jobbe med psykiatri?

[Gjest Vancouver]

Hva tror dere om det?

driver og tenker på å omskolere meg til sykepleier,

og tenker da mest i retning psykiatrien da dette er et emne som interesserer meg,

men flere jeg kjenner har advart meg, flere har prøvd seg innen psykiatrien og sluttet etter kort tid. Må man være ekstra hardbarket for å "overleve" der?

Hva tror dere?

[Gjest kanskje noe for deg, kanskje ikke]

Det er mange ulike jobber som kan være aktuelle dersom du er sykepleier med videreutdanning i psykiatri. Alt fra jobb som psykisk helsearbeider i kommunen til miljøterapeut på institusjon, du kan også jobbe på diverse dagsenter osv.

Utdanningen kan også komme godt med om du skal jobbe med vanskeligstilt ungdom, rusmisbrukere etc.

Jeg jobber med rusmisbrukere og syns det til tider tapper meg for krefter, spesielt syns jeg enkelte med alvorlige personlighetsforstyrrelser er vanskelig å takle. Har problemer med tankegangen om at "alt" er alle andre sitt ansvar/skyld. En del av disse har i tillegg manglende impulskontroll og oppfører seg relativt dårlig og lager til mye problemer for seg selv og de rundt seg. Jeg prøver å leve på solskinnshistoriene og velger å ha en del kontakt med de som de går relativt bra med også, i tillegg til disse som sliter mer på en. Syns også det er viktig å jobbe i et team, slik at jeg ikke blir alene om frustrasjonen og får støtte til å stå på videre.

[Gjest jobber i psykiatrien]

Jeg jobber i psykiatrien, har gjort det i mange år og stortrives!

Har tidligere jobbet på langtidsavdeling, men jobber nå på akuttavdeling. Måtte ha litt variasjon. Når du kommer på jobb på en akuttavdeling vet du aldri hva du kommer til. Har du hatt langfri kan hele avdelingen være forandret. Gjennomsnittelig liggetid hos oss er 8-12 døgn, og vi har alle typer problematikk. Suicidalitet, psykoser, manier, depresjoner, you name it...

Hverdagen kan nok være tøff, men for meg er det en veldig givende jobb. Men man kan komme opp i utageringsepisoder som kan resultere i holding og beltelegging, og man kan utagerende pasienter kan gå til angrep på deg på ulike måter. Men dette blir vi skolert i gjennom kurs, både hvordan man kan avverge en mulig utageringssituasjon og hvordan man kommer seg ut av feks kvelertak.

Det jeg synes er tøffest er når jeg har ansvaret for suicidale personer som ikke har fastvakt, men tilsyn etter hva legen har vurdert det til. Er man aktiv suicidal ser man muligheter overalt. Man skulle tro at man ikke kan klare å ta livet sitt på en akuttavdeling, men det skjer. Man klarer ikke å fjerne alle muligheter, og jeg har ikke møtt noen mer kreative personer enn de aktivt suicidale. Etter at jeg begynte å jobbe her har jeg lært utrolig mange selvmordsmetoder som krever minimalt med tid og utstyr. Min store skrekk er å ha ansvaret for en suicidal pasient med tilsyn og så finne denne personen omkommet. Det har hendt kollegaer av meg og de fleste har sluttet i etterkant. Vet ikke hvordan jeg ville taklet noe sånt. Tror jeg hadde følt veldig skyld og at jeg ikke hadde passet godt nok på. Dette er noe man faktisk må være forberedt på når man jobber på en akuttavdeling. Dessverre.

Jeg har også jobbet litt i ungdomspsykiatrien og kunne tenkt meg tilbake dit om noen år.

Men det finnes jo mange måter man kan jobbe i psykiatrien på. Vet ikke hva du tenkte på?

De fleste kommuner har psykiatrisk hjemmetjeneste hvor man følger opp psykisk syke personer som bor hjemme. Mange DPS'er har også døgnavdeling. Sykehuslight. Og det finnes rehabiliteringsinstitusjoner.

[Unni23]

Jeg jobber i psykiatrien, har gjort det i mange år og stortrives!

Har tidligere jobbet på langtidsavdeling, men jobber nå på akuttavdeling. Måtte ha litt variasjon. Når du kommer på jobb på en akuttavdeling vet du aldri hva du kommer til. Har du hatt langfri kan hele avdelingen være forandret. Gjennomsnittelig liggetid hos oss er 8-12 døgn, og vi har alle typer problematikk. Suicidalitet, psykoser, manier, depresjoner, you name it...

Hverdagen kan nok være tøff, men for meg er det en veldig givende jobb. Men man kan komme opp i utageringsepisoder som kan resultere i holding og beltelegging, og man kan utagerende pasienter kan gå til angrep på deg på ulike måter. Men dette blir vi skolert i gjennom kurs, både hvordan man kan avverge en mulig utageringssituasjon og hvordan man kommer seg ut av feks kvelertak.

