Er det i orden at en lærer svarer slik?

[Gjest høstløv]

Det er nettopp det det ikke er for barnet!

Et barn med dysleksi kan klare å bli bedre enn seg selv i fagene som er tyngst. Men å bli jevngod med snittet for sine jevnaldrede er et fullstendig umulig krav. Dermed kan forskjellen på å utfordre barnet til å konkurrere med seg selv og å kreve at barnet skal prestere ut fra et aldersnivå være himmel og helvete.

Det ene blir å fortelle barnet hva det kan. Det andre er å gni inn hva barnet aldri kan klare.

Det er trist og destruktivt om lærere nekter å se disse nyansene og forholde seg til dem på en fornuftig måte.

mvh

''Et barn med dysleksi kan klare å bli bedre enn seg selv i fagene som er tyngst. Men å bli jevngod med snittet for sine jevnaldrede er et fullstendig umulig krav.''

Det tror jeg fint en dyslektiker kan, for dysleksi er ikke det samme som å være utviklingshemmet eller å være mindre begavet enn andre barn.

[PieLill]

''Selv om den type skole du gikk på funket for deg, er det garantert mange andre den har ødelagt for. Noen av dem er kanskje sosialklienter nå''

Det vil være fordeler og ulemper med alt. jeg ble etterhvert veldig flink faglig. Men å vokse opp i et så nådeløst miljø har selvsagt gjort noe med min selvtillitt og selvfølelse. Hvis jeg ikke hadde blitt pushet såpass hardt så vet jeg faktisk ikke om jeg hadde klart artium. Jeg hadde kanskje fått bedre selvtilitt men hadde nok ikke blitt noen akademiker. Og ja, det er nok en del sosialklienter blant mine gamle klassekamerater, men det har nok også med at de ikke hadde foreldre som fulgte opp skolearbeidet. Jeg vet faktisk ikke hva som hadde vært best.

Men nå er nok jeg typen som man må pushe litt. Jeg trenger å høre at " nå må du skjerpe deg og gjøre ting bedre", " du henger langt bak de andre". Da våkner konkurranseinstinktet i meg, og jeg begynner å lese/arbeide. Men tilbakemeldingen må selvsagt gis med respekt for meg.

Du er tydeligvis en person med masse bein i nesa.

;-)

Andre kan ha et innebygget overaktivt konkuranseinstinkt og ønske om å gjøre det bra. Samtidig kan de ha en perfeksjonisme som gjør det vanskelig for dem å verdsette sin egen innsats. Legger man en dysleksi på toppen av dette, skal det ikke mye fantasi til å skjønne at den måten du ble møtt på ikke ville være mye ideell for slike barn.

Mine barn er tidvis hylende frustrerte over kravene jeg stiller til dem. Så jeg er slett ikke imot å stille krav, tidvis på en tøff måte.

Derimot er jeg sterk motstander av _umulige_krav_. Noen lesefrustrerte barn får høre at "Du kan viss du vil." Senere viser en synsprøve at barnet ser dobbelt...

Kjempelurt å stille krav ut fra barnets forutsetninger.

mvh

[PieLill]

''Et barn med dysleksi kan klare å bli bedre enn seg selv i fagene som er tyngst. Men å bli jevngod med snittet for sine jevnaldrede er et fullstendig umulig krav.''

Det tror jeg fint en dyslektiker kan, for dysleksi er ikke det samme som å være utviklingshemmet eller å være mindre begavet enn andre barn.

Og et barn med cerebral parese kan lære å løpe like fort som jevnaldrede.

For mange dyslektikere forsvinner aldri årsaken til dysleksi. Det innebærer at de alltid vil ha en mer kronglete lese- og skriveprosess enn om de ikke hadde dysleksi. Det vil også være et gap mellom hva de presterer ellers og lese- og skriveferdigheter.

Dysleksi har ingen ting med barnets generelle evner å gjøre. Og jo mer barnet har av evner til å tette hullene dysleksien skaper, jo bedre vil barnet klare seg. Men opplevelsen av å kjøre med bremsene på blir ikke borte selv om man får en sterkere motor.

