Dårlig fysisk form = oppsigelse

[fyrlykt]

  Lillemus skrev (På 25.2.2010 den 9.35):

Ja, men for oss andre kontorrotter er det dessverre ikke vanlig med trening i arbeidstiden. ( *ønsker seg*

''Ja, men for oss andre kontorrotter er det dessverre ikke vanlig med trening i arbeidstiden. ( *ønsker seg*''

Er ikke du bibliotekar? Det er jo bare å sette bøkene på plass i øverste hylle- nederste hylle, strekke og sette en bok laangt til venstre, så laangt til høyre osv. Når du har holdt på med dette en stund kan du begynne å hoppe over de boktrallene du går rundt med, og når du klarer det fint kan du satse på å hoppe over hyllene. Helt gratis og - betalt. )

[Lillemus]

  fyrlykt skrev (På 25.2.2010 den 11.24):

''Ja, men for oss andre kontorrotter er det dessverre ikke vanlig med trening i arbeidstiden. ( *ønsker seg*''

Er ikke du bibliotekar? Det er jo bare å sette bøkene på plass i øverste hylle- nederste hylle, strekke og sette en bok laangt til venstre, så laangt til høyre osv. Når du har holdt på med dette en stund kan du begynne å hoppe over de boktrallene du går rundt med, og når du klarer det fint kan du satse på å hoppe over hyllene. Helt gratis og - betalt. )

*Hehe* Jeg prøver faktisk å lure inn litt trening av den typen du skisserer når jeg setter på plass bøker. ) Tar en knebøy når jeg skal sette på plass bøker langt ned f.eks. Og om det er en tung bok som skal på plass så hender det jeg tar et par-tre bicepsløft med den, men jeg er redd det ser innmari teit ut da... ;o)

[frosken]

  fyrlykt skrev (På 25.2.2010 den 11.24):

''Ja, men for oss andre kontorrotter er det dessverre ikke vanlig med trening i arbeidstiden. ( *ønsker seg*''

Er ikke du bibliotekar? Det er jo bare å sette bøkene på plass i øverste hylle- nederste hylle, strekke og sette en bok laangt til venstre, så laangt til høyre osv. Når du har holdt på med dette en stund kan du begynne å hoppe over de boktrallene du går rundt med, og når du klarer det fint kan du satse på å hoppe over hyllene. Helt gratis og - betalt. )

'' Det er jo bare å sette bøkene på plass i øverste hylle- nederste hylle, strekke og sette en bok laangt til venstre, så laangt til høyre osv''

Nei, nei, nei!!! Det er slitsomt nok å lete etter bøker man skal ha tak i på biblioteket om ikke de ansatte også skal finne opp et helt nytt (og vilkårlig) arkivsystem.

Ikke hør på forslaget, Lillemus!

[Lillemus]

  frosken skrev (På 25.2.2010 den 11.46):

'' Det er jo bare å sette bøkene på plass i øverste hylle- nederste hylle, strekke og sette en bok laangt til venstre, så laangt til høyre osv''

Nei, nei, nei!!! Det er slitsomt nok å lete etter bøker man skal ha tak i på biblioteket om ikke de ansatte også skal finne opp et helt nytt (og vilkårlig) arkivsystem.

Ikke hør på forslaget, Lillemus!

*Hehe* Det er jo alltid en bok som skal stå øverst til venstre og en annen nederst til høyre så det går helt fint. ) Ideelt sett skulle alle bøker stått fordelt på 3 hyller i høyden 90 - 140 cm...

[tzatziki1365380058]

  Lillemus skrev (På 25.2.2010 den 9.35):

Ja, men for oss andre kontorrotter er det dessverre ikke vanlig med trening i arbeidstiden. ( *ønsker seg*

Men er abmulansepersonell å anse som kontorrotter - se DET er spørsmålet

[tzatziki1365380058]

  fyrlykt skrev (På 25.2.2010 den 11.19):

''Det er helt vanlig med trening i arbeidstid for yrker hvor det kreves at man er i god form. Det gjelder i alle fall brann- og redningsmenn. Vet ikke om det også gjelder politiet.''

Synes det burde være like selvfølgelig med trening i arbeidstiden for de som har krav om god fysisk form som det er selvfølgelig med faglig oppdatering. Men det er mulig vi har et stykke igjen å gå. Noen anser fortsatt fagkurs for luksus, selv om det nå er lovregulert.

''Synes det burde være like selvfølgelig med trening i arbeidstiden for de som har krav om god fysisk form som det er selvfølgelig med faglig oppdatering.''

Enig i det!

[Gjest regnbow]

  tzatziki skrev (På 25.2.2010 den 8.42):

Det er relativt vanlig at arbeidsplasser som krever at folk er i spesielt god fysisk form, tilrettelegger for trening i arbeidstiden. Hva tror du feks brannmenn, redningsmenn osv gjør når de ikke er ute på "tokt"?

