Har jeg urimelige forventninger til ny kjæreste?

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

I sommer traff jeg en mann da jeg var på ferie. Vi smugtittet på hverandre hele sommeren, og siste kvelden før jeg skulle dra hjem falt vi hardt og brutalt for hverandre. Vi bor på hver vår kant av landet, men holdt kontakten på sms og epost i to måneder, før vi endelig fikk anledning til å treffes igjen.

Det første møtet i høst var som fortsettelsen på der vi slapp i sommer. Det var hett.

Etterpå har vi møttes flere ganger, han har vært på besøk hos meg i en til to uker av gangen. Vi møttes for et halvt år siden, og har etterpå sett hverandre i totalt 6 uker, spredd utover. Når vi ikke er sammen sender han meg søte meldinger og vi snakker daglig på telefonen, han sier hele tiden at han er glad i meg og at han savner meg, men når vi først er sammen føler jeg at han overser meg.

Vi sitter med hver vår datamaskin i hver vår sofa, veksler noen ord om nyheter og dagens hendelser, og har av og til gode samtaler om livet og kjærligheten. Men jeg føler at jeg må tigge om hvert eneste kjærtegn. Jeg går og legger med, han blir sittende i stuen med datamaskinen, han sier han trenger "alenetid". Han kommer til sengs vanligvis etter jeg har sovnet.

Jeg kysser han, han avslutter kysset lenge før jeg har lyst til å avslutte. Han pusker meg på armen når vi ser TV, men ellers tar han ikke på meg.

Jeg ønsker meg oppmerksomhet. Jeg ønsker at han skal ha lyst til å være sammen med meg, til å gjøre ting sammen med meg, og ikke minst til å ta på meg, kjærtegne meg, og være god med meg. Jeg vil være sammen med han, gjøre ting med han, jeg kjærtegner han, kysser han, stryker han over hud og hår, men føler at jeg får svært liten respons, og da blir jeg bare ulykkelig og såret.

Han sier at han ikke er noen selskapsdame, og at han kommer ikke til å slippe alt han har i hendene fordi jeg kommer hjem fra jobb eller inn i rommet, han vil gjøre sine ting.

Jeg har sagt til han at jeg ønsker meg mer oppmerksomhet. Han sier at han har hatt mye å tenke på, og at han opplever at dette er bagateller, dette er ikke viktige ting, det viktige er at vi elsker hverandre og vil tilbringe livet sammen. For min del opplever jeg at det er viktig, det handler om hvordan vi har det i sammen, og om at vi får det vi trenger av en partner. Jeg innser selvsagt at når vi har vært sammen i lengre tid og hverdagen kommer blir det mindre romantikk og mer hverdag, men jeg føler at jeg ikke helt trenger fullt så mye hverdag riktig enda.

Er det urimelig å forvente mer oppmerksomhet fra min nye kjæreste?

(Det hører kanskje med til historien at han har vært ungkar i mange år, jeg har nettopp avsluttet et langvarig samboerforhold.)

[Mary Poppins]

Dere har sett hverandre i seks uker til sammen, og hvis han virkerlig ikke viser deg mer oppmerksomhet enn det du beskriver så hadde jeg konkludert med at han ikke var keen nok og avsluttet forholdet.

Er man stormforelsket og sees så lite som det dere har gjort, så maser man ikke om alenetid.

[Gjest Niccola]

..sier du i bunn og grunn at dere ikke har hatt sex sammen? Fikk en følelse av at han unngår intimitet for at det ikke skal gå lengre? Eller...?

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

..sier du i bunn og grunn at dere ikke har hatt sex sammen? Fikk en følelse av at han unngår intimitet for at det ikke skal gå lengre? Eller...?

Jeg skjønner ikke helt hva det handler om. Første helgen var jeg ikke klar for sex, og det sa jeg, men jeg er forbi det nå, og det vet han.