Elever og studenter med dysleksi har rett til ekstra tid og eventuelle andre hjelpemidler på eksamen. Det er jo en gangske sterk indikator på at selv om de andre evnene er helt intakte matcher de ikke omgivelsene i mhp lesing og skriving. Tempoet blir etter hvert det største handicapet.

mvh

[Gjest Nilje]

Du er tydeligvis en person med masse bein i nesa.

;-)

Andre kan ha et innebygget overaktivt konkuranseinstinkt og ønske om å gjøre det bra. Samtidig kan de ha en perfeksjonisme som gjør det vanskelig for dem å verdsette sin egen innsats. Legger man en dysleksi på toppen av dette, skal det ikke mye fantasi til å skjønne at den måten du ble møtt på ikke ville være mye ideell for slike barn.

Mine barn er tidvis hylende frustrerte over kravene jeg stiller til dem. Så jeg er slett ikke imot å stille krav, tidvis på en tøff måte.

Derimot er jeg sterk motstander av _umulige_krav_. Noen lesefrustrerte barn får høre at "Du kan viss du vil." Senere viser en synsprøve at barnet ser dobbelt...

Kjempelurt å stille krav ut fra barnets forutsetninger.

mvh

Hadde jeg kunnet velge så ville jeg ha gått på en annen skole. Det regimet jeg fulgte ble i overkant tøft for en sårbar elev. Det ble for mye kritikk og for lite fokus på mestring.

En reflektert lærer vil nok kunne bruke dette på en god måte. En lærer som leser elevene godt kan stille tøffere krav til noen elever fordi h*n vet at de elevene responderer positivt på det. Da er det viktig at læreren har en reflektert forklaring dersom dette skulle bli tatt opp senere.

Det blir jo litt snakk om Vygotsky-tankegang her. Hvor mye kan eleven strekke seg, hvor mye kan de klare med hjelp? Det bør ikke være for trygt heller, det bør være litt usikkerhet for at læring skal skje, det er i hvertfall min erfaring.

Men jeg er ikke for franske tilstander, hvor barnet nærmest blir hengt ut i klassen om h*n ikke svarer riktig. Barnet blir kanskje flink faglig, men selvtilliten vil få seg stor kneik. Har hørt om flere som har fått store emosjonelle problemer etter å ha fulgt et slikt skolesystem.Det viktige er å finne balansen mellom krav som stilles og elevens mestring og trygghet.

[PieLill]

Det finnes mange fremstående og vellykkede personer som har dysleksi. Kongefamilien er en representant i så måte, Kjell Inge Røkke er vel også dyslektiker, bare for å nevne noen få.

Jeg kjenner mange dyslektikere som greier seg godt i livet, selv om de kanskje ikke har fått optimal oppfølging i skolen.

Folk trenger ikke å bli sosialklienter fordi en lærer kanskje ikke har så godt kjennskap til at foreldrene mener at barna deres skal behandles annerledes enn andre elever.

Det er jeg fullt klar over. Men det betyr ikke at alt de opplevde var like bra, og at de ikke kunne hatt det bedre i perioder av livet om de hadde blitt møtt med litt mer vett på skolen.

Jeg har et annet sted i denne tråden fortalt om min dyktige nivø med dysleksi. Så jeg sier ikke at det å være dyslektiker innebærer å være taper.

Men statistikken viser også at dyslektikere er overrepresentert i våre fengsler. Så det har tydligvis ikke gått like bra for alle sammen.

Det jeg ikke skjønner er at det skal være så forbasket vanskelig mange ganger å gjøre de små tilpasningene som kan få så stor betydning for barn med dysleksi. Som å ikke kreve at de i de tunge fagene skal prestere ut fra alder, men egne forutsetninger.

For den som er sårbar, er det viktig. For den som ikke er sårbar, er det flisespikkeri.

mvh

[Colette]

''De skal ha kontroll til enhver tid på at de vet hva de sier og gjør for og ikke skade et barns selvtillit og motivasjon for det de skal lære.''

Ville du klare å ha kontroll på ditt ordvalg til enhver tid, når du hele dagen er omgitt av støyende og krevende elever? Hvis du greier det, så er du et overmenneske. Lærere er bare mennesker, ikke krev det umulige av dem!

''Går de for langt må de i det minste be om unnskyldning.''

Jeg synes du overdramatiserer en liten episode i en travel hverdag på skolen, en lærer trenger ikke å be om unnskyldning for ikke å være fullkommen.