At arbeidsgiver har et ansvar for å tilrettelegge før de kan gå til oppsigelse, synes jeg er helt rimelig. Hvorfor skal vektproblemer behandles forskjellige fra annen sykdom?

''Hvorfor skal vektproblemer behandles forskjellige fra annen sykdom?''

Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).

[tzatziki1365380058]

  regnbow skrev (På 25.2.2010 den 17.19):

''Hvorfor skal vektproblemer behandles forskjellige fra annen sykdom?''

Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).

Da regner jeg med at du synes det samme om lungekreft, diabetes2 og hjerte- karsykdommer, som også i stor grad er selvforskyldt.

Jeg, for min del, synes det er problematisk å begynne å skille på selvpåførte tilstander. Spesielt siden disse tilstandene, nesten uten unntak, krever en genetisk betinging for i det hele tatt å oppstå. To personer kan leve helt likt, riktignok usunt,men altså likt, med overvekt som konsekvens for den ene, og ikke for den andre. Det samme gjelder tilfelle i forhold til diabetes 2 og lungekreft. Ikke en person i verden får diabetes 2 uten å være genetisk disponert for det, men mange lever usunt og blir overvektige uten å få diabetes 2. Og atter andre lever sunt, og får likevel sykdommen.

Såkalte "livsstilssykdommer" oppstår alltid i kombinasjon med en del andre, grunnleggende betingelser. Selvforskyldt blir dermed en sannhet med modifikasjoner, selv om det er en kjennsgjerning at de fleste kan jobbe seg ut av overvekten, hvis de altså får det til.

Og - siden ovevekt, i følge NHD - er av de vanskeligste tilstandene å behandle, tror jeg det er smart å behandle det som en sykdom - ikke som et selvpåført onde fra den enkelte selv. I alle fall dersom hensikten er å minske overvekt og bedre helsen i befolkningen, sånn generelt.

[Gjest regnbow]

  tzatziki skrev (På 25.2.2010 den 17.50):

Da regner jeg med at du synes det samme om lungekreft, diabetes2 og hjerte- karsykdommer, som også i stor grad er selvforskyldt.

Jeg, for min del, synes det er problematisk å begynne å skille på selvpåførte tilstander. Spesielt siden disse tilstandene, nesten uten unntak, krever en genetisk betinging for i det hele tatt å oppstå. To personer kan leve helt likt, riktignok usunt,men altså likt, med overvekt som konsekvens for den ene, og ikke for den andre. Det samme gjelder tilfelle i forhold til diabetes 2 og lungekreft. Ikke en person i verden får diabetes 2 uten å være genetisk disponert for det, men mange lever usunt og blir overvektige uten å få diabetes 2. Og atter andre lever sunt, og får likevel sykdommen.

Såkalte "livsstilssykdommer" oppstår alltid i kombinasjon med en del andre, grunnleggende betingelser. Selvforskyldt blir dermed en sannhet med modifikasjoner, selv om det er en kjennsgjerning at de fleste kan jobbe seg ut av overvekten, hvis de altså får det til.

Og - siden ovevekt, i følge NHD - er av de vanskeligste tilstandene å behandle, tror jeg det er smart å behandle det som en sykdom - ikke som et selvpåført onde fra den enkelte selv. I alle fall dersom hensikten er å minske overvekt og bedre helsen i befolkningen, sånn generelt.

''Og - siden ovevekt, i følge NHD - er av de vanskeligste tilstandene å behandle, tror jeg det er smart å behandle det som en sykdom - ikke som et selvpåført onde fra den enkelte selv. I alle fall dersom hensikten er å minske overvekt og bedre helsen i befolkningen, sånn generelt.''

Jeg er enig i at det bør behandles som sykdom hvis det er definert som sykelig overvekt. I tilfeller hvor personen selv kan trene og endre på kostholdsvaner og derigjennom gå ned i vekt, synes jeg ikke det er arbeidsgivers problem. Det får være grenser for hva arbeidsgivere skal bidra med i forhold til personers ufornuft i forhold til egen helse.

Ønsker bedriften å tilby trening til sine ansatte ser jeg ensidig positivt på det. Men jeg kan ikke se at dette kan kreves av arbeidsgivere. Det finnes slanke, usunne mennesker med dårlig kondisjon også.

[frosken]

  regnbow skrev (På 25.2.2010 den 17.19):

''Hvorfor skal vektproblemer behandles forskjellige fra annen sykdom?''

Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).

''Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).''

Det er det mye annen sykdom som også er (f.eks. tilfeller av kols, diabetes, ryggsmerter mm.). Forskjellen ligger neppe i hvorvidt problemene kan sies å være selvforskyldt eller ikke - men snarere i at overvekten i seg selv er reversibel.

