Gjest Blind eller ei Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Begge har barn fra før og bor i forskjellige byer så dette er et avstandsforhold der vi møter hverandre annenhver helg og tilbringer noen dager sammen da. Det som gjør meg litt betenkt er at han har vært i rettsak angående barnefordelingen med moren til barna. Der hun påstod at han hadde alkohol problemer og at han var voldelig. Resultatet av rettsaken ble at de fik omsorg for et barn hver og så ble de samværsforeldre for det barnet som ikke bodde hos de. Men han sier at han ble renvasket i rettsaken, at barnet aldri ville bo hos han (tenåring) hvis han var voldelig eller alkoholiker.At han aldri ville ha fått omsorgen hvis de hadde funnet noe. Har kjent han i flere måneder og ikke har jeg sett noe til alkoholmisbruk eller et hissig temperamang. Men så ser jeg han ikke så ofte heller. Det jeg er litt forvirret over er... ville en mor (som jobber i barnevernet) virkelig finne på noe så alvorlig i en rettsak hvis ikke det var noe sannhet i det ? Kan det være at det bare ble umulig å bevise ? Begge hadde vist vitner (venner) som gik god for de som foreldre, barna ble intervjuet og i det hele tatt gått grundig til verks. Men hvorfor går jeg runt og lurer da ? Fordi at han virker for god til å være sann ? Full av omsorg og virker oppegående og hjelpsom som få. Hvorfor kommer tanken... bør jeg provosere han for å se om han har det i seg å være voldelig ? For å se om han har et skjult temperamang. Men det vil vel være galskap eller ? En annen ting er om at avstandsforhold over flere år vil være noe å satse på ? hverken han eller jeg vil flytte siden våre barn har et godt miljø der de bor nå. Er jeg så desperat etter å ha "noen" i livet mitt at jeg lukker øynene? Når han er her så kan jeg ikke se denne mannen som skal ha alkoholproblemer og voldelig atferd. Kan ikke begripe at det kan ha et sannhetskorn i seg. Men kan ikke de mennene med slike problemer skjule det godt ? Forvirret om han er et offer av en bitter X, men får det ikke helt til å stemme fordi hun valgte å avslutte ekteskapet. Gik inn i et nytt forhold før hun flyttet ut. Ville ikke en som jobber i barnevernet vite at slike alvorlige anklager ville gå dypt inn på barna,hvis ikke de var sanne. ville hun ikke kun røpe dette av ren nød for å få omsorgen for barna ? Hva syns du ? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest heidi_k_o Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Du må jo se på hvordan han er sammen med deg, og vurdere hva du synes selv. Å provosere han eller på andre måter få frem dårlig oppførsel er verken riktig eller klokt. At eksen jobber i barnevernet og ikke fikk hovedomsorg alene, sier vel mer om at han faktisk ikke er så ille. Og foreldre kan beskylde hverandre for de merkeligste ting. Hva sier han til deg om disse tingene da? Bekymrer han seg over hva du tenker? Avstandsforhold er jo vanskelig, så du må jo se hva det blir. men jeg ville ikke droppet han over disse anklagene du ikke vet noe om. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914740 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Blind eller ei Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Du må jo se på hvordan han er sammen med deg, og vurdere hva du synes selv. Å provosere han eller på andre måter få frem dårlig oppførsel er verken riktig eller klokt. At eksen jobber i barnevernet og ikke fikk hovedomsorg alene, sier vel mer om at han faktisk ikke er så ille. Og foreldre kan beskylde hverandre for de merkeligste ting. Hva sier han til deg om disse tingene da? Bekymrer han seg over hva du tenker? Avstandsforhold er jo vanskelig, så du må jo se hva det blir. men jeg ville ikke droppet han over disse anklagene du ikke vet noe om. Virker som han er bekymret over hva jeg tenker siden det har tatt han mange måneder å fortelle så mye. Etter en måned så viste jeg om rettsaken, men så tok det nesten seks måneder før han fortalte noe mer. Får meg jo til å lure på om det er noe mer jeg ikke vet om. Han sier at han ikke liker å snakke om det. Og det forstår jeg jo men har jo fortalt at jeg vil vite hva jeg går til. Er tross alt barn involvert på begge sidene. En annen ting som jeg er litt bekymret over er oppførselen til barna hans, men det er kansje vanlig at tenåringer snakker i respektløs tone til sine foreldre, prøvd å drikke i en alder av 14 år, krangler så kraftig med moren sin at samværshelg må avbrytes og barn gå tilbake til far, er svært åpne om hva som blir diskutert. Oral sex diskutert med venner når foreldre er i samme rom ? Men når jeg er der enten alene eller med mine barn så oppfører de seg veldig bra, men dette er noe jeg har hørt fra faren eller opplevd at han må reise hjem en helg fordi moren har gitt opp og orker ikke barnet mer. Kan dette kansje være et tegn på at barna har vokst opp i et turbulent hjem eller er det helt vanlig tenåringsting ? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914754 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Jeg har hørt fra flere hold hva en mor faktisk kan finne på og si en rettsak, så her tror jeg du kan ta det med knusende ro så lenge resultatet av rettsaken ble som den ble. Mor har åpenbart ikke blitt trodd. Det at hun jobber i barnevernet bør ikke ha noen betydning. Finn selv ut hvordan mannen er. