Opptatering - gravid

[Glimtipper]

Poenget mitt er at å presse/tvinge en kvinne til abort fordi det ikke passer barnefar eller omgivelser for øvrig er å snu verden vel mye på hodet. Og er stikk i strid om hovedparolen for selvbestemt abort. Kvinnens rett til å bestemme over egen kropp.

Man blir ikke far pga abortnektende kvinner, men fordi man lager barn.

mvh

Jeg har da aldri snakket varmt om å presse kvinner til abort?

Du snakker om drap, fordi det er "noens" oppfatning. Jeg snakker om å "tvinge noen til å bli pappa" fordi det er min oppfatning. At det ene er mer legitimt å si enn det andre kan jeg ikke forstå.

Jeg har gjentatte ganger sagt at det er kvinnen som må bestemme over sin egen kropp, abort eller ikke. For meg hadde barnefarens mening veid svært tungt.

Du kan krangle på det så mye du vil, men det er slik jeg tenker.

[PieLill]

Hei,

Jeg er helt enig i den vinklingen, som jeg også har skrevet i flere innlegg her. :-)

(Det jeg reagerte på var språkbruket ditt i diverse innlegg.)

Med vennlig hilsen

Det er som sagt en reaksjon på det jeg oppfatter som en bagatellisering av fosterets verdi.

Abort omtales i en del innlegg på en særdeles lettvindt måte. Og langt mer lettvindt enn jeg har inntrykk av at tråstarter oppfatter det som.

Selv om noen mener at fosteret ikke har verdi før 12 uke, må det være lov å uttrykke andre synspunkter enn dette. Blir en kvinne som ser på sitt ufødte barn som et liv hun bryr seg om bedt om å likevel ta abort, ber man henne drepe barnet.

Pussig hvor ulikt man ofte uttrykker seg om samme ting i forhold til om barnet er ønsket eller ikke.

En bekymret kvinne i 10. uke vil få høre at "barnet ditt har det bra", er hun derimot abortsøkende er det et foster eller bare 'det'.

mvh

[PieLill]

Jeg har da aldri snakket varmt om å presse kvinner til abort?

Du snakker om drap, fordi det er "noens" oppfatning. Jeg snakker om å "tvinge noen til å bli pappa" fordi det er min oppfatning. At det ene er mer legitimt å si enn det andre kan jeg ikke forstå.

Jeg har gjentatte ganger sagt at det er kvinnen som må bestemme over sin egen kropp, abort eller ikke. For meg hadde barnefarens mening veid svært tungt.

Du kan krangle på det så mye du vil, men det er slik jeg tenker.

Ja, selvfølgelig tenker du slik.

Og jo flere som tenker slik, jo lettere vil det bli å presse kvinner til abort.

mvh

[Glimtipper]

Ja, selvfølgelig tenker du slik.

Og jo flere som tenker slik, jo lettere vil det bli å presse kvinner til abort.

mvh

Og jo flere som kaller det drap, jo vanskeligere vil det bli for kvinner å ta valget om abort.

[PieLill]

Og jo flere som kaller det drap, jo vanskeligere vil det bli for kvinner å ta valget om abort.

Hva vil du kalle det som skjer med livet til fosteret under et abortinngrep?

mvh

[Glimtipper]

Hva vil du kalle det som skjer med livet til fosteret under et abortinngrep?

mvh

Jeg er absolutt ikke interessert i å diskutere abort-spørsmålet. Jeg synes ikke det er snakk om liv før etter uke 12. Som Sør sa; denne diskusjonen burde ha et utgangspunkt og det utgangspunktet er for meg Norges lover.

Om du vil diskutere på et annet grunnlag, så får du prøve noen andre. Jeg er uinteressert i fundamentalistiske meninger.

[Gjest MayLynn]

Jeg er absolutt ikke interessert i å diskutere abort-spørsmålet. Jeg synes ikke det er snakk om liv før etter uke 12. Som Sør sa; denne diskusjonen burde ha et utgangspunkt og det utgangspunktet er for meg Norges lover.

Om du vil diskutere på et annet grunnlag, så får du prøve noen andre. Jeg er uinteressert i fundamentalistiske meninger.

Men hva mener du egentlig om kvinner som blir presset til abort og som så får veldige samvittighetskvaler fordi de føler de "har tatt et liv"?

Bør de bare ta seg sammen? Fordi loven er slik så bør ingen føle de gjør noe galt om de tar abort før uke 12?

Dette BLIR faktisk en abort diskusjon uansett hvordan en snur og vender på det...

