finner ikke balansen i forholdet....

[Gjest en som er lei seg]

For to år siden traff jeg en vidunderlig mann, som jeg er svært forelsket i ennå. Vi trives godt sammen, ler og tuller og passer sånn sett godt sammen. Det var bare det, at med min kjære, dukket det opp mange og for meg, nye problemstillinger. Det viste seg nemmelig det at han hverken hadde jobb, at han skulle flytte til en annen by og at han hadde en enorm personlig gjeld, da jeg traff han. Til meg sa han, at han var i ferd med å bevege seg innenfor arbeidslivet (han fikk riktignok en god jobb etter to mnd i den byen jeg bor i), at han ikke kunne si til meg at han skulle flytte (for da ville jeg ikke treffe han mer) og gjelda har kommet frem sånn etterhvert jo mer jeg gravde.

Grunnen til at han skulle flytte var at han skulle utvide sitt samvær med sine barn. Idag bor han 10 dager i mnd med sine barn i en leil, i en annen by og resten av tiden hos meg.

Vi er godt voksne begge to og etterhvert som jeg skjønte at det var en del og ordne opp i, tok jeg skjea i egen hånd. Hans forbrukslån hadde en rente på 21 %, og pr år betalte han 120 tusen i renter. Da skjønner dere omfanget av lånet. Alle pengene hans gikk til lån og leil i annen by. Han flyttet jo inn til meg når han begynte å jobbe og den første tiden betalte jeg alt, mat, regninger osv. De kranglene fra den gang, er for meg svært såre, fordi han hadde aldri penger og det var en selvfølge for han, at jeg skulle betale, han hadde jo ikke penger. Jeg fikk aldri en gave, eller en blomst, som man jo gjerne vil ha og vil gi, i begynnelsen av et forhold. For meg føltes det som om han tok det for gitt at jeg skulle betale.

Til slutt tok jeg kontakt med banken og fikk kausjonert han, slik at det var mulig for han å betale gjelda si. Jeg har også tatt opp et lån, slik at han fikk kjøpt en bil. Planen vi la, var at det skulle ta tre år, før han hadde betalt såpass mye av gjelda si, til at vi kunne kjøpe noe sammen. Selv om han om tre år fremdeles vil ha noe gjeld igjen, vil vi få et lån i banken og kunne kjøpe oss en leil sammen. Jeg leier selv en liten leil, hvor jeg sover på stua, så jeg lengter etter å komme i orden og etter et eget soverom. Vi snakket mye om dette og at samværene med hans barn, deretter skulle skje hos oss. Vi snakket om at barna da ville være store nok til å sette seg på bussen (de er tenåringer). Han tok dette opp med barna og vi drømte oss alle litt vekk om hvordan dette skulle bli. I sommer satt hans datter og letet etter leil til oss. Han spurte meg også om vi skulle gifte oss. Dette elsket barna og maser ennå når det skal skje.

Hadde jeg ikke kasjonert han hadde det tatt 15 år før gjelda hans var betalt. 15 år med en blakk mann er for meg helt fryktelig.

Det som har skjedd er at han har endret vår plan. Han sier at han ikke kan gjennomføre den pga barna og at han ikke kan si når vi kan gjennomføre våre fremtidplaner. Vi kan ikke gifte oss, selv om dato var satt og ringer kjøpt. Vi kan ikke kjøpe en så stor leil som vi hadde planlagt og da han må beholde sin leil i den andre byen på ubestemt tid. Han vil at vi skal kjøpe en mindre leilighet sammen.

Fremdeles er han blakk for det aller meste, nedbetalingsplanen er stram og mesteparten av pengene hans går til gjeld, den andre leil og til bidrag.

