Er det i orden at en lærer svarer slik?

[Dorthe]

Også universitet og høyskoler må kunne tilby tilrettelagt eksamen.

http://www.uio.no/studier/eksamen/tilrettelegging.html#Hvem_kan_f__

Var det ikke en sak for et par år siden ved UiO med en jusstudent som hadde dysleksi?

mvh

Dattera mi gikk på høyskolen i Oslo og fikk ikke ekstra tid til eksamene enda hun søkte. Det er tre år siden.

Da hadde hun hatt ekstra tid helt fra ungdomsskolen og gjennom hele videregående.

Hennes store frustrasjon var som du skrev at hun hele tiden var redd for å ikke bli ferdig fordi hun leste sakte. Men hun har hele tiden gjort det bra på skolen, men hun kunne ikke lese før hun begynte i fjerde klasse.

[Gjest Nilje]

Bildet i hodet mitt er håpløsheten og ydmykelsen eleven opplever, selv om det kanskje ikke var ment slik fra lærerens side.

Derfor synes jeg det er noe som kan være nyttig å ta opp med læreren.

mvh

Det er jeg enig i. Men det er selvsagt viktig å ha barnets opplevelse i fokus og ikke nødvendigvis sine egne tanker og følelser. Vi reagerer alle ulikt på det vi hører.

Jeg synes at det kunne være bra om barnet forsøkte å si dette til læreren , med støtte fra sine foreldre. Da hjelper man barnet også med å kunne reagere på ting som h*n føler er urettferdig. Det er også en fin trening for et barn som har en del i bagasjen fra før.

[Colette]

Svært mange med dysleksi har reellt mye større vansker med håndskriften enn de som ikke har dysleksi.

Betyr det at de fleste leger er dyslektikere? For "legeskrift" er jo et begrep vi alle kjenner :-)

[Gjest høstløv]

Svært mange med dysleksi har reellt mye større vansker med håndskriften enn de som ikke har dysleksi.

Mine tre sønner har en forferdelig håndskrift, og de har ikke dysleksi, så det trenger ikke nødvendigvis å ha sammenheng.

To av guttene er venstrehendte, derfor har de vanskelig med å skrive lesbart for andre. Heldigvis har de PC, så da går det bra.

Den tredje gutten måte i voksen alder sette seg ned og øve på å skrive penere, for det var ingen som kunne lese hva han skrev, og han er ikke lege.

[Gjest Nilje]

''Diagnosen kan også gis når problemet er spesifikt, altså at lese og skriveferdighetene er mye dårligere enn det evnene ellers skulle tilsi.''

Etter hva jeg har forstått er dysleksidiagnosen nå byttet ut med spesifikke lese- og skrivevansker. (Ganske tungrodd frase.) Og i denne diagnosen er missforholdet mellom lese- og skriveferdigheter og øvrige evner et grunnkritere. Barnet kan f.eks. skåre to år over sin alder i alle tester utenom det som gjelder lesing og skriving. Der skårer barnet to år under sin alder. Altså et sprik på 4 år. (Gjett om ungen er frustrert!)

Karakteristisk for det jeg har oppfattet som dysleksi er at dette gapet aldri forsvinner. Samme om barnet vokser opp til å bli en professor. Det kan øke og minke i størrelse, men aldri bli borte.

Blir gapet borte, var ikke problemet dysleksi (slik jeg en gang har lært begrepet), men noe annet.

Etter mitt syn ligger det en enorm utfordring for både hjem og skole med i å hjelpe barnet med frustrasjonsbiten av sin dysleksi. En utfordring ikke alle skoler er like villige til å ta. (Jeg mener ikke at frustrasjonen kan fjernes. Dysleksi er frustrerende. Men den kan både dempes og fyres opp under.)

mvh

''Karakteristisk for det jeg har oppfattet som dysleksi er at dette gapet aldri forsvinner. Samme om barnet vokser opp til å bli en professor. Det kan øke og minke i størrelse, men aldri bli borte''

Men om barnet blir professor så kan vel ikke problemet være så stort? jeg mener, mange uten dysleksi klarer ikke et så langt og krevende studium? Mange dyslektikere lærer seg også gode strategier for lesing og kan klare et stort pensum pga det. Jeg har også stor tro på morfologisk trening som en hjelp til rettskrivingen.

