Hvordan redde forholdet?

[Gjest Vilfådettil]

Hei folkens!

Jeg trenger litt oppmuntring og gode råd i dag. Det er et todelt problem.

Min kjære samboer begynner å føle seg en smule klaustrofobisk, siden vi er sammen så godt som hele tiden. Han sier det hadde vært godt med litt alene-tid hjemme, men at jeg og ungene alltid er der.

Det er ikke hans barn, og de er hos faren sin en helg i måneden + ferier. Jeg forstår at han trenger det, og at han føler seg presset. Saken er bare at jeg ikke har noen venner eller familie å besøke, ingen steder å dra. Jeg har flyttet langveisfra med ungene, og han er den eneste jeg har.

Hadde ikke stort av venner og familie der jeg bodde før heller, så det er ikke noe poeng i å dra tilbake på besøk. Kan ikke holde ungene oppe til sent på kveld ute heller, de går på barneskolen og skal være i seng til kl 20.

Siden jeg på en måte ”kveler” ham og har vært ganske så sjalu og krevende, gikk det til slutt så langt at han fant ei dame på nettet og var utro en kveld i september. Det er selvfølgelig ingen unnskyldning, men jeg forstår ham på en måte også, siden min eks har vært like ille, eller egentlig verre, enn meg.

Uansett så er jeg livredd for å la ham være alene, og redd han skal finne på noe så fort jeg snur ryggen til.

Samtidig vil jeg jo ikke kvele ham, og forholdet vårt, så hva gjør jeg?

Jeg elsker ham veldig høyt og har tilgitt ham, så å droppe ham er IKKE et alternativ. Vi er begge innstilt på å leve livet sammen, og jobber for forholdet.

Hva kan jeg gjøre for å stole mer på ham?

Og hvordan skal jeg la ham få alenetid når jeg ikke har noe sted å dra, eller en eneste venn å besøke?

Har dere der ute noen tips og gode råd til meg så setter jeg pris på det. :-)

[Glimtipper]

Utgangspunktet vårt er (var) det samme. Nytt sted, lite sosialt nettverk, særkullsbarn og en partner som (slik de aller fleste) trenger litt alenetid hjemme en gang i blant.

Først og fremst må man være realistisk. Hvis man er en familie og ikke bare et par, så er hovedregelen at den som trenger tid for seg selv må gå seg en tur, sette seg på et annet rom (soverommet) eller finne lignende løsninger.

Når det er sagt, så burde du definitivt komme deg ut litt. Jeg skal ikke kommentere i forhold til utroskapen, bortsett fra å minne deg på at det eneste du kan gjøre er å slippe kontrollen og se hva som skjer. Er han utro igjen, så får du avslutte forholdet. Det er DIN kontroll, resten er opp til han.

Jeg regner med partneren din kan "sitte barnevakt" etter leggetid. Denne tiden kan du bruke til: Å ta et kurs, begynne med en ny hobby (dansing, "syklubb", bokring, treningssenter) eller bare gå lange turer med musikk på øret. På dagene, spesielt i helgene, burde du ta ungene med ut på aktiviteter, som tur på lekeplass, spise ute, svømmehallen osv.

Du burde ha som mål å skaffe venner/nettverk i noen måneder nå. Inviter foreldrene til barnas venner over på kaffe, for eksempel?

Mulighetene er mange, det vanskelige er å komme i gang. Men hovedbudskapet mitt er: Man må ikke treffe en venn på kafe for å komme seg ut av huset.

[løvinne71]

Min første tanke er at samboeren din burde forstått at han flyttet sammen med en familie, og ikke bare deg som kjærste, da han valgte å bli samboer med deg og dine barn.

Sånn sett synes jeg ikke at hans "behov for alanetid og privatliv" er noen formildende omstendighet for at han var utro.

Heller tvert imot!

Han burde forstått at du ville komme i er litt sårbar situasjon når du flyttet til et ukjent sted. Og at det dermed krevdes litt mere av ham for at du og barna skal få et nettverk og finne dere tilrette.

