Greit eller ikke?

[Gjest Nickløsheletia]

Det er vanlig for oss å fortelle hverandre at vi skal til tannlegen ja. Som regel sier vi om vi har hull, helt uoppfordret. Regner det som en normal opplysning.

Ikke alltid jeg forteller at jeg har vært hos optiker (er på kontroll 2 ganger i året), men jeg fortalte da at jeg ville kjøpe nye briller, og de kostet 4300 kr. Kostnader på noen tusenlapper informerer vi hverandre om, ofte andre ting vi kjøper som er billigere også.

''Det er vanlig for oss å fortelle hverandre at vi skal til tannlegen ja''

Jo, det gjør jo vi også. Ble en liten misforståelse her. Jeg driver og går til tannlegen selv nå. Det startet med at jeg fikk vondt i en tann etter at jeg tygde på en tyggiskule. Iom at jeg hadde veldig vondt har vi selvsagt snakket om det og det ville vi sannsynligvis gjort uansett. I samme slengen skal jeg sette krone på et par til for kosmetisk skyld, da det er halvparten av prisen her. Egen avgjørelse, men han vet det.

Men vi betaler fra hver vår konto iom at vi har hver vår konto. Det var det jeg ville frem til. Hvis jeg skal handle noe til 4000, så er det fordi jeg har kommet frem til at _jeg_ har råd til det og har jeg ikke råd, så handler jeg ikke. Jeg informerer ikke han.

Men jeg tror "vårt system" har blitt så inngrodd for meg etterhvert og at jeg derfor tenker at jeg aldri kunne tenke meg å ha det slik at jeg må informere han først.

Et par jeg vet om har felles konto og de nærmest sloss om hvem som skal bruke mest.- Nå har han kjøpt seg motorsykkel, så da kan jeg bruke penger med god samvittighet, er en uttalelse jeg har hørt. Slik kunne jeg ikke tenke meg å ha det.

Men jeg husker for mange år siden at jeg ble grusomt irritert når han kjøpte ting uten å informere og det var ikke snakk om en tannlegeregning altså. Det ser jeg på som en nødvendighet.

Nå har jeg blitt vant til at det er slik og jeg liker det slik.

[Gjest prust]

Folk flest har det jo ikke sånn at de kan kjøpe bil, leilighet eller hytte - eller dekke 45 000 i uforutsette utgifter, enten det er til bilverkstedet, optikeren eller tannlegen - sånn "ut fra sin egen økonomi". Det er ikke sikkert du hadde hatt penger til den hytta hvis ikke du hadde noen å samarbeide med om de vanlige regningene?

De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.

''De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.''

Du beskriver akkurat slik jeg tenker. De fleste jeg kjenner har ikke mange tusen liggende til "ekstrating" - eller hvis de har det, så er det som en sikkerhet for investeringer de tar sammen.

Vi hadde utgifter på 15000 på bilen i høst + 8000 nå. Det er et stort innhogg for oss når vi ikke hadde planlagt det. Det at jeg kjøpte briller i januar til 4300 kr uten å ha lagt av spesielt til det, gjør at jeg nå den 14. har tom lønnskonto, men jeg får lønn i morgen! må legge til at det ikke er ofte kontoen er helt tom....

Vi har valgt å betale ned lånet vårt fort, og har ikke mye lån i forhold til andre venner som har vært sammen like lenge og har hus og barn. Men det gjør at vi ikke har så veldig stor buffer til uforutsette utgifter. Men vi her et veldig greit forhold til banken, og har ikke hatt trøbbel med å utvide lånet når vi har kjøpt bil eller bygget garasje e.l.

[Gjest Nickløsheletia]

''De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.''

Du beskriver akkurat slik jeg tenker. De fleste jeg kjenner har ikke mange tusen liggende til "ekstrating" - eller hvis de har det, så er det som en sikkerhet for investeringer de tar sammen.