Jeg er også redd for at det kan ta fra barn motet når de hører at dysleksien er noe de aldri blir kvitt. Hva med å si at de har et problem som gjør at de må lære ting på en annen måte? og at må jobbe hardere enn andre, men det trenger ikke å stå i veien å stå i veien for det de ønsker, men vi må være mere kreative i læringsprosessen.

[Colette]

Mine tre sønner har en forferdelig håndskrift, og de har ikke dysleksi, så det trenger ikke nødvendigvis å ha sammenheng.

To av guttene er venstrehendte, derfor har de vanskelig med å skrive lesbart for andre. Heldigvis har de PC, så da går det bra.

Den tredje gutten måte i voksen alder sette seg ned og øve på å skrive penere, for det var ingen som kunne lese hva han skrev, og han er ikke lege.

Jeg synes egentlig at det er ganske uvanlig at menn/gutter skriver så veldig pent. Kan ikke komme på noen i farten:-(

[grot]

Du er tydeligvis en person med masse bein i nesa.

;-)

Andre kan ha et innebygget overaktivt konkuranseinstinkt og ønske om å gjøre det bra. Samtidig kan de ha en perfeksjonisme som gjør det vanskelig for dem å verdsette sin egen innsats. Legger man en dysleksi på toppen av dette, skal det ikke mye fantasi til å skjønne at den måten du ble møtt på ikke ville være mye ideell for slike barn.

Mine barn er tidvis hylende frustrerte over kravene jeg stiller til dem. Så jeg er slett ikke imot å stille krav, tidvis på en tøff måte.

Derimot er jeg sterk motstander av _umulige_krav_. Noen lesefrustrerte barn får høre at "Du kan viss du vil." Senere viser en synsprøve at barnet ser dobbelt...

Kjempelurt å stille krav ut fra barnets forutsetninger.

mvh

Det er en selvfølge at krav skal stilles ut i fra egne forutsetninger, og ikke utifra hva andre presterer. Men jeg er ikke helt sikker på at læreren i dette tilfellet sammenlignet eleven med de andre. Jeg ser at noen tolker det slik , jeg synes ikke det er noen selvfølge. At læreren sier at "nå når du går i 4.klasse...." så kan vel det også bety at du gjorde slik og slik i 3.klasse, nå er du ett år eldre og klarer mer...

Men jeg trodde ikke kritikken i dette tilfellet gikk på ortografien, jeg trodde det dreide seg om å ha en tydelig og lesbar skrift. Og jeg opplever også elever som hevder å gjøre så godt de kan, selv om både de selv og jeg vet at det ikke stemmer. Så om læreren mener at eleven kan bli langt bedre så er ikke eleven fritatt fra krav om han hevder å gjøre så godt han kan.

Slik jeg leser hovedinnlegget så kan hovedproblemet her like godt være at mor/barn er overfølsomme for kritikk, som at læreren ikke klarer å bedømme hva hans elev kan klare.

Når det er sagt så er jeg selvfølgelig enig i at elever skal roses og de skal bedømmes utifra egne forutsetninger, ikke hva alle andre klarer. Og når man kjenner eleven så er det heller ikke noe problem å sette krav og forvente fremgang på elevens vegne.

[PieLill]

Dattera mi gikk på høyskolen i Oslo og fikk ikke ekstra tid til eksamene enda hun søkte. Det er tre år siden.

Da hadde hun hatt ekstra tid helt fra ungdomsskolen og gjennom hele videregående.

Hennes store frustrasjon var som du skrev at hun hele tiden var redd for å ikke bli ferdig fordi hun leste sakte. Men hun har hele tiden gjort det bra på skolen, men hun kunne ikke lese før hun begynte i fjerde klasse.

På hvilket grunnlag nektet de henne ekstra tid? Mente de dokumentasjonen ikke holdt?

Det er både tragisk og tøysete om en karakter i f.eks. historie skal avgjøres av lese- og skrivetempo og ikke studentens kunnskapsnivå.

http://universitas.no/nyhet/52155/mener-dyslektikere-ikke-far-hjelp/

http://www.uio.no/studentliv/studentforeninger/faglige/dyslektikere.html

mvh

[Gjest Nilje]

''Til slutt er skjønnskrift av lav prioritet om barnet kjemper med å få skrevet noe i det hele tatt.''