Det er jo ikke så rart at man kan fremstå som litt "krevende" når han er den eneste personen du og barna kjenner...

Når det er sagt, så forstår jeg at det kan bli litt intenst for ham å bo mesteparten av tiden sammen med barn - som ikke engang er hans egne.

Barn tar jo mye "plass" i et hjem. Og for en som er vant til å ha mye tid alene, eller ikke har barn selv, kan det bli ganske overveldende.

Høres ut som dere kunne ha godt av å finne et par kvelder i uka hvor dere driver med hver deres aktiviteter.

Kanskje du og barna kunne gjort noe utenfor hjemmet en kveld, og han en annen kveld?

Hvis dere bor på en noenlunde tett befolket sted, pleier det å være mange tilbud om fritidsaktiviteter.

Eller kanskje en svømmehall, bowlinghall etc.?

Også for din og barnas del kan det nok være lurt å komme seg ut å bli kjent med nye mennesker.

[Gjest Kayia]

Heisann, du har skrevet inn tidligere du, sant? Det var du som var på konsert i byen og ble forlatt av samboeren din fordi du ble sjalu da han bød opp en annen til dans? Og han trener en del, men vil gjerne trene litt uten deg og ungene - eller blander jeg sammen flere nå?

Dersom du er den samme tror jeg du må gjøre alvor av å finne en aktivitet utenfor hjemmet. Det høres ut som han har nådd grensen forlengst, og dere er inne i en sirkel som bare blir værre og værre. For hvert steg han tar bakover for å puste, går du ett steg ekstra nærmere for å kontrollere - og jeg skjønner dere begge. Du er redd han skal gjenta utroskapen, og han greier ikke å forholde seg til mistilitten. Men - dette blir uholdbart både for deg, for han og for ungene dine, så dere må forsøke å snu sirkelen.

Kanskje dere skulle oppsøke en tredjepart som kunne få dere til å snakke sammen og inngå noen nye leveregler? Ring feks familievernkontoret, og hør om de kan bistå dere i en sånn prosess? Og så ville jeg definitivt gjøre alvor av å engasjere meg i noe eget utenfor husets fire vegger om jeg var deg. Lykke til

[meg__123!]

hvis han trenger alenetid så kan vel han dra til kompiser eller noe?

eller så kan du evt dra på kjøpesenter og handle litt kanskje?

[Sorgfri]

Utgangspunktet vårt er (var) det samme. Nytt sted, lite sosialt nettverk, særkullsbarn og en partner som (slik de aller fleste) trenger litt alenetid hjemme en gang i blant.

Først og fremst må man være realistisk. Hvis man er en familie og ikke bare et par, så er hovedregelen at den som trenger tid for seg selv må gå seg en tur, sette seg på et annet rom (soverommet) eller finne lignende løsninger.

Når det er sagt, så burde du definitivt komme deg ut litt. Jeg skal ikke kommentere i forhold til utroskapen, bortsett fra å minne deg på at det eneste du kan gjøre er å slippe kontrollen og se hva som skjer. Er han utro igjen, så får du avslutte forholdet. Det er DIN kontroll, resten er opp til han.

Jeg regner med partneren din kan "sitte barnevakt" etter leggetid. Denne tiden kan du bruke til: Å ta et kurs, begynne med en ny hobby (dansing, "syklubb", bokring, treningssenter) eller bare gå lange turer med musikk på øret. På dagene, spesielt i helgene, burde du ta ungene med ut på aktiviteter, som tur på lekeplass, spise ute, svømmehallen osv.

Du burde ha som mål å skaffe venner/nettverk i noen måneder nå. Inviter foreldrene til barnas venner over på kaffe, for eksempel?

Mulighetene er mange, det vanskelige er å komme i gang. Men hovedbudskapet mitt er: Man må ikke treffe en venn på kafe for å komme seg ut av huset.

Hei, og takk for svar!