Vi hadde utgifter på 15000 på bilen i høst + 8000 nå. Det er et stort innhogg for oss når vi ikke hadde planlagt det. Det at jeg kjøpte briller i januar til 4300 kr uten å ha lagt av spesielt til det, gjør at jeg nå den 14. har tom lønnskonto, men jeg får lønn i morgen! må legge til at det ikke er ofte kontoen er helt tom....

Vi har valgt å betale ned lånet vårt fort, og har ikke mye lån i forhold til andre venner som har vært sammen like lenge og har hus og barn. Men det gjør at vi ikke har så veldig stor buffer til uforutsette utgifter. Men vi her et veldig greit forhold til banken, og har ikke hatt trøbbel med å utvide lånet når vi har kjøpt bil eller bygget garasje e.l.

''Du beskriver akkurat slik jeg tenker. De fleste jeg kjenner har ikke mange tusen liggende til "ekstrating''

Du må ta med i betrakningen at vi er "gamle" ;-)(middelaldrende)

Vi er ikke nyetablerte og mine meninger er sannsynligvis farget av at jeg har blitt så vant til vår måte å gjøre det på og selvsagt har vi bedre råd nå enn for 20 år siden.

Iom at vi har hver vår økonomi er jeg veldig bevisst å legge av litt hver måned. Vet jo aldri hva som kan skje. Vi kan jo bli skilt også.

Han er en gambler. Det er ikke jeg. Jeg liker trygghet, så for oss hadde det aldri fungert med felles økonomi, selv om den delvis blir felles uansett da.

Vi er ikke slik at vi regner på hvem av oss som kjøper mat osv og han tjener ganske mye mer enn meg, så han betaler for meg når vi er ute, reiser osv.

[Orio]

Jeg ville tatt det opp. Ikke bare på grunn av økonomien, men også fordi det tydeligvis er snakk om omfattende behandling. Det har med interesse og omtanke for hverandre å gjøre.

[Gjest prust]

''Du beskriver akkurat slik jeg tenker. De fleste jeg kjenner har ikke mange tusen liggende til "ekstrating''

Du må ta med i betrakningen at vi er "gamle" ;-)(middelaldrende)

Vi er ikke nyetablerte og mine meninger er sannsynligvis farget av at jeg har blitt så vant til vår måte å gjøre det på og selvsagt har vi bedre råd nå enn for 20 år siden.

Iom at vi har hver vår økonomi er jeg veldig bevisst å legge av litt hver måned. Vet jo aldri hva som kan skje. Vi kan jo bli skilt også.

Han er en gambler. Det er ikke jeg. Jeg liker trygghet, så for oss hadde det aldri fungert med felles økonomi, selv om den delvis blir felles uansett da.

Vi er ikke slik at vi regner på hvem av oss som kjøper mat osv og han tjener ganske mye mer enn meg, så han betaler for meg når vi er ute, reiser osv.

Vi har også vært sammen i nærmere 20 år, og er ikke nyetablerte. Vi er absolutt ikke gamblere, og liker ikke å ha mye lån eller investere sparepengene steder med høy risiko - dermed blir det ikke særlig stor avkastning, men heller ikke særlig tap...

Vi har inntekter på ca 450.000 hver, men synes ikke vi har så mye penger til overs hver måned - det går mye i løpende utgifter.......

[Gjest mora2]

Jeg hadde blitt irritert. Vi har også felles økonomi, og felles lån. Så om han låner noe, låner vi jo begge, og da SKAL begge vite om det også.

Vi har bare en fast inntekt også. Så om vi ikke hadde hatt penger på konto, ville den regningen satt oss i en salig smell....

[Gjest Nickløsheletia]

Folk flest har det jo ikke sånn at de kan kjøpe bil, leilighet eller hytte - eller dekke 45 000 i uforutsette utgifter, enten det er til bilverkstedet, optikeren eller tannlegen - sånn "ut fra sin egen økonomi". Det er ikke sikkert du hadde hatt penger til den hytta hvis ikke du hadde noen å samarbeide med om de vanlige regningene?

De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.

'' Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen''

Det har da ikke jeg heller. Om jeg måtte ut med så mye penger, kunne jeg ikke tatt det fra lønnskontoen jeg heller. Jeg måtte tatt det fra sparekontoen.

