Har jeg urimelige forventninger til ny kjæreste?

[Gjest Elextra]

når jeg leser ditt innlegg ser jeg fare signaler hele veien. selv det du trekker fram som positivt virker ikke bra.

la meg først si en ting jeg føler meg rimelig sikker på når det gjelder menn: hvis de sier en ting og gjør en annen så lytt til det de gjør. jeg har selv vært gift i snart seks år med en mann som ikke kan si hva han føler for meg. likevel "sier" han det praktisk talt hver eneste dag med hva han gjør for meg og hvordan han oppfører seg. ord teller ikke for de fleste menn, det er det handlinger som gjør.

i tillegg snakker mannen du snakker om om å ha barn og at han elsker deg etter at dere bare har nær hverandre i seks uker. jeg skal ikke si for sikkert at han ikke elsker deg, men jeg har ikke erfart (personlig eller via venner) at noen har fått så sterke følelser på så kort tid, men det er bare min mening.

kan jeg til slutt bare komme med et litt åpent spørsmål? er det mulig at det er snakk om en mann som har vært alene så lenge at han ser på deg som en som kan redde han fra denne tilværelsen uten at han egentlig føler så sterkt for deg som han sier?

kort oppsummert: jeg har en veldig dårlig magefølelse etter at jeg har lest din melding.

''er det mulig at det er snakk om en mann som har vært alene så lenge at han ser på deg som en som kan redde han fra denne tilværelsen uten at han egentlig føler så sterkt for deg som han sier?

''

Der tror jeg du er inne på det!

[Sorgfri]

Oj, dette var nesten skummelt, min kjæreste, nå samboer, er nøyaktig likedan!

Og jeg sliter veldig med dette. Vi Så hverandre bare noen helger og ferieuker før jeg flyttet opp til ham, på en annen kant av landet. Og fra å være brennhett hvor han nesten ikke klarte å la være å ta på meg, sluttet han med det nesten over natten da vi flyttet sammen. Sier det er forskjell på hverdag og ferie, og at man ikke er nyforelsket hele tiden. Og vi sitter med hver vår PC i sofaen(e), det er stort sett jeg som stryker på ham, og jeg føler meg oftest veldig alene og nærmest tigger om oppmerksomhet. Han også sender søte brev eller meldinger, og har dype samtaler om kjærlighet og mitt oppmerksomhetsbehov innimellom. Og han sier det samme som din; at dette her er bagateller, og at det viktige er at vi elsker hverandre og skal leve resten av livet sammen. Jeg har han jo resten av livet, så hva er problemet? Mener han. Han mener at jeg bare kan gå og legge meg alene, for han trenger litt tid for seg selv, og vil gjerne sovne på sofaen når han er ferdig med datan for natta.

Hjelp…jeg blir sprø av dette! Godt det ikke bare er meg…

Får legge til at jeg elsker ham veldig høyt, og at vi begge var nyskilte da vi traff hverandre, etter lange ekteskap.

[Sorgfri]

når jeg leser ditt innlegg ser jeg fare signaler hele veien. selv det du trekker fram som positivt virker ikke bra.

la meg først si en ting jeg føler meg rimelig sikker på når det gjelder menn: hvis de sier en ting og gjør en annen så lytt til det de gjør. jeg har selv vært gift i snart seks år med en mann som ikke kan si hva han føler for meg. likevel "sier" han det praktisk talt hver eneste dag med hva han gjør for meg og hvordan han oppfører seg. ord teller ikke for de fleste menn, det er det handlinger som gjør.

i tillegg snakker mannen du snakker om om å ha barn og at han elsker deg etter at dere bare har nær hverandre i seks uker. jeg skal ikke si for sikkert at han ikke elsker deg, men jeg har ikke erfart (personlig eller via venner) at noen har fått så sterke følelser på så kort tid, men det er bare min mening.

kan jeg til slutt bare komme med et litt åpent spørsmål? er det mulig at det er snakk om en mann som har vært alene så lenge at han ser på deg som en som kan redde han fra denne tilværelsen uten at han egentlig føler så sterkt for deg som han sier?

kort oppsummert: jeg har en veldig dårlig magefølelse etter at jeg har lest din melding.

Nå har jeg lest hele tråden, og skjønner at de ikke er så like likevel. Vi har massevis av sex, det har vi hatt helt fra starten av. Får ikke nok av hverandre på det området.

Dessuten er det en ting som styrker forholdet, dersom man har kranglet eller er litt utafor en dag hjelper det raskt ting på plass igjen.

Synes det høres merkelig ut det du beskriver der.

[Gjest anna-iram]

Om han ser på meg som redningen fra et liv alene?

Vel, jeg må forholde meg til det han sier. Og han sier at han hadde planlagt å være alene, han har tidligere truffet "gærne" damer, og hadde tenkt at det gadd han ikke lenger.

Men da vi møttes i sommer var det noe som skjedde. Helt tydelig. Som sagt hele sommeren tittet vi på hverandre, og tilpasset dagene slik at vi hadde mer tid sammen - uten at vi var kjærester og uten at det var noe mer enn at vi bare var på samme sted til samme tid. Siste kvelden var det en amor som slapp løs med piler og kraftigere ammunisjon. Han sier at alle hans planer om et evig liv som ungkar ble endret da han traff meg.

Jeg tenkte at følelsene skulle gå over. Men det gjorde de ikke. Vi holdt det vel varmt med hete sms'er. Men det jeg falt for i sommer, da jeg ble tatt med storm, det ble borte neste gang vi møttes. Og det er det jeg vil ha. Hvertfall en stund til. Så får heller hverdagskjærligheten komme etterhvert.

jeg må si at jeg sitter med følelsen av at du er blendet av forelskelse og at når den går helt over så vil du se det annerledes enn du gjør nå. ditt opprinnelige spørsmål synes jeg har et helt klart svar: nei du har over hodet ikke for høye forventninger.

ting kan føles rett i begynnelsen av et forhold og ende opp galt, men jeg tror at hvis det føles såpass galt som dette så tidlig, så er det lite håp om at det er noe å satse på. beklager.