Men han sier samtidig at han vil flytte til meg, at han vil søke jobb her, han vil at vi skal få barn etterhvert, og han snakker i det hele tatt mye om vår fremtid sammen, at jeg er den rette. Men jeg ser det ikke helt i handling...

[Gjest different diff]

Dette kan handle om flere ting.

Dere kan være ulike måter å vise kjærlighet på? Du er opptatt av romantikk og nærhet, han har kanskje andre uttrykksmåter?

Du er mer forelsket enn det han er?

Du og han er vant til å bli behandlet annerledes tidligere. Har du vært sammen med en som var veldig generøs med kos og komplimenter?

Jeg tror ikke du kan forvente at dette vil endre seg noe særlig. Jeg har en venninne som er sammen med en som gir henne lite oppmerksomhet og kjærtegn og enda hun ber om det og gjør aldri så mye for han så endrer han seg ikke. Hun føler seg ganske ulykkelig i forholdet for hun er veldig opptatt av dette.

Det er en bok om de ulike måtene å vise kjærlighet på, men jeg husker ikke navnet. Kjærlighetens språk, eller noe.

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

Dere har sett hverandre i seks uker til sammen, og hvis han virkerlig ikke viser deg mer oppmerksomhet enn det du beskriver så hadde jeg konkludert med at han ikke var keen nok og avsluttet forholdet.

Er man stormforelsket og sees så lite som det dere har gjort, så maser man ikke om alenetid.

Det er mine tanker også. Jeg organiserer livet mitt slik at når vi først er sammen, så er vi sammen. Jeg vet at han ikke forventer at jeg skal avspasere fra jobb og flytte rundt på avtalene mine slik at vi får mer tid, men jeg vil gjøre det, for jeg vil være mer sammen med han.

Han sier at vi har god tid. At det ikke haster. At vi må spare på det gode, slik at ikke godteposen blir tom.

For min del vil aldri godteposen gå tom. Hvertfall ikke ved å spare. Og hvertfall ikke ved å spare nå. Jeg vil ha stormen og forelskelsen nå, og jeg skjønner at det roer seg og det er greit, men jeg vil ikke ha så mye hverdag enda. Hverdagen kommer tidsnok.

[Mary Poppins]

Jeg skjønner ikke helt hva det handler om. Første helgen var jeg ikke klar for sex, og det sa jeg, men jeg er forbi det nå, og det vet han.

Men han sier samtidig at han vil flytte til meg, at han vil søke jobb her, han vil at vi skal få barn etterhvert, og han snakker i det hele tatt mye om vår fremtid sammen, at jeg er den rette. Men jeg ser det ikke helt i handling...

"Men han sier samtidig at han vil flytte til meg, at han vil søke jobb her, han vil at vi skal få barn etterhvert, og han snakker i det hele tatt mye om vår fremtid sammen, at jeg er den rette. Men jeg ser det ikke helt i handling..."'

Jeg synes faktisk dette virker enda mer alarmerende. Dere har tilbringt tilsammen 6 uker sammen, og han begynner å snakke om å flytte sammen, barn osv? I tillegg til det faktum at dere ikke har hatt sex enda? Sorry men jeg er desverre litt pessimistisk til dette forholdet :-/

[Mary Poppins]

Det er mine tanker også. Jeg organiserer livet mitt slik at når vi først er sammen, så er vi sammen. Jeg vet at han ikke forventer at jeg skal avspasere fra jobb og flytte rundt på avtalene mine slik at vi får mer tid, men jeg vil gjøre det, for jeg vil være mer sammen med han.

Han sier at vi har god tid. At det ikke haster. At vi må spare på det gode, slik at ikke godteposen blir tom.

For min del vil aldri godteposen gå tom. Hvertfall ikke ved å spare. Og hvertfall ikke ved å spare nå. Jeg vil ha stormen og forelskelsen nå, og jeg skjønner at det roer seg og det er greit, men jeg vil ikke ha så mye hverdag enda. Hverdagen kommer tidsnok.

Jeg skjønner deg godt. Det du beskriver er jo sånn de fleste opplever forelskelse, man får gjerne ikke nok av hverandre.

