Jeg er ikke den rette for han!

[Gjest den selvgode jenta]

Vi er som en kan kalle som natt og dag. Noe som de fleste venner/familie har komentert. Noen ble helt satt ut, for de hadde aldri trodd at det var mulig at vi to ble ett par. Til og med jeg og min samboer hadde disse tankene, -før vi ble sammen.

Vi har vært kjærester i 7 år nå. Og ting fungerer helt ok. Han tiltrekker meg seksuelt, vi har ofte og bra sex.

Men saken er den, (føler meg litt selvgod her jeg sitter) Han forguder meg og mener jeg er den rette i hans liv. Jeg er ett trofè som han tviholder på. En trofè som han aldri kommer til å få maken til igjen, om han mister den. (i følge han selv)

Han er veldig usikker på seg selv (ikke noe man lett kan se) og har aldri hatt noe sælig drag på damer. (også noe han selv sier, og som jeg vet, da jeg har kjent han temelig lenge) Så jeg er jo på en måte "den første og beste" for han. Og den "første og beste" var faktisk veldig vakker, store pupper, og glad i sex. (selvskryt here we come....) Noe som mannfolk generelt ofte liker. But so what? Er det det som på en måte betyr noe?

Jeg har syns det har vært trygt og godt å være sammen med han. Endel fordi jeg vet han forguder meg, og ville aldri ha finne på noe "tull" for å risikere å miste meg. Og jeg er kjempe, kjempe glad i han. Og jeg vet han kommer til å bli en fantastisk pappa! (så oooom jeg skulle bli gravid...? )

Men det er jo ingen fremtid å sitte å se å TV sammen, og kanskje snakke om vær eller vind. Vi har ulik humor, ulike interesser, ulike venner etc..

Vi har ingen ting å prate om. (egentlig så burde vi hatt mye å prate om her..)

Han har en venninne som jeg mener er perfekt for han. Hun var stupforelsket i min samboer i flere år (noe hun klart sa i fra om til min samboer) inntil hun selv fikk seg kjæreste. (ikke drag på damer? ) Eller, jeg tror faktisk hun fortsatt har følelser for min samboer enda. De har noe felles hobbyer, og samtalen går lett når de prater sammen. (noe det aldri har gjort mellom meg og sambo, enda begge vi to er av de skravlete typene) De er veldig like på mange plan. Hun er kanskje ikke like vakker som meg og har ikke like store pupper. Men hun er en kjempe allright dame med mange gode verdier.

Uff, ser nå at dette ble ett merkelig innlegg... Sent på natten.

Fram til poengen: jeg vil ha en kjæreste som liker meg for personligheten min, er int i mine hobbyer og har noe å skravle med meg om.

Jeg vil ikke være ett trofè som kan vises stolt fram.

Hvorfor er jeg fortsatt sammen med han?

Jeg er glad i han. Det er veldig trygt og godt. Jeg er livredd for å såre han. Han har potensiale til å skade seg selv om jeg skulle dra. Jeg missliker sterkt at andre blir såret/nedfor pga meg.

Beklager merkelig innlegg. Men akkurat nå måtte bare ting ut,

[Gjest tallulah]

Først og fremst: det er ikke ditt ansvar om han skulle komme til å skade seg på noen måte om du gjør det slutt. Og nummer to: du bør slutte å se på deg selv som kun "vakker, store pupper og glad i sex". Er dette noe han har sagt til deg, eller er det noe du har tenkt selv fordi du ikke kan se noen annen grunn til at han skal være sammen med deg? Dere har ingen felles interesser, ingen ting å snakke om... Hvordan tror du dette forholdet blir om noen år? Selv om det er vondt å såre noen vil du såre deg selv mer over tid. Jeg tror du vil få det bedre om du finner noen som deler interessene dine og som gjør at du føler deg som noe mer enn et premieobjekt.

[PieLill]

''Fram til poengen: jeg vil ha en kjæreste som liker meg for personligheten min, er int i mine hobbyer og har noe å skravle med meg om. Jeg vil ikke være ett trofè som kan vises stolt fram.''

Jobb for at forholdet med ham skal bli slik. Begynn med å legge bedre merke til alle hans gode egenskaper og hvor heldig du er som har han.

mvh