Opptatering - gravid

[PieLill]

Ja, jeg er som sagt i mot å tvinge noen til abort. Jeg er for FRI abort (fram til uke 12) og det valget går begge veier

Men jeg kjenner jeg får det litt opp i halsen når andre mødre gir råd på forumer (ser dette mye nå i graviditeten). Det går alltid i: "Dette klarer du! Et barn er den beste gaven du kan få! Alt ordner seg!". Jeg synes det er urealistisk.

Ja, en abort er traumatisk for enkelte. Men spør noen som har hatt fødselsdepresjon om det var traumatisk. Eller noen som har mistet barnet gjennom barnevernstiltak.

Det er et komplisert spørsmål og jeg er lei av alle som slenger ut meningsløs positivitet i denne sammenhengen.

''"Dette klarer du! Et barn er den beste gaven du kan få! Alt ordner seg!". ''

Det er faktisk den mest sannsylige utgangen, minus overdrivelsen om at alt ordner seg.

Alle de andre problemene du beskriver kan man få selv om alle ytre omstendigheter er perfekte. Og mange har vært gjennom det, og likevel vært glad for at de fikk barnet. Så det er ikke noe argument.

Poenget er at vi ikke vet hva som vil skje. Ingen av oss kan spå fremtiden. Så når en person ønsker å få barnet, som det gis uttrykk for her, bør man peke på mulighetene og ikke umulighetene. Og det kan hende at folk kan ønske seg et barn ut fra mer realistiske oppfatninger enn "babydrømmen".

Så får du huske at det som for deg kanskje bare er en praktisk justering av tidspunkt for andre oppleves som et drap.

mvh

[Glimtipper]

''"Dette klarer du! Et barn er den beste gaven du kan få! Alt ordner seg!". ''

Det er faktisk den mest sannsylige utgangen, minus overdrivelsen om at alt ordner seg.

Alle de andre problemene du beskriver kan man få selv om alle ytre omstendigheter er perfekte. Og mange har vært gjennom det, og likevel vært glad for at de fikk barnet. Så det er ikke noe argument.

Poenget er at vi ikke vet hva som vil skje. Ingen av oss kan spå fremtiden. Så når en person ønsker å få barnet, som det gis uttrykk for her, bør man peke på mulighetene og ikke umulighetene. Og det kan hende at folk kan ønske seg et barn ut fra mer realistiske oppfatninger enn "babydrømmen".

Så får du huske at det som for deg kanskje bare er en praktisk justering av tidspunkt for andre oppleves som et drap.

mvh

''Så får du huske at det som for deg kanskje bare er en praktisk justering av tidspunkt for andre oppleves som et drap.''

Vel, nå har jeg aldri klart å ta abort selv og fikk barn med feil mann i en alder av 22 år. Jeg var da arbeidsledig og måtte begynne i jobb 2 måneder etter fødselen. Og både jeg og gutten er jo utrolig lykkelige 4 år etterpå, på tross av at han har spesielle behov og kun ser pappaen annenhver måned.

Så jeg sitter jo ikke på min høye hest og mener det bare er å knipse med fingeren for å gjøre en graviditet ugjort. Jeg vil bare ha litt nyanse i rådene. Jeg sier ikke at du gjør det, men mødre generelt må slutte å late som om det er blomster og regnbuer og solskinn, når man snakker om å være helt alene om oppgaven fra graviditeten og utover.

Hva som er riktig for trådstarter vet jeg ingenting om

[PieLill]

At du føler deg støtt av mitt ordbruk, betyr ikke at min mening er feil for meg. Jeg står ikke til ansvar for alle kvinners samvittighet, kun min egen. Om de føler det annerledes, må de gjerne gjøre det.

I mitt hode hadde jeg tvunget noen til å bli pappa om jeg insisterte på å bære fram et barn som hadde blitt til i en situasjon hvor alle forholdsregler var tatt for å unngå graviditet.

