Han presser meg til abort

[Gjest Fru tris]

Jeg er 5 uker på vei nå. Å denne uken som har vært har vært utrolig tøff. Etter 4 år og 6 mnd som kjærester trodde jeg kjente kjæresten min godt. Han har vist siden jeg var 16 år gammel at jeg er imot abort. (jeg har ikke noe imot at andre tar abort, men kunne ikke tenkt meg det selv)

Nå er jeg 21 og han 22 år. Å han har sakt til meg tidligere føre jeg fant ut at jeg er gravid at han ville støtte meg uansett, men at han håpet at jeg hadde tatt abort.

Nå som jeg er gravid og fortalte han det har det vært et voldtsomt press!

Han er villig til å ofre meg enn å få dette barnet, han sammenligner det med å få kreft eller som å miste foreldrene i en bilulykke.

Han har også sakt at han aldri skulle ønske han hadde møtt meg og alt det flotte vi har hatt. Han blir kvalm når han ser brudekjole etc etc.

Dette er utrolig sårende. Å jeg hadde ikke engang sakt hva jeg ville. Sa jeg trengte litt tid å tenke på. Men han bare forsatte. Har snakket med amathea og han har også det. Vi kommer ikke til noe enighet. Men har funnet ut at jeg ikke betydde så mye for han som jeg trodde.

Så jeg BEHOLDER barnet mitt!

Nå har jeg ikke snakket med han på 2 dager og han kommer hjem fra utlandet i dag. Fordi han er helt knust og vil hjem til foreldrene sine.

Jeg har ikke fortalt ennå at jeg nå står på mitt og skal beholde det. Jeg ser ikke problemet i dette ettersom jeg har kommet med noen flotte løsninger!

Den oringale planen vår var:

Ta ferdig utdanning

flytte inn i leilighet og spare opp til hus

kjøpe og bil

gifte oss, barn og reising

Dette er løsningen min:

Det er 6 mnd igjen av studiene våres når barnet kommer.

Jeg utsetter utdanningen et år og flytter i en leilighet med barnet.

Han fullfører utdanningen i utlandet og besøker oss og vi han. Som vi har gjort tidligere.

Når han er ferdig med utdanningen flytter han inn til oss.

Vi sparer opp til hus og jeg tar siste året på skolen.

Kjøper oss hus og bil.

Gifter oss, barn og reising.

Syntes ikke dette var så dårlig løsning?

Syntes det er å ta litt hardt i å si at jeg ødlegger livet hans.

at han kommer til å se anderldes på meg og hate meg.

Jeg klarer ikke å ta abort, jeg virkelig klarer ikke.

Han ser bare sin side og ikke min. Jeg har sett begges og syntes min løsning var best.

Det gjør meg vondt å tenke på at han var mannen i livet mitt å plutselig bli dolket i ryggen på den måten.

Han får full støtte av foreldrene sine og dem ser ikke problemet siden jeg er så kort på vei. Men for meg er det tøft. Vi har jo hatt ubeskyttet sex i 2 år! å kan ikke forvente at jeg skal bruke abort som prevensjonsmiddel!

Han burde jo ha tenkt at det faktisk kan oppstå en graviditet. Å når det såfall skjer at det ikke bare er en løsning som abort, men faktisk to. Det hander om å se to sider av en sak. Uff, jeg er såret og skuffet;(

Gleder meg ikke akkurat til å se han og snakke om dette.

Men samtidig er det vondt å ikke høre fra han. skulle ønske ting var som før. Vi har jo aldri kranglet noe tidligere. Vi hadde et perfekt forhold. Nå er alt knust

Noen trøste ord?

[mariaflyfly]

Kjære deg,

Løsningen din, det du her forteller, er at du har planlagt er et liv sammen med kjæresten din og barnet deres. Dersom han virkelig ikke vil dette, tror jeg du gjør klokt i å tenke gjennom hvordan det vil bli å oppdra et barn aleine.

Jeg sier ikke at det er slik det er nødt til å bli, men du kan ikke presse noen inn i en foreldrerolle når de ikke vil.

Å oppdra barn på egen hånd er slitsomt, men på ingen måte en umulighet. Du må bare innstille deg på at det blir annerledes enn du har tenkt. Det funker forresten helt fint å studere mens man har barn.

Dette fikser du. Lykke til!

[Gjest Fru trist]

Kjære deg,

Løsningen din, det du her forteller, er at du har planlagt er et liv sammen med kjæresten din og barnet deres. Dersom han virkelig ikke vil dette, tror jeg du gjør klokt i å tenke gjennom hvordan det vil bli å oppdra et barn aleine.

Jeg sier ikke at det er slik det er nødt til å bli, men du kan ikke presse noen inn i en foreldrerolle når de ikke vil.

Å oppdra barn på egen hånd er slitsomt, men på ingen måte en umulighet. Du må bare innstille deg på at det blir annerledes enn du har tenkt. Det funker forresten helt fint å studere mens man har barn.

Dette fikser du. Lykke til!

Hei, takk for svar

Det vet jeg. Jeg har bare luftet for han hva som kan gjøres for å skåne han mest mulig for å ikke hindre han i ting han har lyst til.

