Mistet min gode venn ex...

[Gjest Auroria]

Hadde et forhold til ex`en min for 8 år siden som ikke varte mer enn noen måneder. Vi fortsatte allikevel å være gode venner. Fant på ting sammen og delte veldig mye sammen( bare ikke sex). Han var kanskje min aller beste venn.

Så prøvde vi oss som kjærester igjen for et års tid siden. Det funket litt bedre enn forrige gang fordi vi kjente hverandre så godt denne gangen. Men varte allikevel bare bare et halvt år sånn ca.

Etter dette var vennskapsforholdet litt mer anspent, men vi møttes allikevel innimellom for å se film sammen o.l. Det hendte også vi var med hverandre hjem etter bytur for å ha sex. Trygt og godt.

Nå har han derimot fått seg ny kjæreste. Har jo vært forberedt på dette i mange år, men var allikevel ikke forberedt på at han sånn omtrent over natten ikke ønsker noen som helst kontakt med meg lengre. Vi har jo aldri vært uvenner og det var aldri snakk om et bittert brudd på noen måte. Derfor kan jeg ikke skjønne hvorfor han ikke en gang ønsker å snakke med meg lengre. Han har sagt tydelig og klart at han kan si "hei" når vi møtes, men ikke noe mer prat utifra det. Han synes antagelig det blir for vanskelig å forholdet seg til meg og hans nye kjæreste i samme rom (hun og han er sammen overalt som erteris). Har ellers en ok tone med den nye kjæresten hans, men ser det blir feil å prate med henne når jeg ikke kan prate med exen min.

Jeg synes det er fint han har fått seg ny kjæreste og ønsker ham alt vel, men synes det er svært sårt at han ikke vil ha noe som helst med meg å gjøre lengre. Han var jo tross alt en svært god venn.

Vi vanker på samme plasser og har mange felles venner, så for meg føles det unaturlig å ikke "være venn" og kunne prate til ham lengre når vi møtes.

Hvordan mener dere jeg skal forholdet meg til dette? Har vurdert å nærmest overse ham tilbake når vi møtes. Ikke si hei eller noe. Selv om dette egentlig ikke "er meg" å reagere sånn. Samtidig er jeg jo så såret og trenger å få tilbake litt stolthet kjenner jeg. Har jo blitt avvist gang på gang når jeg har forsøkt å være hyggelig og ønsket ha en god tone med min ex kjæreste- og venn.

Hva synes dere jeg bør gjøre? Bare ignorere ham eller fortsette å hilse/si hei selv om ham prøver å overse meg?

Og er det vanlig å plutselig få et så kaldt forhold til en ex som har vært en så god venn igjennom så mange år?

Har også nylig fått meg en ny kjæreste selv, men kjenner likevel det er sårt å ha mistet en så god venn..

[Spirello]

Han synes sikkert dette er vanskelig i forhold til sin nye kjæreste.. Jeg ville ikke likt det selv om min samboer skulle hatt et nært vennskap til sin eks.

Du kan j sende en mail til han der du skriver at du er glad i han og ønsker å beholde vennskapet, og ikke noe mer enn det. Du kan jo ta initiativ til å hilse på hans nye flamme.. Hvis dere kommer overens kan dere kanskje finne på noe sammen alle fire (hans og din nye kjæreste) for å unngå sjalusi?

[mrxx]

Jeg synes du skal oppføre deg normalt og si hei når du møter han. Er det naturlig å snakke med han så gjør du det, men ellers ligger du litt lavt i terrenget.

Overse han skaper bare problemer så det er ingen god løsning.

[PieLill]

''Etter dette var vennskapsforholdet litt mer anspent, men vi møttes allikevel innimellom for å se film sammen o.l. Det hendte også vi var med hverandre hjem etter bytur for å ha sex. Trygt og godt.''

Jeg synes ikke det er det spor merkelig at et vennskap/forhold som har vært så tett og intimt ikke kan fortsette når en av partene får seg kjæreste. Mer merkelig om det skulle fortsette.

Du må nok gi slipp på ham, helt og holdent. Jo mindre krøll du lager og jo stillere du går i dørene, jo bedre er det for alle parter, deg inkludert.

Respekter hans ønsker om minimal kontakt. Du vinner han i hvert fall ikke tilbake med å egle deg innpå.

mvh

[Gjest Auroria]

''Etter dette var vennskapsforholdet litt mer anspent, men vi møttes allikevel innimellom for å se film sammen o.l. Det hendte også vi var med hverandre hjem etter bytur for å ha sex. Trygt og godt.''