Håper for din del at han forandrer seg men det tror jeg desverre ikke at han gjør.

[Gjest Niccola]

Jeg skjønner ikke helt hva det handler om. Første helgen var jeg ikke klar for sex, og det sa jeg, men jeg er forbi det nå, og det vet han.

Men han sier samtidig at han vil flytte til meg, at han vil søke jobb her, han vil at vi skal få barn etterhvert, og han snakker i det hele tatt mye om vår fremtid sammen, at jeg er den rette. Men jeg ser det ikke helt i handling...

Ord betyr absolutt ingenting, dersom de ikke bekreftes i handling.

[Gjest Nickløsheletia]

Når man er nyforelsket, så får man ikke nok av hverandre. Man har ikke lyst til å avslutte kysset. Man vil bare fortsette og fortsette og man klarer ikke la være å ta på hverandre.

Synd å si det, men hvis en mann bare pirket i armen min og maste om alenetid fra starten av et forhold, ville jeg mistenkt han for ikke å være særlig forelsket.

Det er ikke slik det er å være forelsket.

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

Dette kan handle om flere ting.

Dere kan være ulike måter å vise kjærlighet på? Du er opptatt av romantikk og nærhet, han har kanskje andre uttrykksmåter?

Du er mer forelsket enn det han er?

Du og han er vant til å bli behandlet annerledes tidligere. Har du vært sammen med en som var veldig generøs med kos og komplimenter?

Jeg tror ikke du kan forvente at dette vil endre seg noe særlig. Jeg har en venninne som er sammen med en som gir henne lite oppmerksomhet og kjærtegn og enda hun ber om det og gjør aldri så mye for han så endrer han seg ikke. Hun føler seg ganske ulykkelig i forholdet for hun er veldig opptatt av dette.

Det er en bok om de ulike måtene å vise kjærlighet på, men jeg husker ikke navnet. Kjærlighetens språk, eller noe.

Jeg skjønner at det er ulike måter å vise kjærlighet på. Jeg trenger kos og nærhet. Jeg fikk nok mer av det i tidligere forhold. Og for meg å sitte i hver sin sofa med hver sin datamaskin, det trenger jeg ikke en kjæreste til, det kan jeg gjøre med naboen.

Hvem som er mest forelsket, det tror jeg svinger. I en periode tror jeg han var helt hodestups og pladask, en annen periode var det nok meg, nå er jeg mer rolig, og kjenner at det kan hende at han ikke er fullt så viktig likevel. Men jeg har gitt viktige deler av meg selv til han, og han ser meg og forstår meg på en måte som ingen annen gjør, og derfor tenker jeg at det kan fortsatt være en sjanse. Vi kjenner jo ikke hverandre så godt enda ...

Jeg har lest litt om kjærlighetens fem språk, man kan ta en test om hva som er mest viktig for en, men jeg tror jeg kom ut med at alt var like viktig, omtrent ...

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg skjønner ikke helt hva det handler om. Første helgen var jeg ikke klar for sex, og det sa jeg, men jeg er forbi det nå, og det vet han.

Men han sier samtidig at han vil flytte til meg, at han vil søke jobb her, han vil at vi skal få barn etterhvert, og han snakker i det hele tatt mye om vår fremtid sammen, at jeg er den rette. Men jeg ser det ikke helt i handling...

Han tenker praktisk. Han ønsker seg et A4 - familieliv og forelskelse betyr ikke så mye for han.

Det er min teori.

En kjedelig mann. Dump han og finn deg en annen.

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

Når man er nyforelsket, så får man ikke nok av hverandre. Man har ikke lyst til å avslutte kysset. Man vil bare fortsette og fortsette og man klarer ikke la være å ta på hverandre.

Synd å si det, men hvis en mann bare pirket i armen min og maste om alenetid fra starten av et forhold, ville jeg mistenkt han for ikke å være særlig forelsket.

Det er ikke slik det er å være forelsket.