Dette sliter på meg, til tider føler jeg meg så vanvittig brukt og lite verdsatt. Jeg er enormt såret for det med giftemålet og sier at der får han ikke flere sjanser. Selv om han også er verdens skjønneste, sier nesten aldri nei når jeg ber han om noe, så er jeg usikker på om jeg klarer å bli kvitt denne følelesen av å bli brukt. Det føles også som om han har dratt meg ned på et nivå av å aldri kunne gjøre noe, aldri å ha penger, aldri kunne dra på tur eller ferie. For en periode ville jeg klare dette, har jeg tenkt derav vår tre årsplan, men nå som han har utsatt den på ubestemt tid, flyter alt for meg. Jeg er sinna på han. Føler meg lurt.

Bare så det er sagt, han har forsikret seg, slik at jeg ikke skal komme i uføre, hvis noe skulle skje han. Vi har også skrevet en kontrakt oss i mellom. Grunnen til at han har stor gjeld er fordi han gikk konkurs.

Vil veldig gjerne ha noen gode og ikke minst varme svar, jeg er så lei meg. Om hvordan man kan finne tillit igjen i et forhold. Jeg elsker denne mannen høyt og vet at intensjonen hans ikke er å bruke meg. Men jeg er usikker på hvorfor han lager planer i livet som virker litt for mange og store. Og hvorfor han lager nye planer uten å snakke med meg først. Jeg aner jo ikke hva som er vår plan og hvordan vårt liv skal bli, eller når det egentlig skal få lov til å begynne...!

[Axcia]

Kontrakten er satt opp med advokat og banken, eller?

Han endrer plan etter at dato for giftemål er satt og ringene er innkjøpt?

^^

[Gjest en som er lei seg]

Kontrakten er satt opp med advokat og banken, eller?

Han endrer plan etter at dato for giftemål er satt og ringene er innkjøpt?

^^

kontrakten er satt opp med forsikringsselskapet, hvor mitt navn står. Ja, dato var satt og ringer kjøpt...han har fridd to ganger.han sier at han ikke har råd til å gifte seg nå, fordi han må beholde leil i den byen han har ungene og på den måten får han et eller annet kjøretilegg fra jobben.

[mrxx]

Hva skjer med gjelda hans hvis han nekter å betale? Hva om han gjør det slutt, vil han fortsatt betale?

Kausjonere for noen i en slik situasjon hadde jeg aldri i verden gjort, den sjansen tar jeg ikke. Hva skjer hvis du sitter igjen med hele gjelda, klarer du å betale den pluss din egen gjeld?

Dette sett i lys av at han utsetter giftemålet høres ikke helt bra ut i mine ører.

[Glimtipper]

Hva skjer med gjelda hans hvis han nekter å betale? Hva om han gjør det slutt, vil han fortsatt betale?

Kausjonere for noen i en slik situasjon hadde jeg aldri i verden gjort, den sjansen tar jeg ikke. Hva skjer hvis du sitter igjen med hele gjelda, klarer du å betale den pluss din egen gjeld?

Dette sett i lys av at han utsetter giftemålet høres ikke helt bra ut i mine ører.

Enig med deg.

[Gjest Elextra]

''Til slutt tok jeg kontakt med banken og fikk kausjonert han, slik at det var mulig for han å betale gjelda si. Jeg har også tatt opp et lån, slik at han fikk kjøpt en bil.''

Her ringer det kraftige alarmklokker hos meg. Dette, sett i lys av at han samtidig utsetter giftemål på ubestemt tid, gjør saken stygg.

[Gjest høstløv]

Egentlig har han overført hele gjeldsbyrden sin på deg.

Hvis han slutter å betale på gjelden, så der det du, som kausjonist, som må dekke opp hele lånet.

Forsikringa, hvor han har innsatt deg som begunstiget ved dødsfall er bare gyldig, så lenge som han betaler forsikringspremien.

Hvis han gjør som jeg nevner og han gjør det slutt, så ligger du tynt an økonomisk sett.

[Gjest høstløv]

''Til slutt tok jeg kontakt med banken og fikk kausjonert han, slik at det var mulig for han å betale gjelda si. Jeg har også tatt opp et lån, slik at han fikk kjøpt en bil.''

