Kan dette forholdet fungere?

[Gjest Kaja-janna]

Har vært samboere i 8 måneder. Jeg er 28 år og han 35. Han flyttet inn i min selveierleilighet og betaler meg månedsleie (når han har råd). Jeg har ellers en 4 år gammel sønn som bor hos meg annenhver uke.

Han jobber som musiker og har en svært usikker inntekt. Han jobber også bare om kveldene og helgene. Når han er på jobb kommer han som regel ikke hjem før tidlig på morgenkvisten hvor han deretter sover hele dagen. Når han har fri er han også ofte ute og fester. Vi krangler ofte om dette. Jeg mener han ikke kan ha denne livsstilen hvis han skal være sammen med meg og sønnen min. Han drikker altfor mye og jeg merker at sønnen min har begynt å reagere på at han sover så mye og at vi krangler så ofte.

Hans nekter derimot å forandre på livsstilen sin som har blitt verre de siste to mnd. Han nekter å gå med på et kompromiss om å komme hjem til avtalt tid eller komme rett hjem etter jobb av og til. Jeg gir ham veldig mye frihet. Allikevel klarer eller vil han ikke binde seg til noen som helst avtaler. Da føler han seg ufri.

Jeg har sagt at han bør flytte ut, ihvertfall bo et annet sted mens jeg har sønnen min. Dette er han forsåvidt enig i, men han tar aldri tak i det. Han truer også med at forholdet ikke vil fungere om han flytter ut. Jeg er svært glad i ham, og vil jo ikke at det skal bli slutt. Men jeg har vel ikke noe valg? Jeg lever et vanlig A-4 hverdagsliv og det er svært vanskelig å samkjøre dette med den livsstilen han har.

Han prioriterer rett og slett jobb og festing fremfor meg. Selv om jeg egentlig vet han elsker meg høyt. Vi har det dessuten veldig bra sammen når vi er venner og har fri sammen.

Har dere noen råd om hvordan jeg kan få dette forholdet til å fungere? Har jeg ikke noe valg fra å måtte kaste han ut?

[Gjest J31!]

Dersom han ikke er villig til å endre livsstilen sin, er jeg redd det ikke fungerer, på sikt.

Har dere prøvd familieterapi?

det du kan gjøre, er å kreve dette, siden han ikke hører på deg. Sett det som et krav, ellers er det rett ut. Kansje han da våkner.

Lykke til! :-)

[mariaflyfly]

Om forholdet kan fungere, er noe bare du kan finne ut av. Han sier rett ut at han ikke er villig til å endre livsstil pga deg og din sønn. Så er det opp til deg å finne ut om dette er noe du vil fortsette å leve med eller ikke.

[Gjest partyman?..1]

Høres ut som du gir mye og han bare tar. Det må være mer likeverdighet for at det skal fungere. Han må kunne inngå kompromisser. Du tenner sikkert på at han er "bad guy", men i det lange løp er slike mannfolk som unger og de er håpløse å ha et seriøst forhold til.

Elsker han deg så vil han vel gjøre det han kan for at dere skal få det bedre?

[Gjest DOLine]

''Har jeg ikke noe valg fra å måtte kaste han ut?''

Nei, han virker helt håpløs,

[kjerringskinn]

Du er i et forhold som begynner å gå ut over sønnen din på 4. Det virker også som om forholdet ikke gir deg noe særlig. Hva hadde du tenkt om sønnen din om 20 år får en samboer som sjelden betaler for seg, men sover halve dagen og fester hele natta og utløser krangler som barnebarnet ditt reagerer på? Ikke helt greit det?

Samboeren betaler leie...når han har råd, men fester mer og mer. Er det riktig at han skal feste på bekostning av deg og sønnen din?

En del av det å være voksen (og det burde man strengt tatt være i en alder av 35) er å prioritere. F.eks et sted å bo framfor fornøyelser.

En del av det å være glad i noen, er å bry seg om, respektere og ville det beste for personen. Om han ikke er villig til å jenke seg litt så er han sannsynligvis mest glad i seg selv.

Først må du finne ut hva slags forhold du vil ha. Vil du ha en samboer som minner om et bortskjemt kjæledyr uten kontroll, eller vil du ha en likeverdig partner som gjør sitt beste for at du skal ha det bra, på samme måte som du gjør det for han? Deretter må du sette noen krav. At han deler på husleie, mat og strøm bør være et ufravikelig krav, for han bør klare å forsørge seg selv om du ikke er der Vil han ikke, så sier det litt om hans prioriteringer og syn på verden.

I beste fall er denne mannen oppriktig glad i deg, men veldig umoden. I verste fall ser han på deg som en mulighet for å bo billig, mens han fester og koser seg. Er man glad i noen så er det ikke nok å si det, man viser det også!

Det er bare du som kan bestemme over ditt liv og si hvordan du vil ha det. Husk at menn trenger klare og tydelige beskjeder som ikke er pakket inn og start samtalen en dag han er blid og rolig. Trusler om at forholdet kommer til å bli ødelagt om dere bor hver for dere skal du ikke finne deg i. Spør han hvorfor han tror det og fortell han at om han er glad i deg, så må han faktisk vise det ved å jenke seg så han fungerer som en del av familien.