[frosken]

  frosken skrev (På 25.2.2010 den 18.01):

''Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).''

Det er det mye annen sykdom som også er (f.eks. tilfeller av kols, diabetes, ryggsmerter mm.). Forskjellen ligger neppe i hvorvidt problemene kan sies å være selvforskyldt eller ikke - men snarere i at overvekten i seg selv er reversibel.

postet litt for fort: Vektproblemene i seg selv er reversible og kan i prinsippet endres gjennom egen innsats. Kols og diabetes vil også kunne bedres gjennom livsstilsendringer, men såvidt jeg har forstått så er det da slik at man primært forhindrer videre negativ utvikling, man får ikke fjernet de sporene sykdommen allerede har satt.

Eller noe sånt:-)

[tzatziki1365380058]

  frosken skrev (På 25.2.2010 den 18.04):

postet litt for fort: Vektproblemene i seg selv er reversible og kan i prinsippet endres gjennom egen innsats. Kols og diabetes vil også kunne bedres gjennom livsstilsendringer, men såvidt jeg har forstått så er det da slik at man primært forhindrer videre negativ utvikling, man får ikke fjernet de sporene sykdommen allerede har satt.

Eller noe sånt:-)

Men - siden overvekt er noe av det vanskeligste som finnes å behandle, så er det vel bare i teorien en reversibel sykdom. Dersom man altså ikke får skikkelig, kompetent hjelp over lang tid.

Snakker nå ikke om 5-10 kg overvekt, men overvekt i skalaen BMI på 30 eller mer. (Selv om BMI er et imperfekt mål)

[tzatziki1365380058]

  regnbow skrev (På 25.2.2010 den 17.59):

''Og - siden ovevekt, i følge NHD - er av de vanskeligste tilstandene å behandle, tror jeg det er smart å behandle det som en sykdom - ikke som et selvpåført onde fra den enkelte selv. I alle fall dersom hensikten er å minske overvekt og bedre helsen i befolkningen, sånn generelt.''

Jeg er enig i at det bør behandles som sykdom hvis det er definert som sykelig overvekt. I tilfeller hvor personen selv kan trene og endre på kostholdsvaner og derigjennom gå ned i vekt, synes jeg ikke det er arbeidsgivers problem. Det får være grenser for hva arbeidsgivere skal bidra med i forhold til personers ufornuft i forhold til egen helse.

Ønsker bedriften å tilby trening til sine ansatte ser jeg ensidig positivt på det. Men jeg kan ikke se at dette kan kreves av arbeidsgivere. Det finnes slanke, usunne mennesker med dårlig kondisjon også.

Jeg er enig i at ikke - sykelig overvekt ikke bør være arbeidsgivers problem, bortsett fra i tilfeller der ikke - sykelig overvekt faktisk blir oppsigelsesgrunn. Dersom spesielt god, fysisk form og normalvekt faktisk er kriterium for å kunne fortsette i en jobb, bør arbeidsgiver tilrettelegge for sine ansatte på samme måte som de gjør i forhold til andre "kompetansetiltak".

I en jobb hvor vekt ikke spiller noen stor rolle, er det naturligvis ikke arbeidsgivers problem om folk trener og holder normalvekt eller ei, rent bortsett fra at det å tilrettelegge for fysisk aktivitet hos sine ansatte er noe de, på generell basis, kan dra fordel av.

[Gjest hoppla]

Jeg ser ikke helt hvorfor arbeidsgiver må tilby trening i arbeidstiden. I utgangspunktet er det da enhver sitt eget ansvar å oppfylle de kvalifikasjonene som kreves i jobben.

[Gjest regnbow]

  frosken skrev (På 25.2.2010 den 18.01):

''Fordi vektproblemer i de aller fleste tilfeller er selvforskyldt (jeg vet det finnes unntak).''

Det er det mye annen sykdom som også er (f.eks. tilfeller av kols, diabetes, ryggsmerter mm.). Forskjellen ligger neppe i hvorvidt problemene kan sies å være selvforskyldt eller ikke - men snarere i at overvekten i seg selv er reversibel.

Mitt poeng er at arbeidsgiver ikke kan ta ansvar for absolutt alt.

[frosken]

  tzatziki skrev (På 25.2.2010 den 18.18):

Men - siden overvekt er noe av det vanskeligste som finnes å behandle, så er det vel bare i teorien en reversibel sykdom. Dersom man altså ikke får skikkelig, kompetent hjelp over lang tid.

Snakker nå ikke om 5-10 kg overvekt, men overvekt i skalaen BMI på 30 eller mer. (Selv om BMI er et imperfekt mål)

Ingen tvil om at sterk overvekt er en vanskelig ting å overvinne. Men det er jo stadig mennesker som klarer det - og jeg tror også det er lite heldig å oppfatte problemet som noe som ikke kan mestres.

