Psykisk mishandling-del2

[Gjest]

Det gikk som det maatte gaa, og jeg ble gravid igjen etter den gangen han 'voldtok' meg. Vi fikke en datter med planlagt keisersnitt, og selv om d var vondt, var det ingengting mot smertene fra to forrige fodsler. Hun er nydelig! Forste dage hjemme fra sykehuset ble jeg etterlatt med alle tre barna alene, i et fremmed land der jeg ikke kjente noen, ingen hjelp fra svigermor heller. de andre to barna gjorde oppror og herjet rundt i huset, saa jeg ble nodt til aa lofte og baere til tross for at jeg hadde faatt streng beskjed omaa overlate all lofting til andre de tre forste ukene. Keisersnitt saaret sprakk heldigvis ikke, men smertene i saaret varte mye lengre enn normalt fordi det ikke fikk gro i fred. Saa fikk jeg en ny nabo, som var helt fantastisk, hun fikk meg med ut og introduserte meg til venner, jeg begynnte aa faa et liv! Jeg var overlykelig hver gang jeg fikk en sjanse til aa komme meg ut og se andre mennesker. eldste barnet begynnte paa skole, dagene ble litt lettere.Jeg fikk en bil, og laerte meg aa kjore i storbytrafikken(london) Men mannen min ble veldig sjalu, og fannt alltid noe aa kritisere pa med vennen mine, og de hadde daarlig unnflytelse paa meg, og jeg hadde faatt bad attitude fra dem. Nei, jeg hadde faktisk begynnt aa faa litt selvtillit igjen!! og provde aa sette ned foten, sette grenser for meg selv. Han begynnte aa bli opptatt av at jeg ville vere utro, og testet meg hele tiden for aa se om jeg loy. jeg har alri vert utro, og kommer aldri til aa vere det, jeg er for aerlig til det. Jeg meldte meg inn paa et treningssenter, men glemte aa sporre han om lov forst( tenkte ikke at han skulle ha noe i mot det) og han ble hysterisk, og det var ikke maate paa hvor faelt det var, og alle menn kom til aa se paa meg of prove aa sjekke meg opp etc etc, det hadde egen dameavd, sa det var ikke problemet. Sa jeg loy og sa jeg hadde kansellert, og gikk i hemmelighet paa dagen paa barseltrening og svomming og yoga. Saa fannt han d ut og lagde et helsikes braak, og jeg var ikke til aa stole paa, og jeg var en bitch og alt mulig forferdelig. Jeg begynnte aa trives til tross, han jobbet mye og var ofte ikke hjemme foer jeg hadde lagt meg(han har en restaurant) han saa barna kun paa sondager og ikke alltid da heller, han sov om morgene da jeg tok de paa skole og barnehage, og barna hadde lagt seg naar han kom hjem paa kvelden(ofte ikke foer 11 paa natta) men han forventet at jeg skulle vere oppe og sitte halve natta oppe med han, og saa ble han sint naar jeg sovnet, eller om jeg flere dager paa rad hadde lagt meg naar han kom hjem. Men jeg maatte jo staa opp kl 5-6 med ungen hver morgen(de vaaknet tidlig desverre) Fikk ogsaa konstant kritikk for at ikke huset var vaske og rent nok, og han ble alltid sint og kalte meg totalt udugelig hvis ikke alle klerne hans var vasket(naa har det ver over en mnd siden den ble sendt til vask; mens i virkeligheten var det bare et par dager siden)

jeg begynnte aa lure paa aa faa meg jobb, men d ville han ikke at jeg skulle, jeg tenkte paa aa videreutdanne meg, og nevnte det for han, men det kom ikke paa tale, han mener det gjor bare folk som vil gjenoppleve ungdommen, og typisk norsk aa studere til man er 50. han har ingen utdannelse.( jeg var 30 paa d tidspunktet) Hva galt kan det vere i aa prove aa forbedre seg selv? Men begynnte som sagt aa faa et nettverk og fole meg litt bedre, vi fikk ogsaa bestemor til aa sitte barnevakt i 5 dager og vi tok oss en etAterlengtet forste tur alene sammen, og det var fantastisk, ingen kranglig, nesten som aa vere forelsket igjen.

Ting saa ut til aa bli bedre, men saa slipper han bomben, han har bestemt at det ikke er bra for barna aa vokse opp i england, og jeg og barna skal sendes tilbake til norge, men ahn skal fortsette aa bo og jobbe i england en stund til foer han ogsaa flytter tilbake. Jeg var totatlt imot det, det foltes som en straff. og han begynne aa kalle meg daarlig mor og at jeg var egoistisk som ikke ville at barna skulle faa et bedre liv i trygge norge. Saa begynnte jeg aa tenke, kanskje dette ikke er saa ille(for jeg prover alltid aa faa d beste ut av alle situasjoner)

Han ville ikke at jeg skulle jobbe, bare vere hjemme med barna. Neivel! saa begynnte jeg aa tenke paa utdannelse igjen, han ville ikke at jeg skal jobbe, men jeg kan jo prove aa forbedre meg...tenkte jeg. Saa jeg sa ingeting til han, men slengte inn en soknad til en ingeniorutdanning jeg hadde hatt lyst paa i en del aar. og jeg kom inn!! Men sa det ikke til han, jeg var redd for athan skulle bli sint, for han hadde sagt klart ifra om at utdanning var uaktuellt for meg, dessuten kom jeg aldri til aa komme inn, og ingen kom til aa ansette meg heller fordi jeg ikke har hatt noe langvarig skikkelig jobb foer. saa kjopte vi hus i norge og jeg flyttet hjem med barna. Huset var fra 70tallet, og han forventet at jeg skulle klare aa pusse opp hele huset selv mens han var i england, jeg provde og gjorde det jeg kunne, men det er begrenset hva man klarer alene med tre smaa barn(6,4og2 aar)saa det ble at jeg malte paa natta. Klate ikke aa komme tidsnok til skolestart til studiet jeg kom inn paa, men fikk det utsatt til aaret etter. Men han fant ut via sin soster at jeg hadde tenkt aa begynne paa skole. Jeg hadde tenkt aa si det til han, men vinkle det slik at det ville vere gunstig i fremtidig jobbsammenheng. Han vaar saa utrolig sint, skjelte meg ut pa telefonen i to dager, og jeg graat og graat, og saa fikk jeg kjeft for at telefonrekningen hans ble saa hoy!

