Engestelig 9 åring!

[lille bolle]

Har en datter på 9 år som er så engstelig for jorskjelv, legge seg, mørket...nesten alt....hva skal vi gjøre? Vi forklarer, beroliger, trøster...men det hjelper ikke føler jeg. Andre med engstelige barn som har gode råd? Hun virker så utrygg men jeg føler jo vi gjør mye for å trygge henne...

[PieLill]

Engstelse kan også benyttes som uthalingstaktikk. Så vær litt OBS på den biten.

;-)

Grunnleggende om engstelse og reddsel:

Det er ikke farlig å være redd og bekymret. Ubehagelig, ja. Men på ingen måte noen katastrofe eller jordas undergang.

Hverken barn eller voksne er vergeløse offer for sin egen angst og reddsel. Man kan velge håndteringsmåter som demper eller i beste fall fjerner angsten. Barn mangler naturlig nok erfaring på dette området.

Det er ikke automatisk kjempesynd i noen som er redd.

Forslag.

Ikke trøst, forklar og hjelp for mye. På den måten forsterker dere barnets missoppfatning om at reddselen er berettiget og 'fornuftig'.

Ikke slipp alt dere har i hendene og ile til straks hun sier hun er redd for noe. Det forteller henne at det er farlig og grusomt å være redd. Gjør ferdig det dere holder på med. Eller gå videre til neste oppgave om det er viktigere enn fryktterapi. Demonstrer heller en holdning av ro og trygghet; "Jo, iblant kan man være litt redd, men det går over."

Om dere ikke lar deres oppmerksomhet og relasjon til henne kreste rundt hennes angst, vil det smitte over på henne.

Finn andre områder der dere veldig bevisst velger å gi henne klart raskere oppmerksomhet enn dere gjør i forhold til angst. Det kan være når hun viser fram tegninger, eller dansetrinnene fra siste trening eller vil fortelle en god vits.

Si ting som: "Dette snakket vi om i går, så det trenger vi ikke forklare på nytt." Ha en klar forventning/krav om at hun skal ha tillit til den risikovurderingen dere har gitt i tidligere forklaringer.

"Ikke snakk deg redd!" eller "Snakk deg ikke reddere enn du er!" Hjelpe henne til å jobbe bevisst med hvordan hun påvirker sin egen frykt.

Lær henne avledningsteknikker. Et godt feriminne. Yndlingsretten. Favorittdyret. Hva enn som gir mange gode, positive, glade og trygge tanker. Det er nesten umulig å bestemme seg for å ikke tenke på en rosa elefant, med mindre man velger å tenke på en brun hest i stedet.

I stedet for å trøste henne mhp reddsel, kan dere begynne og snakke med henne om gode positive ting. Spør om det har skjedd noe ekstra trivelig denne uken. Fortell om når dere selv var barn. Altså avledning i praksiss.

Husk bare på at det går utrolig kort tid før ungene skjønner hvordan de kan få mamma til å snakke en halv time ekstra ved senga...

;-)

Ikke si ting som "Hun er så redd av seg."... "Du er jo så mørkeredd." etc. Let med lykt og lupe etter dempende og positive varianter.

"Hun har er ganske opptatt av jordskorpens bevegelser, vulkaner og jordskjelv. Hun kan nok bli en riktig god forsker."

"Du liker best å ha lyset på." Er hun mørkeredd så kjøp noen stilige, ikke brannfarlige, pyntelys. Disse står på om kvelden fordi de er så flotte å se på, ikke for at hun ikke skal være redd... Lommelykter, hodelykter er kule leketøy og gjør det lettere å finne veien hjem.

Osv. osv.

Poenget er å avdramatisere både frykten i seg selv, det hun frykter og det hun synes hun trenger for å ikke være redd.

