Klarer ikke slippe taket...trenger råd

[Gjest hva sier dere jenter?]

Hei,

Ble slutt med meg og kjæresten min for et år siden. Vi hadde vært sammen i 3.5 år. Ingen ville i utgangspunktet gjøre det slutt fordi vi var veldig glad i hverandre, men for hennes del var det til slutt viktigere å være alene og utvikle en selvstendighet fordi vi hadde blitt såpass avhengig av hverandre. Det var veldig tungt for begge, men enda verre for meg i og med at jeg fortsatt elsket henne og absolutt ikke hadde lyst til å være alene.

Jeg gjorde det klart at vi ikke kunne ha noen kontakt etter det ble slutt i og med at jeg er en veldig sjalu person og hadde aldri taklet å forholde meg til henne når hun er fri til å gjøre hva hun vil. Dette har hun respektert. Vi har likevel møttes 3 ganger siden det ble slutt. Først etter 3 måneder, så etter et halvt år, og nå nylig. Andre gangen vi møttes sov hun over og vi var tilbake i vår lille boble igjen for én kveld. Det var helt fantastisk der og da, men desto verre dagen etter. Det var tydelig at hun heller ikke hadde mistet alle følelsene for meg heller, men hun klarte seg mye bedre enn meg.

Da vi møttes nå nylig var vi på et utested og vi snakket en god del. For det første var det jo utrolig rart å møte hun igjen siden jeg ikke hadde sett henne på så lenge. For det andre fikk jeg en skikkelig oppvekker da jeg syntes det virket som hun var kommet ganske greit over meg. For min del er jeg fortsatt helt på knærne etter henne, men det virker som hun tar litt lettere på det. Likvel kysset vi, noe som selvfølgelig ikke hjelpe for min situasjon.

Hun fortalte at hun har det kjempe bra alene og at hun trives med seg selv og ikke kunne tenke seg å være i et forhold. Det er jo på en måte bra for da er det ingen andre som "har henne". På den andre siden betyr det jo også at hun drar mye ut og møter masse nye mennesker og jeg orker ikke tenke på hva som skjer når hun er ute og møter andre gutter.

Jeg snakker mye med kompiser om hvordan jeg har det, og jeg fortalte at det var utrolig kjipt å innse at hun har kommet over meg. Selv om jeg ikke kan fatte det, fordi hun var så utrolig glad i meg før. En av kompisene mine fortalte hans syn på det som var at hun ikke er over meg i det hele tatt, og at måten hun framstår på er for å skjule følelsene sine. Han begrunner dette med at hun av natur er en veldig energisk jente som liker å finne på mye og reise rundt, mens jeg er litt mer tilbakelent som liker å ta det rolig. Selv om vi på alle måter passet kjempe bra sammen og var utrolig glad i hverandre, var dette en stor forskjell som over tid helt sikkert har bidratt til bruddet.

Dette er også noe jeg har tenkt på hele veien. Jeg har hele tiden hatt håpet om at vi skal bli sammen igjen, og at hun bare trenger å være litt alene. Problemet er at dette krever utrolig mye tid og krefter av meg. Jeg ligger våken om nettene og funderer og undrer på alt mulig. Og jeg får jo ingenting ut av det, fordi jeg aner ikke hva hun føler. Kanskje gir hun helt faen i meg. Men jeg har så vanskelig for å tro det. Det er altså den uvissheten som er helt uutholdelig.

Rådet fra kompisen min var å ta en dag og snakke ordentlig med henne og bare være 100% ærlig, og få ærlige svar tilbake. Da kan jeg i det minste ha noe å forholde meg til så jeg slipper å ligge å overanalysere alt mulig. Problemet er at jeg vet at hun vil at jeg skal klare meg på egen hånd. Jeg var veldig avhengig av henne da vi var sammen, og jeg tror det også kan bli en slags påkjenning over lengre tid. Nå som det er slutt ser jeg tilbake på forholde vårt og ser flere ting som jeg kunne gjort bedre. Og jeg ser selvfølgelig for meg at hvis vi hadde fått en sjanse til så skulle alt bli perfekt.