Jeg vil ikke umiddelbart sette dysleksi sammen med det at en fjerdeklassing ikke skriver så pent.

Skjønnskrift heller ikke har vært prioritert hos sønnene mine, de har ikke dysleksi og de fikk topp karakterer på videregående, men det var ingen som greidde å lese hva de skrev.

Den ene måtte sette seg ned og lære seg å skrive slik det ble leselig for andre, den andre fikk lov til å bruke PC til oppgavebesvarelser og ved eksamen pga uleselig håndskrift.

jeg har kjempeproblemer med håndskrift. Jeg husker at jeg fikk mye feil på gloseprøver etc, fordi læreren ikke forsto hva jeg skrev;). Men da jeg fikk bruke PC på universitetet så gikk jeg opp to karakterer.

Jeg har ikke dysleksi men heller et visuelt problem som gjør at jeg sliter med å forme bokstavene.

[PieLill]

''Karakteristisk for det jeg har oppfattet som dysleksi er at dette gapet aldri forsvinner. Samme om barnet vokser opp til å bli en professor. Det kan øke og minke i størrelse, men aldri bli borte''

Men om barnet blir professor så kan vel ikke problemet være så stort? jeg mener, mange uten dysleksi klarer ikke et så langt og krevende studium? Mange dyslektikere lærer seg også gode strategier for lesing og kan klare et stort pensum pga det. Jeg har også stor tro på morfologisk trening som en hjelp til rettskrivingen.

Jeg er også redd for at det kan ta fra barn motet når de hører at dysleksien er noe de aldri blir kvitt. Hva med å si at de har et problem som gjør at de må lære ting på en annen måte? og at må jobbe hardere enn andre, men det trenger ikke å stå i veien å stå i veien for det de ønsker, men vi må være mere kreative i læringsprosessen.

''Men om barnet blir professor så kan vel ikke problemet være så stort? Jeg mener, mange uten dysleksi klarer ikke et så langt og krevende studium? ''

Problemet kan være temmelig stort, men barnets evner mye større. Om det nå voksne barnet ikke hadde dysleksi hadde h*n kanskje tatt flere doktorgrader.

Det finnes forresten dyslektiske forfattere.

''Mange dyslektikere lærer seg også gode strategier for lesing og kan klare et stort pensum pga det.''

De blir ofte kløppere på rasjonelle arbeidsmetoder og å finne korteste vei fra A til B. De har aldri hatt tid til noe annet... Noen hevder at dyslektikere kan ende opp som gode pionerer og grundere nettopp fordi de alltid har måttet finne sine egne måter å gjøre ting på

''Jeg har også stor tro på morfologisk trening som en hjelp til rettskrivingen.''

For mange er nok dette gull verdt.

''Jeg er også redd for at det kan ta fra barn motet når de hører at dysleksien er noe de aldri blir kvitt. Hva med å si at de har et problem som gjør at de må lære ting på en annen måte? og at må jobbe hardere enn andre, men det trenger ikke å stå i veien å stå i veien for det de ønsker, men vi må være mere kreative i læringsprosessen.''

Den støtter jeg fullt ut. En løsningsorientert tilnærming med stor vekt på mestring. Og man kan jo gjerne tilføye at de nettopp derfor kan bli ekstra flinke på noen områder. Men fram til lesingen og skrivingen sitter sånn noen lunde skal det ganske mange premier til, tror jeg...

mvh

[Mandolaika]

Det læreren sier er jo sant, for som 4. klassing så burde han klare å skrive penere, men fordi han har lettere lese- og skrivevansker så kan han ikke det.

Det var kanskje unødvendig sagt av henne, siden hun sikkert vet om hans problemer, men hun mente det kanskje bare godt, for å få ham til å jobbe litt hardere med dette? Tonefallet dette ble sagt i har også noe å si.

Jeg ville ikke brukt mer energi på å tenke på dette.

[PieLill]

Det er jeg enig i. Men det er selvsagt viktig å ha barnets opplevelse i fokus og ikke nødvendigvis sine egne tanker og følelser. Vi reagerer alle ulikt på det vi hører.