Det jeg synes er tøffest er når jeg har ansvaret for suicidale personer som ikke har fastvakt, men tilsyn etter hva legen har vurdert det til. Er man aktiv suicidal ser man muligheter overalt. Man skulle tro at man ikke kan klare å ta livet sitt på en akuttavdeling, men det skjer. Man klarer ikke å fjerne alle muligheter, og jeg har ikke møtt noen mer kreative personer enn de aktivt suicidale. Etter at jeg begynte å jobbe her har jeg lært utrolig mange selvmordsmetoder som krever minimalt med tid og utstyr. Min store skrekk er å ha ansvaret for en suicidal pasient med tilsyn og så finne denne personen omkommet. Det har hendt kollegaer av meg og de fleste har sluttet i etterkant. Vet ikke hvordan jeg ville taklet noe sånt. Tror jeg hadde følt veldig skyld og at jeg ikke hadde passet godt nok på. Dette er noe man faktisk må være forberedt på når man jobber på en akuttavdeling. Dessverre.

Jeg har også jobbet litt i ungdomspsykiatrien og kunne tenkt meg tilbake dit om noen år.

Men det finnes jo mange måter man kan jobbe i psykiatrien på. Vet ikke hva du tenkte på?

De fleste kommuner har psykiatrisk hjemmetjeneste hvor man følger opp psykisk syke personer som bor hjemme. Mange DPS'er har også døgnavdeling. Sykehuslight. Og det finnes rehabiliteringsinstitusjoner.

Veldig godt skrevet. Interessant å lese. Takk!

[Gjest jobber i psykiatrien]

Jeg tror det kommer veldig an på hvor i psykiatrien du jobber. Det er forskjell på å jobbe på en lukket akuttpost, kontra å jobbe i omsorgsboliger.

Jeg jobber i et boligfellskap hvor de som bor der har ulike utfordringer som feks PU, men som også sliter psykisk. Jeg har foreløpig ikke opplevd det som spesielt slitsomt. Det som kan være slitsomt er å ha samtale med en som er schizofren og som gjentar tankene sine hele tiden, og hvor du ikke klarer å vri samtalen over på noe annet. Da føler jeg meg litt sprø til slutt.

Jeg har jobbet tidligere med psykisk utviklingshemmede som har hatt utfordrende atferd som lugging og kloring når de ble aggressive. Det klarte jeg aldri å venne meg til. Det er nok en fordel å være trygg på seg selv hvis man skal jobbe et sted hvor folk blir aggressive. Har ikke den problematikken der jeg jobber nå.

Det er jo ett års videreutdanning i psykiatri. Det skader jo ikke å forsøke det. Hvis du synes det blir for tøft, kan du jo gå tilbake til vanlig psykepleierarbeid, evnt komme tilbake til psykiatrien senere.

[Gjest jobber i psykiatrien1]

Veldig godt skrevet. Interessant å lese. Takk!

Takk

Dette er jo bare sett fra mitt ståsted da, men håper (og tror) jeg gir et visst innblikk i hvordan det kan være.

[Gjest jobber i psykiatrien1]

Jeg tror det kommer veldig an på hvor i psykiatrien du jobber. Det er forskjell på å jobbe på en lukket akuttpost, kontra å jobbe i omsorgsboliger.

Jeg jobber i et boligfellskap hvor de som bor der har ulike utfordringer som feks PU, men som også sliter psykisk. Jeg har foreløpig ikke opplevd det som spesielt slitsomt. Det som kan være slitsomt er å ha samtale med en som er schizofren og som gjentar tankene sine hele tiden, og hvor du ikke klarer å vri samtalen over på noe annet. Da føler jeg meg litt sprø til slutt.

Jeg har jobbet tidligere med psykisk utviklingshemmede som har hatt utfordrende atferd som lugging og kloring når de ble aggressive. Det klarte jeg aldri å venne meg til. Det er nok en fordel å være trygg på seg selv hvis man skal jobbe et sted hvor folk blir aggressive. Har ikke den problematikken der jeg jobber nå.

Det er jo ett års videreutdanning i psykiatri. Det skader jo ikke å forsøke det. Hvis du synes det blir for tøft, kan du jo gå tilbake til vanlig psykepleierarbeid, evnt komme tilbake til psykiatrien senere.

Ser vi har brukt samme nick - et naturlig valg med andre ord La på et ett-tall jeg

[Gjest jobber i psykiatrien]

Ser vi har brukt samme nick - et naturlig valg med andre ord La på et ett-tall jeg

Det var bra, trodde først jeg hadde postet innlegget to ganger