Det var mange fornuftige, gode råd her. Å ha venner og et sosialt nettverk er nok noe av det jeg savner aller mest...å ha noen andre enn min kjære å prate med når jeg trenger det. Han fungerer både som kjæreste, elsker, samboer, stefar, bestevenninne, familie og psykolog. Ikke rart han trenger et sårt tiltrengt pusterom egentlig.

Jeg har et veldig dårlig selvbilde og er litt redd for å ta kontakt med folk, og er nok ikke så flink til å ta med ungene ut alene. Dels fordi jeg er redd for å rote meg bort, og dels fordi jeg har to veldig krevende, høylytte barn som sliter meg helt ut. De skal faktisk utredes nå.

Men jeg må prøve. Ikke minst når det gjelder det med å slippe kontrollen og ikke være livredd hver eneste dame som dukker opp foran min kjæreste. Skulle gjerne hatt noen gode råd på det der.

Hvis dere har flere gode råd og betraktninger der ute, så kom gjerne med dem. Jeg er veldig takknemlig for alle svar. :-)

[Glimtipper]

Hei, og takk for svar!

Det var mange fornuftige, gode råd her. Å ha venner og et sosialt nettverk er nok noe av det jeg savner aller mest...å ha noen andre enn min kjære å prate med når jeg trenger det. Han fungerer både som kjæreste, elsker, samboer, stefar, bestevenninne, familie og psykolog. Ikke rart han trenger et sårt tiltrengt pusterom egentlig.

Jeg har et veldig dårlig selvbilde og er litt redd for å ta kontakt med folk, og er nok ikke så flink til å ta med ungene ut alene. Dels fordi jeg er redd for å rote meg bort, og dels fordi jeg har to veldig krevende, høylytte barn som sliter meg helt ut. De skal faktisk utredes nå.

Men jeg må prøve. Ikke minst når det gjelder det med å slippe kontrollen og ikke være livredd hver eneste dame som dukker opp foran min kjæreste. Skulle gjerne hatt noen gode råd på det der.

Hvis dere har flere gode råd og betraktninger der ute, så kom gjerne med dem. Jeg er veldig takknemlig for alle svar. :-)

Hvorfor er du redd for å rote deg bort? Ta med penger til taxi om dere tar i bruk busser og beina - så kan dere alltids hoppe i en drosje når du finner det for godt.

Samme løsningen får barnas oppførsel. Ha "rømningsveien" klar og dra hjem om det ikke fungerer.

[PieLill]

''Hva kan jeg gjøre for å stole mer på ham?''

Du må _velge_ å stole på ham.

Du må akseptere at du ikke kan ha full kontroll.

Du må akseptere risikoen for å bli såret, skuffet og bedratt.

Og du må oppføre deg i henhold til dette.

Rent praktisk kan du f.eks. i helger ta med barna på lengre dagsturer. Og du kan la han dra avgårde uten at du stiller en haug med kontrollerende spørsmål.

mvh

[PieLill]

Hei, og takk for svar!

Det var mange fornuftige, gode råd her. Å ha venner og et sosialt nettverk er nok noe av det jeg savner aller mest...å ha noen andre enn min kjære å prate med når jeg trenger det. Han fungerer både som kjæreste, elsker, samboer, stefar, bestevenninne, familie og psykolog. Ikke rart han trenger et sårt tiltrengt pusterom egentlig.

Jeg har et veldig dårlig selvbilde og er litt redd for å ta kontakt med folk, og er nok ikke så flink til å ta med ungene ut alene. Dels fordi jeg er redd for å rote meg bort, og dels fordi jeg har to veldig krevende, høylytte barn som sliter meg helt ut. De skal faktisk utredes nå.

Men jeg må prøve. Ikke minst når det gjelder det med å slippe kontrollen og ikke være livredd hver eneste dame som dukker opp foran min kjæreste. Skulle gjerne hatt noen gode råd på det der.

