som tror at bare du får uføre, så får du alt i hendene, de må tro om igjen.

[Gjest høstløv]

Mener du at trygden bør være tilsvarende gjennomsnittelig lønn?

I tillegg til de offentlige ordningene er det en del som har pensjon fra pensjonskasser.

I følge denne artikkelen her så er ikke trygdene så lave i forhold til arbeidsinntekt som du skal ha det til. http://www.nho.no/files/1779116.pdf

Jeg ved bare hvad satsene for trygd er, og blir du uføretrygdet i ung alder, så har du ikke opparbeidet deg pensjon fra forskjellige pensjonskasser.

Hvis du vil vite trygdesatsene kan du finne de på sidene til NAV

http://www.nav.no/Pensjon/Minstepensjon

[Dorthe]

Har jeg sagt at jeg syns han skal leve av minstepensjon resten av sitt liv?

Han har antagelig ung ufør og bostøtte, samt får trolig startlån med bra betingelser og kanskje tilskudd til kjøp av bolig også.

Om han får en liten jobb så kan han også tjene litt siden av trygden.

Syns det er ganske bra betingelser for unge uføre i Norge i dag, økonomisk sett. Mener at det skorter mer på det sosiale og i forhold til inkludering i arbeidslivet.

Enslige uføre sliter ofte med å greie seg økonomisk, dette mener jeg må løses ved å gjøre det billigere for dem å bo - noe Husbankens ordninger bidrar til. Trolig kan disse bli bedre slik at folk kan få bedre råd.

Hvilken ordninger utenom bostøtte og tilrettelegging av leiligheter har Husbanken for enslige uføre?

[Gjest sosialarbeideren]

Hvilken ordninger utenom bostøtte og tilrettelegging av leiligheter har Husbanken for enslige uføre?

Hvilken ordninger utenom bostøtte og tilrettelegging av leiligheter har Husbanken for enslige uføre?

Startlån og tilskudd til kjøp og/eller utbedring/ av bolig er det jeg kjenner til. Refinansiering kan også være mulig. Sjekk evt http://www.husbanken.no

Jeg jobber ikke med disse tinga selv, så jeg vet bare om det som har vært aktuelt for mine klienter.

[frosken]

Det med formidling av arbeid og tiltaksplasser gjøres nok forskjellig på ulike kontorer. Jeg jobber på et relativt stort NAV-kontor med ca 100 ansatte og vi har et eget team som jobber med å ha kontant med bedrifter som ønsker folk i praksisplasser/lønnstilskudd osv. Dette teamet tar i mot henvendelser fra bedriftene og sender ut lister til oss andre på kontoret over hva bedriften tilbyr og hva bedriften helst vil ha.

Stort sett anbefaler vi folk å kontakte bedriften selv der de ønsker praksis, fordi det ellers blir omtrent som å få sin mor til å ringe og høre om man får jobb.

Vi sier også at det er OK å gjøre avtale med andre bedrifter, med visse forbehold feks at vi ikke kan godkjenne det dersom bedriften nedbemanner og utnytter praksisordningen som en måte å holde driften i gang.

Hvis det er snakk om folk som trenger hjelp til å kontakte praksisplasser så skal de få det. Det kan jo være lurt i forhold til å få en dialog rundt hva en kan forvente og lignende. Alt man sier og gjør avhenger jo av samtykke fra brukeren.

Jeg syns dessverre at det er stor fokus på vellykkethet i forhold til at arbeidsgiver skal bli fornøyd over en effektiv og flink ansatt og litt lite fokus på inkludering av mer "dårligfungerende". De som er dårligere/variabelt-fungerende som feks rusmisbrukere og psykisk syke må vi som regel starte opp i lavterskeltilbud som Grønn omsorg, kommunale arbeidstreningstiltak og attføringsbedrifter. Men også her er det en del terskler! Ikke for mange på ett sted, blant annet. Av hensyn til dem selv og gruppesammensetning.

Jeg mener at NAV har en lang vei å gå i forhold til inkludering av de som er dårligst, det virker som disse brukerne ofte anses som et "kommunalt ansvar", altså noe som helse- og sosialetaten skal balle med på dagsentre og slikt. Det skal sies at det er mye engasjement rundt dette på NAV-kontorene og at det også jobbes med prosjekter i forhold til lavterskel arbeidstilbud, kvalifiseringsprogram og annet som styrker inkludering av de som faller utenfor arbeidslivet. Mye blir gjort av frivillige organisasjoner som Frelsesarmeen, for eksempel.

Jeg må også skryte av Frivillighetssentralen.

Synes du skrev svært mye fornuftig i svaret ditt til meg - og du forteller også om en praksis som ligger nært opp til det jeg oppfatter som fornuftig.(Det blir litt med nav som med AMK for tiden. Enkelthistorier preget av dårlig skjønn overskygger fullstendig alt det gode arbeidet som utføres i hverdagen...)

Jeg synes også at det er for lite fokus på de med reduserte forutsetninger for å fungere optimalt på en arbeidsplass . På den ene siden er samfunnet svært opptatt av at vi ikke ønsker så mange uføretrygdede - men samtidig ser det ut til å gjelde et prinsipp om at "på akkurat vår arbeidsplass kan vi kun ha de som fungerer godt både faglig og sosialt...."

Begynner også å lure på om en del opplegg er litt "spill for galleriet" enkelte steder. Det er et sterkt politisk ønske om at mennesker med psykiske lidelser skal hjelpes til å være i arbeidslivet, og egne folk skal brukes til å hjelpe til med dette. Jeg skjønner ikke hvorfor det en del steder er slik at de som skal hjelpe folk med psykiske lidelser til å få jobber ikke skal være ansatt i nav - men derimot være en del av "de kommunale psykiatritjenester"? Jeg ser for meg at det finnes gode miljøer innenfor nav med vesentlig større erfaring i arbeidsformidling og arbeidstilrettelegging enn hva man finner i kommunale psykiatritjenester.