''Jeg synes du overdramatiserer en liten episode i en travel hverdag på skolen, en lærer trenger ikke å be om unnskyldning for ikke å være fullkommen.''

Jeg kunne ikke vært mer enig med deg, høstløv. Det er visst ikke grenser for hva som kan forventes av lærere i dag. Jeg tør nesten ikke tenke tilbake på den tiden da jeg gikk på barneskolen, og hva vi fikk høre av lærerene, og hvordan de behandlet oss. Men det ble da folk av oss også:-)

[Gjest høstløv]

Og et barn med cerebral parese kan lære å løpe like fort som jevnaldrede.

For mange dyslektikere forsvinner aldri årsaken til dysleksi. Det innebærer at de alltid vil ha en mer kronglete lese- og skriveprosess enn om de ikke hadde dysleksi. Det vil også være et gap mellom hva de presterer ellers og lese- og skriveferdigheter.

Dysleksi har ingen ting med barnets generelle evner å gjøre. Og jo mer barnet har av evner til å tette hullene dysleksien skaper, jo bedre vil barnet klare seg. Men opplevelsen av å kjøre med bremsene på blir ikke borte selv om man får en sterkere motor.

Elever og studenter med dysleksi har rett til ekstra tid og eventuelle andre hjelpemidler på eksamen. Det er jo en gangske sterk indikator på at selv om de andre evnene er helt intakte matcher de ikke omgivelsene i mhp lesing og skriving. Tempoet blir etter hvert det største handicapet.

mvh

''Og et barn med cerebral parese kan lære å løpe like fort som jevnaldrede.''

Denne bemerkning er noe malplassert.

Vi snakket om at dyslektikere kunne bli jevngod med snittet, jeg sa ikke at det var dyslektikerne som oppnår de beste resultatene, men gjennomsnitt vil de greie å klare.

Selvfølgelig har de et handikap iom at de leser langsomt, men ved trening og god egeninnsats, så vil de med normalt utrustede evner greie å hevde seg som gjennomsnittet i en klasse.

[PieLill]

Hadde jeg kunnet velge så ville jeg ha gått på en annen skole. Det regimet jeg fulgte ble i overkant tøft for en sårbar elev. Det ble for mye kritikk og for lite fokus på mestring.

En reflektert lærer vil nok kunne bruke dette på en god måte. En lærer som leser elevene godt kan stille tøffere krav til noen elever fordi h*n vet at de elevene responderer positivt på det. Da er det viktig at læreren har en reflektert forklaring dersom dette skulle bli tatt opp senere.

Det blir jo litt snakk om Vygotsky-tankegang her. Hvor mye kan eleven strekke seg, hvor mye kan de klare med hjelp? Det bør ikke være for trygt heller, det bør være litt usikkerhet for at læring skal skje, det er i hvertfall min erfaring.

Men jeg er ikke for franske tilstander, hvor barnet nærmest blir hengt ut i klassen om h*n ikke svarer riktig. Barnet blir kanskje flink faglig, men selvtilliten vil få seg stor kneik. Har hørt om flere som har fått store emosjonelle problemer etter å ha fulgt et slikt skolesystem.Det viktige er å finne balansen mellom krav som stilles og elevens mestring og trygghet.

Vi er kanskje ganske enige.

mvh

[Dorthe]

Og et barn med cerebral parese kan lære å løpe like fort som jevnaldrede.

For mange dyslektikere forsvinner aldri årsaken til dysleksi. Det innebærer at de alltid vil ha en mer kronglete lese- og skriveprosess enn om de ikke hadde dysleksi. Det vil også være et gap mellom hva de presterer ellers og lese- og skriveferdigheter.

Dysleksi har ingen ting med barnets generelle evner å gjøre. Og jo mer barnet har av evner til å tette hullene dysleksien skaper, jo bedre vil barnet klare seg. Men opplevelsen av å kjøre med bremsene på blir ikke borte selv om man får en sterkere motor.

Elever og studenter med dysleksi har rett til ekstra tid og eventuelle andre hjelpemidler på eksamen. Det er jo en gangske sterk indikator på at selv om de andre evnene er helt intakte matcher de ikke omgivelsene i mhp lesing og skriving. Tempoet blir etter hvert det største handicapet.

mvh

Studenter har ikke krav på lengere tid, det er kun til og med videregående skole.