Jeg synes at det kunne være bra om barnet forsøkte å si dette til læreren , med støtte fra sine foreldre. Da hjelper man barnet også med å kunne reagere på ting som h*n føler er urettferdig. Det er også en fin trening for et barn som har en del i bagasjen fra før.

''Jeg synes at det kunne være bra om barnet forsøkte å si dette til læreren , med støtte fra sine foreldre. Da hjelper man barnet også med å kunne reagere på ting som h*n føler er urettferdig. Det er også en fin trening for et barn som har en del i bagasjen fra før.''

Det ville være den ideelle løsningen. Dessverre kan det være fare for at barnet er så sårbart, skamfull og føler seg så stigmatisert på dette området at det ikke lar seg gjennomføre.

mvh

[frosken]

På hvilket grunnlag nektet de henne ekstra tid? Mente de dokumentasjonen ikke holdt?

Det er både tragisk og tøysete om en karakter i f.eks. historie skal avgjøres av lese- og skrivetempo og ikke studentens kunnskapsnivå.

http://universitas.no/nyhet/52155/mener-dyslektikere-ikke-far-hjelp/

http://www.uio.no/studentliv/studentforeninger/faglige/dyslektikere.html

mvh

Høgskolen i Oslo gir ofte ekstra tid og/eller bruk av pc ved eksamen til studenter som kan dokumentere at de har dysleksi.

http://www.hio.no/content/view/full/49786

[PieLill]

Det er en selvfølge at krav skal stilles ut i fra egne forutsetninger, og ikke utifra hva andre presterer. Men jeg er ikke helt sikker på at læreren i dette tilfellet sammenlignet eleven med de andre. Jeg ser at noen tolker det slik , jeg synes ikke det er noen selvfølge. At læreren sier at "nå når du går i 4.klasse...." så kan vel det også bety at du gjorde slik og slik i 3.klasse, nå er du ett år eldre og klarer mer...

Men jeg trodde ikke kritikken i dette tilfellet gikk på ortografien, jeg trodde det dreide seg om å ha en tydelig og lesbar skrift. Og jeg opplever også elever som hevder å gjøre så godt de kan, selv om både de selv og jeg vet at det ikke stemmer. Så om læreren mener at eleven kan bli langt bedre så er ikke eleven fritatt fra krav om han hevder å gjøre så godt han kan.

Slik jeg leser hovedinnlegget så kan hovedproblemet her like godt være at mor/barn er overfølsomme for kritikk, som at læreren ikke klarer å bedømme hva hans elev kan klare.

Når det er sagt så er jeg selvfølgelig enig i at elever skal roses og de skal bedømmes utifra egne forutsetninger, ikke hva alle andre klarer. Og når man kjenner eleven så er det heller ikke noe problem å sette krav og forvente fremgang på elevens vegne.

''Men jeg er ikke helt sikker på at læreren i dette tilfellet sammenlignet eleven med de andre.''

Hva læreren mente h*n gjorde, er uvesentlig i forhold til hva eleven _opplever_ det som. 99 av 100 vil eleven føle seg sammenlignet med andre.

Aldersslegga synes jeg generelt er et sjofelt og under beltestedet trekk fra voksne overfor barn. Det blir verre når man bruker den mot et barn som ganske sikkert sliter med at de presterer under sin alder i faget.

Om læreren mente at eleven ikke gjorde sitt beste, så fikk h*n vel si det og være saklig i sin kritikk i stedet for injurierende. Barn opplever ofte kommentarer om at de ikke presterer "store nok" som svært ydmykende og nedverdigende.

Mitt ankepunkt er ikke at læreren kritiserte, men måten det ble kritisert på. Spesielt med tanke på at det mest sannsynlig er en sammenheng mellom lese- og skrivevanskene og den mindre pene håndskriften.

mvh

[PieLill]

Høgskolen i Oslo gir ofte ekstra tid og/eller bruk av pc ved eksamen til studenter som kan dokumentere at de har dysleksi.

http://www.hio.no/content/view/full/49786

Det skulle også bare mangle.

