tulia Skrevet 1. mars 2010 Del Skrevet 1. mars 2010 Hei MIn mann og jeg har vært sammen i 9 år - gift i 7. Vi har nå to barn på 1,5 og 4 år som vi er veldig gla i begge to. Problemet er at da vi traff hverandre var han veldig ustabil, men jeg ble allikevel veldig forelsket i han. På den ene siden var han leken, hadde masse følelser og var snill, på den andre måten ble han sint for ingenting og festet mye, både alkohol og hasj/kokain. Vi kranglet mye i perioder, hver gang vi festet, men klarte ikke å bryte ut for jeg var gla i han også. fikk to barn som vi setter foran alt i livet - vi er begge veldig følelsespersoner som gir dem mye ros , oppmerksomhet og kos. Han festet nå lite, og drikker mye mindre enn før. Han fikk hjelp for sinnet sitt - gikk på lykkepille en periode og er nå mye mye bedre. Vi krangler sjeldent og går på fest et par ganger i året. Han sier at han har kuttet kokain helt, det tror jeg på ut fra hans atferd og festemønster, men jeg tror han røyker i smug med kompiser når han er ute på byen uten meg. Ikke noe problem i dagliglivet. Men vi har kranglet mye i løpet av årene , han har ødelagt jul og ferier for meg og barna flere ganger og det setter dype spor. Jeg har nesten ikke kjærlighetsfølelser for han lenger, og sexen er uten følelser - men en pliktting vi gjør. Det er bånn kjedelig sex for begge for å si det slik. Han er kjempeflink hjemme med husarbeid, lage middag osv men jeg gir han veldig lite ros og oppmerksomhet på dette. Jeg mener at forholdet for hans del er usunt.... alle trenger oppmerksomhet men jeg gidder ikke å gi det for mine følelser er så kalde.... men allikevel er vi gode venner og har felles verdier og tanker for ungene våre. Jeg har lyst å gå men syns det er stein vanskelig.... har trykk i brystet for tiden og vondt i magen. Ikke noe kjekt. Jeg burde bare gå - men unnskylder med at barna er så små, vil at minste mann skal kunne snakke først så han forstår og kan fortelle meg hvordan han har det. Mannen har et verksted i kjelleren som betyr alt for han, og han kan ikke sitte på huset alene. Hans store hobby kommer til å bli knust om jeg gjør dette. Med andre ord kjempevanskelig.... han klarer ikke å betale meg ut..... kanskje jeg skal flytte ut og si at han skal betale meg innen 1-2 år, kanskje får seg ny samboer som kan kjøpe meg ut.....off dette er så vanskelig. Bare det å tenke hva jeg skal si for å få ballen til å rulle er vanskelig.... Han har heller ikke sosiale ferdigheter , sist vi kranglet sa jeg at jeg ikke ville ha han med ut med jobben fordi han alltid drikker for mye, driter seg ut osv.... off hva skal jeg gjøre... og hvordan!!????? takk for alle svar.... 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/343647-vanskelig-%C3%A5-gj%C3%B8re-det-slutt-hjelp/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 1. mars 2010 Del Skrevet 1. mars 2010 Alle problemene du beskriver ved et brudd, kan du/dere i større eller mindre grad oppleve. I bunn og grunn handler mye om å akseptere de vonde konsekvensene for både barna, han og deg selv om du velger å gå. Og veie dette opp mot prisen for å bli. Det andre alternativet er 'late som til det blir sånn'. At du f.eks. begynner å gi han positive tilbakemeldinger på alt det positive du ser han gjør, tross dine manglende følelser. Dette kan over tid blåse nytt liv i både dine og hans følelser. Til å begynne med blir det å gå på rå vilje. Og du har selvsagt ingen garanti for å lykkes. Skal det være vits i å forsøke, må du gi alt du har og litt til. Om toget er gått for en slik redningsaksjon vet du best. Ønsker deg uansett lykke til videre. mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/343647-vanskelig-%C3%A5-gj%C3%B8re-det-slutt-hjelp/#findComment-2909342 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Widder Skrevet 4. mars 2010 Del Skrevet 4. mars 2010 Alle problemene du beskriver ved et brudd, kan du/dere i større eller mindre grad oppleve. I bunn og grunn handler mye om å akseptere de vonde konsekvensene for både barna, han og deg selv om du velger å gå. Og veie dette opp mot prisen for å bli. Det andre alternativet er 'late som til det blir sånn'. At du f.eks. begynner å gi han positive tilbakemeldinger på alt det positive du ser han gjør, tross dine manglende følelser. Dette kan over tid blåse nytt liv i både dine og hans følelser. Til å begynne med blir det å gå på rå vilje. Og du har selvsagt ingen garanti for å lykkes. Skal det være vits i å forsøke, må du gi alt du har og litt til. Om toget er gått for en slik redningsaksjon vet du best. Ønsker deg uansett lykke til videre. mvh PieLill: Lenge siden jeg har vært på DOL nå, men jeg husker deg. Du har gitt meg kloke og gode svar. Et lite gjensyn og takk fra 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/343647-vanskelig-%C3%A5-gj%C3%B8re-det-slutt-hjelp/#findComment-2911106 Del på andre sider Flere delingsvalg…
PieLill Skrevet 4. mars 2010 Del Skrevet 4. mars 2010 PieLill: Lenge siden jeg har vært på DOL nå, men jeg husker deg. Du har gitt meg kloke og gode svar. Et lite gjensyn og takk fra Takk! Ha en god helg. mvh 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/343647-vanskelig-%C3%A5-gj%C3%B8re-det-slutt-hjelp/#findComment-2911156 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.