Her ringer det kraftige alarmklokker hos meg. Dette, sett i lys av at han samtidig utsetter giftemål på ubestemt tid, gjør saken stygg.

Ja, i realiteten kan han la henne overta hele gjeldsbyrden, ved å la være å betale på lånene.

Stakkars jente, hvis det skjer.

[Gjest Elextra]

Ja, i realiteten kan han la henne overta hele gjeldsbyrden, ved å la være å betale på lånene.

Stakkars jente, hvis det skjer.

''Stakkars jente, hvis det skjer.

''

Ja :/

[Lillemus]

Jeg tror dessverre du kommer til å vente for evig på å leve det livet dere alle har sittet og drømt om...

Men la oss inderlig håpe jeg tar veldig feil!

[Gjest en som er lei seg]

hei og takk for alle svar. Ser at dere har kommet inn på et fokus sammen, om at det er synd på meg, dersom det blir slutt osv. Der tar dere feil. Han er fin og god mann, med mye samvittighet og manger følelser, det er jeg helt trygg på og jeg tror ikke jeg må vente forgjeves på at vi skal finne noe sammen Vi har en kontrakt som sikrer meg, dersom det blir slutt og jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å lure meg økonomisk.

Det som midlertid gjør meg utrygg er at han endrer planene sine og måten han ikke inkluderer meg i den endringen. Hans begrunnelse er barna og at han virkelig trenger å være sammen med dem, slik han ikke har vært i utstrakt grad tidligere i livet.

Det som også tærer på er at ved å fortsette å ha leil i en annen by, vil han også fortsette å ha dårlig råd. Det vet jeg ikke hvordan jeg vil takle fremover. To år med en mann uten penger har jeg klart, men tre, fire, fem år til..... nei.

En tredje ting er når jeg er sinna på han, kommer det fort frem i meg, denne følelsen av at han han bruker meg. Jeg tror det handler om at han ikke "gir det tilbake" (ikke misforstå dette uttrykket, jeg mener noe som skaper likevekt). Han kunne ha "gitt det tilbake" gjennom å holde stø kurs f eks. Han sier at grunnen til at han har endret seg, er at jeg har presset han tidligere, til å si noe om fremtiden og at det var for prematurt hos han.

Hjelp meg heller med forslag om hvordan skape likevekt, Skal jeg sette betingelser? Hvilke? Trekker jeg kausjoneringen, vil vi ihvertfall ikke ha noe fremtid.

Jeg er helt sikker på at hadde dere truffet han, hadde dere alle sammen likt han- Han er ikke slem, er ikke forstyrra, men har rota litt med drømmene sine, hatt uflaks og levd lenge alene.

[Gjest høstløv]

hei og takk for alle svar. Ser at dere har kommet inn på et fokus sammen, om at det er synd på meg, dersom det blir slutt osv. Der tar dere feil. Han er fin og god mann, med mye samvittighet og manger følelser, det er jeg helt trygg på og jeg tror ikke jeg må vente forgjeves på at vi skal finne noe sammen Vi har en kontrakt som sikrer meg, dersom det blir slutt og jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å lure meg økonomisk.

Det som midlertid gjør meg utrygg er at han endrer planene sine og måten han ikke inkluderer meg i den endringen. Hans begrunnelse er barna og at han virkelig trenger å være sammen med dem, slik han ikke har vært i utstrakt grad tidligere i livet.

Det som også tærer på er at ved å fortsette å ha leil i en annen by, vil han også fortsette å ha dårlig råd. Det vet jeg ikke hvordan jeg vil takle fremover. To år med en mann uten penger har jeg klart, men tre, fire, fem år til..... nei.

En tredje ting er når jeg er sinna på han, kommer det fort frem i meg, denne følelsen av at han han bruker meg. Jeg tror det handler om at han ikke "gir det tilbake" (ikke misforstå dette uttrykket, jeg mener noe som skaper likevekt). Han kunne ha "gitt det tilbake" gjennom å holde stø kurs f eks. Han sier at grunnen til at han har endret seg, er at jeg har presset han tidligere, til å si noe om fremtiden og at det var for prematurt hos han.

