Gjest ja det tror jeg Skrevet 18. mars 2010 Skrevet 18. mars 2010 Ja, det mener jeg. Både fordi man kan elske sin mor eller sitt barn osv, og det fordrer jo ikke at man har vært forelsket først. Men også mennesker som har giftet seg uten å oppleve den glødende forelskelsen først, forteller om kjærligheten de føler for sin ektefelle mange år etterpå, og at mange av disse kan elske hverandre tror jeg helt sikkert. 0 Siter
Gjest Elextra Skrevet 18. mars 2010 Skrevet 18. mars 2010 Det blir jo et definisjonsspørsmål. Man elsker jo sine barn. 0 Siter
Sommerbris Skrevet 18. mars 2010 Forfatter Skrevet 18. mars 2010 Ja, det mener jeg. Både fordi man kan elske sin mor eller sitt barn osv, og det fordrer jo ikke at man har vært forelsket først. Men også mennesker som har giftet seg uten å oppleve den glødende forelskelsen først, forteller om kjærligheten de føler for sin ektefelle mange år etterpå, og at mange av disse kan elske hverandre tror jeg helt sikkert. Jeg tenker altså på to voksne.. At man kan treffes, være venner og senere bli kjærester, fordi man er glad i hverandre og så videre elske hverandre.. uten at man på noe tidspunkt var forelsket.. 0 Siter
Gjest høstløv Skrevet 18. mars 2010 Skrevet 18. mars 2010 Jeg tenker altså på to voksne.. At man kan treffes, være venner og senere bli kjærester, fordi man er glad i hverandre og så videre elske hverandre.. uten at man på noe tidspunkt var forelsket.. Ja, det har opp gjennom tidene blitt inngått mnge fornuftsekteskap, hvor de to har endt opp med å elske hverandre. 0 Siter
PieLill Skrevet 18. mars 2010 Skrevet 18. mars 2010 Det kommer jo en del an på hvordan man definerer både elske og forelske. Man er ikke avhengig av å kjenne de flyktige brusende følelsene først for å kunne elske dypt, inderlig og trofast. Noen ganger virker det som heftige forelskelser ender med like heftige brudd. mvh 0 Siter
Franzeska Skrevet 19. mars 2010 Skrevet 19. mars 2010 Jeg tenker altså på to voksne.. At man kan treffes, være venner og senere bli kjærester, fordi man er glad i hverandre og så videre elske hverandre.. uten at man på noe tidspunkt var forelsket.. Det har jeg gjort. Vi var gode venner i 8 år. Han var forelsket i meg, mens jeg var mest glad i ham som venn. Så havnet vi til sengs sammen ved en ren tilfeldighet. Det funket overaskende bra og ble ikke med den ene gangen. Siden både sexen funket + at jeg var så glad i ham, bestemte jeg meg for å gi ham en sjanse. Etterhvert kom faktisk forelskelsen også. I dag er det 2 år siden og jeg er mer glad i ham enn noen gang og kjenner fortsatt det kribler i kroppen ved noen anledninger. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.