Det er det jeg også opplever. Jeg får ikke en følelse av at han vil ha meg. Og jeg trenger den følelsen.

Men er det en guttegreie?

Det var noe av det samme med min eks. Jeg forsto ikke at han elsket meg før det ble slutt og han plutselig klarte å uttrykke det på en måte som nådde frem hos meg. Men da var det for sent.

Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?

[Gjest Nickløsheletia]

Det er mine tanker også. Jeg organiserer livet mitt slik at når vi først er sammen, så er vi sammen. Jeg vet at han ikke forventer at jeg skal avspasere fra jobb og flytte rundt på avtalene mine slik at vi får mer tid, men jeg vil gjøre det, for jeg vil være mer sammen med han.

Han sier at vi har god tid. At det ikke haster. At vi må spare på det gode, slik at ikke godteposen blir tom.

For min del vil aldri godteposen gå tom. Hvertfall ikke ved å spare. Og hvertfall ikke ved å spare nå. Jeg vil ha stormen og forelskelsen nå, og jeg skjønner at det roer seg og det er greit, men jeg vil ikke ha så mye hverdag enda. Hverdagen kommer tidsnok.

''At vi må spare på det gode, slik at ikke godteposen blir tom''

Gurimalla! Det hadde han ikke sagt om han var forlsket. Ikke tro på det han sier. Han der enda verre etterhvert.

Spare på godteriet? Det er han som skal dele ut da? Passe på at alt ikke blir brukt opp? Greit å ha noe til en senere anledning liksom?

[Gjest Nickløsheletia]

Det er det jeg også opplever. Jeg får ikke en følelse av at han vil ha meg. Og jeg trenger den følelsen.

Men er det en guttegreie?

Det var noe av det samme med min eks. Jeg forsto ikke at han elsket meg før det ble slutt og han plutselig klarte å uttrykke det på en måte som nådde frem hos meg. Men da var det for sent.

Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?

"Men er det en guttegreie?"

Nei!, det er det ikke.

Dette er mer en personlighetsgreie helt uavhengig av kjønn.

For noen er forelskelse viktig.

Andre er fornøyd bare de har en praktsik og grei hverdag. Jeg tror han hører til den siste sorten.

[Gjest Niccola]

Det er det jeg også opplever. Jeg får ikke en følelse av at han vil ha meg. Og jeg trenger den følelsen.

Men er det en guttegreie?

Det var noe av det samme med min eks. Jeg forsto ikke at han elsket meg før det ble slutt og han plutselig klarte å uttrykke det på en måte som nådde frem hos meg. Men da var det for sent.

Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?

"Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?"

Ja, om han ikke klarer å vise følelsene for deg på flere måter enn dette, så blir det et kjedelig samliv... :-(

[Glimtipper]

Det er det jeg også opplever. Jeg får ikke en følelse av at han vil ha meg. Og jeg trenger den følelsen.

Men er det en guttegreie?

Det var noe av det samme med min eks. Jeg forsto ikke at han elsket meg før det ble slutt og han plutselig klarte å uttrykke det på en måte som nådde frem hos meg. Men da var det for sent.

Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?

Det betyr jo lite, all den tid du ikke er fornøyd. Alt hva du er misfornøyd med nå vil kun øke i omfang dess lengre dere er sammen.

Det er forøvrig ikke en "mannegreie".

[Gjest anna-iram]

når jeg leser ditt innlegg ser jeg fare signaler hele veien. selv det du trekker fram som positivt virker ikke bra.

la meg først si en ting jeg føler meg rimelig sikker på når det gjelder menn: hvis de sier en ting og gjør en annen så lytt til det de gjør. jeg har selv vært gift i snart seks år med en mann som ikke kan si hva han føler for meg. likevel "sier" han det praktisk talt hver eneste dag med hva han gjør for meg og hvordan han oppfører seg. ord teller ikke for de fleste menn, det er det handlinger som gjør.