Hjelp meg heller med forslag om hvordan skape likevekt, Skal jeg sette betingelser? Hvilke? Trekker jeg kausjoneringen, vil vi ihvertfall ikke ha noe fremtid.

Jeg er helt sikker på at hadde dere truffet han, hadde dere alle sammen likt han- Han er ikke slem, er ikke forstyrra, men har rota litt med drømmene sine, hatt uflaks og levd lenge alene.

Sitat: "Vi har en kontrakt som sikrer meg, dersom det blir slutt"

Den kontrakt er ikke verdt papiret den står på, den dagen det tar slutt, for da har han stadig ingen penger.

Sitat: "Trekker jeg kausjoneringen, vil vi ihvertfall ikke ha noe fremtid."

Du kan ikke trekke deg fra kausjonsansvar.

Løsningen kan være at du flytter til hans by, hvor han har en leilighet, som står tom det meste av tiden.

[Mary Poppins]

Hva skjer med gjelda hans hvis han nekter å betale? Hva om han gjør det slutt, vil han fortsatt betale?

Kausjonere for noen i en slik situasjon hadde jeg aldri i verden gjort, den sjansen tar jeg ikke. Hva skjer hvis du sitter igjen med hele gjelda, klarer du å betale den pluss din egen gjeld?

Dette sett i lys av at han utsetter giftemålet høres ikke helt bra ut i mine ører.

Helt enig med deg. Jeg hadde aldri kausjonert for en kjæreste i en slik situasjon.

[Gjest Elextra]

hei og takk for alle svar. Ser at dere har kommet inn på et fokus sammen, om at det er synd på meg, dersom det blir slutt osv. Der tar dere feil. Han er fin og god mann, med mye samvittighet og manger følelser, det er jeg helt trygg på og jeg tror ikke jeg må vente forgjeves på at vi skal finne noe sammen Vi har en kontrakt som sikrer meg, dersom det blir slutt og jeg er helt sikker på at han ikke kommer til å lure meg økonomisk.

Det som midlertid gjør meg utrygg er at han endrer planene sine og måten han ikke inkluderer meg i den endringen. Hans begrunnelse er barna og at han virkelig trenger å være sammen med dem, slik han ikke har vært i utstrakt grad tidligere i livet.

Det som også tærer på er at ved å fortsette å ha leil i en annen by, vil han også fortsette å ha dårlig råd. Det vet jeg ikke hvordan jeg vil takle fremover. To år med en mann uten penger har jeg klart, men tre, fire, fem år til..... nei.

En tredje ting er når jeg er sinna på han, kommer det fort frem i meg, denne følelsen av at han han bruker meg. Jeg tror det handler om at han ikke "gir det tilbake" (ikke misforstå dette uttrykket, jeg mener noe som skaper likevekt). Han kunne ha "gitt det tilbake" gjennom å holde stø kurs f eks. Han sier at grunnen til at han har endret seg, er at jeg har presset han tidligere, til å si noe om fremtiden og at det var for prematurt hos han.

Hjelp meg heller med forslag om hvordan skape likevekt, Skal jeg sette betingelser? Hvilke? Trekker jeg kausjoneringen, vil vi ihvertfall ikke ha noe fremtid.

Jeg er helt sikker på at hadde dere truffet han, hadde dere alle sammen likt han- Han er ikke slem, er ikke forstyrra, men har rota litt med drømmene sine, hatt uflaks og levd lenge alene.

''Han er ikke slem, er ikke forstyrra, men har rota litt med drømmene sine, hatt uflaks og levd lenge alene.

''

Har truffet mange av typen. De kan være sjarmerende, men de er gjerne ansvarsløse og det som har skjedd har som oftest vært noen andres feil. Samme med økonomien - alt skal ordne seg hvis bare... Er jeg inne på noe?