[Gjest Nilje]

Vi er kanskje ganske enige.

mvh

Det er vi nok. Problemet er at man ikke vet nok om selve situasjonen hvor denne kommentaren kom. jeg kan se for meg en uskyldig situasjon hvor en slik kommentar hvor en slik kommentar plopper mens andre har andre bilder i hodet sitt om hvordan denne læreren var.

[Gjest Nilje]

Det er nettopp det det ikke er for barnet!

Et barn med dysleksi kan klare å bli bedre enn seg selv i fagene som er tyngst. Men å bli jevngod med snittet for sine jevnaldrede er et fullstendig umulig krav. Dermed kan forskjellen på å utfordre barnet til å konkurrere med seg selv og å kreve at barnet skal prestere ut fra et aldersnivå være himmel og helvete.

Det ene blir å fortelle barnet hva det kan. Det andre er å gni inn hva barnet aldri kan klare.

Det er trist og destruktivt om lærere nekter å se disse nyansene og forholde seg til dem på en fornuftig måte.

mvh

Når vi snakker om dysleksi, så vet jeg faktisk ikke hvilke kriterier som man baserer seg på når denne diagnosen blir gitt. Etter som jeg har forstått så har ulike PPT kontorer ulike kriterier.

dysleksi kan sees på som en språkvanske som har vært der hele tiden. Det kan medføre at barnet kan ha problemer med å huske språklyder og ha problemer med kortidshukommelse.

Diagnosen kan også gis når problemet er spesifikt, altså at lese og skriveferdighetene er mye dårligere enn det evnene ellers skulle tilsi. Da trenger det i prinsippet ikke være noen språkvanske i bunn. Så i dette tilfellet kan det tenkes at barnet vil komme seg med mye lese og skrivetrening. Det kan her være snakk om en forsinkelse.

Det er også barn som er såkalt "sakte-lesere", de klarer ikke å memorere fort nok, de kan nok også komme inn under dysleksi-båsen.

Så hvis noen kan oppdatere meg på hva som inngår i dysleksi og ikke, hadde det vært fint.

[PieLill]

''Og et barn med cerebral parese kan lære å løpe like fort som jevnaldrede.''

Denne bemerkning er noe malplassert.

Vi snakket om at dyslektikere kunne bli jevngod med snittet, jeg sa ikke at det var dyslektikerne som oppnår de beste resultatene, men gjennomsnitt vil de greie å klare.

Selvfølgelig har de et handikap iom at de leser langsomt, men ved trening og god egeninnsats, så vil de med normalt utrustede evner greie å hevde seg som gjennomsnittet i en klasse.

''Vi snakket om at dyslektikere kunne bli jevngod med snittet, jeg sa ikke at det var dyslektikerne som oppnår de beste resultatene, men gjennomsnitt vil de greie å klare.''

Noen vil klare det. Og noen vil være sjanseløse alt etter hva de har å kompensere med og hvor 'tung' dysleksien er.

Barn med dysleksi opplever vanligvis et enormt sprik mellom sine evner og det de faktsik klarer å prestere fordi de bremses av dysleksi. I dette gapet ligger grobunn for enorm frustrasjon.

Det er like frustrerende og gå fra 6 til 4 i karakter fordi du ikke skriver fort nok og skrev feil av oppgaven, som å gå fra 4 til 2 av samme årsak. Tapet er like stort.

Poenget er uansett at å kreve at en dylektisk fjerdeklassing skal prestere ut fra alder i stedet for egne forutsetninger, er rått parti. De fleste trenger langt mer tid for å komme på et mer kamuflert nivå i forhold til dyleksien.

mvh

[Gjest høstløv]

''Vi snakket om at dyslektikere kunne bli jevngod med snittet, jeg sa ikke at det var dyslektikerne som oppnår de beste resultatene, men gjennomsnitt vil de greie å klare.''

Noen vil klare det. Og noen vil være sjanseløse alt etter hva de har å kompensere med og hvor 'tung' dysleksien er.

Barn med dysleksi opplever vanligvis et enormt sprik mellom sine evner og det de faktsik klarer å prestere fordi de bremses av dysleksi. I dette gapet ligger grobunn for enorm frustrasjon.