Men når hun har sagt klart i fra at hun trives alene og ikke vil være i noe forhold så burde vel det vært nok. Jeg bare klarer ikke å innse det. Jeg har veldig lyst til å snakke hun. Eventuelt å sende en mail eller et eller annet. Men samtidig er jeg redd for å "irritere" henne og kanskje miste det lille håpet jeg eventuelt har. Men har vel i utgangspunktet ingenting å tape nå uansett. Bare aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke at hun skal vite hvor dritt jeg har det uten henne, samtidig som jeg vil at hun skal vite det likevel......

Råd? ja takk

[Glimtipper]

Du må kutte all kontakt.

Eksen din har allerede fortalt deg hva hun mener om å bli sammen igjen: Hun trives alene. Ikke anta at dette betyr hun kommer til å forbli singel - jeg tror heller hun sa det for at du skal gi slipp på forhåpningene dine.

Kutt all kontakt, sørg over framtiden som ikke blir og gå videre med livet.

[Gjest gedf]

Jeg tror at det eneste som gjør at hun skal fatte interesse for deg igjen er at du går videre og treffer ei ny dame. Hun føler seg for trygg på at hun har deg i sinm hule hånd.

[PieLill]

''Men når hun har sagt klart i fra at hun trives alene og ikke vil være i noe forhold så burde vel det vært nok.''

Ja, det burde det.

''Jeg bare klarer ikke å innse det. Jeg har veldig lyst til å snakke hun. Eventuelt å sende en mail eller et eller annet.''

Ikke gjør det. Du sender bare deg selv inn i nye spekulasjonsrunder.

''Men samtidig er jeg redd for å "irritere" henne og kanskje miste det lille håpet jeg eventuelt har. Men har vel i utgangspunktet ingenting å tape nå uansett.''

Jo, du har masse å tape. Du går å surrer vekk tid og krefter på noe som ikke er liv laga. Tenk på alt du kunne fått gjort om du hadde brukt den samme tiden og energien på noe som gir uttelling i stedet. Dessuten låser du dine egne muligheter ved å ikke slippe henne.

''Bare aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ikke at hun skal vite hvor dritt jeg har det uten henne, samtidig som jeg vil at hun skal vite det likevel......''

Dette handler ikke om henne, men om deg. Hva du velger å tenke, tro og handle på. Sannsynligvis går det på nøyaktig den samme avhengigheten av henne som da dere var sammen. Du må våge å tro nok på deg selv til å innse at du kan klare deg uten henne. Du må skape tanker, ønsker og drømmer som ikke involverer henne i det hele tatt.

Du skriver et annet sted at du tenker at alt ville bli perfekt om dere fikk en ny sjanse sammen. Jeg tror ikke det. Jeg tror dere ville fått nøyaktig de samme problemene. Fordi du ikke har forandret deg.

Trolig vil du ha mye større utbytte av å bryte mønster av avhengighet og sjalusi fremfor å prøve å få henne tilbake. Og det vil du ha nytte av, samme om dere noen gang blir et par eller ikke.

Skal du kunne legge dette bak deg må du slutte å hele tiden la baktenker mhp om dette kan bringe henne tilbake dø ut.

mvh

[Gjest Wednesday]

Du må for all del ikke finne deg ei ny jente før du er ferdig med eksen din! Det er akkurat slik jeg har det, jeg har vært sammen med typen min i 2 år, og det første året handlet alt om eksen hans, og jeg mistenker at han fortsatt savner henne.

Jeg unner INGEN å være den rebound-jenta som jeg har vært.

Når det er sagt må du spørre henne, rett ut :"Er det en mulighet at vi noen gang kommer til å bli kjærester igjen?"

Hvis hun sier ja, eller at hun ikke vet synes jeg du skal fortelle hvordan du har det.

Desverre kan det høres litt ut som om hun leker med følelsene dine.

Hvis svaret er nei, move on! Ikke noe mere å tenke på.

Det finnes mange kjempeflotte jenter som er single og som ønsker å møte noen. Men før det burde du ta deg noen uker hvor du prøver å komme over henne.. du må rett og slett fortelle deg selv at det ikke kommer til å skje.

Dessuten tror jeg kanskje minnene dine fra forholdet du hadde med henne er litt "glansbilder" i hodet ditt nå, dvs dere hadde det sikkert fint sammen, men du kan HELT sikkert få det fint sammen med noen andre også.

Lykke til !