Indirekte dumpet

[Gjest Dump]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i ca 6 mnd. Vi bor hver for oss, men i samme by og jobber begge litt ugunstig, slik at vi ikke ses mer enn en toppen to ganger i uka. Dette er forsåvidt greit nok, selv om jeg innerst inne nok kunne tenke meg å se ham litt oftere. Kjenner meg fortsatt veldig forelsket.

Det som derimot er litt sårende er at han tilsynelatende nedprioriterer meg og siste tiden har det av og til gått over en uke mellom hver gang vi møtes. Han prioriterer bla fotball og øl ute med gutta forann meg, og siste tiden har det gått både en og to uker mellom hver gang vi ses. Han sier selv han syns det er veldig dumt at vi får så lite tid sammen og ønsker å ha meg med, men jeg er verken så begeistret for fotball eller ”hverdagsfylla” (han jobber hver helg).

Vet han elsker meg, noe han viser tydelig på mange måter når vi først er sammen. Allikevel opplever jeg med lite verdsatt som kjæreste og har kommet fram til at jeg er mer trist enn glad i forholdet vårt. Det går nesten ikke en uke uten at jeg har blitt såret og skuffet fordi jeg tror jeg skal møte ham, mens han har andre planer, ofte i siste liten.

Nå i kveld toppet det seg. På mandag reiser han og blir borte i flere uker og siden vi ikke har vært ordentlig med hverandre de siste ukene avtalte vi at vi ihvertfall skulle være sammen på søndag. Det trodde jeg helt til i dag hvor det viser seg at han heller skal på en veldig viktig fotballkamp. Han mente han ikke hadde oppfattet at vi hadde laget en avtale og trodde også han hadde fortalt om fotballkampen siden han hadde visst om den lenge. Han prøvde seg også med at han håpet jeg ville være med, men dette er snakk om en kamp som ikke er ferdig før nærmere kl 24 og han vet jeg ikke liker fotball...

Jeg kjente at dette var siste dråpen av måneder med gjentatte skuffelser og det endte med at jeg gjorde det brått og spontant slutt i telefonen og la på omtrent uten si hadet. Han ble totalt knust og har prøvd å ringe meg flere ganger, men jeg har grått og ikke orket å telefonen. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg har utrykkt for ham hvordan jeg føler det og nå er det ikke er mer å si.

Nå sitter jeg derimot her og er vanvittig knust selv. Lurer på om jeg er bortskjemt og om jeg har opptredt urimelig. Han ville jo ha meg med og jeg ser jo at det ikke hadde blitt riktig om han skulle droppe kampen som betyr så mye for ham for å heller være med meg.

Samtidig kjenner jeg på at jeg ikke føler meg ordentlig elsket av ham når han ikke bryr seg mer om å være med meg. Vi har tross alt bare vært sammen noen måneder. Jeg er i en alder hvor jeg ikke ønsker å være sammen med noen for moroskyld og ønsker en kjæreste som jeg ser for meg en framtid sammen med og en som er der for meg når jeg trenger ham.

Synes dere jeg hadde en god nok grunn til å gjøre det slutt?

Eller var det faktisk han som dumpet meg?

P.S. Beklager litt kluss med presens og preteritum, men dette er såpass nytt så jeg har fortsatt ikke vennet meg ordentlig til at det er slutt..

[Lillemus]

Jeg synes du hadde en god grunn til å gjøre det slutt. En fyr som ikke hadde giddet se meg mer enn 1 gang i uka, men som påsto at han elsket meg hadde jeg ikke trodd mye på.

Opp med hodet og gå videre - snart finner du en som vil treffe deg hele tiden! ) *Klem*

[trine-lisa]

Du gjorde det helt rette i denne sitajsonen. Det at han sier med ord at han elsker deg følges ikke opp med handlinger. Da blir det bare tomme ord som ikke har noen mening.

En mann som er forelsket vil alltid finne tid til å være sammen med den mest betydningsfulle perosnen i hans liv. Mannen er nok ikke helt på tuppa etter deg, og da mener jeg du fortjener bedre.

Lykke til. Jeg vet det er vondt, men behold selvrespekten. Tro meg, det føles mye bedre i ettertid når du får alt på avstand.

Trøsteklem

[Glimtipper]

Du gjorde det rette.

Jeg sverget forøvrig at jeg aldri igjen skulle bli sammen med en fotballfrelst etter eksen. Halve livet ble styrt av når og hvor det var fotballkamper. Jeg følte meg som en streng mamma når han sto med lua i hånda og ba om tillatelse til å gå på enda en fotballkamp, denne gangen kjempeviktig og tilfeldigvis på bursdagen min eller toårsdagen vår eller akkurat den kvelden jeg egentlig hadde planlagt å gå ut med venner, og regnet med at han kunne ta sønnen vår.

Jeg hadde skygget banen for lengst når jeg leser om din kjærestes (eks') prioriteringer.

[mariaflyfly]

Du gjorde det rette.

Jeg sverget forøvrig at jeg aldri igjen skulle bli sammen med en fotballfrelst etter eksen. Halve livet ble styrt av når og hvor det var fotballkamper. Jeg følte meg som en streng mamma når han sto med lua i hånda og ba om tillatelse til å gå på enda en fotballkamp, denne gangen kjempeviktig og tilfeldigvis på bursdagen min eller toårsdagen vår eller akkurat den kvelden jeg egentlig hadde planlagt å gå ut med venner, og regnet med at han kunne ta sønnen vår.