Det er like frustrerende og gå fra 6 til 4 i karakter fordi du ikke skriver fort nok og skrev feil av oppgaven, som å gå fra 4 til 2 av samme årsak. Tapet er like stort.

Poenget er uansett at å kreve at en dylektisk fjerdeklassing skal prestere ut fra alder i stedet for egne forutsetninger, er rått parti. De fleste trenger langt mer tid for å komme på et mer kamuflert nivå i forhold til dyleksien.

mvh

''Poenget er uansett at å kreve at en dylektisk fjerdeklassing skal prestere ut fra alder i stedet for egne forutsetninger, er rått parti.''

Det var skjønnskriften det var utgangspunktet, og en kan godt lære å forme bokstavene i forhold til alder, selv om en har dysleksi.

[PieLill]

Når vi snakker om dysleksi, så vet jeg faktisk ikke hvilke kriterier som man baserer seg på når denne diagnosen blir gitt. Etter som jeg har forstått så har ulike PPT kontorer ulike kriterier.

dysleksi kan sees på som en språkvanske som har vært der hele tiden. Det kan medføre at barnet kan ha problemer med å huske språklyder og ha problemer med kortidshukommelse.

Diagnosen kan også gis når problemet er spesifikt, altså at lese og skriveferdighetene er mye dårligere enn det evnene ellers skulle tilsi. Da trenger det i prinsippet ikke være noen språkvanske i bunn. Så i dette tilfellet kan det tenkes at barnet vil komme seg med mye lese og skrivetrening. Det kan her være snakk om en forsinkelse.

Det er også barn som er såkalt "sakte-lesere", de klarer ikke å memorere fort nok, de kan nok også komme inn under dysleksi-båsen.

Så hvis noen kan oppdatere meg på hva som inngår i dysleksi og ikke, hadde det vært fint.

''Diagnosen kan også gis når problemet er spesifikt, altså at lese og skriveferdighetene er mye dårligere enn det evnene ellers skulle tilsi.''

Etter hva jeg har forstått er dysleksidiagnosen nå byttet ut med spesifikke lese- og skrivevansker. (Ganske tungrodd frase.) Og i denne diagnosen er missforholdet mellom lese- og skriveferdigheter og øvrige evner et grunnkritere. Barnet kan f.eks. skåre to år over sin alder i alle tester utenom det som gjelder lesing og skriving. Der skårer barnet to år under sin alder. Altså et sprik på 4 år. (Gjett om ungen er frustrert!)

Karakteristisk for det jeg har oppfattet som dysleksi er at dette gapet aldri forsvinner. Samme om barnet vokser opp til å bli en professor. Det kan øke og minke i størrelse, men aldri bli borte.

Blir gapet borte, var ikke problemet dysleksi (slik jeg en gang har lært begrepet), men noe annet.

Etter mitt syn ligger det en enorm utfordring for både hjem og skole med i å hjelpe barnet med frustrasjonsbiten av sin dysleksi. En utfordring ikke alle skoler er like villige til å ta. (Jeg mener ikke at frustrasjonen kan fjernes. Dysleksi er frustrerende. Men den kan både dempes og fyres opp under.)

mvh

[PieLill]

''Poenget er uansett at å kreve at en dylektisk fjerdeklassing skal prestere ut fra alder i stedet for egne forutsetninger, er rått parti.''

Det var skjønnskriften det var utgangspunktet, og en kan godt lære å forme bokstavene i forhold til alder, selv om en har dysleksi.

De to tingene henger sammen!

Finmotorisk problem ledsager ofte dysleksien.

Dessuten er det tungt å fokusere på skjønnskrift, når man kanskje må bruke enormt mye krefter bare på å få kludret riktig bokstav ned på papiret. Mange barn med lese- og skrivevansker ser ut som en stor krampe når de skriver. Slik stresser de.

Mange gutter skriver dessuten som katter i havsnød. Motorikken kommer litt treigere på det området.

Til slutt er skjønnskrift av lav prioritet om barnet kjemper med å få skrevet noe i det hele tatt.

mvh

[PieLill]

Det er vi nok. Problemet er at man ikke vet nok om selve situasjonen hvor denne kommentaren kom. jeg kan se for meg en uskyldig situasjon hvor en slik kommentar hvor en slik kommentar plopper mens andre har andre bilder i hodet sitt om hvordan denne læreren var.