Og når du forfekter det synet hiver du bensin på bålet til alle som synes det er OK å presse kvinner til abort.

Jeg blir ikke støtt av ordbruken din, men jeg godtar ikke argumentasjonen om at noen blir tvunget til å bli far om det blir barn av frivillig sex. Jeg mener rett og slett det er en grunnleggende feil i logikken din.

En kvinne er i sin fulle rett til å være lojal mot barnet hun bærer og ikke til en ansvarsfraskrivende far.

For øvrig er det en smal sak for menn og løpe fra sitt farsansvar ut over det økonomiske.

mvh

[Gjest Ikke angret en dag]

Og når du forfekter det synet hiver du bensin på bålet til alle som synes det er OK å presse kvinner til abort.

Jeg blir ikke støtt av ordbruken din, men jeg godtar ikke argumentasjonen om at noen blir tvunget til å bli far om det blir barn av frivillig sex. Jeg mener rett og slett det er en grunnleggende feil i logikken din.

En kvinne er i sin fulle rett til å være lojal mot barnet hun bærer og ikke til en ansvarsfraskrivende far.

For øvrig er det en smal sak for menn og løpe fra sitt farsansvar ut over det økonomiske.

mvh

''men jeg godtar ikke argumentasjonen om at noen blir tvunget til å bli far om det blir barn av frivillig sex.''

Nuvel, når alle forhåndsregler er tatt, graviditeten er et faktum og far ikke vil, så blir han jo tvunget om mor velger å bære fram barnet. Far har ikke noe valg.

Snu det: Hva skal far gjøre når han _vil_ ha barnet, men mor nekter å bære det fram fordi det var prevensjonen som sviktet?

Forøvrig støtter jeg Glimtipper 100 % i denne tråden, hun etterlyser _nyanser_, og det er jeg enig i: Å få barn er ikke nødvendigvis bare lykke og roser.

[PieLill]

''Så får du huske at det som for deg kanskje bare er en praktisk justering av tidspunkt for andre oppleves som et drap.''

Vel, nå har jeg aldri klart å ta abort selv og fikk barn med feil mann i en alder av 22 år. Jeg var da arbeidsledig og måtte begynne i jobb 2 måneder etter fødselen. Og både jeg og gutten er jo utrolig lykkelige 4 år etterpå, på tross av at han har spesielle behov og kun ser pappaen annenhver måned.

Så jeg sitter jo ikke på min høye hest og mener det bare er å knipse med fingeren for å gjøre en graviditet ugjort. Jeg vil bare ha litt nyanse i rådene. Jeg sier ikke at du gjør det, men mødre generelt må slutte å late som om det er blomster og regnbuer og solskinn, når man snakker om å være helt alene om oppgaven fra graviditeten og utover.

Hva som er riktig for trådstarter vet jeg ingenting om

''Jeg sier ikke at du gjør det, men mødre generelt må slutte å late som om det er blomster og regnbuer og solskinn, når man snakker om å være helt alene om oppgaven fra graviditeten og utover.''

Det er jeg enig i. Kan jo skorte en hel del selv når man er to. Men det betyr ikke at abort nødvendigvis er en god løsning.

Under mitt første svangerskap var jeg forresten mange ganger mektig irritert på jordmødre som gav blomster og regnbuesvar på mine spørsmål. Jeg blir over hodet ikke beroliget av slikt pjatt. Men derimot svært nysgjerrig på hva de er så oppsatt på at jeg ikke skal få vite...

Om trådstarter ønsker å beholde barnet, er jeg sikker på at det er den riktige avgjørelsen, selv om det kommer tøffe tak. Provosert abort man ikke ønsker, blir stort sett fryktelig feil.

mvh

[PieLill]

''men jeg godtar ikke argumentasjonen om at noen blir tvunget til å bli far om det blir barn av frivillig sex.''

Nuvel, når alle forhåndsregler er tatt, graviditeten er et faktum og far ikke vil, så blir han jo tvunget om mor velger å bære fram barnet. Far har ikke noe valg.