Lykke til!

[Angustia]

''Vi krangler ofte om dette. Jeg mener han ikke kan ha denne livsstilen hvis han skal være sammen med meg og sønnen min. Han drikker altfor mye og jeg merker at sønnen min har begynt å reagere på at han sover så mye og at vi krangler så ofte.''

Her gir du kanskje svaret selv?

Forstår at du har følelser for han tross hans egoistiske og svært umodne oppførsel, men er dette en person og et forhold du vil at sønnen din skal vokse opp med?

Etter min mening skal ikke barn bli skadelidende for for foreldrenes (dårlige) kompromisser. Ifølge det du forteller, mener jeg at både du og ikke minst sønnen din fortjener bedre!

All mulig lykke til :-)

[salena]

Jeg mener at du må gi ham et ultimatum: Deg eller festingen/drikkingen. Vis ham at du mener alvor.

[Lillemus]

Hvorfor gidder du forsørge en guttunge på 35 år som selv ikke gidder ha en jobb som gjør at han kan forsørge seg selv? Klart han har det som plommen i egget når du betaler hus og mat og alt for ham og han kan komme og gå, feste og ture (og knulle andre?) som han vil.

Jeg hadde sendt denne fyren på dør forlengst. Ta vare på sønnen din, han fortjener å vokse opp med en bedre mannlig rollemodell enn det der.

[tulia]

Hei

Jeg har vært sammen med en musikker i 8 år, og de første årene var preget av mye fest med både alkohol og narkotika fra hans side, og mye kranling og uengiheter. da hadde vi ikke barn. Nå som vi har fått to barn, fester han heldigvis mye mindre, og har jobbet aktiv for å ha kontroll på sinnet som har blitt mye bedre. Men allikevel er vi så totalt forskjellige... jeg er A4 menneske, han er helt annen type- banner og sier akkurat hva han føler for, lite sosial og mangler sosiale ferdigheter.... ja det har ikke blitt mye bedre så jeg er også veldig fortvilet for tiden.

For min del har ting bare blitt værre - fordi festing og krangling har gjort noe med mine følelser for han... de er der ikke lenger... bare vennskaplig. Usunt for han og usunt for meg. Han vil at vi skal få det til, jeg sliter med hva jeg vil.

Hvis du har det slik etter 8 mnd kan jeg si deg at det sannsynligvis ikke blir bedre etter hvert når han allerede nå gir så fae.... og tenk du har et barn som opplever alt dette som ikke har bedt om å den mannen inn i livet sitt. Fortjener barnet det?

etter to år går som regel all forelskelse over - og det er da man ser at man er veldig forskjellig og til lenger tid det går jo vanskeligere er det å foralte dem... jeg er der selv nå og har det kjempetungt....

Jeg anbefaler deg å forlate han og heller finne en som verdsetter deg, dine verdier og ditt barn. respekterer deg og ikke er en egoistisk person....

lykke til

[PieLill]

For meg er det to ting som skurrer veldig. Han betaler deg husleie _når_han_har_råd_. Men han har tydeligvis råd til å feste når han vil.

Jeg er pessimist på dine vegne i forhold til å få dette til å bli et forhold der dere begge to tar gjensidig voksent ansvar. F.eks. ansvar for at økonomien skal henge sammen. Eller at man er edru og våken med barn til stedet.

Du kan fort ende opp med å hel- eller delfinansiere en livsstil du egentlig mener er destruktiv for forholdet. Og du kan bli sittende med en økonomisk svartper du ikke kan forestille deg.

Har han vist noen reell vilje til å tilpasse sin livsstil bedre til å bo sammen med deg?

Mest sannsynlig må du enten velge mellom å sluke alle kamelene han serverer deg eller hive han ut.

mvh

[Gjest Elextra]

Hvorfor gidder du forsørge en guttunge på 35 år som selv ikke gidder ha en jobb som gjør at han kan forsørge seg selv? Klart han har det som plommen i egget når du betaler hus og mat og alt for ham og han kan komme og gå, feste og ture (og knulle andre?) som han vil.

Jeg hadde sendt denne fyren på dør forlengst. Ta vare på sønnen din, han fortjener å vokse opp med en bedre mannlig rollemodell enn det der.

''Hvorfor gidder du forsørge en guttunge på 35 år som selv ikke gidder ha en jobb som gjør at han kan forsørge seg selv? Klart han har det som plommen i egget når du betaler hus og mat og alt for ham og han kan komme og gå, feste og ture (og knulle andre?) som han vil.''

Hehe, du har ikke mye tillitt til musikere (eller andre kunstnere?), skjønner jeg!

[Lillemus]

''Hvorfor gidder du forsørge en guttunge på 35 år som selv ikke gidder ha en jobb som gjør at han kan forsørge seg selv? Klart han har det som plommen i egget når du betaler hus og mat og alt for ham og han kan komme og gå, feste og ture (og knulle andre?) som han vil.''

Hehe, du har ikke mye tillitt til musikere (eller andre kunstnere?), skjønner jeg!

Joda, men dette er jo bare hva hun sier selv. Det er da ikke alle kunstnere som er like ansvarsløse som han hun har dratt i hus.