Et paradoks - hvorfor snakkes det så mye om at det er bra at aborttallene går ned og at abort bør begrenses hvis fosteret akkurat begynner å leve når det er 12 uker? Da gjør det vel ingenting om man tar uendelig med aborter da?

[PieLill]

Jeg er absolutt ikke interessert i å diskutere abort-spørsmålet. Jeg synes ikke det er snakk om liv før etter uke 12. Som Sør sa; denne diskusjonen burde ha et utgangspunkt og det utgangspunktet er for meg Norges lover.

Om du vil diskutere på et annet grunnlag, så får du prøve noen andre. Jeg er uinteressert i fundamentalistiske meninger.

Men viss det ikke er snakk om liv (eller et liv av verdi - biologisk sett er det et liv), hva er da så farlig med å si at man dreper det?

Er det fundamentalistisk å si at fosteret dør/blir drept som en følge av aborten? Det er vel strengt talt et medisinsk fakta.

Det må da være mer fundamentalistisk og snevert å benekte/forskjønne at det blir tatt et liv, uavhengig av på hvilket nivå man mener dette livet er.

Jeg er ikke imot den abortlovgivningen vi har i Norge. Jeg synes kvinner skal få velge, og jeg tror alternativet fort kunne blitt bakgårdsklinikker og alskens tragedier.

Men jeg er lite tilhenger av de omskrivningene som gjøres i forhold til abort. Hvorfor er det så ille å kalle en spade for en spade?

mvh

[Glimtipper]

Men hva mener du egentlig om kvinner som blir presset til abort og som så får veldige samvittighetskvaler fordi de føler de "har tatt et liv"?

Bør de bare ta seg sammen? Fordi loven er slik så bør ingen føle de gjør noe galt om de tar abort før uke 12?

Dette BLIR faktisk en abort diskusjon uansett hvordan en snur og vender på det...

Et paradoks - hvorfor snakkes det så mye om at det er bra at aborttallene går ned og at abort bør begrenses hvis fosteret akkurat begynner å leve når det er 12 uker? Da gjør det vel ingenting om man tar uendelig med aborter da?

''Men hva mener du egentlig om kvinner som blir presset til abort og som så får veldige samvittighetskvaler fordi de føler de "har tatt et liv"?''

Hva jeg mener om de? Burde jeg mene noe? Jeg synes ikke noen skal presses til abort.

''Bør de bare ta seg sammen? Fordi loven er slik så bør ingen føle de gjør noe galt om de tar abort før uke 12?''

Nei, jeg synes ikke noen som har det vondt bare skal "ta seg sammen".

Hverken en mann som sørger over en abort, en kvinne som gjør det, en kvinne som sørger over en uønsket graviditet eller en mann som gjør det. Alt er legitime følelser i en utrolig komplisert situasjon.

''Dette BLIR faktisk en abort diskusjon uansett hvordan en snur og vender på det...''

Nei, det er kun om din holdning til abort er uavklart.

''Et paradoks - hvorfor snakkes det så mye om at det er bra at aborttallene går ned og at abort bør begrenses hvis fosteret akkurat begynner å leve når det er 12 uker? Da gjør det vel ingenting om man tar uendelig med aborter da?''

Fordi abort har mange uheldige konsekvenser på samfunnsnivå - både psykisk og fysisk. Videre kan lave aborttall i land med fri abort tyde på et sunt samfunn - i form av at kvinner virkelig føler de har et valg om de blir uønsket gravide.

[Glimtipper]

Men viss det ikke er snakk om liv (eller et liv av verdi - biologisk sett er det et liv), hva er da så farlig med å si at man dreper det?

Er det fundamentalistisk å si at fosteret dør/blir drept som en følge av aborten? Det er vel strengt talt et medisinsk fakta.

Det må da være mer fundamentalistisk og snevert å benekte/forskjønne at det blir tatt et liv, uavhengig av på hvilket nivå man mener dette livet er.

Jeg er ikke imot den abortlovgivningen vi har i Norge. Jeg synes kvinner skal få velge, og jeg tror alternativet fort kunne blitt bakgårdsklinikker og alskens tragedier.

Men jeg er lite tilhenger av de omskrivningene som gjøres i forhold til abort. Hvorfor er det så ille å kalle en spade for en spade?

mvh

Faren ved din ordbruk er at det kan skade de kvinnene vi ønsker å beskytte - de som må ta et vanskelig valg. Det vil ikke hjelpe på eventuelle psykiske plager om mennesker rundt snakker om drap av et barn. Ordbruk ER viktig. Si det som det er, om du må: "Drap" av en klump med celler (ved tidlige aborter).

Er du like oppsatt på ordbruk om noen sier de tråkket på en edderkopp? Retter du det da til: "Du DREPTE en edderkopp"?