Hvis dere har flere gode råd og betraktninger der ute, så kom gjerne med dem. Jeg er veldig takknemlig for alle svar. :-)

''Jeg har et veldig dårlig selvbilde og er litt redd for å ta kontakt med folk, og er nok ikke så flink til å ta med ungene ut alene. Dels fordi jeg er redd for å rote meg bort, og dels fordi jeg har to veldig krevende, høylytte barn som sliter meg helt ut. De skal faktisk utredes nå.''

Her kan du kanskje finne noen å gå tur med etc. Klikk deg fram til lokallaget.

http://www.turistforeningen.no/

GPS er en fin ting. Noen utgaver viser deg samme vei hjem som den du kom.

Det finnes aktiviteter der det ikke er så farlig å ha viltre barn. I mange kommuner har de åpne idrettshaller og andre tilbud for familier. Svømmehaller er også et godt alternativ.

Frivillighetssentralen kan være et sted å finne venner / støtte / resevebesteforeldre etc.

Selvtillit er ikke noen statisk strørrelse. Du er den som har størst mulighet til å endre på den. Den kan bedres og forverres alt etter hvordan den trenes, akkurat som kroppens form. Jeg vil anbefale deg å lese noen av Ingvard Wilhelmsen bøker.

Om du sitter helt fast i dårlig selvtillit, bør du oppsøke proff. hjelp. Da er fastlegen rette sted å begynne.

Du har over ganske lang tid bedt om råd for de samme problemene her på DOL. Og du har vel fått ganske sammenfallende svar. Alt koker ned til at du gjør noe med situasjonen. At du skaffer deg et nettverk, tar tak i livet ditt, blir mer trygg og selvstendig...

Lykke til!

mvh

[Sorgfri]

''Jeg har et veldig dårlig selvbilde og er litt redd for å ta kontakt med folk, og er nok ikke så flink til å ta med ungene ut alene. Dels fordi jeg er redd for å rote meg bort, og dels fordi jeg har to veldig krevende, høylytte barn som sliter meg helt ut. De skal faktisk utredes nå.''

Her kan du kanskje finne noen å gå tur med etc. Klikk deg fram til lokallaget.

http://www.turistforeningen.no/

GPS er en fin ting. Noen utgaver viser deg samme vei hjem som den du kom.

Det finnes aktiviteter der det ikke er så farlig å ha viltre barn. I mange kommuner har de åpne idrettshaller og andre tilbud for familier. Svømmehaller er også et godt alternativ.

Frivillighetssentralen kan være et sted å finne venner / støtte / resevebesteforeldre etc.

Selvtillit er ikke noen statisk strørrelse. Du er den som har størst mulighet til å endre på den. Den kan bedres og forverres alt etter hvordan den trenes, akkurat som kroppens form. Jeg vil anbefale deg å lese noen av Ingvard Wilhelmsen bøker.

Om du sitter helt fast i dårlig selvtillit, bør du oppsøke proff. hjelp. Da er fastlegen rette sted å begynne.

Du har over ganske lang tid bedt om råd for de samme problemene her på DOL. Og du har vel fått ganske sammenfallende svar. Alt koker ned til at du gjør noe med situasjonen. At du skaffer deg et nettverk, tar tak i livet ditt, blir mer trygg og selvstendig...

Lykke til!

mvh

Hei Pielill.

Takk for svar.

Joda, jeg har vært innom her på DOL’s forskjellige avdelinger i mange år.

Jeg var innom mange ganger vedr. min eksmann som hadde psykopatiske trekk, og som gjorde meg til et vrak psykisk. Han nektet meg å gå ut og ha kontakt med venner, eller skjelte meg ut og til og med møtte opp på byen og hentet meg hjem hvis jeg var ute med kolleger. Han var sykelig sjalu og svært kontrollerende. Heldigvis slo han meg aldri, så det syntes ikke utenpå. 11 år var vi sammen, og det positive er mine to herlige barn. Det tok meg flere år å bygge opp styrke til å forlate ham, og da var mine hyppige besøk her på DOL til stor hjelp. Jeg fikk samme svar da…du har vært her før og fått svar før…av noen. Men det er en prosess å komme igjennom, og når man ikke har noen andre å snakke med hjelper det å lufte ting her og kanskje få noen andre synspunkter fra gang til gang. Og det er noe med det å høre det mange nok ganger som hjelper. Uten DOL hadde jeg kanskje ikke klart å komme ut av det.