Vi har hver vår sparekonto også.

[morsan]

Jeg villle aldri ha protestert på å være med å dekke tannlegeutgifter om vi hadde felles økonomi, men jeg ville reagert på at han ikke fortalte om hva tannlegen hadde forespeilet ham av utgifter.

Helt enig

[Dorthe]

Jeg synes selv om man har felles økonimi så er tannlegeregninger medberegnet i utgifter. Alle må gå til tannlegen og neste gang kan det være din tur å ha en slik regning

[laban]

'' Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen''

Det har da ikke jeg heller. Om jeg måtte ut med så mye penger, kunne jeg ikke tatt det fra lønnskontoen jeg heller. Jeg måtte tatt det fra sparekontoen.

Vi har hver vår sparekonto også.

Nå var ikke det med lønns- eller sparekontoen hovedpoenget akkurat.

Poenget er at dere er sitter så mye bedre i det enn de fleste av oss, at det blir nokså irrelevant hvordan du "ville orket" å ha det. Du kan kjøpe hytte med "din egen økonomi" fordi du ikke betaler halvparten av alle familiens fellesutgifter med den. Jeg kunne gjerne styrt mine egne penger jeg, men jeg synes det blir i overkant krøkkete å dele alle regninger og kassalapper i to, for det hadde vært forutsetningen hjemme hos oss. Dessuten hadde vel mannen min fått hele arven "sin" da foreldrene hans døde og betalt ned på sin halvpart av boliglånet vårt med den, mens jeg måtte ventet enda noen år på å bli gjeldfri, fordi foreldrene mine klorer seg fast ennå og blir eldre enn hans. Litt urettferdig kanskje, siden jeg hadde hele egenkapitalen da vi slo oss sammen i sin tid.

Sånn synes jeg det blir litt håpløst å ha det i en felles husstand.

Men det er fordi vi ikke har så mye penger at strømregningen er helt triviell.

Vi er eldre enn dere, hvis det har noe med saken å gjøre.

[Liliaceae]

Folk flest har det jo ikke sånn at de kan kjøpe bil, leilighet eller hytte - eller dekke 45 000 i uforutsette utgifter, enten det er til bilverkstedet, optikeren eller tannlegen - sånn "ut fra sin egen økonomi". Det er ikke sikkert du hadde hatt penger til den hytta hvis ikke du hadde noen å samarbeide med om de vanlige regningene?

De aller fleste er nødt til å ha det slik at man avklarer så store beløp på forhånd.

Vi har nettopp brukt nesten 30 000 på bilen. Noe av det visste vi om på forhånd fordi det er ting som gjøres rutinemessig på service, men ikke alt. Da var vi nødt til å diskutere hvor vi skulle overføre penger fra - ingen av oss går rundt med sånne ekstrasummer på lønnskontoen (vi har hver vår, men begge disponerer alle kontoer via nettbanken). Vi har penger, men de står ikke på sånne brukskontoer uten rente.

Dere er i en helt annen situasjon enn folk flest. Det har ikke noe med hvordan man "orker å ha det" å gjøre.

Enig, tror nok "Nickløsheletia" er i en særstilling som ikke er forunt folk flest.

[Gjest Felleskontoer]

Det der hadde ikke vært noen sak i vårt hjem, rett og slett fordi vi snakker om sånt. Vi har fullstendig felles økonomi, med felles lønnskonto, felles sparekonto, felles regningskonto osv. Vi oppfatter oss som likeverdige partnere i forhold til økonomi, selv om han nå drar inn litt mer enn meg.

Så store utgifter ville trengt en liten omdisponering av penger, f.eks. hadde vi måtte utsette planlagte innkjøp av andre ting.

Han mannen din høres ut som en forvokst guttunge.