Bildet i hodet mitt er håpløsheten og ydmykelsen eleven opplever, selv om det kanskje ikke var ment slik fra lærerens side.

Derfor synes jeg det er noe som kan være nyttig å ta opp med læreren.

mvh

[PieLill]

Studenter har ikke krav på lengere tid, det er kun til og med videregående skole.

Også universitet og høyskoler må kunne tilby tilrettelagt eksamen.

http://www.uio.no/studier/eksamen/tilrettelegging.html#Hvem_kan_f__

Var det ikke en sak for et par år siden ved UiO med en jusstudent som hadde dysleksi?

mvh

[Gjest dysleksia]

''Diagnosen kan også gis når problemet er spesifikt, altså at lese og skriveferdighetene er mye dårligere enn det evnene ellers skulle tilsi.''

Etter hva jeg har forstått er dysleksidiagnosen nå byttet ut med spesifikke lese- og skrivevansker. (Ganske tungrodd frase.) Og i denne diagnosen er missforholdet mellom lese- og skriveferdigheter og øvrige evner et grunnkritere. Barnet kan f.eks. skåre to år over sin alder i alle tester utenom det som gjelder lesing og skriving. Der skårer barnet to år under sin alder. Altså et sprik på 4 år. (Gjett om ungen er frustrert!)

Karakteristisk for det jeg har oppfattet som dysleksi er at dette gapet aldri forsvinner. Samme om barnet vokser opp til å bli en professor. Det kan øke og minke i størrelse, men aldri bli borte.

Blir gapet borte, var ikke problemet dysleksi (slik jeg en gang har lært begrepet), men noe annet.

Etter mitt syn ligger det en enorm utfordring for både hjem og skole med i å hjelpe barnet med frustrasjonsbiten av sin dysleksi. En utfordring ikke alle skoler er like villige til å ta. (Jeg mener ikke at frustrasjonen kan fjernes. Dysleksi er frustrerende. Men den kan både dempes og fyres opp under.)

mvh

Spesifikke lese- og skrivevansker er det samme som dysleksi. Du kan godt bruke de om hverandre i dag. Jeg er oppdatert på dette, og det er hva fagfolka sier i dag på mitt kurs. Det er problemer med den fonologiske systemet, avkoding, som er problemet, og dette vokser en ikke av seg, selv om en kan kompensere for det. Det er ikke uvanlig med dårlig håndskrift.

En kan forøvrig ha dysleksi selv om en har dårlige evner. Alle grupper kan ha dysleksi.

[Gjest høstløv]

De to tingene henger sammen!

Finmotorisk problem ledsager ofte dysleksien.

Dessuten er det tungt å fokusere på skjønnskrift, når man kanskje må bruke enormt mye krefter bare på å få kludret riktig bokstav ned på papiret. Mange barn med lese- og skrivevansker ser ut som en stor krampe når de skriver. Slik stresser de.

Mange gutter skriver dessuten som katter i havsnød. Motorikken kommer litt treigere på det området.

Til slutt er skjønnskrift av lav prioritet om barnet kjemper med å få skrevet noe i det hele tatt.

mvh

''Til slutt er skjønnskrift av lav prioritet om barnet kjemper med å få skrevet noe i det hele tatt.''

Jeg vil ikke umiddelbart sette dysleksi sammen med det at en fjerdeklassing ikke skriver så pent.

Skjønnskrift heller ikke har vært prioritert hos sønnene mine, de har ikke dysleksi og de fikk topp karakterer på videregående, men det var ingen som greidde å lese hva de skrev.

Den ene måtte sette seg ned og lære seg å skrive slik det ble leselig for andre, den andre fikk lov til å bruke PC til oppgavebesvarelser og ved eksamen pga uleselig håndskrift.

[Gjest dysleksia]

''Poenget er uansett at å kreve at en dylektisk fjerdeklassing skal prestere ut fra alder i stedet for egne forutsetninger, er rått parti.''

Det var skjønnskriften det var utgangspunktet, og en kan godt lære å forme bokstavene i forhold til alder, selv om en har dysleksi.

Svært mange med dysleksi har reellt mye større vansker med håndskriften enn de som ikke har dysleksi.