[Sør]

Hva vil du kalle det som skjer med livet til fosteret under et abortinngrep?

mvh

Det samme som skjer med livet til et egg, under en menstruasjon.

Hvilket har blitt brukt som et "argument" for at kvinner burde gå gravide så ofte som mulig.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men hva mener du egentlig om kvinner som blir presset til abort og som så får veldige samvittighetskvaler fordi de føler de "har tatt et liv"?

Bør de bare ta seg sammen? Fordi loven er slik så bør ingen føle de gjør noe galt om de tar abort før uke 12?

Dette BLIR faktisk en abort diskusjon uansett hvordan en snur og vender på det...

Et paradoks - hvorfor snakkes det så mye om at det er bra at aborttallene går ned og at abort bør begrenses hvis fosteret akkurat begynner å leve når det er 12 uker? Da gjør det vel ingenting om man tar uendelig med aborter da?

Fordi abort sliter på kvinnens kropp, dog ikke så mye som en fødsel gjør.

Grensen går ikke ved 12 uker (det er bare selvbestemt), men ved 18 uker. Teknisk sett er det faktisk ingen grense før fødselen etter det, men abort er lovlig av medisinske årsaker.

Jeg har stor respekt for at enkelte får reaksjoner i etterkant av en abort, men det skyldes jo i stor grad også bruk av ord som "drap" når det er snakk om abort.

Med vennlig hilsen

[Sør]

Men viss det ikke er snakk om liv (eller et liv av verdi - biologisk sett er det et liv), hva er da så farlig med å si at man dreper det?

Er det fundamentalistisk å si at fosteret dør/blir drept som en følge av aborten? Det er vel strengt talt et medisinsk fakta.

Det må da være mer fundamentalistisk og snevert å benekte/forskjønne at det blir tatt et liv, uavhengig av på hvilket nivå man mener dette livet er.

Jeg er ikke imot den abortlovgivningen vi har i Norge. Jeg synes kvinner skal få velge, og jeg tror alternativet fort kunne blitt bakgårdsklinikker og alskens tragedier.

Men jeg er lite tilhenger av de omskrivningene som gjøres i forhold til abort. Hvorfor er det så ille å kalle en spade for en spade?

mvh

Hvis en person du kjenner ligger i respirator, og er hjernedød etter en bilulykke, synes du det er greit at legen sier " nå skal vi drepe ham", hvis de skal koble fra maskinen som puster for vedkommende?

Eller synes du kanskje legen burde bruke et annet språk?

Med vennlig hilsen

[Gjest togli]

Men viss det ikke er snakk om liv (eller et liv av verdi - biologisk sett er det et liv), hva er da så farlig med å si at man dreper det?

Er det fundamentalistisk å si at fosteret dør/blir drept som en følge av aborten? Det er vel strengt talt et medisinsk fakta.

Det må da være mer fundamentalistisk og snevert å benekte/forskjønne at det blir tatt et liv, uavhengig av på hvilket nivå man mener dette livet er.

Jeg er ikke imot den abortlovgivningen vi har i Norge. Jeg synes kvinner skal få velge, og jeg tror alternativet fort kunne blitt bakgårdsklinikker og alskens tragedier.

Men jeg er lite tilhenger av de omskrivningene som gjøres i forhold til abort. Hvorfor er det så ille å kalle en spade for en spade?

mvh

Det å drepe omfatter mer enn det å avslutte et begynnende liv? Jeg oppfatter det å drepe noen som en kaldblodig handling? Av den grunn ville jeg ikke brukt "å drepe" om å avslutte et fosters utvikling.

[tzatziki1365380058]

Jeg orker ikke ta en abort-diskusjon. For meg er det selvsagt at levendes rettigheter kommer før ufødte. Du bruker sikkert ikke spiral heller...

For meg er det også selvsagt at levende skal tas hensyn til før ufødte.

Det er også helt selsagt for meg at retten til selvbestemt abort, er den eneste riktige.

Det betyr ikke at jeg synes abort er noen ideell løsning, og man skal være temmelig merkelig skrudd sammen dersom man mener det.

Det er laaaangt fra å være for selvnbestemt abort, til å mene at man tvinger menn til å bli fedre dersom man ikke tar abort, og til å være komplett ureflektert i forhold til det etiske dilemmaet abort faktisk er.

Og det er helt typisk at dersom noen hever stemmen ørlite om retten til liv, eller rettssikkerhet for barna, så dukker fordommene opp, og man får utsagn av typen " du bruker vel ikke spiral heller".