Jeg hadde skygget banen for lengst når jeg leser om din kjærestes (eks') prioriteringer.

''Jeg hadde skygget banen for lengst når jeg leser om din kjærestes (eks') prioriteringer.''

Samme her. Men så har jeg vært gift med det faren min i etterkant omtaler som en "immature hooligan".

[Glimtipper]

''Jeg hadde skygget banen for lengst når jeg leser om din kjærestes (eks') prioriteringer.''

Samme her. Men så har jeg vært gift med det faren min i etterkant omtaler som en "immature hooligan".

Haha. Ser ut som vi har samme erfaring der

Bare tanken på å tilbringe tid i en mørk pub en nydelig søndagsformiddag gir meg brekningsfornemmelser den dag i dag.

[Mandolaika]

Da jeg leste innlegget ditt kunne jeg nesten føle skuffelsene dine. Vet godt hvordan dette føles og hvordan man hele tiden prøver å kompensere og si til seg selv at alt sikkert er ok, selv om det ikke føles sånn.

Den med at han ikke hadde fått med seg at dere hadde en avtale var drøy!

Jeg synes han prioriterte andre ting litt vel mye, så jeg mener du gjorde det rette. Han virket ikke veldig interessert i et forhold egentlig.

[Axcia]

''Jeg hadde skygget banen for lengst når jeg leser om din kjærestes (eks') prioriteringer.''

Samme her. Men så har jeg vært gift med det faren min i etterkant omtaler som en "immature hooligan".

'' "immature hooligan". ;)''

*hehe*

[PieLill]

Jeg tror ikke dette hadde bedret seg ved utstrakt tålmodighet og overbærenhet fra deg.

Om det har vært slik nå når forholdet er ferskt, hvordan vil det da bli over tid. Hvor viktig må noe være for å være viktigere enn fotball?

mvh

[Gjest Dump]

Jeg tror ikke dette hadde bedret seg ved utstrakt tålmodighet og overbærenhet fra deg.

Om det har vært slik nå når forholdet er ferskt, hvordan vil det da bli over tid. Hvor viktig må noe være for å være viktigere enn fotball?

mvh

Ja, der fikk jeg en liten tankevekker. Hvor viktig må det være for å være viktigere enn fotball. Hører jo at jeg antagelig aldri kunne fått barn med denne mannen...

[Gjest Dump]

Da jeg leste innlegget ditt kunne jeg nesten føle skuffelsene dine. Vet godt hvordan dette føles og hvordan man hele tiden prøver å kompensere og si til seg selv at alt sikkert er ok, selv om det ikke føles sånn.

Den med at han ikke hadde fått med seg at dere hadde en avtale var drøy!

Jeg synes han prioriterte andre ting litt vel mye, så jeg mener du gjorde det rette. Han virket ikke veldig interessert i et forhold egentlig.

Takk for medfølelse. Ja jeg tenker på dette daglig og bruker/brukte alt for mye energi på å lure på om alt var ok. Ble avhengig av hans bekreftelser og tegn på at han verdsatte meg, noe som igjen skapte ubalanse ved at jeg kunne bli vel pågående og han trakk seg tilbake og oppførte seg enda mer avisende.

[Gjest Dump]

Du gjorde det helt rette i denne sitajsonen. Det at han sier med ord at han elsker deg følges ikke opp med handlinger. Da blir det bare tomme ord som ikke har noen mening.

En mann som er forelsket vil alltid finne tid til å være sammen med den mest betydningsfulle perosnen i hans liv. Mannen er nok ikke helt på tuppa etter deg, og da mener jeg du fortjener bedre.

Lykke til. Jeg vet det er vondt, men behold selvrespekten. Tro meg, det føles mye bedre i ettertid når du får alt på avstand.

Trøsteklem

Takk for støtte. Desverre har jeg nok mistet mye av selvrespekten allerede, og jeg var til og med så dum at jeg tok kontakt med ham igjen i går.. Det endte igjen med at jeg følte meg avvist... Men kanskje ikke så rart denne gangen..

[Gjest Dump]

Jeg synes du hadde en god grunn til å gjøre det slutt. En fyr som ikke hadde giddet se meg mer enn 1 gang i uka, men som påsto at han elsket meg hadde jeg ikke trodd mye på.

Opp med hodet og gå videre - snart finner du en som vil treffe deg hele tiden! ) *Klem*

Men selv om han oppfører seg som han gjør, vet jeg jo innerst inne at han elsker meg. Han har bare aldri hatt kjæreste før. Han har vært ungkar hele livet, så jeg tror rett og slett ikke han vet hvordan han skal oppføre seg som kjæreste.

[SoriaMoria]

Men selv om han oppfører seg som han gjør, vet jeg jo innerst inne at han elsker meg. Han har bare aldri hatt kjæreste før. Han har vært ungkar hele livet, så jeg tror rett og slett ikke han vet hvordan han skal oppføre seg som kjæreste.

Noen ganger er ikke kjærlighet nok...

[Mandolaika]

Takk for medfølelse. Ja jeg tenker på dette daglig og bruker/brukte alt for mye energi på å lure på om alt var ok. Ble avhengig av hans bekreftelser og tegn på at han verdsatte meg, noe som igjen skapte ubalanse ved at jeg kunne bli vel pågående og han trakk seg tilbake og oppførte seg enda mer avisende.

Jo mer du føler han trekker seg unna, jo mer "maser" du og jo mer du "maser", jo mer trekker han seg unna. Det blir en ond sirkel ja.