Mamma vil ikke at jeg skal få barn...

[laban]

Hun har selv bare adopterte barn? Da KAN det jo hende at hun har noen spesielle følelser overfor graviditet og fødsler. Eller kanskje dere ble adoptert etter at hun hadde hatt X spontanaborter, slik at hun husker alt som hadde med graviditet å gjøre, som noe litt traumatisk? Det er vanskelig å gjette når man ikke kjenner forhistorien deres.

Eller kan det tenkes at hun mener å si du ikke bør få barn nå / på lenge ennå?

Du arver jo ikke hennes evt. sykdommer eller biologiske "mangler", så det er ingen grunn til å tro at evt. familiehistorie (sykdom, problemer med fertilitet osv.) hun har sett på nært hold, skal ramme deg.

Det er ofte man ikke får full historikk på adoptivbarn når det gjelder bakgrunn og evt. sykdom som spebarn, så jeg ville ikke spekulert så mye på om hun vet noe om deg (genetisk) som hun ikke forteller.

Mange blir helt småsprø når de blir bestemødre selv om de ikke husker sin egen småbarnstid som noen dans på roser, så det kan godt tenkes at alt ordner seg med tiden. Og som de andre har skrevet - det er jo uansett ikke hennes valg.

[Gjest Suseline]

Hun har selv bare adopterte barn? Da KAN det jo hende at hun har noen spesielle følelser overfor graviditet og fødsler. Eller kanskje dere ble adoptert etter at hun hadde hatt X spontanaborter, slik at hun husker alt som hadde med graviditet å gjøre, som noe litt traumatisk? Det er vanskelig å gjette når man ikke kjenner forhistorien deres.

Eller kan det tenkes at hun mener å si du ikke bør få barn nå / på lenge ennå?

Du arver jo ikke hennes evt. sykdommer eller biologiske "mangler", så det er ingen grunn til å tro at evt. familiehistorie (sykdom, problemer med fertilitet osv.) hun har sett på nært hold, skal ramme deg.

Det er ofte man ikke får full historikk på adoptivbarn når det gjelder bakgrunn og evt. sykdom som spebarn, så jeg ville ikke spekulert så mye på om hun vet noe om deg (genetisk) som hun ikke forteller.

Mange blir helt småsprø når de blir bestemødre selv om de ikke husker sin egen småbarnstid som noen dans på roser, så det kan godt tenkes at alt ordner seg med tiden. Og som de andre har skrevet - det er jo uansett ikke hennes valg.

Det eneste hun har sagt er at det sannsynligvis var p-piller hun tok som gjorde at hun ikke kunne få barn.tror også hun hadde sagt det hvis hun visste om arvelige sykdommer i min biologiske familie.

[Gjest gardenia rose]

En brutal ting å si til sin datter synes jeg, og så attpåtil uten å begrunne det. Klar du skal spørre hvorfor hun sier slikt!

Jeg har tenkt lignende tanker om et par bekjente, men jeg har aldri vurdert å si det til dem. Grunnen til at jeg har tenkt at de ikke burde skaffe barn har da vært at de har vært fysisk eller psykisk sjuke, og på grunn av det så reduserte og selvsentrerte at jeg ikke kunne skjønne hvordan de skulle kunne ta seg av et barn.

Det høres ikke ut som du har noen slike problemer, så jeg forstår ikke hva som får din mor til å si det hun sier. Hun mener ikke bare at du er for ung da?

[Gjest høstløv]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

[Gjest prust]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

Det var da fryktelig så svart-hvitt du ser på det da...!

[Mammantil3]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

He-he, hvis det er slik dine barns hverdag er, så burde du kanskje begynne å tenke på om du som bestemor blir utnyttet en smule.

[Attekattenoa]

Det eneste hun har sagt er at det sannsynligvis var p-piller hun tok som gjorde at hun ikke kunne få barn.tror også hun hadde sagt det hvis hun visste om arvelige sykdommer i min biologiske familie.

''Det eneste hun har sagt er at det sannsynligvis var p-piller hun tok som gjorde at hun ikke kunne få barn''

P-piller har ofte den effekten :-)

[Gjest Suseline]

''Det eneste hun har sagt er at det sannsynligvis var p-piller hun tok som gjorde at hun ikke kunne få barn''

P-piller har ofte den effekten :-)

det var p-pillene som ødela for at hun kunne få barn seinere,men det skjønte du vel egentlig

[Mrs. Wallace]

''Jeg er adoptert,så vet ikke om det er noen arvelige sykdommer.Skulle gjerne ønske jeg visste mer...''

Da spørs det om moren din sitter på info hun ikke vil gi deg. Det er rett og slett stygt av henne dersom hun var viktig info i forhold til om du skulle få barn en gang og ikke vil si noe til deg om hva det dreier seg om. Ondskapsfullt vil jeg nesten kalle det.

Jøss, det var da voldsomt til slutning. For øvrig har Suseline tilgang på all informasjon som måtte finnes om biofamilie, ettersom hun er over 18 år. Men det er ikke alltid det finnes så mye informasjon, og i så tilfelle har ikke moren hennes den heller.