Jeg synes ikke du skulle fylle hans finansieringsbehov før dere virkelig var etablert sammen og hadde felles økonomi (og kanskje heller ikke dag). Men har du først kausjonert for lån, tror jeg ikke du kan trekke tilbake kausjonen.

[Gjest minuma]

''Dette sliter på meg, til tider føler jeg meg så vanvittig brukt og lite verdsatt. ''

Det er det du er. Beklager.

[Lillemus]

''Han er ikke slem, er ikke forstyrra, men har rota litt med drømmene sine, hatt uflaks og levd lenge alene.

''

Har truffet mange av typen. De kan være sjarmerende, men de er gjerne ansvarsløse og det som har skjedd har som oftest vært noen andres feil. Samme med økonomien - alt skal ordne seg hvis bare... Er jeg inne på noe?

Jeg synes ikke du skulle fylle hans finansieringsbehov før dere virkelig var etablert sammen og hadde felles økonomi (og kanskje heller ikke dag). Men har du først kausjonert for lån, tror jeg ikke du kan trekke tilbake kausjonen.

''De kan være sjarmerende, men de er gjerne ansvarsløse og det som har skjedd har som oftest vært noen andres feil. Samme med økonomien - alt skal ordne seg hvis bare...''

Helt enig. Og det er vel også ganske så vanlig at mennesker som er drømmere og roter en del med livet sitt og spesielt med økonomiem som ikke kommer seg på rett kjøl sånn helt uten videre?

Jeg hadde neppe stilt opp og ordnet opp slik økonomisk for noen, ikke med så store summer og fare for egen økonomi i tilfelle brudd.

[Gjest Elextra]

''De kan være sjarmerende, men de er gjerne ansvarsløse og det som har skjedd har som oftest vært noen andres feil. Samme med økonomien - alt skal ordne seg hvis bare...''

Helt enig. Og det er vel også ganske så vanlig at mennesker som er drømmere og roter en del med livet sitt og spesielt med økonomiem som ikke kommer seg på rett kjøl sånn helt uten videre?

Jeg hadde neppe stilt opp og ordnet opp slik økonomisk for noen, ikke med så store summer og fare for egen økonomi i tilfelle brudd.

''Jeg hadde neppe stilt opp og ordnet opp slik økonomisk for noen, ikke med så store summer og fare for egen økonomi i tilfelle brudd''

Slik tenker jeg også.

Men samtidig vet jeg at det er en fare for å handle mindre rasjonelt når man står midt oppi det, og særlig om man føler seg sikker på at man har en fremtid sammen.

[Lillemus]

''Jeg hadde neppe stilt opp og ordnet opp slik økonomisk for noen, ikke med så store summer og fare for egen økonomi i tilfelle brudd''

Slik tenker jeg også.

Men samtidig vet jeg at det er en fare for å handle mindre rasjonelt når man står midt oppi det, og særlig om man føler seg sikker på at man har en fremtid sammen.

''Men samtidig vet jeg at det er en fare for å handle mindre rasjonelt når man står midt oppi det, og særlig om man føler seg sikker på at man har en fremtid sammen.''

Selvfølgelig. ) Trådstarter hadde ikke barn? Jeg har to og tenkte mye på dem da jeg var singel og lette etter en mann - bl.a. var det at han hadde _ordnet_ økonomi (ikke nødvendigvis veldig god, men ordnet!) viktig for meg. Ikke for at han skal forsørge meg og ungene for det klarer jeg selv, men nettopp fordi jeg ikke vil havne i en gjeldsfelle utløst av en annen enn meg selv.

[Gjest en som er litt mindre lei seg nå]

''Men samtidig vet jeg at det er en fare for å handle mindre rasjonelt når man står midt oppi det, og særlig om man føler seg sikker på at man har en fremtid sammen.''