Det å ta inn over seg at det faktisk er liv det dreier seg om , oppleves også som fryktelig skummelt for folk. Stikk hodet i sanden...

Nei, fostre før uke 12 er komplett avhengig av mors kropp for å kunne utvikle seg og leve. Men det er faktisk fostre opp til 28 uker, og ofte lengre også, dersom man ikke setter i gang medisinske tiltak når barne blir født så mye for tidlig. Det er ingen, eller i alle fall ytterst få, her til lands som er i nærheten av å synes at abort til 28 uke ville være greit.

Jeg eraltså for selvbestemt abort. Men det betyr ikke at jeg er så dum at jeg tror at liv oppstår på mirakuløst vis på tidspunktet 12 +1...

[tzatziki1365380058]

Det samme som skjer med livet til et egg, under en menstruasjon.

Hvilket har blitt brukt som et "argument" for at kvinner burde gå gravide så ofte som mulig.

Med vennlig hilsen

Jeg bruker ikke ordet drap om aborter, bare så det er sagt. I

Men du vet helt tydelig ikek hva som skjer under en medisinsk abort. Det er IKKE det samme som under en mensturasjon, tro meg!

Det å påstå noe sånt, er en hån mot kvinnene som gjennomgår det.

Jeg har sett fostre på 12-13 uker, og man skal være temmelig blåst for å sammenlikne det med et egg som ikke har rukket å feste seg.

Jeg er for selvbestemt abort, men kall da i det minste en spade for en spade...

[Gjest MayLynn]

Fordi abort sliter på kvinnens kropp, dog ikke så mye som en fødsel gjør.

Grensen går ikke ved 12 uker (det er bare selvbestemt), men ved 18 uker. Teknisk sett er det faktisk ingen grense før fødselen etter det, men abort er lovlig av medisinske årsaker.

Jeg har stor respekt for at enkelte får reaksjoner i etterkant av en abort, men det skyldes jo i stor grad også bruk av ord som "drap" når det er snakk om abort.

Med vennlig hilsen

Jo men da "skylder" du på abortmotstanderne igjen. At hun føler det som et "drap" (kvinnen som har tatt abort altså...)

[Gjest Ikke angret en dag]

Hei,

Man kan ikke ha "en halv abort". Det er binært. Enten gjør man det eller ikke. Og det handler om kvinnens kropp.

Den eneste logiske løsningen på det er at kvinnen får bestemme 100%. (Det er jo ikke noe man kan stemme over, og få 50%/50%.)

Det finnes 0 akseptable alternativ til at kvinnen skal få bestemme alene. Heldigvis.

Med vennlig hilsen

Kjære vene, det er da ingen som snakker om "1/2 abort" eller alternativer til at kvinnen skal bestemme over egen kropp?!

Jeg _vet_ at både kvinner og menn bruker graviditet til å presse den andre til noe de ikke ønsker, og jeg mener fortsatt at det er uakseptabelt. En debatt om hvordan man skal oppføre seg når uhellet er ute er definitivt på sin plass, og man kan gjerne ta en debatt uten bruk av ord som drap og mord.

Presiserer igjen: Å få barn er en livslag oppgave, og det er hensynet til _barnet_ som må veie tyngst. Senest i går kveld var det en reportasje om fattige alenemødre på TV, og det _er_ virkeligheten. Noen takler det fint, andre gjør det ikke. Og det er det kun den som står oppi situasjonen som kan vite noe om.

[Gjest Ikke angret en dag]

Er det et svik mot barnet å la det få leve?

Dette handler ikke om for eller mot abort, men om kvinnens rett til å føde sitt barn, også om ikke alle omstendigheter er ideelle. Selvbestemt abort - og selvbestemt svangerskap.

Vi er på fullstendig ville veier når abortrett blir til abortplikt. Greit nok at du ikke vil ha flere barn og er fast bestemt på abort om du likevel skulle bli gravid.

Men det er et univers av forskjell derfra til at en mann skal kunne diktere en abort for å løpe fra sitt ansvar. En mann som har sex, vet at det kan bli barn. Og han vet også at det da ikke er opp til ham at barnet ikke skal bli født. En kalkulert risiko.

Menn og kvinner kan aldri likestilles i disse tingene. Det vil alltid være kvinnen som blir gravid og må ta belastningen med svangerkap og fødsel eller abort.

Hele argumentasjonen for selvbestemt abort gikk i at kvinnen skulle ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Da må hun også ha like stor rett til å bestemme at livet som er skapt i henne skal få lov å leve. Helt uten at noen skal bebreide henne eller hyle om at noen blir tvunget til å bli far.