i tillegg snakker mannen du snakker om om å ha barn og at han elsker deg etter at dere bare har nær hverandre i seks uker. jeg skal ikke si for sikkert at han ikke elsker deg, men jeg har ikke erfart (personlig eller via venner) at noen har fått så sterke følelser på så kort tid, men det er bare min mening.

kan jeg til slutt bare komme med et litt åpent spørsmål? er det mulig at det er snakk om en mann som har vært alene så lenge at han ser på deg som en som kan redde han fra denne tilværelsen uten at han egentlig føler så sterkt for deg som han sier?

kort oppsummert: jeg har en veldig dårlig magefølelse etter at jeg har lest din melding.

[Gjest anna-iram]

Det er det jeg også opplever. Jeg får ikke en følelse av at han vil ha meg. Og jeg trenger den følelsen.

Men er det en guttegreie?

Det var noe av det samme med min eks. Jeg forsto ikke at han elsket meg før det ble slutt og han plutselig klarte å uttrykke det på en måte som nådde frem hos meg. Men da var det for sent.

Min nye kjæreste sier at han reiser tvers over landet for min skyld, og at det må vel være bevis på at han vil ha meg ...?

ja det er forsåvidt et bevis på at han vil ha deg. men ikke nødvendigvis hvorfor. det er uansett ikke det viktigste her. det viktigste er at du får det du vil ha ut av forholdet og det høres det på langt nær ut til at du får.

det kan være vanskelig å tenke slik. men selv om du er forelsket (som det høres ut til at du er) så betyr ikke det at han er den rette for deg.

du spør om det er en gutteting og da vil jeg si ja og nei. men se mitt andre innlegg for hva jeg mener om det.

[Gjest Nyforelsket og ulykkelig]

når jeg leser ditt innlegg ser jeg fare signaler hele veien. selv det du trekker fram som positivt virker ikke bra.

la meg først si en ting jeg føler meg rimelig sikker på når det gjelder menn: hvis de sier en ting og gjør en annen så lytt til det de gjør. jeg har selv vært gift i snart seks år med en mann som ikke kan si hva han føler for meg. likevel "sier" han det praktisk talt hver eneste dag med hva han gjør for meg og hvordan han oppfører seg. ord teller ikke for de fleste menn, det er det handlinger som gjør.

i tillegg snakker mannen du snakker om om å ha barn og at han elsker deg etter at dere bare har nær hverandre i seks uker. jeg skal ikke si for sikkert at han ikke elsker deg, men jeg har ikke erfart (personlig eller via venner) at noen har fått så sterke følelser på så kort tid, men det er bare min mening.

kan jeg til slutt bare komme med et litt åpent spørsmål? er det mulig at det er snakk om en mann som har vært alene så lenge at han ser på deg som en som kan redde han fra denne tilværelsen uten at han egentlig føler så sterkt for deg som han sier?

kort oppsummert: jeg har en veldig dårlig magefølelse etter at jeg har lest din melding.

Om han ser på meg som redningen fra et liv alene?

Vel, jeg må forholde meg til det han sier. Og han sier at han hadde planlagt å være alene, han har tidligere truffet "gærne" damer, og hadde tenkt at det gadd han ikke lenger.

Men da vi møttes i sommer var det noe som skjedde. Helt tydelig. Som sagt hele sommeren tittet vi på hverandre, og tilpasset dagene slik at vi hadde mer tid sammen - uten at vi var kjærester og uten at det var noe mer enn at vi bare var på samme sted til samme tid. Siste kvelden var det en amor som slapp løs med piler og kraftigere ammunisjon. Han sier at alle hans planer om et evig liv som ungkar ble endret da han traff meg.

Jeg tenkte at følelsene skulle gå over. Men det gjorde de ikke. Vi holdt det vel varmt med hete sms'er. Men det jeg falt for i sommer, da jeg ble tatt med storm, det ble borte neste gang vi møttes. Og det er det jeg vil ha. Hvertfall en stund til. Så får heller hverdagskjærligheten komme etterhvert.