Snu det: Hva skal far gjøre når han _vil_ ha barnet, men mor nekter å bære det fram fordi det var prevensjonen som sviktet?

Forøvrig støtter jeg Glimtipper 100 % i denne tråden, hun etterlyser _nyanser_, og det er jeg enig i: Å få barn er ikke nødvendigvis bare lykke og roser.

''Snu det: Hva skal far gjøre når han _vil_ ha barnet, men mor nekter å bære det fram fordi det var prevensjonen som sviktet?''

Da kan ikke far gjøre noe som helst. Slik er lovverket. Det er prisen menn betaler for selvbestemt abort. Mener man det er feil, har man også sagt at selvbestemt abort er feil. Og det er jo lov å mene.

Den naturlige konsekvensen av et svangerskap er at det blir født et barn. Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.

mvh

[Glimtipper]

''Snu det: Hva skal far gjøre når han _vil_ ha barnet, men mor nekter å bære det fram fordi det var prevensjonen som sviktet?''

Da kan ikke far gjøre noe som helst. Slik er lovverket. Det er prisen menn betaler for selvbestemt abort. Mener man det er feil, har man også sagt at selvbestemt abort er feil. Og det er jo lov å mene.

Den naturlige konsekvensen av et svangerskap er at det blir født et barn. Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.

mvh

''Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.''

Jeg mener land som er i mot selvbestemt abort eller enda til prevensjon tvinger kvinner til å bli mødre. Så vi er nok bare grunnleggende uenig.

[Gjest Ikke angret en dag]

''Snu det: Hva skal far gjøre når han _vil_ ha barnet, men mor nekter å bære det fram fordi det var prevensjonen som sviktet?''

Da kan ikke far gjøre noe som helst. Slik er lovverket. Det er prisen menn betaler for selvbestemt abort. Mener man det er feil, har man også sagt at selvbestemt abort er feil. Og det er jo lov å mene.

Den naturlige konsekvensen av et svangerskap er at det blir født et barn. Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.

mvh

Jeg er for selvbestemt abort, men jeg synes akkurat dette med farsrollen er en av de ting som burde blitt mer nyansert. Er klar over hvordan lovverket fungerer, men jeg synes det er drøyt å tvinge noen til å bli far mot sin vilje. Jeg synes det er en gigasvik mot barnet også.

Argumentet ditt med at man må være klar over at sex _kan_ føre til svangerskap og at man _må_ være beredt på å ta konsekvensen - vel, det holder ikke mål. Jeg er gift, har fått de ungene jeg skal ha, er trofast mot en sterilisert mann. Skulle det nå allikevel gå så galt at vi skulle bli med barn igjen, er det komplett uaktuelt å beholde det.

Nå har dette blitt en for eller imot abort-diskusjon, hvilket ikke var trådstarters utgangspunkt. Jeg gjentar at ingen av oss aner hva slags situasjon trådstarter faktisk er i, vi vet ingenting om hennes evner til å tåle alenemortilværelsen, så vi kan virkelig ikke uttale oss på hennes vegne.

Dette er hennes, og bare hennes valg, helt uavhengig av våre moralske eller umoralske standarder.

[tzatziki1365380058]

''Abort er en høyst unaturlig inngripen i naturens gang. Så en far tvinges ikke til farskap av morens valg om å ikke drepe barnet som har blitt til, men av det faktum at et barn har blitt til.''

Jeg mener land som er i mot selvbestemt abort eller enda til prevensjon tvinger kvinner til å bli mødre. Så vi er nok bare grunnleggende uenig.

Rettssikkerheten til de ufødte barna har i alle fall trange kår.

Men det er vel ikke så nøye....

[tzatziki1365380058]

Mest sannsynlige utfall om du tar abort: Forholdet ryker, enten fordi du ikke klarer å leve med valget du tar, eller fordi mannen din fortsetter å vise sitt sanne jeg, slik han gjør nå når du er gravid. At alt skal fortsette som før, gå tilbake til normalen, er sprøyt og visvas. Historien forandret seg i det øyeblikk du fant ut at du var gravid. Det er ikke til å komme bort fra.