Selvfølgelig. ) Trådstarter hadde ikke barn? Jeg har to og tenkte mye på dem da jeg var singel og lette etter en mann - bl.a. var det at han hadde _ordnet_ økonomi (ikke nødvendigvis veldig god, men ordnet!) viktig for meg. Ikke for at han skal forsørge meg og ungene for det klarer jeg selv, men nettopp fordi jeg ikke vil havne i en gjeldsfelle utløst av en annen enn meg selv.

føler at dere snakker om alle andre enn oss nå... og det er klart at dere gjør det. Dere kjenner jo ikke oss.

Jeg hadde nok gjort det samme igjen og igjen for denne mannen, han er god og har virkelig lært seg, den harde veien. Jeg har vært sammen med han i 2 år og har ingenting å utsette på den måten han håndterer sin økonomi på nå. Jeg kausjonerte han like mye for vår skyld, som for hans.

At jeg kausjonerer han er ikke noe problem for meg. Men det ser jeg hadde vært et stort problem for dere. At han er blakk og velger løsninger som fortsetter å gjøre han blakk, sammen med måten han snakker og ikke innkluderer meg i sine planer på, det er problemet. Men jeg kjenner hans økonomiske situasjon godt og den eneste løsningen er at han sier opp leil i den andre byen og dermed ikke kan ha det samværet han ønsker med sine barn.

Han har lest alle svarene deres nå. Han sier at han forstår at dere skriver det det skriver. Det gjør jeg og. Min venninne gjennom 20 år sa,, etter at hun leste dette, at hun hadde tenkt det samme, dersom hun ikke hadde kjent oss så godt.

Min kjære sa så, at han føler at han ikke har noe valg i forhold til barna sine og samværet, han klarer ikke å finne noe alternativer. Men vi har blitt enige nå om at vi skal sette oss ned å finne frem til vår plan sammen. Så kanskje hjalp det likevel dette her. Lykke til dere også!

[Gjest en som er litt mindre lei seg nå]

''Men samtidig vet jeg at det er en fare for å handle mindre rasjonelt når man står midt oppi det, og særlig om man føler seg sikker på at man har en fremtid sammen.''

Selvfølgelig. ) Trådstarter hadde ikke barn? Jeg har to og tenkte mye på dem da jeg var singel og lette etter en mann - bl.a. var det at han hadde _ordnet_ økonomi (ikke nødvendigvis veldig god, men ordnet!) viktig for meg. Ikke for at han skal forsørge meg og ungene for det klarer jeg selv, men nettopp fordi jeg ikke vil havne i en gjeldsfelle utløst av en annen enn meg selv.

føler at dere snakker om alle andre enn oss nå... og det er klart at dere gjør det. Dere kjenner jo ikke oss.

Jeg hadde nok gjort det samme igjen og igjen for denne mannen, han er god og har virkelig lært seg, den harde veien. Jeg har vært sammen med han i 2 år og har ingenting å utsette på den måten han håndterer sin økonomi på nå. Jeg kausjonerte han like mye for vår skyld, som for hans.

At jeg kausjonerer han er ikke noe problem for meg. Men det ser jeg hadde vært et stort problem for dere. At han er blakk og velger løsninger som fortsetter å gjøre han blakk, sammen med måten han snakker og ikke innkluderer meg i sine planer på, det er problemet. Men jeg kjenner hans økonomiske situasjon godt og den eneste løsningen er at han sier opp leil i den andre byen og dermed ikke kan ha det samværet han ønsker med sine barn.

Han har lest alle svarene deres nå. Han sier at han forstår at dere skriver det det skriver. Det gjør jeg og. Min venninne gjennom 20 år sa,, etter at hun leste dette, at hun hadde tenkt det samme, dersom hun ikke hadde kjent oss så godt.

Min kjære sa så, at han føler at han ikke har noe valg i forhold til barna sine og samværet, han klarer ikke å finne noe alternativer. Men vi har blitt enige nå om at vi skal sette oss ned å finne frem til vår plan sammen. Så kanskje hjalp det likevel dette her. Lykke til dere også!