[Mrs. Wallace]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

Du verden, så dystert. Jeg er jammen glad jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen.

[AAA]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

Jøss!

[laban]

Jeg er selv bestemor, og forstår godt moren din sin innstilling. Det er en tøff verden for barn i dag.

De begynner ofte i barnehage før de kan gå, og for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp og plasseres til passing hos fremmede i barnehage, sammen med mange andre barn hele dagen. Mor eller far haster avgårde fra jobben for å hente de, før barnehagen stenger. Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.

I skolealder, blir de plassert på SFO før far og mor reiser på jobb, så har de en tøff skolehverdag i klasserom med 28 - 30 elever, alle med forskjellige behov, og hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.

Skolehverdagen kan være veldig kaotisk og allikevel forventer vi at barna klarer seg bra mht læring og oppførsel. Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.

Hjemme venter et stressende foreldrepar og skal lage middag og hjelpe med lekser, før de skal avgårde på trening eller noe annet. Ungene blir overlatt til barnevakt.

I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.

Hvor når skal foreldrene ha tid til å ta seg av barna, opplære de og fortelle gode historier om gammel tid, gi dem gode opplevelser, prioritere barna og ikke seg selv?

Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.

''Det er en tøff verden for barn i dag. ''

Når hadde barna det bedre, da? Jevnt over altså, ikke noen få rike, priviligerte barn, men gjennomsnittsbarnet?

''...for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp''

Hmm - min erfaring er at barn våkner av seg selv tidsnok til å rekke det aller meste, også i helgene.

''Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.''

Mange barn av i dag har foreldre som bruker omtrent all sin fritid, inkludert ferier og helger, på barna sine. Dette er noe helt nytt.

''..hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.''

Da jeg gikk på skolen på 60-tallet, kunne læreren slå oss over fingrene med en linjal eller kaste svampen etter oss, uten at noen "kom settende". Jeg vet ikke om det var så mye bedre.

''Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.''

Da jeg gikk på skolen, ruslet alle hjemover alene fra dag 1. Det var riktignok mindre trafikk, men det kunne være lang vei.

''I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.''

Det tror jeg er noe som for de aller, aller fleste skjer helt unntaksvis. I tidligere bondesamfunn derimot, hadde nok barna mye med besteforeldrene å gjøre.

[Gjest høstløv]

''Det er en tøff verden for barn i dag. ''

Når hadde barna det bedre, da? Jevnt over altså, ikke noen få rike, priviligerte barn, men gjennomsnittsbarnet?

''...for at moren må rekke jobben sin, så må disse småtasser veldig tidlig opp''

Hmm - min erfaring er at barn våkner av seg selv tidsnok til å rekke det aller meste, også i helgene.

''Barn av i dag har veldig liten tid sammen med foreldrene.''

Mange barn av i dag har foreldre som bruker omtrent all sin fritid, inkludert ferier og helger, på barna sine. Dette er noe helt nytt.

''..hvis lærene ikke oppfyller disse behovene, så kommer foreldrene settende og skal ha møte og oppklaringsrunder med lærene ofte med rektor innblandet.''

Da jeg gikk på skolen på 60-tallet, kunne læreren slå oss over fingrene med en linjal eller kaste svampen etter oss, uten at noen "kom settende". Jeg vet ikke om det var så mye bedre.

''Etter skolen går eleven tilbake til SFO for å ha et sted å være til en av foreldrene henter ham, eller han må rusle hjemover alene.''

Da jeg gikk på skolen, ruslet alle hjemover alene fra dag 1. Det var riktignok mindre trafikk, men det kunne være lang vei.

''I helgen så trenger foreldrene avkobling og forventer at besteforeldrene stiller opp som barnevakt for at foreldrene kan ta seg en storbyhelg eller noe annet morsomt.''

Det tror jeg er noe som for de aller, aller fleste skjer helt unntaksvis. I tidligere bondesamfunn derimot, hadde nok barna mye med besteforeldrene å gjøre.

''Foreldre av i dag har ikke tid til barna sine, det inntrykket har jeg fått etter å ha lest mange mange innlegg her på DOL.''

I innlegget hadde jeg satt situasjonen litt på spissen og ironiserte over de mange DOL innlegg, skrevet av foreldre som klager og syter over barna sine, over skolen og over at foreldrene ikke hjelper de med barna flere ganger i uken.

:-)

[Gjest Vil heller ikke bli bestemor]

Javel? Hva med den gleden det er å få barn da? Oppfølging og bekymring er en liten del av det hele.. Synes oppfølging er fint jeg - man ser barnet utvikle seg og lærer mer.. Ville ikke vært foruten, selv ikke de dagene jeg er syk og poden maser høl i huet på meg..

Ja, helt enig i det. Visst er det det største i verden å bli mamma, og jeg elsker barna mine over alt! Men for noen foreldre er oppgavene tyngre enn for andre grunnet ulike typer sykdom.

Derfor sier jeg at hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg aldri satt i gang med barn. Men selvsagt er jeg glad for å ha dem, og jeg ville aldre ha vært dem foruten nå som jeg først har dem. :-)