[Glimtipper]

''Det er vanlig for oss å fortelle hverandre at vi skal til tannlegen ja''

Jo, det gjør jo vi også. Ble en liten misforståelse her. Jeg driver og går til tannlegen selv nå. Det startet med at jeg fikk vondt i en tann etter at jeg tygde på en tyggiskule. Iom at jeg hadde veldig vondt har vi selvsagt snakket om det og det ville vi sannsynligvis gjort uansett. I samme slengen skal jeg sette krone på et par til for kosmetisk skyld, da det er halvparten av prisen her. Egen avgjørelse, men han vet det.

Men vi betaler fra hver vår konto iom at vi har hver vår konto. Det var det jeg ville frem til. Hvis jeg skal handle noe til 4000, så er det fordi jeg har kommet frem til at _jeg_ har råd til det og har jeg ikke råd, så handler jeg ikke. Jeg informerer ikke han.

Men jeg tror "vårt system" har blitt så inngrodd for meg etterhvert og at jeg derfor tenker at jeg aldri kunne tenke meg å ha det slik at jeg må informere han først.

Et par jeg vet om har felles konto og de nærmest sloss om hvem som skal bruke mest.- Nå har han kjøpt seg motorsykkel, så da kan jeg bruke penger med god samvittighet, er en uttalelse jeg har hørt. Slik kunne jeg ikke tenke meg å ha det.

Men jeg husker for mange år siden at jeg ble grusomt irritert når han kjøpte ting uten å informere og det var ikke snakk om en tannlegeregning altså. Det ser jeg på som en nødvendighet.

Nå har jeg blitt vant til at det er slik og jeg liker det slik.

''Et par jeg vet om har felles konto og de nærmest sloss om hvem som skal bruke mest.- Nå har han kjøpt seg motorsykkel, så da kan jeg bruke penger med god samvittighet, er en uttalelse jeg har hørt. Slik kunne jeg ikke tenke meg å ha det.''

Uff, det er ikke noe særlig. De er kanskje også av de som burde ha delt økonomi og heller dele på utgiftene.

Det hender vi er uenige om hva vi skal bruke penger på, men stort sett har vi så lite til overs (bortsett fra bufferen vår) at det slettes ikke er verdt å krangle om Vi klarer også fint å unne hverandre ting om vi har råd. Vi er ikke barn som måler milimeter-rettferdighet.

[Gjest Nickløsheletia]

Nå var ikke det med lønns- eller sparekontoen hovedpoenget akkurat.

Poenget er at dere er sitter så mye bedre i det enn de fleste av oss, at det blir nokså irrelevant hvordan du "ville orket" å ha det. Du kan kjøpe hytte med "din egen økonomi" fordi du ikke betaler halvparten av alle familiens fellesutgifter med den. Jeg kunne gjerne styrt mine egne penger jeg, men jeg synes det blir i overkant krøkkete å dele alle regninger og kassalapper i to, for det hadde vært forutsetningen hjemme hos oss. Dessuten hadde vel mannen min fått hele arven "sin" da foreldrene hans døde og betalt ned på sin halvpart av boliglånet vårt med den, mens jeg måtte ventet enda noen år på å bli gjeldfri, fordi foreldrene mine klorer seg fast ennå og blir eldre enn hans. Litt urettferdig kanskje, siden jeg hadde hele egenkapitalen da vi slo oss sammen i sin tid.

Sånn synes jeg det blir litt håpløst å ha det i en felles husstand.

Men det er fordi vi ikke har så mye penger at strømregningen er helt triviell.

Vi er eldre enn dere, hvis det har noe med saken å gjøre.

Jeg tror du tror at jeg har så mye mer penger enn jeg egentlig har.

Jo jeg eier en hytte, men jeg eier ikke noe hus.

[laban]

Jeg tror du tror at jeg har så mye mer penger enn jeg egentlig har.

Jo jeg eier en hytte, men jeg eier ikke noe hus.

Jeg vet ikke noe om hvordan dere organiserer formue og eierskap dere imellom. Det er selvsagt ikke min sak.

Det jeg påstår, er at "din økonomi" er slik den er, fordi du ikke trenger å forholde deg til halve familieøkonomien. Du hadde ikke sittet med noen konto å kjøpe hytte for, hvis den hadde vært basert på din egen inntekt og en større andel av totalutgiftene. Det er helt i orden selvfølgelig - du bidrar med andre ting, og poenget mitt er absolutt ikke at dere ikke tjener like mye. Det er det mange som ikke gjør, og da finner man selvsagt en ordning som passer familien.

