Jeg har blitt samboer og jeg angrer

[Alias Honey]

Hva gjør jeg? Jeg har flyttet med mine to barn (9 og 11 år) og blitt samboer med han jeg trodde var mannen i mitt liv! Vi gjorde alt riktig. Var sammen i 3 år før vi flyttet sammen. Vi kjenner hverandres barn godt. Min samboers barn er store; 17 og 21. Vi kompromisset i forhold til bosted pga av datteren på 17. Hun dropper innom mer og mindre annen hver uke (21 åringen bor for seg selv). Familiene går godt sammen. Tja. Vi flyttet til et flott hus, pusset opp. Det går strålende med barna mine på det nye stedet, de har levd seg godt inn i det nye miljøet og trives bra. Nå nærmer det seg ett år etter at vi flyttet og forholdet mellom oss to er skikkelig labert. Han trives ikke, jeg er ulykkelig.

Jeg ønsker å jobbe med forholdet. Han er passiv. Jeg er så oppgitt. Jeg kan vel ikke begynne å flytte tilbake igjen til der vi bodde før eller? Barna mine er veldig glade i samboeren min, de har fått en etterlengtet stefar, faren deres bor i USA og de ser han sjelden. Og samboeren min er grei med dem.

Jeg forstår ikke hva som skjer. Vi krangler mye. Han sier jeg har forandret meg etter at vi ble samboere, det er ikke jeg så sikker på. Han har i alle fall forandret seg. Han er blitt veldig kritisk og jeg blir helt utlykkelig av det. Også blir jeg deppa av hele opplegget og det hjelper ikke på situasjonen. Vi har begge bodd for oss selv i 8 år før vi ble gjennomtenkte samboere.Tja.

Jeg har mistet troen på mindre enn ett år. Det hadde jegg ikke drømt om. Noen som har noen råd?

[Gjest ellers]

''Jeg forstår ikke hva som skjer. Vi krangler mye. Han sier jeg har forandret meg etter at vi ble samboere, det er ikke jeg så sikker på. Han har i alle fall forandret seg. Han er blitt veldig kritisk og jeg blir helt utlykkelig av det.''

Jeg ville tatt et dypere dykk inn i det du skriver her.

[PieLill]

Dette høres ut som ganske vanlige startvansker.

Jobb med deg selv og se om du ikke får det bedre etter hvert.

mvh

[PieLill]

Sannsynligvis har ingen av dere forandret dere særlig mye. Det er rammen rundt forholdet som er forandret.

Når man bor sammen hver dag, vil man naturligvis oppdage helt nye sider ved både seg selv og den andre.

mvh