Mest sannsynlig utfall om du beholder barnet: Forholdet ryker fordi han ikke vil bli pappa - og fordi han oppfører seg som en barnslig drittunge.

Forholdet kommer, etter min vurdering, mest sannsynlig til å ryke uansett. Du kan derfor ikke ta hans ønsker og ord med i betraktininge i det hele tatt.

Det det koker ned til, er DEG! Ønsker du å beholde barnet eller ikke? Hvordan blir livet ditt fremover hvis du beholder barnet? Hvordan blir livet ditt fremover dersom du tar abort?

I det øyeblikk han prøvde å tvinge deg til å ta abort, valgte han deg bort. Det er ingen moden mann du har med å gjøre.

Jeg vet jeg er hard mot deg nå, men jeg ønsker deg virkelig alt godt! Håper bare du tar beslutning basert på det DU vil - det DU ønsker i forhold til graviditeten - ikke basert på trusler og løfter fra en umoden og etter min mening, slem mann og et forhold et er liten sjans for at kommer til å vare, uansett hvilket valg du tar:

[tzatziki1365380058]

''Hvem vil ansette en nybakt alenemor? Han sier at jeg kommer til å være fattig hele livet hvis jeg får dette barnet. Udanningen min er jo på lik lønn som å jobbe i butikk i kassa. Under 300 tusen i året. Hvordan skal jeg ha penger til leilighet, bil, mat, klær, barnehage, esefo når de 3 åra med stødnad har gått ut? Med bare en lønning. :-( Noen råd? forslag og tips?''

Glemte å svare på dette: Mange vil ansette en nybakt alenemor som er kvalifisert for jobben. Det er bare tull at det å være alenemor er diskvalifiserende for arbeidslivet, og spesielt dersom du befinner deg i et kvinneyrke hvor man er vant til sånt. Det de kommer til å være opptatt av, er om du har barnehageplass eller ei.

Jeg aner ikke hvilke stønader du har krav på etter overgangsstønad, men det er tross alt mange som klarer seg på en sånn lønn du beskriver. Hva med å ta kontakt med Amathea eller Nav? De vet hva du vil ha krav på fremover.

[tzatziki1365380058]

Det er kjekt om noen kan snakke fornuft meg trådstarter. Denne babydrømmen blir raskt et babymareritt. Jeg synes det er så lumpent å føde barn uten å ha ting på stell. Det skal ikke mye til for å få en mer dugende far enn dette.

Er det mer lumpent å la et barn få bli født til tross for at økonomien og forholdet til pappan ikke er optimalt, enn det er å frata det muligheten til liv, altså?

Det er da jammen andre ting enn penger som er viktig i barns liv. Det er til og med andre ting enn fedre som er vikig i barns liv. Og mødre.

Det er veldig få barn som lever under optimale forhold. Får de kjærlighet, ærlighet, trygge rammer og nok mat, så pleier de å klare seg. Optimale forhold eller ei...

[Gjest MayLynn]

''Jeg hadde aldri tvunget noen til å bli pappa.''

Det der er å sette ting fullstendig på hodet. Alle vet, eller burde i hvert fall vite, at sex kan føre til barn. Ingen prevensjon er 100% bortsett fra å fjerne livmor/testikler eller ikke ha sex. Slik er livet.

Når et barn er unnfanget er man allerede mor/far til et spirende liv. Ingen mann kan kreve at en kvinne skal drepe sitt barn for at han skal slippe å fortsette og være far.

I alt ståket om retten til abort ser retten til å føde sitt barn ut til å får trange kår.

En mann som mener livet går i grus om han blir far, bør sørge for at han ikke havner i den situasjonen. Gambler han likevel, har han ingen ting å syte over.

mvh

Fullstendig enig!