Det blir som med alkoholisme eller andre problemer som godt kan ha mange årsaker - men hvor man til syvende og sist må erkjenne at det kun finnes _en_ virkelig god løsning.

Jeg håper at man i fremtiden kan bli flinke på å tilby støtte (og ikke fordømmelse og moralisering )til de som trenger å fokusere på vektnedgang. Jeg tror det er destruktivt å fullt ut dytte overvektsproblematikk over i sykdomskategorien, (noe jeg også tror gjelder for andre former for avhengighetsproblematikk) - da sykdom ofte assosieres med noe som ligger utenfor den enkeltes kontroll. Vektkontroll ligger innenfor det den enkelte har mulighet til å kontrollere, men de individene som strever med omfattende overvekt, bør kunne gis ulike former for støtte til å mestre dette vanskelige problemet.

[frosken]

  regnbow skrev (På 25.2.2010 den 19.16):

Mitt poeng er at arbeidsgiver ikke kan ta ansvar for absolutt alt.

Det er jeg enig i. Alt kan ikke fikses på arbeidsplassen.

[Gjest regnbow]

  tzatziki skrev (På 25.2.2010 den 18.24):

Jeg er enig i at ikke - sykelig overvekt ikke bør være arbeidsgivers problem, bortsett fra i tilfeller der ikke - sykelig overvekt faktisk blir oppsigelsesgrunn. Dersom spesielt god, fysisk form og normalvekt faktisk er kriterium for å kunne fortsette i en jobb, bør arbeidsgiver tilrettelegge for sine ansatte på samme måte som de gjør i forhold til andre "kompetansetiltak".

I en jobb hvor vekt ikke spiller noen stor rolle, er det naturligvis ikke arbeidsgivers problem om folk trener og holder normalvekt eller ei, rent bortsett fra at det å tilrettelegge for fysisk aktivitet hos sine ansatte er noe de, på generell basis, kan dra fordel av.

''I en jobb hvor vekt ikke spiller noen stor rolle, er det naturligvis ikke arbeidsgivers problem om folk trener og holder normalvekt eller ei, rent bortsett fra at det å tilrettelegge for fysisk aktivitet hos sine ansatte er noe de, på generell basis, kan dra fordel av.''

Her er vi enig.

[Gjest Nilje]

jeg har lurt på om de som ansetter folk på Bunnpris, ikke ansetter overvektige. Det må være en veldig ulempe hvis du skal klare å trenge deg igjennom der.

[tzatziki1365380058]

  frosken skrev (På 25.2.2010 den 19.19):

Ingen tvil om at sterk overvekt er en vanskelig ting å overvinne. Men det er jo stadig mennesker som klarer det - og jeg tror også det er lite heldig å oppfatte problemet som noe som ikke kan mestres.

Det blir som med alkoholisme eller andre problemer som godt kan ha mange årsaker - men hvor man til syvende og sist må erkjenne at det kun finnes _en_ virkelig god løsning.

Jeg håper at man i fremtiden kan bli flinke på å tilby støtte (og ikke fordømmelse og moralisering )til de som trenger å fokusere på vektnedgang. Jeg tror det er destruktivt å fullt ut dytte overvektsproblematikk over i sykdomskategorien, (noe jeg også tror gjelder for andre former for avhengighetsproblematikk) - da sykdom ofte assosieres med noe som ligger utenfor den enkeltes kontroll. Vektkontroll ligger innenfor det den enkelte har mulighet til å kontrollere, men de individene som strever med omfattende overvekt, bør kunne gis ulike former for støtte til å mestre dette vanskelige problemet.

Så lenge 98 %, eller hvor mye det nå er, som slanker seg, går opp igjen, OG de da gjerne legger på seg mer enn de gikk ned i utgangspunktet, så synes jeg det er risikabelt å i hovedsak overlate vektmestring til den enkelte. Det gjelder spesielt helseskadelig overvekt.

Selv om det er mulig, betyr det ikke at det er lurt. Og det at noe defineres som sykdom, gjør det heller lettere å søke behandling, selv om behandlingen består i livsstilsendringer, enn om man tilskriver det dårlig selvkontroll.

Det er dessuten svært få at dem som sliter med avhengighetsproblematikk, som klarer å endre livet sitt uten hjelp. Og overvekt er ikke, i alle fall ikke utelukkende, en avhengighetsproblemstilling.

Når det gjelder helseskadelig overvekt, så er jeg personlig overbevist om at det er mer enn fysiologisk enn psykologisk lidelse, og at overvekt mer skyldes at folk spiser mat de ikke tåler enn at de spiser mye. Men det er min teori, og bare tiden og forskningen vil vise om jeg har rett.