Om de likevel er for tilbakeholdne med å gjøre dette, har jeg små forutsetninger for å vurdere. Der jeg studerte var det en selvfølge at alle som kunne legge fra dokumentasjon fikk det de trengte.

mvh

[frosken]

''Jeg synes at det kunne være bra om barnet forsøkte å si dette til læreren , med støtte fra sine foreldre. Da hjelper man barnet også med å kunne reagere på ting som h*n føler er urettferdig. Det er også en fin trening for et barn som har en del i bagasjen fra før.''

Det ville være den ideelle løsningen. Dessverre kan det være fare for at barnet er så sårbart, skamfull og føler seg så stigmatisert på dette området at det ikke lar seg gjennomføre.

mvh

'' Dessverre kan det være fare for at barnet er så sårbart, skamfull og føler seg så stigmatisert på dette området at det ikke lar seg gjennomføre.

''

Nå synes jeg denne tråden tar litt av. Akkurat som skolen kan gjøre for dårlig jobb mht tilrettelegging av opplæing for barn med lese-og skrivevansker, så kan omgivelsene også sykeliggjøre og forstørre barnets vansker. Begge deler virker uhyre hemmende for utviklingen av barns potensiale.

[frosken]

Det skulle også bare mangle.

Om de likevel er for tilbakeholdne med å gjøre dette, har jeg små forutsetninger for å vurdere. Der jeg studerte var det en selvfølge at alle som kunne legge fra dokumentasjon fikk det de trengte.

mvh

Såvidt meg bekjent tilrettelegges det i stor grad ved eksamen innenfor universitets- og høgskolesystemet, men man er også opptatt av at det kun skal kompenseres for den vansken studenten har, ikke overkompenseres. Det kreves god dokumentasjon og tilbys også hjelp til å innhente sakkyndig vurdering og uttaelse dersom studenten mangler dette.

[PieLill]

Såvidt meg bekjent tilrettelegges det i stor grad ved eksamen innenfor universitets- og høgskolesystemet, men man er også opptatt av at det kun skal kompenseres for den vansken studenten har, ikke overkompenseres. Det kreves god dokumentasjon og tilbys også hjelp til å innhente sakkyndig vurdering og uttaelse dersom studenten mangler dette.

Låter en smule tungrodd og en smule tilfeldig. Kan det ikke bli vel mye skjønn ute å gå.

På mitt studisted opererte de stort sett med 'standardsatser' med de fordeler og ulemper dette innebar. Fikk for øvrig inntrykk av at de på den tiden var ganske håpløse mhp å tilrettelegge noe annet enn eksamen.

mvh

[PieLill]

'' Dessverre kan det være fare for at barnet er så sårbart, skamfull og føler seg så stigmatisert på dette området at det ikke lar seg gjennomføre.

''

Nå synes jeg denne tråden tar litt av. Akkurat som skolen kan gjøre for dårlig jobb mht tilrettelegging av opplæing for barn med lese-og skrivevansker, så kan omgivelsene også sykeliggjøre og forstørre barnets vansker. Begge deler virker uhyre hemmende for utviklingen av barns potensiale.

Jeg sier ikke det alltid er slik. Eller at man skal fortelle barnet at dette takler du ikke. Men de barna jeg kjenner med denne problemstillingen ville fått fullstendig spader av et slikt løsningsforslag.

Og det kan jo være greit å ta høyde for at barnet kanskje ikke synes det er noen god løsning.

mvh

[Colette]

'' Dessverre kan det være fare for at barnet er så sårbart, skamfull og føler seg så stigmatisert på dette området at det ikke lar seg gjennomføre.

''

Nå synes jeg denne tråden tar litt av. Akkurat som skolen kan gjøre for dårlig jobb mht tilrettelegging av opplæing for barn med lese-og skrivevansker, så kan omgivelsene også sykeliggjøre og forstørre barnets vansker. Begge deler virker uhyre hemmende for utviklingen av barns potensiale.

''Nå synes jeg denne tråden tar litt av. Akkurat som skolen kan gjøre for dårlig jobb mht tilrettelegging av opplæing for barn med lese-og skrivevansker, så kan omgivelsene også sykeliggjøre og forstørre barnets vansker. Begge deler virker uhyre hemmende for utviklingen av barns potensiale.''

Akkurat som jeg skulle ha sagt det selv:-)