Greit eller ikke?

[PieLill]

Han er egenrådig og styrer som om han var enslig.

Jeg synes selvsagt tannlege behandling er viktig. Stusser bare litt på å ikke få vite noe om kostnader/planer etc.

Samtidig er jeg vant til å ikke bli informert- så jeg lurte litt på hva som er vanlig blant "folk flest"

Kan jo for eksempel få vite fra naboen at min mann og jeg skal har kjøpt ytterdør eller vindu som skal skiftes. Eller at vi får fliser på her eller der.

Eller jeg står med ferdiglaget middag til vanlig tid- og så dukker han ikke opp før et par-tre timer senere. Selvfølgelig uten å gi beskjed.

Eller han sier han skal handle sent en ettermiddag. Og borte blir han. Dersom jeg etterlyser han etter 5-6 timer, så forteller han at han her hos kompis.

*hjertesukk*

Ja, jeg har forsøkt si noe. Men da er det jeg som er vanskelig og masete og bare gnager og gnager om de der tingene.

Jeg vil jo at vi begge skal ha luft under vingene selv om vi er i lag. Men jeg lurer nesten på om ting bikker litt over her.

Jeg hadde hatt store problemer med å leve med det du beskriver. Og jeg ville nok rett og slett ikke gått med på det.

Noen menn forveksler allminnelig folkeskikk og nødvendig samordning med klam kontroll. De innbilder seg at det går ut over deres mandighet og personlige frihet å samordne med kona.

De er som regel også totalt blinde for at deres manglende vilje til samordning og koordinering umyndiggjør og binder deres bedre halvdel på hender og føtter. At de gjør seg til sjåvenistiske diktatorer.

Du må avgjøre hva du vil finne deg i, hvor dine grenser går og hva du synes det er verdt og kjempe for. For meg går det en absolutt grense om noen fratar meg kontrollen over eget liv og egen økonomi. Så jeg ville sannsynligvis ikke gitt meg før vi var ca samkjørte.

Jeg hadde ikke orket felles økonomi med en så egenrådig person. Og det hadde neppe blitt et langvarig forhold. Men det er meg.

Har du forsøkt å ta igjen med samme mynt. Si at du skal en tur på butikken lørdags morgen, og komme hjem i 8-9-tiden på kvelden. Gjerne en dag han har planer. Si at du da ikke skal behøv å be mannen din om lov til å .... Og fy flate som han maser og gnåler.

Eller du kan jo kjøpe deg ny bil uten å nevne det med et ord for ham. Diskuter det gjerne med noe han ikke liker så godt. Men ikke et ord til ham før han spurte hvem den bilen var sin.

Du kan også kjøpe en toukers rådyr ferie til hele familien. Har han innvendinger, setter han ikke pris på det du gjør...

Kan hende vil noen slike sjokkbehandlinger vekket ham.

;-)

mvh

[Gjest prust]

Jeg hadde syntes det var et skikkelig pes å skulle holde styr på ditt og mitt i små og store ting.

Vi har vhver vår bankkonto, men om det kniper er det ikke snakk om ditt eller mitt, men hvilken konto vi skal ta av.

Vi har egne kontoer for regningsbetaling og sparing. Det funker best for oss.

I de små tingene spør vi selvsagt ikke hverandre. Men når det kommer til større utgifter er det _våre_ penger som går. Derfor er vi nødt til å bli enige.

For oss er dette den beste løsningen. Vi synes det er bare pes og skulle holde styr på ditt og mitt.

mvh

''Jeg hadde syntes det var et skikkelig pes å skulle holde styr på ditt og mitt i små og store ting.

Vi har vhver vår bankkonto, men om det kniper er det ikke snakk om ditt eller mitt, men hvilken konto vi skal ta av.

Vi har egne kontoer for regningsbetaling og sparing. Det funker best for oss.

I de små tingene spør vi selvsagt ikke hverandre. Men når det kommer til større utgifter er det _våre_ penger som går. Derfor er vi nødt til å bli enige.

For oss er dette den beste løsningen. Vi synes det er bare pes og skulle holde styr på ditt og mitt.''

Slik har vi det også. Synes det fungerer greit.

[Gjest Nickløsheletia]

''Hva ville du gjort?''

Ingenting!

Vi styrer hvet vårt. Han kjøper både bil, leilighet, hus, båt uten å spørre meg, så jeg ville nok ikke reagert på en tannlegeregning heller ;o)

Akkurat nå er det jeg som bruker penger på tannlege og jeg spør ikke han om lov til å dra til tannlegen akkurat.;o) Han har heller ingenting med hva det koster. Jeg har også fulgt hans eksempel og kjøpt hytte uten å spørre han.