Det stemmer at jeg må ta tak i og forandre meg selv. Det er jeg fullstendig klar over. Men det er også en prosess, som jeg faktisk har begynt å jobbe med for en stund siden. Og jeg har blitt bedre. Men i perioder trenger jeg å lufte tankene og få noen synspunkter. Og det med hvordan få tillit til min kjære har jeg faktisk ikke fått så mye svar på her inne før.

Som sagt, jeg har ikke en eneste venninne jeg kan snakke med. Så vær så snill og bær over med at jeg kommer innom med mine spørsmål iblant.

Til slutt vil jeg si at når det gjelder profesjonell hjelp har jeg tatt opp dette med legene flere ganger. Har søkt og fått avslag. Står nå på venteliste for psykolog, på ubestemt tid. Etter eget ønske.

[PieLill]

Hei Pielill.

Takk for svar.

Joda, jeg har vært innom her på DOL’s forskjellige avdelinger i mange år.

Jeg var innom mange ganger vedr. min eksmann som hadde psykopatiske trekk, og som gjorde meg til et vrak psykisk. Han nektet meg å gå ut og ha kontakt med venner, eller skjelte meg ut og til og med møtte opp på byen og hentet meg hjem hvis jeg var ute med kolleger. Han var sykelig sjalu og svært kontrollerende. Heldigvis slo han meg aldri, så det syntes ikke utenpå. 11 år var vi sammen, og det positive er mine to herlige barn. Det tok meg flere år å bygge opp styrke til å forlate ham, og da var mine hyppige besøk her på DOL til stor hjelp. Jeg fikk samme svar da…du har vært her før og fått svar før…av noen. Men det er en prosess å komme igjennom, og når man ikke har noen andre å snakke med hjelper det å lufte ting her og kanskje få noen andre synspunkter fra gang til gang. Og det er noe med det å høre det mange nok ganger som hjelper. Uten DOL hadde jeg kanskje ikke klart å komme ut av det.

Det stemmer at jeg må ta tak i og forandre meg selv. Det er jeg fullstendig klar over. Men det er også en prosess, som jeg faktisk har begynt å jobbe med for en stund siden. Og jeg har blitt bedre. Men i perioder trenger jeg å lufte tankene og få noen synspunkter. Og det med hvordan få tillit til min kjære har jeg faktisk ikke fått så mye svar på her inne før.

Som sagt, jeg har ikke en eneste venninne jeg kan snakke med. Så vær så snill og bær over med at jeg kommer innom med mine spørsmål iblant.

Til slutt vil jeg si at når det gjelder profesjonell hjelp har jeg tatt opp dette med legene flere ganger. Har søkt og fått avslag. Står nå på venteliste for psykolog, på ubestemt tid. Etter eget ønske.

Hei,

Du må gjerne spørre om de samme tingene så ofte du vil.

;-)

Men når problemstillingen høres nøyaktig lik ut over lang tid, blir jeg i stuss på om du går i de samme sirklene på nytt og på nytt og dermed ikke har klart å nyttegjøre deg de rådene du har fått. Dernest lurer jeg på om du i så fall er klar over dette. For om du ikke ser det vil du jo fortsette i de samme sirklene.

Jeg er veldig glad for å høre at jeg tar feil og at du er i full gang med å jobbe deg ut av problemene. Måten du beskriver du bruker DOL på i den sammenhengen høres fornuftig ut for meg.

Jeg beklager om mitt forrige innlegg ble negativt og dømmende. Det var ikke min intensjon. Men jeg kunne skrevet det på en helt annen måte. Beklager.

Har du forresten lest noen av bøkene til Ingvard Wilhelmsen? Hvis ikke anbefaler jeg dem på det varmeste. Tror du kan finne mye matnyttig der.

mvh