bør hun få vite??

[tzatziki1365380058]

''Selv om det sprekker idyllen''

Det finnes ingen idyll, hun er bare ikke klar over det. Og jeg er en av de som mener hun fortjener å vite. Helst gjennom han, men det ser ut til at han mangler de "ballene". Jeg hadde fortalt henne det. Han er en sviker som ingen av dere er tjent med i livet.

''Det finnes ingen idyll, hun er bare ikke klar over det. ''

Godt sagt!

[illuminatum]

Fy søren, hva feiler det folk som sier at du ikke bør si noe! Klart du bør si noe! Dama lever jo i løgn. Sannheten bør absolutt komme frem, så hun vet hva for en mann dette er, og hun kan avgjøre om hun vil gå ut av det eller fortsette. Hvis kjæresten min hadde pult på en anna dame, hadde jeg blitt kjempe takknemlig til damen om hun fortalte det til meg! (ville jo selvsagt også bli drit skuffet på kjæresten min) Sannheten er alltid best, og du er den eneste personen på denne jorden (bortsett fra mannen) som har mulighet å la henne få vite sannheten.

Kanskje hun vet noe men ikke vil gjøre noe?

Dersom andre forteller henne at han er utro kan jo det sørge for at forholdet ryker. Ikke pga hun ønsker å gå men på grunn at at "mange" nå vet om forholdet og at hun ikke vil være den som blir snakket om på bygda?

[PieLill]

Han har bedratt dere begge to. Hun fortjener så absolutt å få vite hva han driver med.

Kan du klare å formidlede på en måte som er medfølende og hensynsfull overfor henne, og parkere evt. sinne og hevntanker for anledningen?

mvh

[Gjest kinelle]

Jeg ville nok tatt en telefon til hans gravide kjæreste. Da har hun et reelt grunnlag å vurdere utifra hva slags kontakt hun ønsker å ha med han.

[PieLill]

''Er det slik at vi synes det er ok at mannen vår er utro så lenge vi ikke vet noe...?? ''

Selvsagt ikke, men det er ikke din jobb å informere denne kjæresten. I den grad hun velger å frembringe barnet og kanskje satse på sin samboer vil det ikke bli bedre for noen om du intervenerer og forteller om forholdet deres.

Og hva viss den neste elskerinna, for han kommer til å finne seg en ny, gir ham en kjønnsykdom som han gir videre til moren til barnet sitt...

La henne få vite det og la henne så ta sine egne avgjørelser.

mvh

[PieLill]

Nei. Du skal holde kjeft. Dette er en sak mellom dem. Et barn blir muligens også berørt om du blander deg inn.

Barnet er berørt uansett. Denne type uttroskap kommer til å prege forholdet mellom foreldrene og hjemmet til barnet enten moren vet hun blir bedratt eller ikke.

Det er ikke slik at det vi ikke vet har vi ikke vondt av.

mvh

[PieLill]

Nei, det er ikke ok å være utro - men det er heller ikke din jobb å informere henne.

Du vet ingenting om hans motivasjon for å være utro (uavhengig av hva han sier) - og derfor kan du også gjøre mer skade enn gagn ved å si noe.

Uavhengig av hans motiver fortjener hun å vite at hun er sammen med en som fint kan ta med seg en kjønnssykdom eller fire hjem.

En person som utvitende har bidratt til utroskapen, er absolutt en aktuell kandidat for å fortelle det til en annen han har bedratt.

mvh

[Maximia]

Jeg ville ha ringt og fortalt henne om det, men ville ikke ha servert noen detaljer om hva han har fortalt om henne og barnet de venter. Kona kan ville beholde barnet uavhengig av om far er i bildet eller ikke, men å fortelle henne at han ikke elsker henne og ikke vil ha barnet, kan skape et større sår i henne enn det sviket hun har opplevd. Dere er blitt holdt for narr begge to, men pass på at det er han som nå blir rammet og ikke kona.

[Mrs.Cortez]

Jeg ville ha ringt og fortalt henne om det, men ville ikke ha servert noen detaljer om hva han har fortalt om henne og barnet de venter. Kona kan ville beholde barnet uavhengig av om far er i bildet eller ikke, men å fortelle henne at han ikke elsker henne og ikke vil ha barnet, kan skape et større sår i henne enn det sviket hun har opplevd. Dere er blitt holdt for narr begge to, men pass på at det er han som nå blir rammet og ikke kona.

Takk for gode råd. Akkurat nå har jeg mest lyst å unngå å sette henne i en slik vond situasjon, samtidig som samvittigheten sier noe annet..jeg har enda ikke gjort noe...skyldes nok litt feighet fra min side....det er jo ingenting som er verre enn å få høre at en person en trodde en kjente og kanskje elsker, viser seg å være en helt annen.

[Persille1365381127]

''Det samme tenker jeg....ting blir mye verre dersom det går år før det kommer frem...har en først vært utro med en partner er tendensene store til at det skjer igjen. Det skal sies at dette er godt voksne mennesker som begge har barn fra før, de bor ikke sammen og graviditeten var ett "uhell". Ser ut som de fleste her synes det er ok å leve i uvisshet.....Trodde vi var mer oppegående og krevende enn det:S''

Er forsåvidt enig med de andre her, men vil likevel dele min erfaring.

Var i mange år gift med en mann jeg hadde flere barn sammen med. Hadde hele tida en mistanke om at han var utro, noe han hadde god anledning til pga jobbsituasjonen. Han nekta alltid, men da hans 16 år gamle siste "flamme" ringte og lurte på om det var sant at vi var skilt og hadde ett (!!!!!) barn sammen, tok jeg ut separasjon.

I ettertid kom venninner, familiemedlemmer og andre og uttrykte medfølelese, og de hadde vært klar over hans utallige sidesprang i årevis. Noen av disse hadde jeg delt mine mistanker med, men ingen sa noe før i etterkant "for å skåne meg".

Dette opplevde jeg som et svik fra deres side, ikke minst fordi han fikk meg til å føle meg meg paranoid til tider.

Det hører med til historien at min eks har hatt mange forhold og flere barn etter dette, og samtlige relasjoner ender med brudd pga hans utroskap. Jeg har ikke kontakta hans nye flammer fordi jeg ikke kjenner dem og håper selvsagt at han en dag endrer seg - ikke minst pga barna sine...

Komplisert med andre ord :-/

Jeg føler at det er litt annerledes om du konfronterer noen som ikke sier noe, enn om man bare ikke sier noe.

Hadde noen spurt meg hadde jeg vært ærlig, men i denne situasjonen føler jeg ikke det er på elskerinnens plass å si noe.