Jeg anbefaler dere å ha hver deres økonomi, når dere ikke kan samarbeide om dette:-)

[trollemor;o)]

Så store pengesummer blir ikke brukt her i huset uten at det har vært diskutert på forhånd.

[Gjest Nickløsheletia]

Høres fryktelig slitsomt ut synes jeg.

Jeg liker å ha en lønnskonto som kun jeg har tilgang til, og hvor jeg til enhver tid har en viss oversikt over hva som går inn/ut.

Hadde ikke passet for meg å måtte "avtale" alle innkjøp/forbruk som gjaldt meg selv eller hobbyen min.

Vi bidrar begge to til familiens fellesutgifter og har en felleskonto til regninger. Men vi har separate lån som vi betjener hver for oss, (siden han også har lån på en båt) og vi har hver vår lønnskonto og betaler "private" utgifter hver for oss.

Denne ordningen passer meg veldig bra.

Men selvsagt bidrar vi for hverandre hvis det er behov.

''Jeg liker å ha en lønnskonto som kun jeg har tilgang til, og hvor jeg til enhver tid har en viss oversikt over hva som går inn/ut''

Samme her. Et par jeg kjenner nærmest sloss om å bruke mest mulig. Nå har han kjøpt seg det, så da kan jeg bruke så mye også. Hadde ikke orket å ha det slik.

''Hadde ikke passet for meg å måtte "avtale" alle innkjøp/forbruk som gjaldt meg selv eller hobbyen min''

Nei Guri!, kontoem min vil jeg bestemme over selv:-)

[Gjest Nickløsheletia]

''Din partner forteller h*n skal til tannlege. Greit nok, du kommentere det ikke. Så kommer h*n hjem og forteller at tannlegeregningen er på 20000 kr. Jeg sa lite på det (hva ville du gjort?). Vi diskuterte det ikke videre.''

Vi ville nok for det første snakket om hvorfor han skulle til tannlegen. Etterpå hadde vi nok snakket om hva som hadde blitt gjort og i den forbindelse om noe mer skulle gjøres. Hvis ikke han hadde sagt noe selv, noe han antagelig hadde gjort, hadde jeg spurt. Det er jo da naturlig å komme inn på pris.

''Vi ville nok for det første snakket om hvorfor han skulle til tannlegen''

Mener du det, at det er din sak om mannen din må til tannlegen?

[Gjest Nickløsheletia]

Det er fint det passer dere, jeg bare kommenterte det i forhold til forslaget ditt om at dette skulle gå inn under "privat" og ikke felles. Jeg ville bare påpeke at det er mulig det ikke finnes noe som heter "privat"

Vi har kun en konto (bortsett fra en norsk konto jeg har). Til og fra den går alt av utgifter, også til hobby. Men det meste klareres først, med mindre det er typen "sminke, 100 kroner" eller "spandere lunsj på kollega, 200 kroner". Vi trives slik

''Men det meste klareres først''

Er bare mer og mer glad for at vi styrer hver vår økonomi. Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

[Glimtipper]

''Men det meste klareres først''

Er bare mer og mer glad for at vi styrer hver vår økonomi. Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

Hvorfor ikke? Gjør det vondt å snakke med mannen din?

[Gjest høstløv]

''Vi ville nok for det første snakket om hvorfor han skulle til tannlegen''

Mener du det, at det er din sak om mannen din må til tannlegen?

Har man vanlig kommunikasjon i samlivet, så hadde det vært en naturlig konsekvens å snakke om tannlegebesøk.

[Gjest Nickløsheletia]

''Men det meste klareres først''

Er bare mer og mer glad for at vi styrer hver vår økonomi. Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

Beklager alle skrivefeilene. Det er tastaturet som ikke henger med her:-)

[Gjest segunda]

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

Jeg antar at jeg ville hatt det slik du beskriver hvis jeg giftet meg igjen, noe jeg ikke har planer om:-)

Men den gangen jeg var ung og vi var fattige studenter som siden kom i jobb, kjøpte hus, ble foreldre osv. så hadde vi ingen muligheter til å ha det slik du beskriver. Det var felles penger hele tiden. Jeg husker mot slutten av ekteskapet at jeg ble irritert da han spurte hva ting kostet som jeg kjøpte for meg selv. Da var det slutt å dele det meste med han. Ellers synes jeg vår måte slik den var er den naturlige i et langt ekteskap hvor man bygger opp et liv sammen.

[....AV]

''Vi ville nok for det første snakket om hvorfor han skulle til tannlegen''

Mener du det, at det er din sak om mannen din må til tannlegen?