Overhørte en diskusjon i matpausen på jobben her en dag. Virker som om det synet begynner å feste seg hos folk: Dersom dama ikke vil ta abort bør hun oppdra barnet alene og bære alle kostnader. Mannen vil jo ta abort!

At dama faktisk ikke ønsker eller orker å ta abort, fordi hun mener at barnet er et liv er visst bare til å trekke på skuldrene av...

Jeg mener at hvis mannen absolutt ikke vil bli far - så bruk kondom da ihvertfall! Selv om dama bruker pillen (for i lunsjen så mente de visst at alle damene prøvde å lure de stakkars mennene slik at de ble gravide - de løy og sa at de gikk på pillen osv osv...) Men selv om man bruker all mulig slags prevansjon så KAN man faktisk bli gravide for det - og da KAN man ikke bruke abortloven på den måten! Altså at mannen skal tvinge dama til å ta abort!!

[Gjest Ubegrenset kjærlighet]

Jeg har tatt en abort. Jeg fikk en så voldsom etter-reaksjon at jeg måtte få hjelp av psykolog.

Senere fikk jeg to barn som jeg er alenemor til. Jeg tjener 230 000 i året. Vi har et sted å bo, en liten bil og mat på bordet. Det er ikke noe luksusliv økonomisk.

Men gleden ved å få nattaklemmer og hadet klemmer og få lov å elske sine barn er større enn alt annet.

Jeg har vært alene med barna i syv år på denne måten. Klart det har vært tider jeg har vært så sltien at jeg har grått, men det har også vært utrolig mange gode stunder også.

Et barn er viktigere enn en mann. Du kan aldri elske noen som du elsker ditt barn.

[Glimtipper]

Rettssikkerheten til de ufødte barna har i alle fall trange kår.

Men det er vel ikke så nøye....

Jeg orker ikke ta en abort-diskusjon. For meg er det selvsagt at levendes rettigheter kommer før ufødte. Du bruker sikkert ikke spiral heller...

[Gjest Ikke angret en dag]

Er det mer lumpent å la et barn få bli født til tross for at økonomien og forholdet til pappan ikke er optimalt, enn det er å frata det muligheten til liv, altså?

Det er da jammen andre ting enn penger som er viktig i barns liv. Det er til og med andre ting enn fedre som er vikig i barns liv. Og mødre.

Det er veldig få barn som lever under optimale forhold. Får de kjærlighet, ærlighet, trygge rammer og nok mat, så pleier de å klare seg. Optimale forhold eller ei...

Når man fortsatt har _valget_, så kan det være at noen ser litt annerledes på det.

Man kan _velge_bort_ de økonomiske problemene, man kan _velge_bort_ den vanskelige barnefaren osv. når man ikke har så langt som 12 uker på vei. Når barnet først har kommet, har man ikke lenger noen valg.

Det er slike ting man MÅ ha noen tanker om før man tar det endelige valget å ta abort eller få barnet. Man lever bare en gang, og disse årene skal være så gode som mulig.

[PieLill]

Jeg er for selvbestemt abort, men jeg synes akkurat dette med farsrollen er en av de ting som burde blitt mer nyansert. Er klar over hvordan lovverket fungerer, men jeg synes det er drøyt å tvinge noen til å bli far mot sin vilje. Jeg synes det er en gigasvik mot barnet også.

Argumentet ditt med at man må være klar over at sex _kan_ føre til svangerskap og at man _må_ være beredt på å ta konsekvensen - vel, det holder ikke mål. Jeg er gift, har fått de ungene jeg skal ha, er trofast mot en sterilisert mann. Skulle det nå allikevel gå så galt at vi skulle bli med barn igjen, er det komplett uaktuelt å beholde det.

Nå har dette blitt en for eller imot abort-diskusjon, hvilket ikke var trådstarters utgangspunkt. Jeg gjentar at ingen av oss aner hva slags situasjon trådstarter faktisk er i, vi vet ingenting om hennes evner til å tåle alenemortilværelsen, så vi kan virkelig ikke uttale oss på hennes vegne.