Jeg er helt klar til å bli alenemor om det er det som må til har tenkt ut alt.

Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

[mariaflyfly]

Hei, takk for svar

Det vet jeg. Jeg har bare luftet for han hva som kan gjøres for å skåne han mest mulig for å ikke hindre han i ting han har lyst til.

Jeg er helt klar til å bli alenemor om det er det som må til har tenkt ut alt.

Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

''Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

''

Det veit jeg dessverre ikke. Husker at jeg hadde litt menssmerter i begynnelsen av mitt andre svangerskap, men at det ikke var farlig. Dersom det skulle bli ordentlig, ordentlig vondt, bør du sikkert sjekke det hos legen.

[Sør]

Siden du ber om noen trøstende ord:

Husk at du har et "forsprang" på idéen om å få barn. Fosteret er også i din mage, så det er mer intenst for deg, og du blir jo langt raskere vant med idéen om barn og familie på grunn av dette.

Han er også langt vekke, føler nok at han ikke har kontroll, og er kanskje ikke så diplomatisk.

Gi ham en sjanse til å bli vant med idéen, så går det forhåpentligvis bedre.

Og husk at det heter selvbestemt abort. Ikke la noen andre ta den beslutningen for deg - verken den ene eller andre veien.

Lykke til! Det ordner seg!

Med vennlig hilsen

[miia]

Hei, takk for svar

Det vet jeg. Jeg har bare luftet for han hva som kan gjøres for å skåne han mest mulig for å ikke hindre han i ting han har lyst til.

Jeg er helt klar til å bli alenemor om det er det som må til har tenkt ut alt.

Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

Det er helt normalt

[Gjest Fru trist]

''Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

''

Det veit jeg dessverre ikke. Husker at jeg hadde litt menssmerter i begynnelsen av mitt andre svangerskap, men at det ikke var farlig. Dersom det skulle bli ordentlig, ordentlig vondt, bør du sikkert sjekke det hos legen.

Takk alle sammen Får bestille lege time i dag og se om alt er i orden. :-D

[Spirello]

Hei, takk for svar

Det vet jeg. Jeg har bare luftet for han hva som kan gjøres for å skåne han mest mulig for å ikke hindre han i ting han har lyst til.

Jeg er helt klar til å bli alenemor om det er det som må til har tenkt ut alt.

Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

Hei.. Håper han ikke er like negativ etter en stund. Han må nok la tanken på barn få synke inn. Han ser for seg et fengsel han nå, ikke degledene et barn bringer med seg.

Når det gjelder menssmerter og stikkinger er det helt normalt, har det selv og er 5 + 4. ) Hadde det også da jeg var gravid med sønnen min.

Jeg synes du bør ha planen din litt mer åpen, ta ting som det kommer.. Hvis han er så lite villig til å bli far, så kan det være du blir alene.. Dere har vært sammen lenge, men fra dere var veldig unge. man kan vokse fra hverandre.

Å være alenemor er slitsomt. Det er ikke noe annet å si enn det. men du får jo støtte av moren din, så da får du sikkert litt avlastning der hvis det ender sånn..

Skjønner du føler deg sviktet og skuffa. Men han føler sikkert du bestemmer over fremtide hans, og det skremmer sikkert vettet av han..

Håper dere finner ut av det. Og stå på ditt hvis du virkelig vil ha barnet, så ikke la deg overtale til noe annet.. Masse lykke til! )

[Orio]

Synd det har gått som det har gått, at han ikke har klart å roe seg ned litt og innse at å få et barn ikke er verdens undergang. Dere er unge og får ikke den fremtiden dere hadde planlagt, jeg kan skjønne at han reagerte med fortvilelse, men nå har han fått tid til å fordøye det og burde være voksen nok til ikke å presse deg til abort. Ikke gi etter for for presset. Det er ditt valg, og du som må leve med det.

Hva med foreldrene dine? Har du snakket med dem? Støtter de deg? Det blir nok tøft i perioder, særlig hvis det ender med at du blir alene om å oppdra barnet. Men mange har klart det før, det kommer du også til å gjøre.

[laban]

Hei, takk for svar

Det vet jeg. Jeg har bare luftet for han hva som kan gjøres for å skåne han mest mulig for å ikke hindre han i ting han har lyst til.

Jeg er helt klar til å bli alenemor om det er det som må til har tenkt ut alt.

Er det vanelig med stikkninger og mensmerter i uke 5?

Det er helt normalt å kjenne stikninger og mensmurringer så tidlig.

Så lenge du ikke har blødninger, kan du ta det med ro. (Og skulle du få det, kan det gå bra uansett.)

[Mandolaika]

Jeg kan rett og slett ikke helt forstå at han kan reagere slik han gjør når dere har hatt ubeskyttet sex i 2 år og han hele tiden har visst hva du syntes om det å ta abort! Bare "flaks" at du ikke har blitt gravid tidligere da.

Anbefaler deg her å tenke på deg selv og ta valget uten å bli for påvirket av ham. Det er ikke stas å bli pappa mot sin vilje, men det er heller ikke greit å bli presset til en abort.