Min sak og min sak. Hvis han hadde så store plager med tennene at det ville medført en slik utgift, hadde jeg visst det, ja. Jeg vet kanskje ikke hver gang at han skal til vanlig tannlegekontroll, men som oftest vet jeg nok det. Vi pleier å snakke sammen, nemlig, både om hva som plager oss og om hverdagslige saker. Jeg tror vel at det er ganske vanlig.

[Glimtipper]

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

Jeg hadde ikke spurt om -lov- til å gå til tannlegen. Jeg hadde sagt det var nødvendig og informert han på forhånd. Jeg trengte omfattende tannbehandling etter et slag i kjeven, han spurte meg ikke hvor mye det kostet, men visste jo at det ble dyrt.

[....AV]

''Hva ville du gjort?''

Ingenting!

Vi styrer hvet vårt. Han kjøper både bil, leilighet, hus, båt uten å spørre meg, så jeg ville nok ikke reagert på en tannlegeregning heller ;o)

Akkurat nå er det jeg som bruker penger på tannlege og jeg spør ikke han om lov til å dra til tannlegen akkurat.;o) Han har heller ingenting med hva det koster. Jeg har også fulgt hans eksempel og kjøpt hytte uten å spørre han.

Jeg anbefaler dere å ha hver deres økonomi, når dere ikke kan samarbeide om dette:-)

Det er jo ikke nødvendigvis snakk om å "få lov", da. Vi har felles økonomi og felles lønnskonto. Likevel kjøper jeg selvfølgelig ting uten å spørre mannen min om lov og det samme gjør han. Men er det snakk om store utgifter/investeringer diskuterer vi det først.

Har man ubegrenset tilgang på penger er dette selvfølgelig ikke nødvendig, men det har jo de færreste.

[Gjest høstløv]

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

Det er ikke nødvendigvis for å klarere slike ting som tannlegeutgifter, det dreier seg like mye om å ta del i hverandres liv og levned.

Og å gå til tannlegen og ha utgifter opp mot 50.000 det er absolutt noe som er aktuelt å snakke om i et forhold.

[Gjest Tatjana]

Jeg synes jeg ser meg spørre om jeg kan gå til tannlegen å bruke så så mye penger.

Hva har han med det å gjøre. Jeg tjener egne penger og det er min sak om jeg vil ta vare på helsa mi ;o)

Nei, han er ikke vondt å snakke med, men vi har andre t temaer.

Vi hadde mange slik diskusjoner i begynnelsen av vårt forhold.

Det gikk ikke på tannlegeutgifter da, men så lenge vi begge jobber og tjener penger, så skal det være unødvendig å klarere hver ting. Selvsagt med mindre man er helt ute å kjøre økonomisk.

Jeg ville heller aldri spurt om lov til å gå til tannlegen, men å bruke opp mot 50 000 kroner totalt er _mye_ penger for oss. Bare den første utgiften på 20 000 kr overstiger det jeg får utbetalt av lønn i måneden. For meg ville det være helt naturlig både å fortelle min mann at jeg har så store problemer med tennene, og at det vil bli et såpass stort innhugg i økonomien.

Jeg har min lønnskonto, han har sin, og vi holder ikke oversikt med hverandres pengebruk i den forstand. Men likevel går det en grense et sted for hvor mye man bruker uten å nevne det i heimen.

[org]

Vi har også felles økonomi.

Og sånne summer _må_ diskuteres.

Det må da vel være en billigere løsning som kan fungere også?!

[Gjest prust]

''Vi ville nok for det første snakket om hvorfor han skulle til tannlegen''

Mener du det, at det er din sak om mannen din må til tannlegen?

Det er vanlig for oss å fortelle hverandre at vi skal til tannlegen ja. Som regel sier vi om vi har hull, helt uoppfordret. Regner det som en normal opplysning.

Ikke alltid jeg forteller at jeg har vært hos optiker (er på kontroll 2 ganger i året), men jeg fortalte da at jeg ville kjøpe nye briller, og de kostet 4300 kr. Kostnader på noen tusenlapper informerer vi hverandre om, ofte andre ting vi kjøper som er billigere også.

[laban]

''Men det meste klareres først''

Er bare mer og mer glad for at vi styrer hver vår økonomi. Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

Folk flest har det jo ikke sånn at de kan kjøpe bil, leilighet eller hytte - eller dekke 45 000 i uforutsette utgifter, enten det er til bilverkstedet, optikeren eller tannlegen - sånn "ut fra sin egen økonomi". Det er ikke sikkert du hadde hatt penger til den hytta hvis ikke du hadde noen å samarbeide med om de vanlige regningene?

De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.