Med dette mener jeg ikke at man aldri skal trøste barn som er redde eller aldri gjenta en forklaring. Heller ikke at man nådeløst skal la barna seile alene i sin mørke redde sjø. Men trøst og forklaring kan dere helt sikkert så godt at jeg ikke har noe å tilføre på det området.

mvh

[lille bolle]

Engstelse kan også benyttes som uthalingstaktikk. Så vær litt OBS på den biten.

;-)

Grunnleggende om engstelse og reddsel:

Det er ikke farlig å være redd og bekymret. Ubehagelig, ja. Men på ingen måte noen katastrofe eller jordas undergang.

Hverken barn eller voksne er vergeløse offer for sin egen angst og reddsel. Man kan velge håndteringsmåter som demper eller i beste fall fjerner angsten. Barn mangler naturlig nok erfaring på dette området.

Det er ikke automatisk kjempesynd i noen som er redd.

Forslag.

Ikke trøst, forklar og hjelp for mye. På den måten forsterker dere barnets missoppfatning om at reddselen er berettiget og 'fornuftig'.

Ikke slipp alt dere har i hendene og ile til straks hun sier hun er redd for noe. Det forteller henne at det er farlig og grusomt å være redd. Gjør ferdig det dere holder på med. Eller gå videre til neste oppgave om det er viktigere enn fryktterapi. Demonstrer heller en holdning av ro og trygghet; "Jo, iblant kan man være litt redd, men det går over."

Om dere ikke lar deres oppmerksomhet og relasjon til henne kreste rundt hennes angst, vil det smitte over på henne.

Finn andre områder der dere veldig bevisst velger å gi henne klart raskere oppmerksomhet enn dere gjør i forhold til angst. Det kan være når hun viser fram tegninger, eller dansetrinnene fra siste trening eller vil fortelle en god vits.

Si ting som: "Dette snakket vi om i går, så det trenger vi ikke forklare på nytt." Ha en klar forventning/krav om at hun skal ha tillit til den risikovurderingen dere har gitt i tidligere forklaringer.

"Ikke snakk deg redd!" eller "Snakk deg ikke reddere enn du er!" Hjelpe henne til å jobbe bevisst med hvordan hun påvirker sin egen frykt.

Lær henne avledningsteknikker. Et godt feriminne. Yndlingsretten. Favorittdyret. Hva enn som gir mange gode, positive, glade og trygge tanker. Det er nesten umulig å bestemme seg for å ikke tenke på en rosa elefant, med mindre man velger å tenke på en brun hest i stedet.

I stedet for å trøste henne mhp reddsel, kan dere begynne og snakke med henne om gode positive ting. Spør om det har skjedd noe ekstra trivelig denne uken. Fortell om når dere selv var barn. Altså avledning i praksiss.

Husk bare på at det går utrolig kort tid før ungene skjønner hvordan de kan få mamma til å snakke en halv time ekstra ved senga...

;-)

Ikke si ting som "Hun er så redd av seg."... "Du er jo så mørkeredd." etc. Let med lykt og lupe etter dempende og positive varianter.

"Hun har er ganske opptatt av jordskorpens bevegelser, vulkaner og jordskjelv. Hun kan nok bli en riktig god forsker."

"Du liker best å ha lyset på." Er hun mørkeredd så kjøp noen stilige, ikke brannfarlige, pyntelys. Disse står på om kvelden fordi de er så flotte å se på, ikke for at hun ikke skal være redd... Lommelykter, hodelykter er kule leketøy og gjør det lettere å finne veien hjem.

Osv. osv.

Poenget er å avdramatisere både frykten i seg selv, det hun frykter og det hun synes hun trenger for å ikke være redd.

Med dette mener jeg ikke at man aldri skal trøste barn som er redde eller aldri gjenta en forklaring. Heller ikke at man nådeløst skal la barna seile alene i sin mørke redde sjø. Men trøst og forklaring kan dere helt sikkert så godt at jeg ikke har noe å tilføre på det området.

mvh

Tusen takk for nyttig og innholdsrikt svar!