Jeg synes ikke det er det spor merkelig at et vennskap/forhold som har vært så tett og intimt ikke kan fortsette når en av partene får seg kjæreste. Mer merkelig om det skulle fortsette.

Du må nok gi slipp på ham, helt og holdent. Jo mindre krøll du lager og jo stillere du går i dørene, jo bedre er det for alle parter, deg inkludert.

Respekter hans ønsker om minimal kontakt. Du vinner han i hvert fall ikke tilbake med å egle deg innpå.

mvh

Takk for råd. Du har nok helt rett. Han har jo vært helt tydelig på at han ikke ønsker noen form for kontakt. Såvidt si hei, så jeg må bare trekke meg helt. Litt vanskelig siden vi vanker på de samme plasser på plasser og har mye av den samme omgangskretsen. Sårt er det, men må vel bare svelge denne sårheten.

Spørsmålet er om jeg skal overse ham helt, slik han nærmest gjør med meg, for å bevare litt av stoltheten og selvrespekten jeg kjenner jeg har mistet litt ved å bli så avvist når jeg bare har vært hyggelig mot ham? Er dette ok eller bare veldig barnslig?

Kjenner jo jeg blir usikker selv også, når det gjelder hvordan jeg skal forholdet meg til ham, når han plutselig oppfører seg så avvisende mot meg.

[Gjest vær deg selv]

Takk for råd. Du har nok helt rett. Han har jo vært helt tydelig på at han ikke ønsker noen form for kontakt. Såvidt si hei, så jeg må bare trekke meg helt. Litt vanskelig siden vi vanker på de samme plasser på plasser og har mye av den samme omgangskretsen. Sårt er det, men må vel bare svelge denne sårheten.

Spørsmålet er om jeg skal overse ham helt, slik han nærmest gjør med meg, for å bevare litt av stoltheten og selvrespekten jeg kjenner jeg har mistet litt ved å bli så avvist når jeg bare har vært hyggelig mot ham? Er dette ok eller bare veldig barnslig?

Kjenner jo jeg blir usikker selv også, når det gjelder hvordan jeg skal forholdet meg til ham, når han plutselig oppfører seg så avvisende mot meg.

nei, du beholder mest selvrespekt ved å oppføre deg helt normalt mot ham, innefor de rammene han har sagt at han kan ha kontakt med deg. Vær blid og si hei, til ham og ikke minst til kjæresten hans, .

Jeg synes det er ryddig av ham å ha gitt beskjed om på hvilket nivå han kan ha kontakt med deg. Hadde dere vært kjærester for lenge siden, og deretter bare vært gode venner, så hadde det vært rarere at han brøt det meste av kontakten med deg. men i og med at dere har vært "fucking good friends" over en lang tid, så er det ryddig at han avklarer dette slik han gjør.

[Gjest Auroria]

nei, du beholder mest selvrespekt ved å oppføre deg helt normalt mot ham, innefor de rammene han har sagt at han kan ha kontakt med deg. Vær blid og si hei, til ham og ikke minst til kjæresten hans, .

Jeg synes det er ryddig av ham å ha gitt beskjed om på hvilket nivå han kan ha kontakt med deg. Hadde dere vært kjærester for lenge siden, og deretter bare vært gode venner, så hadde det vært rarere at han brøt det meste av kontakten med deg. men i og med at dere har vært "fucking good friends" over en lang tid, så er det ryddig at han avklarer dette slik han gjør.

Takk for svar. Du har nok helt rett. Er bare litt vanskelig å vende seg til og godta det .Egentlig burde jeg jo ha vært forberedt på at dette kunne skje i mange år, men siden vi har har hatt det gode forholdet vi har hatt i alle disse årene ble det allikevel litt uvant når vennskaps forholdet vårt plutselig ble slutt pga hans nye kjæreste.

[Swig]

Han synes sikkert dette er vanskelig i forhold til sin nye kjæreste.. Jeg ville ikke likt det selv om min samboer skulle hatt et nært vennskap til sin eks.

Du kan j sende en mail til han der du skriver at du er glad i han og ønsker å beholde vennskapet, og ikke noe mer enn det. Du kan jo ta initiativ til å hilse på hans nye flamme.. Hvis dere kommer overens kan dere kanskje finne på noe sammen alle fire (hans og din nye kjæreste) for å unngå sjalusi?

Det kan jo være at dette er vanskelig for han også.Så for å gå videre uten å bli forvirret av følelser for deg og hun andre, så gir han helt slipp på deg.