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914783 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Virker som han er bekymret over hva jeg tenker siden det har tatt han mange måneder å fortelle så mye. Etter en måned så viste jeg om rettsaken, men så tok det nesten seks måneder før han fortalte noe mer. Får meg jo til å lure på om det er noe mer jeg ikke vet om. Han sier at han ikke liker å snakke om det. Og det forstår jeg jo men har jo fortalt at jeg vil vite hva jeg går til. Er tross alt barn involvert på begge sidene. En annen ting som jeg er litt bekymret over er oppførselen til barna hans, men det er kansje vanlig at tenåringer snakker i respektløs tone til sine foreldre, prøvd å drikke i en alder av 14 år, krangler så kraftig med moren sin at samværshelg må avbrytes og barn gå tilbake til far, er svært åpne om hva som blir diskutert. Oral sex diskutert med venner når foreldre er i samme rom ? Men når jeg er der enten alene eller med mine barn så oppfører de seg veldig bra, men dette er noe jeg har hørt fra faren eller opplevd at han må reise hjem en helg fordi moren har gitt opp og orker ikke barnet mer. Kan dette kansje være et tegn på at barna har vokst opp i et turbulent hjem eller er det helt vanlig tenåringsting ? Alt dette sier jo mye om moren. Synes du ikke? Barna må tilbake til far fordi hun krangler med dem. Hvor ble det av bekymringen for alkoholproblemer og vold nå som rettsaken er over? 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914795 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Rosavina Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Når noe føles for godt til å være sant...så er det somregel det. Du har en magefølelse på dette. Stol på den. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914804 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest heidi_k_o Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 Alt dette sier jo mye om moren. Synes du ikke? Barna må tilbake til far fordi hun krangler med dem. Hvor ble det av bekymringen for alkoholproblemer og vold nå som rettsaken er over? At han ikke vil dele hele livet sitt med deg med en gang kan jo også bety at han synes det er vanskelig, og kanskje er redd for å miste deg ved å fortelle om negative detaljer som stiller en selv i dårlig lys. Hvordan han behandler deg, sine barn og dine barn sier alt du kan vite noe sikkert om. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914807 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Nickløsheletia Skrevet 10. mars 2010 Del Skrevet 10. mars 2010 At han ikke vil dele hele livet sitt med deg med en gang kan jo også bety at han synes det er vanskelig, og kanskje er redd for å miste deg ved å fortelle om negative detaljer som stiller en selv i dårlig lys. Hvordan han behandler deg, sine barn og dine barn sier alt du kan vite noe sikkert om. Du svarte feil person:-) 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2914815 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest prøv og ta det med ro og snakk med ham Skrevet 13. mars 2010 Del Skrevet 13. mars 2010 Du svarte feil person:-) hei! Det er jo helt umulig å gi deg ett svar som kan forklare eller bekrefte noe som helst. Ditt innlegg er jo bare en liten bit av sannheten og av historien. Du må spørre han, dere må snakke om dette. Kan du ikke be om å få se rettspapirene? Jeg har jobbet i barneverntjenesten i 11 år og har en erfaring at i de fleste saker så faller retten ned på det som er rikig. Har retten i deres tilfelle gitt han omsorgen for ett av barna, bør det ikke råde noe tvil om at dette er rett og at det ikke foreligger noen bekymring for barna hos han pr idag. Det bør fremgå av dommen hva slags anklager, bekymringer som fantes og hva han kunne motbevise av dette, i form av evt blodprøver (at han ikke drikker) evt behandling han har gått i. Det bør videre fremgå om retten var i tvil. En annen ting, hvis hans ex er så bekymret, hadde hun vel ikke gitt seg? Hun hadde vel klaget på dommen. Når det er sagt har jeg også opplevd dommer, hvor retten tok feil og hvor far var alkoholiker og hvor far likevel fikk omsorgen. Retten tok mao feil. En annen ting er at din nåværende kanskje har hatt et alkoholproblem og blir voldelig, når han drikker. Dette er veldig vanlig. Mitt råd er å snakke med han om det, du vil finne mye ut på hvordan han svarer og hvor åpen han er om det. For å si det sånn, det bør han være med deg, hvis han vil at dere skal være sammen. Skjønner også godt at han venter med å si noe sånt til deg. Jeg tror ikke at sånne alvorlige bekymringer kommer fra intet, hvis ikke vedkommende som komme med de er syk og det kan jo skje. Men jeg tror at bekymringene rundt din kjæreste likevel ikke behøver og være like alvorlig i dag som den gangen de kom. Lykke til! 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/344093-er-jeg-s%C3%A5-desperat-etter-%C3%A5-ha-noen/#findComment-2916696 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.