Dette er hennes, og bare hennes valg, helt uavhengig av våre moralske eller umoralske standarder.

Er det et svik mot barnet å la det få leve?

Dette handler ikke om for eller mot abort, men om kvinnens rett til å føde sitt barn, også om ikke alle omstendigheter er ideelle. Selvbestemt abort - og selvbestemt svangerskap.

Vi er på fullstendig ville veier når abortrett blir til abortplikt. Greit nok at du ikke vil ha flere barn og er fast bestemt på abort om du likevel skulle bli gravid.

Men det er et univers av forskjell derfra til at en mann skal kunne diktere en abort for å løpe fra sitt ansvar. En mann som har sex, vet at det kan bli barn. Og han vet også at det da ikke er opp til ham at barnet ikke skal bli født. En kalkulert risiko.

Menn og kvinner kan aldri likestilles i disse tingene. Det vil alltid være kvinnen som blir gravid og må ta belastningen med svangerkap og fødsel eller abort.

Hele argumentasjonen for selvbestemt abort gikk i at kvinnen skulle ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Da må hun også ha like stor rett til å bestemme at livet som er skapt i henne skal få lov å leve. Helt uten at noen skal bebreide henne eller hyle om at noen blir tvunget til å bli far.

Før vi hadde selvbestemt abort ville det vært fullstendig uhørt av en man å skulle løpe fra sitt farsansvar med begrunnelse i at moren nektet å drepe fosteret.

mvh

[Sør]

Rettssikkerheten til de ufødte barna har i alle fall trange kår.

Men det er vel ikke så nøye....

Ufødte barn, men ikke ufødte fostre.

[Sør]

''Syntes det er noe som skurrer. Kjæresten som jeg har vært sammen i 4 år og 6 mnd sier at han kommer til å elske meg foralltid og ting kan gå tilbake som før igjen hvis jeg tar abort. Gjør jeg ikke som han ønsker dumper han meg og vil ikke ha noe med meg å gjøre igjen.''

Han lyver så det renner, selvsagt. Om han virkelig var i stand til å elske deg 'foralltid', ville du ikke behøve å gjennomføre en abort mot din vilje for å gjøre deg fortjent til den kjærligheten.

Ingen ting i forholdet kommer til å gå tilbake til der det var før hvis han truer deg til abort. Mest sannsylig ryker forholdet. Og vil du leve videre med en som oppfører seg slik mot deg? Hvordan kan du stole på ham igjen? Og om du lar deg presse til abort og han likevel går fra deg?

Statistikken viser at kvinner som har følt seg presset til abort langt oftere får psykiske problemer av det i etterkant.

Å få et barn i dagens Norge innebærer ikke økonomisk ruin. Det finnes gode støtteordninger.

Her kan du få god hjelp til å ta _ditt_eget_valg_.

http://www.amathea.no/index.aspx?cat=1003

mvh

PieLill: Dette er unyanset og "ubrukelig" informasjon, fordi det er så ensidig.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Man skal også leve med en avgjørelse om abort resten av livet.

Tenk om hun får et friskt og flott barn og nyter morsrollen. Tenk om hun etter hvert finner en mann av bedre kaliber enn det later til at hennes nåværende kjæreste har.

Tenk om barnet vokser opp til å bli en Nansen eller Aung San Suu Kyi.

Jo, det er mye som kan gå galt. Og mer permanent sårbarn enn man gjør seg når man blir forelder kan man knapt bli. Men det er også veldig mye som kan gå godt.

Er det da virkelig fornuftigs å avskrive det gode som man ønsker fordi noe kan gå galt. I så fall bør man jo aldri få barn.

mvh

Hvis man er ansvarsfull må man vurdere muligheten av at det ikke er så flott og regnbuefarget som du beskriver. Flott hvis det blir sånn, men man må vurdere og tenke på om man kan håndtere hvis det ikke blir slik.

Med vennlig hilsen