Før vi hadde selvbestemt abort ville det vært fullstendig uhørt av en man å skulle løpe fra sitt farsansvar med begrunnelse i at moren nektet å drepe fosteret.

mvh

''Er det et svik mot barnet å la det få leve?''

Selvfølgelig kan det være det! Kan du ikke se for deg noen situasjoner der barn fødes inn i elendighet? Å føde et barn for å ta hevn på partner, det får det til å grøsse i meg. Bruke barn som pressmiddel, det er et svik mot barnet. + mange andre tilfeller, men det kan du vel tenke selv.

''Dette handler ikke om for eller mot abort, men om kvinnens rett til å føde sitt barn, også om ikke alle omstendigheter er ideelle. Selvbestemt abort - og selvbestemt svangerskap.''

Også er det lov å tenke sjøl. Det er utrolig mange barn som vokser opp i vonde kår, og hvis man kan _unngå_ dette burde det være tungen på vektskåla.

''Vi er på fullstendig ville veier når abortrett blir til abortplikt.''

Det er det da ingen som snakker om! Det må da gå an å ha to tanker i hue samtidig?!

''Greit nok at du ikke vil ha flere barn og er fast bestemt på abort om du likevel skulle bli gravid.''

Ja, det er mitt/vårt valg, og det er ikke unikt. Det er en avgjørelse vi har tatt sammen.

''Men det er et univers av forskjell derfra til at en mann skal kunne diktere en abort for å løpe fra sitt ansvar. En mann som har sex, vet at det kan bli barn. Og han vet også at det da ikke er opp til ham at barnet ikke skal bli født. En kalkulert risiko.''

Men kvinner kan jo diktere en mann ved å føde et barn han ikke vil ha. Sånn er det, og sånn forblir det. Uten at det dermed er sagt at det er kjempebra. Ideelt sett skulle ikke menn da ha sex med mindre de ville reprodusere seg. He-he.

''Menn og kvinner kan aldri likestilles i disse tingene. Det vil alltid være kvinnen som blir gravid og må ta belastningen med svangerkap og fødsel eller abort.''

Nei, man kan ikke likestilles, men man kan nyansere debatten en smule og huske på at det også er en mann inni bildet som får en byrde for resten av livet som han ikke ønsker å ha.

''Hele argumentasjonen for selvbestemt abort gikk i at kvinnen skulle ha rett til å bestemme over sin egen kropp. Da må hun også ha like stor rett til å bestemme at livet som er skapt i henne skal få lov å leve. Helt uten at noen skal bebreide henne eller hyle om at noen blir tvunget til å bli far.''

Mor har all rett i hht loven, men det er et faktum at far blir pålagt en oppgave han ikke ønsker. Det går an å ha to tanker i hue samtidig - igjen.

''Før vi hadde selvbestemt abort ville det vært fullstendig uhørt av en man å skulle løpe fra sitt farsansvar med begrunnelse i at moren nektet å drepe fosteret.''

Nåvel, det er vel endel ødelagte kvinner og menn i kjølvannet av akkurat den tiden, da. Mange bedritne ekteskap ble til av den grunn, og utrolig mange unger har lidd under elendige oppvekstvilkår. Som det naturlig nok blir når man blir tvunget til å leve sammen med noen man ikke vil. Og det gjelder også kvinner, da, mange kvinner ville nok heller tatt abort enn å måtte gifte seg med feil mann.

Jeg presiserer: Dette er på generelt grunnlag. Om trådstarter ønsker å beholde barnet, så kan hun det. Og da må hun være klar over at alt ikke er solskinn og sang og roseduft. Folk er forskjellige, noen takler ting bedre enn andre. Hvilken type menneske man er, vet man bare selv. Ingenting er umulig, men alt har en pris. For noen blir prisen for høy.

Det MÅ være lov å være for abort også, når ingen forhold ligget til rette. Og det MÅ være lov å ikke få store psykiske problemer av å ta en abort.

[Sør]

Jeg bruker ikke ordet drap om aborter, bare så det er sagt. I

Men du vet helt tydelig ikek hva som skjer under en medisinsk abort. Det er IKKE det samme som under en mensturasjon, tro meg!

Det å påstå noe sånt, er en hån mot kvinnene som gjennomgår det.

Jeg har sett fostre på 12-13 uker, og man skal være temmelig blåst for å sammenlikne det med et egg som ikke har rukket å feste seg.

Jeg er for selvbestemt abort, men kall da i det minste en spade for en spade...

Her misforstår du meg.

Jeg snakker om prinsippet - at det er "valgfritt" hva/når man kaller "liv".

Årsaken til at abort ikke er ønskelig er jo nettopp belastningen for kvinnen.

Med vennlig hilsen