Jeg elsker aa bo alene, slepper alt det sykiske stresset fra han(stort sett) jeg begynnte paa skolen naa i fjor hoest. Det er tofft, studiet er omfattende og krevende, og barna har vert mye syke, men jegklarte eksamen til jul. Jeg har gaatt ut to ganger paa et aar. Ene gangen turte jeg ikke aa sa det til han, og andre gangen sa jeg ifra at jeg skulle ut(ingen alkohol, jeg kjorer) og naa har han slaat seg vrang igjen, vi har ikke snakket paa to dager, og det er ganske deilig, for vanligvis pleier han aa ringe meg opp eller skype i timesvis med utskjelling og forteller meg hvor fael jeg er. Men han sa han hadde faat nok av logner og han ikke stoler paa meg, og gud veit hva jeg holder paa med!! Barn hus hage, ingeniorstudium, er det jeg holder paa med, og aa finne meg en ny mann er det siste jeg skulle ha gjordt!!!! Men naahar jeg faatt nok ogsaa, og jeg har lyst til aa gaa ifra han, jeg orker ikke mer, dette var det siste straaet. jeg er lei av at jeg aldri er god nok, flink nok, av hva andre syns om han fordi jeg ikke gjor slik han vil etc. Jeg har mitt eget liv aa leve, jeg har ansvar overfor mine barn aa ta vare paa meg selv, saa jeg kan bli en bedre mor. det er saa vanskelig aa vite hva som er rett naar man staar midt oppe i det, er det jeg som er helt urimelig, er det min skyld? jeg skulle ikke ha loyet om treningsenteret og utdaningen, men erlig talt, jeg var altfor redd for aa faa kjeft at jeg ikke turde aa si det med det samme, ventet paa rett anledning, og saa kom den aldri, jeg har alltid vert flink og trofast, provd saa godt jeg kunne aa faa ting til aa fungere, men naa har selv jeg faatt nok. Jeg har foreslaat parterapi, men han mener det er jeg som trenger terapi, han trenger d ikke.

Beklager at dette ble saa forferdelig langt, alt bare fosset ut. haaper noen orket aa lese hele inlegget og kommer med en upartisk tilbakemelding. Tusen takk

[Gjest lite forslag]

Har du muligheter til å legge det ut igjen med avsnitt? Da tror jeg du får flere lesere. Avsnitt lages med to entertrykk, men kanskje du har lagt det inn til fagperson.

[Gjest ja, sånt skjer]

Det kalles kulturkrasj, man har forskjellige forventninger til ekteskapet i forskjellige kulturer og noen ganger kan det slå riktig ille ut

[Gjest går ikke an å leve slik]

Må innrømme at dette ble veldig langt og vanskelig å lese, pga manglende avsnitt.

Men jeg tenker på en ting. Er du norsk statsborger? Hvis du er det hadde jeg reist hjem, til Norge. Det går ikke an å leve slik som du gjør nå. Ved en evt skillsmisse kommer du mye bedre ut i Norge enn i ett annet land.

Uansett bør du kommet deg ut av dette forholdet. Det ødelegger bare deg selv og barna.

[Gjest tenker på deg]

Kjære deg, dette må du komme deg bort fra! Han ødelegger livet ditt og barna dine sine liv. Det at du har begynt på treningssenter og på egen utdanning er positivt og viser også at du kan når du vil. Det er ikke parterapi dere trenger, for denne mannen vil aldri forandre seg. Søk hjelp hos fastlegen din, eller gå til et krisesenter. Få besøksforbud fra politiet og gjerne også hemmelig adresse.

Jeg gjentar: denne mannen kommer aldri til å forandre seg. Gjør hva du kan for å komme deg bort.

[Gjest fjom]

Kom deg bort nå når du ikke er helt under hælen hans. Lykke til.

[jumilla]

Dette høres helt forferdelig ut. Man skal aldri leve med det at man er redd for å hele tiden av å få kjeft av sin partner, og hele tiden spørre om lov til helt enkle ting. Det er da DU som bestemmer om DU skal trene, om DU skal ta utdannelse, om DU har tid og lyst til det. Han burde bare vært glad på dine vegne.Han eier deg ikke, høres ut som han tror du er hans eiendom.Leste ikke hele det første innlegget, men hvis det er slik at han også har vært voldelig mot deg, så kom deg ut. Barna har uansett ikke så mye kontakt med han, så savnet vil vel ikke bli så stort..? Nei,begynn å pakk sakene dine idag, ta med barna til et krisesenter, og glem hva de i hans familie sier. Du må ikke være så redd for hva alle andre skal tro, det viktigste er at du tenker på deg selv og barna, som du må beskytte. Og beskytte deg selv.

[tusseline]

Har du muligheter til å legge det ut igjen med avsnitt? Da tror jeg du får flere lesere. Avsnitt lages med to entertrykk, men kanskje du har lagt det inn til fagperson.

Når man legger inn innlegg til fagperson, kommer det ikke opp avsnitt, selv om man har skrevet det.