Poenget er at det er et alternativ for svært få å "ikke orke" å samkjøre utgifter av den størrelsen vi snakker om her. Den blandingen av felles og separat økonomi som dere har, er sikkert kjempefin når dere har såpass stor reserve. Det er likevel ikke noen løsning for de som har problemer med en brøkdel av den regningen - og tro meg, det er mange av dem.

[Gjest Nickløsheletia]

Jeg vet ikke noe om hvordan dere organiserer formue og eierskap dere imellom. Det er selvsagt ikke min sak.

Det jeg påstår, er at "din økonomi" er slik den er, fordi du ikke trenger å forholde deg til halve familieøkonomien. Du hadde ikke sittet med noen konto å kjøpe hytte for, hvis den hadde vært basert på din egen inntekt og en større andel av totalutgiftene. Det er helt i orden selvfølgelig - du bidrar med andre ting, og poenget mitt er absolutt ikke at dere ikke tjener like mye. Det er det mange som ikke gjør, og da finner man selvsagt en ordning som passer familien.

Poenget er at det er et alternativ for svært få å "ikke orke" å samkjøre utgifter av den størrelsen vi snakker om her. Den blandingen av felles og separat økonomi som dere har, er sikkert kjempefin når dere har såpass stor reserve. Det er likevel ikke noen løsning for de som har problemer med en brøkdel av den regningen - og tro meg, det er mange av dem.

Ok, skjønner. Gir meg:-)

[PieLill]

''Det er vanlig for oss å fortelle hverandre at vi skal til tannlegen ja''

Jo, det gjør jo vi også. Ble en liten misforståelse her. Jeg driver og går til tannlegen selv nå. Det startet med at jeg fikk vondt i en tann etter at jeg tygde på en tyggiskule. Iom at jeg hadde veldig vondt har vi selvsagt snakket om det og det ville vi sannsynligvis gjort uansett. I samme slengen skal jeg sette krone på et par til for kosmetisk skyld, da det er halvparten av prisen her. Egen avgjørelse, men han vet det.

Men vi betaler fra hver vår konto iom at vi har hver vår konto. Det var det jeg ville frem til. Hvis jeg skal handle noe til 4000, så er det fordi jeg har kommet frem til at _jeg_ har råd til det og har jeg ikke råd, så handler jeg ikke. Jeg informerer ikke han.

Men jeg tror "vårt system" har blitt så inngrodd for meg etterhvert og at jeg derfor tenker at jeg aldri kunne tenke meg å ha det slik at jeg må informere han først.

Et par jeg vet om har felles konto og de nærmest sloss om hvem som skal bruke mest.- Nå har han kjøpt seg motorsykkel, så da kan jeg bruke penger med god samvittighet, er en uttalelse jeg har hørt. Slik kunne jeg ikke tenke meg å ha det.

Men jeg husker for mange år siden at jeg ble grusomt irritert når han kjøpte ting uten å informere og det var ikke snakk om en tannlegeregning altså. Det ser jeg på som en nødvendighet.

Nå har jeg blitt vant til at det er slik og jeg liker det slik.

''Men jeg tror "vårt system" har blitt så inngrodd for meg etterhvert og at jeg derfor tenker at jeg aldri kunne tenke meg å ha det slik at jeg må informere han først.''

Dette kan fungere med en romslig økonomi. En presset økonomi krever derimot langt større grad av samhandling og felles planlegging.

mvh

[laban]

''Men jeg tror "vårt system" har blitt så inngrodd for meg etterhvert og at jeg derfor tenker at jeg aldri kunne tenke meg å ha det slik at jeg må informere han først.''

Dette kan fungere med en romslig økonomi. En presset økonomi krever derimot langt større grad av samhandling og felles planlegging.

mvh

Akkurat det har jeg også forsøkt å forklare.